Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Mulig jeg er litt påvirket av heelerne i nord, men hvis du f.eks ser på oppdretten i tromsø så har det jo vært:

*Tannstillingsfeil

*Øyeproblemer på et helt kull (type sykdom som kom til å gjøre de blind?)

*Hjerteoperasjon (men det var en import fra sverige? eller noe)

Altså ingen av de typiske (nervesyk ei heller patella). Dette er jo og en oppdretter som er superærlig og åpen om all sin avl, og bare vil rasens beste. Virker bare som at det popper opp rare sykdommer ved avl litt uventa og "ut av det blå". Mulig det er pga lite genmateriale i rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Fortell!

Veldig varierende gemytt.

Mye vokt. Med stor tyngde.

Min (Lyra ) var av de mest sosiale, men jeg tror ikke en innbrudstyv ville kommet seg hel ut...

Fantastiske hunder på mange måter, utrolig lojale, trenbare og morsomme.

Men ikke noe for norske forhold.

Jeg solgte Lyra til Belgia fordi jeg ikke kunne ha en hund som voktet sååå mye på jobb, der fikk hun faktisk kritikk på at hun var for sosial og åpen...

Hun vant på Crufts rett etter at jeg solgte henne, søk på lyra var letsager på youtube og jeg tror film av henne fortsatt ligger der :)

Edit : hun ble solgt som Ipo og avlshund, men fikk desverre kreft.

Edit 2 : bilde av meg og Lyra

IMG_40703594206261.jpeg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt påvirket av heelerne i nord, men hvis du f.eks ser på oppdretten i tromsø så har det jo vært:

*Tannstillingsfeil

*Øyeproblemer på et helt kull (type sykdom som kom til å gjøre de blind?)

*Hjerteoperasjon (men det var en import fra sverige? eller noe)

Altså ingen av de typiske (nervesyk ei heller patella). Dette er jo og en oppdretter som er superærlig og åpen om all sin avl, og bare vil rasens beste. Virker bare som at det popper opp rare sykdommer ved avl litt uventa og "ut av det blå". Mulig det er pga lite genmateriale i rasen?

Heelerene i nord har vært temmelig uheldige. Så ja, jeg vil si du er litt påvirket av disse, for rasen er en del større enn de der oppe. Valpen med PDA er norskfødt.

Hvilket kull hadde øyeproblemer som ville gjøre dem blinde?

Vi har en oppdretter i Norge som fikk en valp som det viste seg at hadde PHTVL/PHPV.

Tannstillingsfeil, jepp, det har forekommet det. Hos en og samme oppdretter har begge kull fått tannstillingsfeil av ulik grad. Kullene har samme mor.

Det har i grunnen ikke poppet opp noen rare og uventete sykdommer hos rasen. Det som dukker opp er ting som enten har vært der eller som kan skje hos en hvilken som helst rase. Men viktig når man driver med avl, er å være klar over at det ikke bare er fra foreldrene som valpene arver fra, men fra tanter, onkler, besteforeldre osv.

At rasen har liten genpol, det er det liten tivl om. Og her i Norge er man flinke til å snevre den eneda mere inn. Det er en grunn til at jeg har valgt å ta inn fra utlandet og fra linjer som ikke florerer på de norske og svenske hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier: Festlige, sjarmerende, klovner- helt til de blir 5-6 år gamle. Da stivner betongen i huet på dem og de blir vanskelige å ha med å gjøre. Mye sykdommer, blir sjelden gamle.

Kooiker: Redde, engstelige nervevrak.

Curly : Kjedelige, må motiveres inntil det krampaktige,har ikke det runde, blide retrievervesenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Jeg sa vell ikke så mye om hva jeg definerte som jobb, men de labbene jeg har møtt passer definitivt ikke under "har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige" kategorien. De er egenrådige, treige(lite sprut, spesielt i treningssammenheng) og ukonsentrerte, men glade, logrende, trivelige og søte. Unntaket er vell den ene jaktlabben, den er det masse sprut, fart og kapasitet i, og en vanlig labbe som har gjort mye i konkuranse, men som fortsatt ikke er noen hund med mye sprut eller fart i. Ingen av de jeg kjenner er understimulerte, de er på turer daglig, men de egner seg liksom ikke til så mye og er ikke spesielt krevende samme hva man sammenligner med. Viss labben hadde vært den perfekte jakthund med god stamina og arbeidskapasitet så hadde vell ikke behovet for jaktlabbe vært så stort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chinese crested?

