Leaderboard

Pekejeger, du har vært på ett kurs, du har pointer - klart du er frelst. Jeg synes det er synd at du får så mange skylapper av det, at du tror at alle hunderaser passer inn i en slik a4 Nordenstam mal, at alle som ikke bruker Nordenstam-metodikk er "snillister", at bruk av godbit er djevelens verk, at alle andre metoder er bæsj for de "nådde" ikke inn på en ung pointer. Det er deilig å være med i en menighet, enten den heter Nordenstam eller klikker (for så klart det er slik på "motsatt" side også). Selv synes jeg det er aller aller best å ikke være med i noen menighet.

Ikke kjøp fuglehund om du ikke skal jakte/jakt trene Trenger bare 1 god grunn og ikke 10

Sikkert preaching to the choir men alltid verdt å sies. "An American Veterinary Medical Association (AVMA) exhaustive review of dog bite studies conducted in North America and elsewhere has concluded that separate regulation of “pit bull” dogs is not a basis for dog bite prevention. The AVMA authors cite dozens of peer-reviewed studies that report a variety of breeds and types of dogs in connection with injuries to people." http://www.nationalcanineresearchcouncil.com/blog/%E2%80%9Cpit-bull%E2%80%9D-not-implicated-in-controlled-studies-of-dog-bite-risk-experts-report/

Jeg synes du mener veldig mye om klikkertrening til å ikke ha fått det til, Pekejeger. Eller er det kanskje nettopp derfor?

Vedr basenji, så hadde Liv Irene (Yodel) sin første basenji på Nordenstam-kurs. Jeg vet ikke om hun vil fortelle her hvordan det var - men det var ikke bare bra nei på flere punkter. Basenjien hadde vært en hard nøtt og de hadde på en måte "løst det". Måten det ble løst på og konsekvensene senere, skal jeg overlate til Yodel å eventuelt fortelle hvis hun har tid og lyst. Jeg "vokste" opp med Nordenstam jeg (fikk min første hund i 1972 og da fantes bare Nordenstam..) og jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at hundeverden har gått videre. Metodikken hans funker selvfølgelig til en viss grad men er ikke nærheten av å være optimal. Og det er typisk at det er folk som har fuglehund eller hund av type "brukshund" som alltid er veldig fan - det er nettopp disse hundetypene som metodikken funker best på. I mine øyne er Nordenstam-metodikken: En menneskeliggjøring av hunden (at hunden er sånn at den ønsker å glede fører bare for å gjøre fører glad er et eksempel på det, hunder er ikke tenkende mennesker med slaveinstinkt..) Totalt kunnskapsløs. Den benytter seg slets ikke av det man pr idag vet om hunder, de iboende forskjellene det er mellom hunderaser eller lærings mekanismer. Til tider hviler den på svært utdatert kunnskap (og jeg mener skikkelig utdatert.. det man trodde om ulv på 1930-tallet som siden er blitt kraftig motbevist, kaller jeg veldig utdatert altså) Veldig avstumpet siden den kun fokuserer på ett verktøy (at fører bruker seg selv hele tiden) når det finnes en hel verktøy-kasse å ta av. At nybegynnere ikke får lært hvordan en ting som feks godbit brukes som belønning er hårreisende synes jeg. (Nordenstam-tilhengere snakker ofte om pølsevifting i hånlige former. At de ikke blir flaue tenker jeg, for det viser bare inderlig godt at de aner ikke hvordan mat brukes som et effektivt dressur-redskap). Jeg er forøvrig ikke sikker på at man lærer effektiv godbit-bruk i det hele tatt selv på de videregående kursene. Svært upraktisk for hundehold i hverdagen. Siden man bruker seg selv som belønning så betyr det at man alltid må være på tå hev at man ikke "belønner" bikkja i tide og utide. Jeg synes det er deilig å kunne kose med bikkja når jeg selv føler for det, å kunne snakke med den når jeg vil uten hele tiden måtte tenke på om det er OK å gi den den belønningen der og da. Så oppsummert: Hvorfor gå for noe så begrensende og utdatert når det er så mye annen metodikk som fungerer så mye bedre og som gir et langt mer givende hundehold.

