Leaderboard

Som mange veit, har Marianne og jeg flytta til et hus på landet. Vi har ikke hatt nett før i dag, så derfor denne forsinka EFIT'en som egentlig er en dag i bilder fra flyttekaos-rairai'en vår. Bøtteballetten er ute i hagen og koser seg. Lykkeboll i front, Marvin har tøffinghale og Aiko skal bort for å hilse: Trollbolla har stikki av med sokken til Marianne. Den var fin draleke, syntes hun: Dany de Vito er ute på vift: Inne for å slappe av litt etter å ha vært ute lenge: Som vanlig er det en viss frøken som trenger litt mindre hvile enn de andre, så da er det greit å holde litt oppsyn over nabolaget: Da var sjokofanten ferdighvilt også! Brace yourselfs! Vi rydder inn i koppeskapet: Knertis tar sitt ansvar som overoppsynskvinne meget alvorlig, her på venstresida av huset: Inne bygger Aiko og jeg hyller. Marianne hjelper til med å holde et sidestag i ny og ne, og ikke minst den viktigste oppgaven: Å holde sjokofanten unna! Etterpå feirer de røde farer innsatsen, og Aiko ser ut til å vinne, skal vi dømme etter trynet på knertis: Vi spiser middag på verandaen: Marvin og Imouto soler seg: Så går vi på tur: ...og baker boller: Jeg er fornøyd med 80-tallsstuevinduet vårt: Aiko matcher kjøkkengulvet, og så la vi oss.

Hva du mener at hunden trenger er totalt irrelevant i denne sammenhengen, så lenge nåværende eiere holder seg innenfor loven. Etter det du har opplyst, så gjør de absolutt det; om hunden har adferdsproblemer eller ikke og hvorvidt den er understimulert har ingenting med den saken å gjøre. Enten får du i stand en avtale med eierne av hunden der du kjøper den tilbake eller hjelper dem med å få aktivisert hunden slik du mener den skal, eller så må du bare bite i det sure eplet og innse at du har solgt hunden din (evt gitt den bort, hva vet jeg) og at du ikke har noe krav på den lenger. For meg virker det som at du trygler om bifall fra forumet om at du kan kreve å få hunden din tilbake fra nåværende eiere, og at du er lite villig til å innse realitetene: det er ikke din hund lengre, og du har ingenting du skulle ha sagt.

Det blir vel litt off topic, men det er mye som skjer i hodet på en rottweiler hannhund i perioden fra 2 til 3 år. Det er ikke sikkert han hadde vært så keen på å tusle ved siden av deg lenger heller, nå som han har fått mot og selvstendighet, og det kan godt være han hadde hatt meninger om både mat og andre hunder selv om han fortsatt bodde under ditt tak. Du har som sagt ikke så mye stemmerett i denne saken. Jeg må også innrømme at det er litt tankevekkende at du ikke ser din egen rolle i denne situasjonen, den er tross alt skapt av deg selv. Jeg kan ikke se for meg noen omstendigheter som gjør at det er en god ide å omplassere en ung rottweiler til 70 åringer. På sikt er det bare dømt til å gå galt. Som i alle slike tilfeller er det dessverre hunden som er den skadelidende.

"Med sikte på 10:an" av Kent Svartberg! Forklarer innlæring av alt fra valpestadiet til eliteklassen.

Jeg tviler sterkt på at den kontrakten holder vann. Du kan neppe bare "hente ham" som du sier, hunden er deres og du har sannsynligvis ingen rettigheter med mindre vi snakker om mishandel, noe vi åpenbart ikke gjør. Du kan tilby deg å ta hunden tilbake og se hva de sier. Sier de ja så er jo saken løst. Om de ønsker å beholde den så ville respektert det og heller konsentrert meg om å lære leksa mi; ikke omplasser en 2 år ung rottweiler hannhund til et par som nærmer seg søtti. Cuz, really? Hva trodde du kom til å skje? Det er liksom så mange indikatorer på at dette er en dårlig match, iallfall på sikt, at jeg klasker litt panne her jeg sitter. Beklager at jeg er så direkte.