Hunder med masse personlighet :D Har inntrykk av at det er sykdom og dårlig mentalitet på en del av dem. Men mange av de jeg har møtt har vært helt herlige, morsomme og glade i oppmerksomhet. Ikke gla i kulde, skal helst ligge inntil hverandre eller oppå et menneske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Passet en chow chow for eieren i et halvt år. Han var en kjempe grei kar. Grei med andre hunder, med barn og med voksne. Jeg var med på chow chow turer sammen med andre som hadde rasen. Var trivlige hunder de fleste av dem. Noen var litt sære og ikke spesielt interessert i andre enn eieren. Fikk et veldig positivt inntrykk av rasen.

Men, sykt mye pels! Og det var et ******* å gjemmomgå den pelsen på jakt etter flått, for det klarte gutten å få. De andre hundene jeg hadde hadde ikke en eneste en, men chowen, han var som en magnet. Og hvordan de små djevlene klarte komme seg inn til huden hans, det er for meg en gåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Kjenner de bare via en oppdretter i Australia som holder på å la resten av flokken med Chow-chow dø ut av alderdom. Stadig vekk statuser om at "nå er det nok" etter at de flyr på hverandre og andre hunder i huset.. Er vist derfor hun har avsluttet sitt oppdrett av de, lei av å leve ett liv med slosskamper og separering av hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Chinese crested

Jeg har aldri kjent noen godt, men møtt ganske mange. Felles for alle sammen er at de har vært fryktelig usikre og en del av dem har fått litt aggresiv adferd pga det :( Jeg har faktisk ikke møtt en eneste som har vært trygg og tilgjengelig :( Har ikke vært spesielt mye bjeffing, annet enn litt avstandsøkende lyd/utagering pga usikkerhet.

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Jeg har ingen skikkelig erfaring med dem, men hver gang jeg har møtt en har jeg blitt slått av hvor ekstremt hund de luker. Ikke bare lukter hund, men HUND. Sist satt jeg på venterommet til veterinæren og det kom inn to stk (med forskjellig eier). Det lukta så ille at jeg måtte flytte meg. Og jeg er egentlig veldig lite fin på sånt og vant til hundelukt. De oppførte seg fint da. Ikke noe aggresiv adferd mot hannhunden min heller, selv om vi satt tatt. Men ellers har jeg litt inntrykk av at de ikke er så greie mot andre hunder (på utstilling).

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykkelige, herlige hunder, glad i folk, stor feilmargin akkurat som labradoren, fysisk mer atletiske enn labradoren. Lettere å motivere for trening, men de har fryktelig dårlig fokus og lærer derfor ganske seint. De kan ha tatt 10 repetisjoner riktig før de forstår det :lol: Fine turhunder :) Litt overraskende har jeg møtt en del som er miljønberørte og skuddredde i det siste. Det er overhode ikke sånn jeg mener en flat skal være og har trodd de er, så jeg håper det er tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

En blond treningsnarkoman :P Vimsete og lykkelige, the world is a playground, MYE energi. Ikke noe vondt i dem, men de kan bli litt "mye" dersom de ikke får brukt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykke, lykke, lykke :teehe: Har trent og gått tur med en et par ganger og for han var verden bare fantastisk, han kunne finne glede i ALT liksom :wub: Litt høyt og lavt og overalt hele tiden, men veldig førerorientert og virket bra "med" på trening med eieren sin. Dessverre døde han av kreft bare 2-3 år gammel, og i ettertid har jeg fått høre at Flaten er veldig utsatt for kreft :/

Chinese crested:

Har jeg forferdelig dårlig inntrykk av, men det kommer fra foreldrene mine sin nabos CC som snerra etter og angrep barna dems. De kjøpte seg den rasen fordi de hadde hørt den var så fin med barn, men det stemte jo ikke - sa de. Når jeg så hvordan barna behandla hunden (som en leke) skjønner jeg jo hvorfor det gikk skeis. Hunden ble avlivet for en liten stund siden. Så hos rette eiere tror jeg de kan være fine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...