Bare for å ha nevnt det så trenger du ikke være spesielt god for å ha noen hunder i eliteklassen. Det er skremmende mange dårlige i elite der man tenker !hvordan i all verden har de fått opprykk??" Det er ingen i landslangstroppen i lydighet som trener i nærheten av det som blir beskrevet i "Nordenstam" med å trene med seg selv som belønning. Det er heller ingen rene klikkertrenere. På samlinger ser man først og fremst folk som vifter med leker og klikker, men også de som brøler nei.

Christina blir bare verre og verre for hver episode..

Veldig OT: Pekejeger ta en titt på fuglehunder.no, der vil du nok møte langt mer forståelse enn her tror jeg. Når det gjelder båndtreningen til den lille valpen til TS (hvis hun henger med fortsatt), så ha stortsett valpen løs og tren masse på innkalling og at den skal følge deg - du skal være verdens morsomste og beste å komme til (bruk gjerne masse godbit eller lek, innkalling er en av de desidert viktigste ting på jord). Båndtrening er selvfølgelig viktig. Bruk sele når det ikke er båndtrening. Når man trener bånd, så pleier ikke jeg bruke godbit i det hele tatt (godbiter etc spares til andre ting). I båndtrening er belønningen å faktisk få lov å bevege seg forover. Man er nødt til å være pinlig konsekvent for at det skal funke, så har man litt dårlig tid e.l. bruk sele (hvor hunden får lov å trekke så mye den vil). Selv har jeg ikke vært så flink til det (har ikke hatt fokus på det med minstemann her, han får gå veldig mye løs), så jeg har kort og godt lært hundene mine gå bak/gå ved siden når de er blitt eldre og mer fornuftige. Og det er lært inn ved å simpelthen holde dem igjen bak meg og sperre veien for dem hvis de har forsøkt å trenge seg frem. Glemmer de seg på kommandoen (lett å gjøre akkurat når man skal ut på tur), så er det bråstopp og jeg gjentar kommandoen (glatt skøyteis-føre er dessuten veldig motiverende for konsekvent innlæring av dette.. ) Det er mange måter å lære inn dette på altså. Når det gjelder en liten valp ville jeg ikke drømme om å bruke nykk eller napp. Man vil jo gjerne ha hunder som liker å gå i bånd og synes det er helt fint. Helt små valper, har så mye de skal lære og oppdage og erfare, så kanskje vente med båndtrening i seg selv til litt senere (og bruk kun sele i mellomtiden hvor det er "lov" å trekke).

Det ser ut til å ha ordnet seg. Takk til alle som tilbø seg

Nå klør jeg faktisk over hele kroppen, og sverger på at jeg aldri skal ut i skogen igjen!

Du har en merkelig måte å være nøytral på syns jeg Du trenger ikke å rakke ned på gode treningsmetoder bare fordi du ikke får det til, altså.

Oj, så spennende! Hold av en brun tispevalp til meg hvis det kommer en da! Neida :lol: (joda, neida, joda, neida, joda )

Og det gjelder tydeligvis i alle leire, ser jeg... Vet du? Jeg tror ikke han har lurt et eneste sekund på om hundematerialet har utviklet seg til noe som helst, men han har muligens fått med seg at treningsmetodene faktisk har endret seg gjennom 30 år, tror du ikke? Han har vel selv endret sine? Jada, det var mange Nordenstamelever som var i elite lp - og sågar på landslaget for 20 år siden... Disse er vel i høyeste grad akterutseilt og har ikke hevdet seg på mange år nettopp fordi treningsmetodene har endret seg, det stilles stadig større krav til presisjon og utførelse etc etc. Der henger de antakelig vis ikke med.