Litt bortskjemt, men først og fremst veldig, veldig heldig. Det har fremdeles ikke helt gått opp for meg at foreldrene mine faktisk er så generøse at de bruker mesteparten av formuen sin på en leilighet jeg kan bo i, framfor å for eksempel betale ned gjeld, investere i fond eller kjøpe en leilighet i Trondheim som de kan leie ut og tjene veldig mye mer på enn de vil gjøre av min husleie. Mamma og pappa er helt fantastiske.

En puddel under lineføring En toller i hopp over hinder Anita og Taifa følger med på lydigheten Taifa Maria og Marie i bakgrunn Mikke Marie og Balrog Ruta Apport Hopp over hinder Det var nesten alle bildene, men alle ligger i album på hjemmesiden, her!

Den er helt perfekt til kassemetoden!

I kveld la vi et blodspor til Leo, han har bare gått 1 før, så vi la ikke så veldig lang, 15 m, men det kunne vært litt kortere, han datt nemlig litt utav det etter noen meter, men han kom inn på det igjen og fant kloven i leverpostei i enden Kloven var ganske skummel og ekkel i starten syntes Leo, men til slutt etter å ha slikket og snust en stund slo han seg til ro med at den var ganske så kul, så han bar den hjem og ville helst ikke slippe den

Det er ikke ofte jeg skriver under på kampanjer, men denne synes jeg det er verdt å støtte.

Så flott. Oppdretteren din er en real kar, så jeg ville ikke vært redd for å snakke med han om ting, uansett hva som måtte oppstå.

Nei, men det er pga at folk stadig finner nye måter å jukse på som gjør at regelverket stadig strammes inn.

Taakk, Sandy. Jeg fikk nesten 25 % avslag i prisen på ham. Jeg har snakket med oppdretter, og han sa at dersom forsikringen ikke dekket noe, så ville han bidra litt. Dersom jeg må betale de 10.000 av egen lomme og forsikringen ikke dekker det, så skal jeg prate med ham på nytt.

Men gud for en stor bok å lese!

Jeg har hatt Grand Danois før jeg så jeg kan jo legge ut litt om han! Vi hadde en hannhund som var liten til å være GD, men han var likevel som en lastebil å regne. Gemyttmessig var han ikke det beste som var å finne, spesielt fordi han mislikte hannhunder. For at kvinnene skulle klare å holde han igjen så ble man nødt til å løpe til neste lysstolpe og binde tauet rundt stolpen. Ute på tur plukket vi bæsjen hans med handleposer Han tok grisemye plass! Hele bagasjerommet på bilen, halve stua og hytta. Når han drakk vann så måtte man være musestille, for hvis han hørte en lyd og snudde seg, så rant 1/2 liter vann ut av munnen hans og på gulvet. Lekekompisen hans var en fjording, de var ganske like av størrelse og hadde det knall sammen. Ellers var han kjempesnill mot familiens andre tispe og katta til mormor, og småbarna i familien forøvrig. Han ble ikke veldig gammel fordi han var en stor hund, 6 eller 7 år hvis jeg ikke husker feil. Det man må tenke over er rett og slett: Har jeg plass? (I bilen, hjemme og eventuelt andre steder du måtte befinne deg ofte) Har jeg råd? (alt blir automatisk dyrere på grunn av hundens størrelse - dyrlegeregninger, mat - 1 1/2 liter hundemat om dagen som voksen, unghunder spiser ofte mer, hærverk) Alt blir mer jobb. Tørke opp innsjøen med tiss etter valpen, smuss som bikkja drar med seg inn and the list goes on. Det er min/familiens erfaring med GD

Sikkert fin, men passer den på bikkja?

Nå er Kristin gjenforent med dennis i himmelen.

Jeg er altså så imponert over dere to, jeg . Du er en veldig bra hundefører, unge dame . Grattis så mye med opprykket og fine poeng .