Dette blir kjempespennende, Liv. Gleder meg skikkelig til å se de små - håper vi begge finner det vi leter etter.. Mac er en go'ing, ja - hans hode på profilbildet mitt her også. En stor og "real" blå gutt med et hjerte av gull og troligvis den mest velkonstruerte beardisen jeg har noensinne eiet. En nydelig hund.. Hans linjer er litt tyske, men hans far er engelsk import fra sånne "gode gamle" linjer som ligger bak mye av storvinnerne i dag (men ikke direkte de mest brukte hundene). Kicki kommer fra en av Sveriges mestvinnende kenneler, med en spennende kombinasjon av deres egen tispelinje som produserer den ene stjernen etter den andre i flere generasjoner. Farslinjene går tilbake til en engelsk kennel som heter Binbusy. Fra denne kennelen (samme linjer) kom min første skikkelige storvinner (Ch Binbusy Invocation) - eneste beardis som har vært BIS på NKK-utstillinger, Verdensvinner og BIS veteran på Verdensutstillingen og Stora St.holm, og sånn.. Så det blir veldig spennende å se hva som kommer her, ja. Susanne

Ahh... jeg glemmer denne tråden stadig vekk, men her er noen bilder jeg tok for noen dager siden

Jeg vil ikke si at vi har valgt rase på noen av våre fire siste hunder Den eldste av dem flyttet hjemmefra sammen med eldstedatter, da hun flyttet for fem og et halvt år siden, men hun lever da enda og er halvt min Det var vår første toller. Vi skulle bare opp og hilse på noen Ane var blitt kjent med på nett. De drev tolleroppdrett, men hadde ingen kull. Derfor ble jeg med, siden jeg aldri i livet hadde klart å reise hjem uten valp. Det var et helvt år siden vår Bimbo bedlington var død, 14 år gammel. Nå viste det seg at de hadde en tispe som hadde hatt sine to kull, dessuten gikk hun ikke sammen med en av de andre tispene i huset, så hun sto på kjøkkenet. Vi lånte henne med oss hjem for å ha henne i vinterferien (tenkte på det en hel dag først, da) og den vinterferien varer enda. Vel, noen måneder senere ble datteren hennes levert tilbake til oppdretter, pga store atferdsproblemer. Samme helg flyttet hun til oss. Nå er hun 7,5 og bor her enda. Så gikk det faktisk over et år før en liten valp hoppedeiset mot oss på gata på Kreta. Vi brukte tre dager på å finne ut at han var både eierløs og hjemløs og vips så var han ikke det lenger. Dette var i august og i januar var han endelig hjemme, med pass og chip og alle vaksiner og slikt i orden. Det meste ordnet vi mens vi var der, men blodprøven etter rabiesvaksinen, måtte vi vente på. I sommer skulle vi bare på en liten sonentur med sonenmennesker og sonenhunder til Rena for å hilse på sonenhester og sonenhunder og sonenmennesker der. I et bur baki sonenbilen lå det en liten sonenphalene og Ia og sonenphalenen opplevde kjærlighet ved første blikk og etter mildt sonenpress og "jeg dør hvis jeg ikke får henne" press flyttet sonenphalenen hit etter svært lange fire dager. Nå bor det altså tre hunder her som igrunnen er svært lite planlagte alle sammen. Jeg anbefaler ingen å få hund på den måten. Jeg kommer nok garantert aldri til å få en hund jeg planlegger, men hundeløs blir jeg nok ikke Min første hund fikk jeg forresten levert på døra. Er det ikke du som er så glad i bikkjer? Værsågod! Hun levde i 13 år og var min første og beste hund

Siberian husky. Derfor (peker opp)

Boble? Chatten er et hyggelig sted jeg slår av en prat med folk og snakker om alt og ingenting. jeg presiserte også et par ganger for deg i chatten at jeg kunne svare deg i tråden der diskusjonen faktisk var. Når du ikke ga deg valgte jeg å ikke svare mer. Send meg gjerne en PM om du har noen flere tanker. Til trådstarter: vi diller ikke med godbiter når vi lærer hundene å gå i bånd. Jeg gjør på samme måten som Tonje gjør, altså at belønninga er at det faktisk går fremover. Vi stopper når hunden drar, venter på at de frivillig kommer tilbake. Gang på gang. En tålmodighetsprøve de luxe, helt klart. Men jeg synes det er hyggeligst å få frem nettopp turgåing som en frivillig greie - vi skal tross alt gå ganske mange turer og vil gjerne gjøre det til en positiv ting. Men er det noe jeg også har lært så er det at hver hund er forskjellig. Prøv deg frem, se hva som virker for deg og din valp. Her gikk goldisen mest løs de første månedene han var her, så trente vi litt på å gå i bånd med jevne mellomrom - korte økter i blant. ' Edit: jeg angrer på ordvalget "dilling" med godbiter. Det er i grunn et helt okei hjelpemidel, det.