Ja, jeg har snakket med dem. Vi skal teste henne når hun blir eldre, så håper jeg at det bare er jeg som innbiller meg ting. Så var det om den testen er til å stole på da.. Men ja, jeg bekymrer meg ikke så mye om det, hun hører uansett godt nok til å fungere. Og nå er hun påmeldt sine to første valpeshow! Gleder meg, det er jo skikkelig koselig.

Jeg tenker at 70åringer og en ung rottis ikke nødvendigvis er den beste kombinasjonen... Jeg ville tatt den tilbake om det lar seg gjøre, vært ærlig om hvorfor, og heller trøstet ekteparet med at det finnes nok av andre hunder som trenger et godt hjem. Da kanskje en voksen, eller eldre hund av mindre str. med mindre aktivitetsbehov.

Ja, er veldig enig i det mange nevner her - at man blir litt redd for å gjøre noe uvanlig, fordi sonen kommer til å kritisere det. Særlig ved kjøp av hund eller avl. Og det er jo faktisk ikke opp til oss å bry oss om hva andre gjør, når de faktisk har tatt et valg! Hadde det ikke vært for hundesonen kan det hende at jeg hadde hatt et avkom etter Amira idag... På tross av C-hofter. Resten er nemlig "perfekt" og jeg angrer en del dager på at jeg ikke satte et kull på henne i hennes yngre dager. Jeg har aldri hatt det oppe til diskusjon eller noe her, men jeg vet jo hvordan kritikken hadde stått og det hadde jeg ikke noe lyst på. Det er jo litt bra at vi veileder hverandre, men det er kanskje grenser for hvor mye man skal legge seg opp i andres valg.

Fy søren, sånne sjokofanter burde ikke bli store de

Så fine hunder, så koselig koppeskap (tre tekanner! ), så masse utemøbler og så trivelig at dere lager boller midt oppi flyttestyret deres. I det hele tatt så det ut som en veldig koselig dag!

Vet ikke helt om jeg kvalifiserer lenger da... for det er mange år siden jeg spilte sist, og noen røk en streng på den på en fest for en stund siden, har ikke fått skiftet enda. Cello 7 år klassisk fordi fiolin var kjedelig, og var alt for ukoordinert til å spille med to hender på piano Jeg liker klangen, og følelsen av et slikt stort instrument mellom bena. Cello er nok mitt favorittinstrument, definitivt. Vi spilte fiolin, gitar og fløyte på skolen, men ble aldri spesielt god. Ikke motivert nok, øvde aldri. Øvde lite på cello og, men vil påstå at jeg var sånn rimelig flink. Nå er nok det meste glemt. Lærte meg aldri noter da, så spilte etter hukommelsen stort sett.

Jeg måtte inn hit en tur til bare for å se på og beundre dette bildet. Gud, han er fin! Han ser ut til å ha modnet en del fysisk i løpet av vinteren, og er rett og slett griselekker!