Synes dere er superflinke jeg! Hun er så så utrolig med deg liksom, og virker som om hun går inn for å få ting til! Med de forstyrrelsene hadde jeg dødd av glede for litt kontakt liksom, sååå... Ja, imponert!

Jeg vil bare anbefale trådstarter å lese litt rundt om ang båndtrening. Det finnes mange hyggeligere måter å trene båndtrening på enn denne som blir beskevet her. Mine hunder har alltid gått fint i bånd - alt lært uten rykk, napp og å "presse" hunden mot bakken for å få den til å sitte. Positiv innlæring så hunden faktisk har lyst til å gå med deg gir deg mye hyggeligere turer enn det der og generelt et mye trivligere hundehold, synes jeg.

Vi har atm 4 Collies, med 5 under planlegging og forhåpentligvis et valpekull til høsten. Tur er ikke noe problem, to i hver hånd (og nå har jeg bestilt et kobbel med fire haneføtter av psycolynx.) også går vi tur... Men, vi går aldri "lufteturer", de blir luftet først, så går vi tur etterpå og GÅR. De får springe løse i stallen, og der får de ut mye energi. Hodebry er heller ikke noe jeg tenker særlig over da de bruker hodet sitt mye med etåringen vår som de går rundt med hele dagen også. Vi er på treninger i hundeklubben mandag, tirsdag, onsdag og torsdag ettermiddag/kveld og trener lydighet, utstillignstrening, agility, rally, spor og rundering + at helgene går til utstillinger(som er det jeg brenner for.) og kurs. Vi har ikke noe hunderom, vi har ikke bur og vi stenger ikke hundene vekk fra oss. Vi har ikke hundegård. De sover alle fire på soverommet vårt og rulerer iløpet av natten på hvilken to som får ligge i sengen, og de to som ikke ligger i sengen har sin egen enkelt seng bortenfor vår seng. Hvor mye tid jeg bruker på hundene? Tja, all min våken tid Er vi ute så er de selvsagt med, rideturer så er de med, vognturer med Sophia så er de med (Det er overaskende lett å gå med fire hunder og barnevogn faktisk. Ihvertfall når man har så mye kontroll og kustus på hundene som jeg har ) Om kvelden foran tv'n så er det pelstell som gjelder. Leker jeg og Sophia inne så er hundene med på leken. Min "Alenetid" er hundetreningene. Vi har gode rutiner og jeg synes ikke det er slitsomt Og nå har vi til og med to unghunder på akkurat samme alder der ene har løpetid.

I dag var jeg på tur i lag med Gunhild, Sookie og Pia Vi gikk inn i en fin skog ved Gunhild, som var skikkelig vårlig, med vakre små hvitveiser som blomstret Da ble det naturlig nok tatt en del bilder Vakre Sookie! Sookie stil! Slik kommer man seg fremover Bullestil! WP stil Den vakreste vårjenten av dem alle Hadde hun vært en hannhund, så hadde hun vært et prakteksemplar av rasen eller noe slikt Sookie pookie poserer også i blomstene Forsøk på oppstillingsbilder av lille elleville Sookie med Pia på slep! Kampdyret, ipo monster, sprettball! Ballettdanser? Full fres! Sookie er sterk som bærer den store kubben! Fine vårtegnet Vårjenten min poserer igjen Sookie ruller seg i fiskerester Pia poserer også "Jeg bare henger her, lissm!"

Min hund med fint beinhår, barter og hår i underlinja som soper opp flått. Spesielt fra pelsen på frembeina kan jeg pille de av titt og ofte. Det er nok lett å gripe fast og krype rundt i hans pels framfor en glatthåret hund, tror jeg Mitt inntrykk er at pelsen på hunden avgjør også en del om hvor mye flått hunden får, pluss hvordan de ferdes i skog og mark. Min er litt overalt, legger seg ned, ruller og rølper rundt i buskas. Han får mye mer flått en turvenner sine firbeinte som er mer pyntlige i hvordan de ferdes og/eller har korthårspels.