Takk for kommentarer! Jeg er helt enige med dere. Det er da slettes ikke utenkelig at jeg kan komme inn til byen en tur! Jeg har for eksempel ingen planer verken i morgen, søndag eller mandag. Kanskje noen skal trene lydighet mens noen andre (= Geo og jeg) skal se på og bli inspirert? Nå har Geo vært her snart halvannen uke og har virkelig tødd opp. Jeg liker ham veldig, veldig godt! Og jeg tenkte å skrive litt om hvordan han er, for det kan være koselig å se tilbake på. Han er på mange måter nokså enkel å ha med å gjøre. Han har sine stunder hvor han kan være nokså motbydelig (bite, klore, sutre og vri seg som en liten ål om man prøver å holde ham fast), men det er på langt nær så ofte, så langvarig eller så ille som jeg fryktet at det kunne bli. Og ja, jeg vet at det sannsynligvis kommer til å bli verre om en måned eller to. Men stort sett er han altså grei. Han sovner fort inne, og også på fremmede steder. Vi har vært litt ute i hagen og skogen nå når det har vært noen fine dager, og da merker jeg litt en tendens til at han må begrenses (dvs holde ham litt i bånd) for å slå seg ordentlig til ro. Særlig i skogen var det mye gøyalt å utforske, så selv om han var både sliten og tørst måtte han bare titte litt her og litt der før han kunne legge seg ned. Han er en veldig nysgjerrig sjel! Jeg har hatt ham med til noen venner av meg flere ganger, og i går fikk han være sammen med to av de jeg bodde med tidligere mens jeg var på skolen. Alt dette går veldig fint! Han er trygg på de menneskene han har blitt kjent med, sovner gjerne i fangene deres og syns det er helt greit å bli klådd på (ja, jeg har fått flere til å sjekke tenner, ta på baller og generelt ta mye på ham ). Møter vi folk på gata som vil hilse på, er han nysgjerrig og glad. Hvor mye han gir av seg selv varierer litt etter hvor trøtt han er - noen får bare litt logring og snusing før han går videre, mens andre vil han gjerne rundslikke. Forholdet mellom han og Tinka er nokså annerledes nå enn hva det var i den første filmen jeg la ut av dem. Det bærer litt preg av at Tinka er veldig konfliktsky, og derfor gir veldig små signaler selv samtidig som hun reagerer veldig lett på hans signaler. Han har for eksempel murret litt et par ganger hun har kommet for nær ham når han spiser (type nesten stukket hodet i matskåla hans), og dermed har hun nå blitt veldig forsiktig rundt ham når det er mat i nærheten. Om han ikke har spist opp all maten sin (det skjer ikke spesielt ofte, da. Men han er ikke like flittig på å slikke ren skålen som Tinka, så det hender det ligger igjen en kule eller tre), venter hun til han har sovnet før hun spiser opp resten. For den som noen gang har møtt Tinka sier det ganske mye om hvor mye respekt hun har for et par sekunder med murring fra en liten valp! Men stort sett har de det i grunnen nokså hyggelig sammen. De leker litt sammen, holder seg i nærheten av hverandre og når de er løse kan han til og med klare å jage opp gamle, treige Tante Tinka. Geo har dessuten funnet stor glede i Tinkas løse halsskinn. Innimellom må jeg gå inn og styre ham litt - når han har det for gøy på Tinkas bekostning, eller når han ikke klarer å få med seg de signalene Tinka gir. Samtidig blir hun stadig litt tøffere på å faktisk dytte litt på valpen om han blir alt for plagsom. Vi har ikke trent noe særlig på noe som helst, egentlig. Eller, han har lært én ting, og det er å ikke forsyne seg av matfatet før jeg sier værsågod! Jeg har ikke noe behov for å stresse med slike ting, men bruker heller tid på å gi ham masse gode opplevelser. Men framover er det nok et par ting jeg kommer til å være litt bevisst på, og det er å få opp leken hans og å jobbe litt med kontakt og innkalling. Om de tre tingene er på plass, og han i tillegg blir en sosial og miljøsterk kar, kan alt annet læres inn senere! Vi har vel hatt til sammen fire eller fem små økter hvor jeg faktisk har gått inn for å belønne eller jobbe med med noe konkret. Og det har vært økter hvor han har fått 3-6 godbiter, så ikke akkurat noe heftige greier. Greit å starte i det små. Her er en liten filmsnutt fra tidligere i dag. Dette ble mye! Kort oppsummert: Han er kjempeherlig. Glad, nysgjerrig og kvikk. Og han vokser for hver dag som går!

Turbobensen.. Jeg kunne gjerne hatt en Sheltie..og aller helst Maja.. (forresten ; heldig de som for en "Maiskorn" baby

Fint dere får det! Elsker koppeskapet

:wub: Herligheten så fin. Alle sammen, egentlig!

Morsomt bilde, Soppen, men det var steike synd at den svarte hunden blir litt borte i den mørke skyggen på steinen bak. Peggytrynet tar seg godt ut som vanlig, da..

hehe, høres speiellt ut. Men ja, Lukas elsker å ha hånda mi inni munnen hans, akkurat som han sutter på den. haha. Fikk filmet han litt her i dag som dere kan se Noen som hvorfor han gjør det haha Flere som har hunder som gjør dette ?

Har hørt mye bra om han som også øyelyser som holder på i Sandefjord. Petter Myhre heter han og holder til i Nedre Åsen 6A. Var der med min for å lyse henne og var veldig fornøyd med behandlingen vi fikk

Gratulerer så mye! Herlig rase! drømmer om å ha pyrre en gang

Fur in (e)motion.

Jeg vil at Stian og Tommy skal bli et par og vinne sammen. Jeg VIL sier jeg jo! Andreas takler jeg ikke - for en sutrete drittunge!

Jeg gleder meg til å være barnevakt!

Prøv å snakk med de om situasjonen og si at du merker at det har dukker opp en del problemer med hunden og du tror og mener at det er pga. for lite trening og turer. Prøv å ha en grei samtale med dem og få de til å innse at det gjerne er best at du overtar hunden igjen. Det er mye lettere for de som har blitt glad i han hvis de ser selv at det er til det beste. Prøv å spør om de er interessert i å gi hunden tilbake til deg og gi dine grunner for at hunden gjerne har det bedre hos deg, men si det på en god måte og ha i bakhode at de er sikkert veldig glad i hunden og bryr seg om den. Tilby deg gjerne å hjelpe dem med å se etter en ny hund som passer dem bedre, hvis du har muligheten? Eller hjelp de litt på vei og fortell gjerne hvilke raser de gjerne burde se på, hvis du kan.

"Vi bare sendte den tilbake for en evaluering over en helg, for den var så hyperaktiv. Så får vi beskjed av oppdretter, via sms, at hunden er så fin og at hun ønsker å beholde dem og at hun skal betale for den, sier hortenskvinnen." Neimen harru sett - det var en annen side av saken også ja...

Unnskyld, men : "Når du henter hund eller valp hos oss skal den være i bur i bilen. Og hunden skal ha eget bur i sitt nye hjem. Det finnes tusen grunner til hvorfor, og ingen grunn til å la være. Det er for å ta vare på og beskytte hunden. Jeg anbefaler alle og ha en trygg hundegård eller inngjerdet hage." Eh.. skulle likt å høre de tusen grunnene til å bure inn bikkja, og hvorfor det er anbefalt å ha en inngjerdet hage ev hundegård? Får inntrykk av at denne oppdretteren setter pris på å bure/gjerde bort bikkene... Tur og sofa holder lenge faktisk. Sorry, mulig jeg er forutinntatt, men jeg tror ikke dyrevelferd står øverst på tapeten der i gården.

Pippin gnager på hender, særlig Sara sine. Han gnager særlig på neglene, en etter en. Jeg har lurt på om villhunder kanskje hjelper hverandre med å gnage ned klørne, på samme måte som aper hjelper hverandre med å plukke lopper fra pelsen?

Jeg var litt skeptisk til å poste at jeg var interessert i boerboel faktisk Tenkte at det var kanskje mange som mener man ikke "bør" skaffe seg sånn hund uten mer erfaring osv osv. Men så tenkte jeg... det er da vel JEG som vet best hva jeg vil trene og hva slags hund jeg kan ha?

Fikk dette sammedraget fra Ungarn: 13 years ago, a group of people left MEOE, and started lobbying at the Agricultural Ministry. They succeeded: dog breeding was drawn under state direction, ”state approval” became compulsory, and dogs were declared as farm animals. That time, the ministry declared that group of people as ”state approved”. Since that time, we live in a parallel way: MEOE keeps the stud books and organizes shows as part of the FCI system, and the ”state approved” group has not really done anything, but trying to get the FCI rights from MEOE. They register only 2 breeds as a ”state approved” organisation, it is not an FCI registry, and they organize shows, which are not FCI shows. In the meantime, the Constitutional Court decided that dogs can not be considered as farm animals, and that MEOE is a civil organisation, and as such can not be governed by the state. Now, the infringement law and its part about breeding aminals has been modified. It says that only ”state approved” organisations are allowed to register and organize dog shows in Hungary. In fact, MEOE can not do anyhting, otherwise it, its board, and even its judges have to pay a penalty of a very high amount. So, MEOE has not been terminated directly, but it has benn made dysfunctional. This modification will come into effect on 15. May. Negotiations are going on, MEOE will publish an official statement soon.