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten jetcarrier selv! De tar imot posten din og videresender den til deg for et lite gebyr, totalt verdt det i mine øyne! http://www.jetcarrier.com/

Etter mye "bevis" for at jeg var ansvarsfull nok (passe hunder, hester, barn, tjene egne penger osv.), gikk foreldrene mine med på at den dagen jeg fylte 12, skulle jeg få min egen hund. Valget var først schäfer, da familien hadde tidligere hatt to schäfere og dette var typen hund vi likte best. Vi var også inne på tanken på Siberian Husky, ettersom min onkel hadde to slike. Schäfer slo vi etterhvert fra oss, da det var en del helseproblemer som vi ikke ønsket å ta fatt med. Og Husky ble vi galant avvist i klubben, da vi skulle ha "en tispe med isblå øyne og markerte mørke tegninger" Schäfer stod fortsatt vårt hjerte nærmest, men vi satte igang en intens leting etter hunden med stor "H". En dag møtte min kjære mor to utrolig vakre hunder på Busstasjonen i Bergen sentrum. Hun måtte bare bort og spørre hvilken rase det var, og skyndtet seg hjem til resten av familien og fortalte om det hun hadde sett. Vi bladde frem hundeleksikonet, og leste om denne vakre rasen, og skjønte fort at dette var noe for oss. Det var selvsagt to tervueren hun hadde møtt i byen, og vi ringte til belgerklubben dagen etter. Valpeformidler sendte oss over til en koselig bergensdame som hadde oppdrett av denne rasen og var kontaktperson for raseklubben i Bergensområdet. Vi fikk komme på besøk og hilse på hundene, pratet lenge og ble mer og mer forelsket. Dagen etter ringte vi igjen til valpeformidler, og ble henvist til oppdretteren av min første terv. Vi skulle egentlig ha tispe, men det ble hannhund da dette kullet hadde 7 hanner og 1 tispe Resten er historie.... Man har aldri bare 1 belger og ferdig med det.... Så den dag i dag, har jeg 3 boende hos meg, et par ute på deleie, og planlegger mitt 4 kull rundt årsskiftet

Jeg har greyhound fordi jeg vet hva jeg ønsker i ett hundehold nå, mye bedre enn før. Det blir en slags innkjøringsfase med første hunden, og jeg valgte min første etter utseendet (Dobermann). Dette var før min Sonen tid, så jeg regner med jeg hadde fått høre det, hadde det vært nå Første hunden ble en prøveklut hvor jeg prøvde ut alle de hundeaktivitetene jeg hadde lyst å prøve. Da fikk jeg se hva som passet meg best. Jeg fikk meg en til dobermann etter min første for å "være sikker" på mine følelser, og for å ikke angre i ettertid. Og med årene fant jeg ut hva som var "meg." Jeg vil ha en stor hund som er atletisk og pen å se på, ikke noe lat hund, men heller ikke en typisk stresset hund. En hund som er veldig lettstelt og korthåret, lite lyd og som er vennlig av natur. Jeg vil ha en hund som turvenn som jeg kan ta med overalt, og en hund som ikke krever mental stimuli for å trives. Så da falt valget på greyhound! passer meg perfekt.

Har pr nå 9 hunder, kommer til å øke på med 1-2 i løpet av året. Sånn bortsett fra at de er flere så gjør jeg stort sett det samme som når jeg hadde en hund. Om natta sover 2 på soverommet, 3 på vaske/hunderommet, reseten på kjøkkenet. Ingen i bur nei. De får måltider sammen på kjøkkenet. Så er det noen timer ut i hundegård for de som vil det, noen vil være igjen inne å kose litt mens jeg spiser frokost. Går sjelden vanlig tur, vi kjører som regel vogn eller slede og da er hele gjengen med. Hodebry får de sjelden, jeg har mistet totalt interessen for den type hundetrening. Før var jeg relativt aktiv innen lydighet og spesielt agility, konkurrerte litt også, men har gått lei, trives så veldig mye bedre i skogen! Det hender vi trener litt triks for moro "Freestyle" til radioen f.eks synes noen av hundene er knallgøy. Border colliene får brukt nøtta si på gjeting. Vet ikke helt hvor mye tid jeg bruker på de egentlig, de er liksom rundt meg hele tiden når jeg er inne akkurat som når jeg hadde 1-2 hunder. De er ganske mye inne, særlig på ettermiddag og kveld. Jeg liker å ha de rundt meg, og de liker å være i nærheten. Klart det blir mye hår, og det må støvsuges ofte, men det er sånn vi har valgt å ha det, og vi trives med å ha det slik. Hundene er rolige inne, herjing og lek gjøres ute. Hundene er også en del av jobben vår, så vi er heldige sånn sett (jobber med grønn omsorg). jobber hjemme på gården, så de er ikke alene hjemme 8 t som en del andre hunder.