Hun er nydelig! Virkelig! Men jeg lurer litt på om jeg er sær som insisterer på at valpene mine skal ha noen dager ro når de kommer. Tilmed Mozza fikk en avklimatiseringsperiode.. Mulig jeg er hysterisk.

Dere liker filmer, gjør dere ikke? Noe av det jeg angrer mest på med valpetiden med Tinka, var at jeg tok så fryktelig få bilder. Så med Geo overkompenserer jeg, og tar bilder eller filmer hver dag. I alle fall foreløpig. Klippene i filmen under er tatt i dag alle sammen - først Tinka og Geo som sammen gjør livet til Herr Flodhest surt, og deretter et par klipp tatt i hagen i ettermiddag. Det har vært strålende solskinn, så hundene har fått stå bundet ute noen timer. Jeg har enten sittet rett i nærheten eller oppe på rommet mitt, hvor jeg kan følge med på dem fra vinduet mitt. Stort sett har de bare ligget og døset i sola begge to, men innimellom hadde minstemann behov for å få ut litt energi, hehe. Jeg veide ham forresten i dag, til ca. fem kilo. Så han er en kraftig liten plugg allerede.

jeg skjønner ikke hva som er "kritikkverdig" ved å ønske å satse mer og hardere, jeg da? Joa, overgang bulldog-malle vil kanskje gi en del overraskelser, men vil du gå for elite, og har et miljø rundt deg i hverdagen som kan hjelpe deg med å komme dit, holder det liksom ikke med bulldog i lengden. Er det ikke legitimt å ville satse?? Det sies at godt verktøy er halve jobben, og ja, det er kanskje corny å kjøre til og fra butikken i racerbil, men det er sannelig like corny å tro at man noen gang kommer i mål på racerbanen i en standard caravelle... Og selvfølgelig skjønner jeg, og støtter, at det er litt overkill å gå fra bulldog til malle uten å ha prøvd noe imellom (en langhårsbelger kanskje??) Men ærlig talt; skal man ha brukshund må man ha hund fra bruksoppdrett - det er jo "bare" de som etterprøver mentalitet jo (jaffal her til lands)! - og da blir det fort tynt i rekkene. Seriøse brukshundoppdrettere satser jo ikke på hvasomhelst av raser, jaffal ikke her til lands. Ikke hva som helst av individer heller. Og "midtimellomrasene" (og "midtimellomindividene") som kunne vært bra er jo ofte så lite gemyttavlet at man får alt det andre pisset med på kjøpet (dårlig sammensatt nervekonstitusjon, frykt, aggresjon etc). Man kan ønske seg midtimellombelger, være knallheldig, og få en Cane liksom. Men hva er oddsen? Hvor mange tilsvarende schäferkull går det på ett bra groen-kull? Ut fra resultatlistene kan det se ut som om det er 1-0 til schäfer? Moralen er: Vil man at flere skal velge "midtimellom" raser må man da for pokker gjøre disse rasene mer attraktive! Få de mentaltestet, få de frem til start i konkurranser, få opprykkene, vis hva de er gode for! For de som virkelig "vil" noe sted er det nå engang det etterprøvbare som styrer. Vi andre, vi som i bunn og grunn har innfunnet oss med at hundeholdet må være vel så trivelig utenom trening også, kan ta til takke med litt prøving og feiling i midtsjiktet. Men selv om vi vil ha det sånn, betyr vel ikke det at andre ikke skal få lov til å sikte mot stjernene? Aner jeg litt Jantelov..?

Jeg trur det å ønske seg mer eller noe annet i neste hund, er ganske naturlig, nettopp pga den erfaringa en får når en har prøvd mye med den første hunden. Jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke trener målretta med Imouto, eller fordi jeg har et meget humoristisk forhold til Aikos kunster på lp-banen, fordi det jo bare er å ta hunden for det den er. Og med erfaringa kommer evnen til å se hundens begrensninger og hva som egentlig passer for den, fordi en kanskje ikke har så mye å bevise lenger. Og det er superkult å ha ambisiøse mål for hundeholdet. Jeg skal heie på Balrog og deg hvert skritt av veien mot lp-championat, og ta bølgen for hvert blodspor Ellie måker gjennom.

Det jeg tenker på i ditt tilfelle, er at du enda er veldig tidlig i din utforsking av ulike hundesporter. Bruk Mana som en prøveklut i et par år til, og finn ut både hva DU synes er gøy og ikke minst hvordan det er å trene hund innen de ulike sportene. Hva med å la rasevurderinga ligge til du veit mer hva du faktisk skal bruke hunden til? Da trur jeg det er lettere å finne en rase eller en kombinasjon som kan gi deg det du er ute etter. Du, det går veldig fint. Jeg har verdens beste jenter, og gjør alt jeg kan med dem, men så er det alt det andre jeg har lyst til å gjøre, nettopp fordi de har vist meg hvilken fantastisk verden det finnes der ute.

Jeg ser poenget ditt, jeg gjør det altså. Men når man har trent en liten stund begynner man jo å få en viss peil på hva slags egenskaper man trives med, egen treningsstil, hva man vil ha, hva man synes er slitsomt osv. Jeg har for eksempel alltid visst at jeg trives best i skogen. Vil ha sporhund. Så jeg begynte med det med shibaen, som virker tre av ti ganger. Lærlingen fester seg heller ikke, så det er lite reell fremgang i treningen. Så da begynte det å demre for meg at jeg ønsket en stabil treningshund. Men jeg er ingen hardhaus, og ville ikke ha noe med for mye trøkk, så da endte jeg opp med en grunntrent myk dobertispe, en fantastisk treningshund! Men så fryser hun, og så bråker hun, og så er hun nervete. Og jeg blir egentlig litt irritert av det. Så da innså jeg at jeg vil ha noe med litt kaldere hode, og litt tykkere pels. Kløvingen og trekkingen som Doberen har bidratt med har vært veldig kjærkommen, så det gir meg noen ønsker om størrelse. Men fortsatt er det 1. Sporevne 2. Stabilitet og 3. Robusthet som er de viktigste faktorene for meg. Underveis har jeg lært en del, skjønt noe, ant konturene av noe annet, og innsett at det er gøyest å trene når man får det til! Så jeg er på utkikk etter en rase som passer min stil først og fremst, mitt treningsbehov for det andre, og til sist en som kan få meg dit jeg vil uten at jeg må jobbe ræva av meg for knapper og glansbilder. Til mitt treningsbehov kan de aller fleste hunder egne seg, så det er meningsløst å starte en tråd og spørre om råd til en god sporhund, det er de andre faktorene som skiller klinten fra hveten, og som er interessante å høre andres innspill om. Og jeg er jo ikke baaaare i skogen. Jeg trener noen andre ting også. Og det er jo de andre tingene jeg er interessert i som bidrar til at det etterhvert er noen få raser som utkrystalliserer seg. Dessuten tror jeg man skal være rimelig erfaren i gamet før man vet akkurat hvilken sport man vil satse på. Jeg gidder jaffal ikke begrense meg ennå. Alt for mange spennende ting å prøve der ute. Derfor er jeg mer opptatt av generelle egenskaper i et knippe hunder som kan passe meg og mitt, fremfor hvem rase som kan passe til akkurat den og den sporten.

Dachs/Weimaraner Jeg vil ha!! :wub:

Tull! Cesar Millan -tilnærmingen for å løse hundeaggresjon er å først etablere et forhold til hunden hvor den respekterer og stoler på deg, for deretter å kjøre på med mengdetrening hvor evt. uønsket atferd korrigeres. Ihht Cesar Millan skyldes de fleste atferdsproblemer dominans, som grunner i at hunden oppfatter eieren som mentalt svak og derfor selv tar ansvar for å lede flokken. Så meg nødt til å ta med ordet "mentalt" i avsnittet over, da dette forumet (og hundeverdenen ellers) flommer over av ignorante CM-hatere som har fått det for seg at han mener hunder skal kontrolleres vha juling og fysisk makt..