kan du komme med eksempler? Dette blir som med klikkertrening... Ikke mange som når langt med ren klikkertrening heller, har jeg inntrykk av. De som når langt, har funnet en gylden middelvei, og finner metoder som passer den individuelle hunden. For det finnes ingen fasit på hva som fungerer på alle. Og bare for å ha nevnt det: jeg har selv gått to kurs hos nordenstam, og var kjempefornøyd

Jeg og bikkjene jobber sammen vi! Vi er ei team! For å være det så må jeg forstå hunden og hunden må forstå meg. Hunden må bry seg om det jeg sier og jeg må forstå hvordan den enkelte hund er bygget både fysisk og psykisk. Hunden skal synes det er like stas å jobbe med meg som jeg synes det er å jobbe med hunden. De får rikelig med kos, oppmerksomhet og ubegrenset med kjærlighet. Jeg har veldig klare regler og er streng, veldig streng. Sier jeg noe så er det sånn. Sier jeg sitt så skal hunden sitte der til den får en ny beskjed og jeg gir meg ikke. Har jeg en dårlig dag eller vet at jeg ikke kan følge opp kommandoen jeg gir så lar jeg heller vær å snakke til hundene. Jeg er aldri hard med den, slå dem aldri, banker dem ikke, ei heller skriker til dem, jeg er bare konsekvent og kan be den enekelt hund om å sitt 100 ganger hvis det er det som skal til for at den hunden blir sittende der. Jeg tenker hund fra jeg står opp til jeg legger meg omtrent. Orker jeg ikke å håndtere en eventuell situasjon som kan oppstå så får de beskjed om å legge seg for det er så innøvet i hundene at de er klar over at de skal ligge der når de får beskjed. Jeg kan også sette bort hundene de dagene jeg overhode ikke orker noen ting. Da får hundene bare en god tur løs for så å bli satt i 1 etg. så kan jeg heller holde meg i 2 etg, men da er det gale og hundene er virkelig umedgjørlige og det kan jeg ikke huske siste hendte. Jeg har klare rammer i mitt hundehold og det føler jeg at jeg må ha med 1 hund som har en enorm arbeidaskapasitet og noen fantastiske drifter, og 1 hund som er litt usikker og pinglete. Hos meg sitter de til de får beskjed om å spise, de sitter når vi tar på båndet, de venter i burene i bilen før de får gå ut, de ligger der de får beskjed om til jeg sier noe annet. Noen av de daglige tingene er jeg veldig streng på men mesteparten av dagen her hjemme med hundene får ganske så "vanlig" for seg. Hundene ligger der det passer de, reiser seg og går akkurat der de vil, på tur så går de somregel løs og gjør som de vil så lenge jeg ser de, og de holder seg sånn at jeg ser de. På tur i bånd så får ingen av de dra. Jeg trener på et vis som gjør at hundene aldri skal vite hva som blir det neste. Gjør jeg det samme gang etter gang så kjeder bikkja seg og trenger ikke følge så mye med for han/hun vet hva som kommer, så i steden for så gjør jeg alltid noe uventet, raske vendinger, belønner midt i en øvelse el. sånn at hunden MÅ følge meg på meg 100% hele tiden for hvis ikke så feiler den. Når hundene mine gjør en feil i fri ved fot feks. så seier "maser" jeg på den med å si FOT, FOT, FOT helt til hunden er der jeg vil ha den for så å belønne masse. Sier det ikke på en stygg skrikete måte men en bestemt, vennlig måte. Jeg gjør treningen kjekk med å belønne masse, trene hardt i korte økter. Jeg vil si at min form for lederskap er å ha klare rammer sånn at hundene vet godt hva som er rett og galt, hva de ikke har lov til og hva de skal gjøre. Mesteparten av tiden gjør de faktisk som de vil men det er jo innlært at det ikke skal herjes eller lekes inne. De får kos og oppmerksomhet når de vil somregel, men til tider må jeg be de legge seg hvis de blir for inn på slitne. Jeg har mine ting som skal gjøres på mitt hvis men bruker aldri makt, eller ubehag mot hundene, heller tålmodighet og er veldig konsekvent. Føler dette ble litt rotete, men ja jeg er selvsagt en leder for hundene min, men jeg føler meg som en god leder.

Kanskje bursdagsgave til meg selv neste uke? Også hjelper det jo å ha en svigermor som får 40% rabatt på all sminke.. ;-)

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Hehe, så om Nordenstam i tillegg til et fulltallig kurs med hunder får f eks 5 observatører så taper de penger? Kanskje like greit å ikke bruke tid, penger og energi på å gå på BI om det er det man lærer..

Trenger noen en flott forstyrrelse kan vi slenge oss på for å trene på å oppføre oss.

Jeg tror det er et tegn Krokus! Det var veeldig lekkert da ... Sikle .... Jeg har brukt opp min fantastiske mørkebrune med skimmer i, og finner ingen jeg liker like godt! *Irritert* Er sååå lekkert med brunt og gull (jeg har verdens fiineste gulløyenskygge), sort eyeliner, maskara, litt rouge og bringebærrosa lepper. Min all-time fave både til hverdags og fest. Hmpf. Mitt beste nye tips er lipfinity-tusjer! De er faktisk utformet som tusjer, og holdbarheten er HELT fantastisk. På helt tørre lepper kan de være litt vriene å få jevne (se for deg fargelegging med tusj), men med ørlite fukt under er de fantastiske. De sitter gjennom klining, drikking, spising og soving! Jeg har den i midten, en utrolig lekker bringebærrosa farge som jeg er helt helt forelsket i. Åh, sukk, lipfinity! Skal vi gifte oss?

Jeg har 5 stk Australian Shepherd i alderen fra 6 år til 19 mnd. 3 av de trener/konkurrerer jeg med. Den fjerde er yngste sønnen sin, så alt ansvar utenom foring er hans jobb. Den 5 er "gårdshunden" og er allemannseie ;-) Hun aktiviseres ikke så mye utenom turer, og hun trives med det. Vi er mest aktive i sommerhalvåret, da går all fritid til å trene de 3 i Lp, spor (blodspor og NBF) og rundering + konkurranser. Jeg jobber hjemme, og de er enten løse rundt meg, eller ute på stooor tomt. 3 stk sover i sengene våre om natten, mens 2 sover på hvert sitt store hunderom. Bur har vi kun i bilen Om vinteren trener vi naturlig nok ikke spor/rundering, men vi trener litt varierende mengder Lp, og jeg prøver å lære de til å bli habile trekkhunder- noe jeg kun har lykkes delvis med Men vi har det gøy i forsøket og jentene får aktivisert seg nok til at de er rolige om kveldene I tillegg til dette tar våre to sønner sin del av turing av hundene + at vi ofte er på skogsturer med hele gjengen (gjerne truger om vinteren) og vi sper på med latmanns trening på jordet (Les: kaste ball) Alt ettersom dagsformen De virker stort sett fornøyde med aktivitets nivået

Så flinke dere er! Også sånn med forstyrrelser, 'a, gitt. Kudos, jeg tror Pøbel hadde løpt bort og smoooshet alle midt i fleisen.

Jeg tror folk har skjønt greia nå altså, Pekejeger.

Ja, da er det vel slike ting som bør være med på en slik potensiell liste. Vi tok med alt fra evig røyting til hundeintoleranse. Ingen rase er for alle liksom, og det er jo bare nyttig at potensielle kjøpere har innsikt i alle aspekter sv en rase før de tar et valg. Kanskje spesielt raser som appellerer mye til folk pga av utseende, slik som amerikansk bulldog og sannsynligvis også malamute(?). Det var tanken vår iallfall.

Som vanlig veldig fine bilder Likte henge-i luften bilde av sookie

Skjønner greia med hanefot i halsbånd og dele, men cosmo dro av hslsbånd og sele samtidig:p OBS

Vi er med på alt som heter trening, trenger forstyrrelse

Blocky dogshalsbånd?

Jeg er 95% sikker på at jeg ikke hadde hatt noen ting hos Nordenstam å gjøre med salukien min. De siste 5%ene setter jeg av i tilfelle Nordenstams instruktører er magikere eller kan trylle.

Å lede innebærer at lederen tar avgjørelsen, å veilede innebærer å hjelpe den som blir veiledet til å ta avgjørelsen. --> det første innebærer underordning, det andre innebærer læring.

Alle ord kan misbrukes, mistolkes osv. Hva er galt med leder? Hvis man misliker en metode, er det ikke noe problem å legge negativ ladning i begrepene andre velger for en filosofi? Skal man hele tiden switche begreper fordi noen velger å vri på dem, enten den ene eller andre veien? Det blir jo en evig sirkel. Jeg synes leder er fint jeg, og kommer til å fortsette med å benytte det. Og sånn når alt kommer til et stykke, hva er den tungtveiende forskjellen mellom det å lede og å veilede? Edit: lederskap over min hund, gjør meg ikke til noen gud i min verden (hvilket jeg ser noen her legger i ordet lederskap), det gjør meg enkelt og greit til en leder. Den som kontrollerer ressurser, veileder OG setter grenser. Edit II: Rødhetteogulven: hvis du er ute etter selskap og kameratskap bygger ikke det akkurat like mye under ditt eget ego, selv om du ikke utøver fysisk makt? Synes det ble litt selvmotsigende og klinger litt i mine ører som om folk som er fysiske (og gjerne dem som er urettferdig) med hundene sine gjør det for å underbygge ego. Mens dersom man ikke er fysisk, så er man liksom edel og uselvisk?

Her en natt drømte jeg om dette settet fra dior, betyr det at jeg må kjøpe det? Synd det skal være så steike dyrt..

Max factor sin false lash effect er den jeg liker best av billige maskaraer. Av de dyrere er Helena Rubenstein Feline Black (husker ikke hele navnet) en absolutt vinner for meg. Dessuten er den såå kul, leopardbeholder!

Jeg liker tanken om at kontakt, ros og kos fra eier gir god kontakt. Jeg tror også det er greit at hunden får vite at det f.eks ikke er lov å dra i båndet ved å korrigere hunden når båndet er stramt og belønne når det slakt. Og jeg tror på at hunden kan lære på denne måten. Man blir som hundefører tvunget til å kommunisere med hunden og både lese og uttrykke språk. Det er der i mot (normalt) veldig mye lettere å komme i mål om belønningene har mye større verdi, som f.eks. mat eller lek, som fra naturens side har større verdi hos et jagende dyr som en hund er. Verdien på belønningen eller straffen vil påvirke hvor mye hunden lærer. Det som er problemet når man ikke benytter verdifull belønning er at de fleste hunder f.eks synes det er mer verdt å lukte på en flekk enn å få ros, og at vi da må bruke straff for å få det som vi vil. Det er jo i og for seg greit, men litt risikabelt hvis man har dårlig timing eller feil styrke (da kan hunden bli usikker). I tillegg vil hunden jobbe uten positiv motivasjon/forventning, noe som fort fører til at hunden blir treig, hvilket setter en stopper for alle muligheter til å oppnå gode resultater innen hundesport. Dessuten er det ofte mangel på kompetanse hos en del hundeførere som gjør at det kan være vanskelig å mestre metoder der eget kropsspråk er eneste "verktøy". Jeg synes derfor det er skremmende at TS ikke kan forklare hvordan de ulike stegene i innlæringen foregikk. Jeg synes det er fint å ha mange ulike "verktøy" i kassa, slik at jeg kan ta opp det verktøyet (metoden) jeg trenger for hvert enkelt tilfelle

Her var det mange vakre valper! Har nå fått hjem min hollendergutt, Texas

Hihi er ikke langt unna bonden min, så hans forslag faktisk Eneste grunn til at jeg vurderer det.