Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp,

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer

Posted Images

Hvis jeg skal ha hund igjen etter gutta jeg har nå (dog veldig usannsynlig at det blir flere dyr her i huset), så tenker jeg faktisk i polarhund-baner ? Jeg vil isåfall ha en ren turhund som tåler langturer over flere dager, som henger med på telttur store deler av året og som er takknemlig for et så enkelt liv etc. 
Gutta jeg har nå fungerer supert til overnevnte altså, men vanskelig å få noe helt som de to igjen, da de er blandinger :) (bu/lundehund - krysningsprosjekt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det blir ny hund (bare tanken på at jeg skal miste hun jeg har nå gjør at jeg ikke helt klarer å tenke på det), så blir det sannsynligvis jaktgolden igjen. Jo mer jeg treffer av andre hunder som jeg tidligere har vurdert, jo mer tenker jeg at jeg har truffet blink. Alternativt så er det det at man blir så «vant» med det man har at alt annet føles litt feil. Flat er nok det eneste realistiske alternativet slik jeg ser det nå - den har vokst på meg den siste tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg har nå er bare 8,5 med, så forhåpentligvis kan jeg ha han til han forlater vår verden. Men hvis det kommer en ny i mitt hus, så sikler jeg veldig på en ny langhåret dachs altså. Aussie er en rase jeg liker godt, men vet ikke om jeg ønsker en ny. Det må bare årene vise. Jeg kjenner han krever en del, og nå som jeg er alene og fulltidsstudent så blir det veldig kjedelig for han som helst vil slikke meg i ansiktet hele dagen?

Men han også sett litt på stabijhoun, flat, jaktlabrador, osv. Er så mange å se på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller mest mot korthåret collie. Virker som enkle, supre hunder. Ellers har jeg også tenkt på labrador, dalmatiner og aussie. Men tror det vil være collie som passer best inn faktisk. Men mye kan jo skje før ny hund skal skaffes. Gira blir snart 8år. Håper jo hun enda har noen år igjen. 

Drømmen er en frisk boxer. Rasen passer meg perfekt. Men mitt eksemplar har fått litt av alt av sykdommer og plager, så jeg tør ikke velge det igjen neste gang. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ridgeback i dag og rasen kommer nok alltid til å ha en spesiell plass i hjertet - så det kommer nok helt sikkert ridgeback i hus igjen.

Neste gang skal jeg dog ha en hund med mer stabil arbeidslyst og naturlig motivasjon for samarbeid siden jeg har lyst til å trene hund mer aktivt og i litt andre aktiviteter enn Mio trives godt med. Vurderer raser i disse dager og står per i dag mellom jaktgolden, jaktlab og hovawart. Hovawarten skiller seg jo en del fra de to andre, men jeg har møtt noen eksemplarer som jeg virkelig, virkelig liker som gjør at de fortsatt er aktuelle. Liker at de fra rette linjer har ordentlige bruksegenskaper, men samtidig oppfatter jeg dem som litt "saktere" enn f.eks. schäfer og border collie, noe som passer fint i hverdagen vår. Jaktgolden og jaktlab ser jeg på som såpass like mtp bruksområde at det vil være personlig preferanse mellom de to, så jeg prøver å få hilst på flere individer av begge raser for å få en bedre følelse for forskjellene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo enda springeren min ung så vanskelig å vurdere sånnsett. Men utifra hvordan han er nå kunne jeg godt hatt en til springer i hus! Har også sett på jaktlabbe som neste? Jeg syns absolutt springeren har god driv, arbeidslyst og samarbeidsegenskaper - men nå er han så hormonell og varierende at akkurat nå er han vanskelig å «bedømme». Ellers har springeren virkelig alle kvalitetene jeg så etter i en hund nummer to. Så får vi se om nummer tre blir en med høyere drive - tiden vil vise!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på en av hver, omtrent ? Og endrer min topp tre-liste hver uke. Denne uka er jaktgolden på topp, men jeg merker aussie er på vei til førsteplassen igjen. Og så er det groenendael og mudi. Og så hadde det vært gøy med en liten hund som papillon. Og en toller til. Og selv om det neppe blir flere eurasiere hadde det vært gøy med en liten spitztype hund! Chodskyen ser spennende ut, men syns de virker litt for risikable med tanke på mentalitet og helse enn så lenge. Og collie igjen hadde vært stas ❤️ Godt det er en stund til vi skal velge neste hund! Men måtte jeg valgt i dag hadde det blitt jaktgolden. Eller kanskje aussie. ?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, Rufs said:

Jeg kunne tenke meg en dalmatiner ?

men er redd de er for stor, sterk og vimsete for mine skuldre ? Så kanskje en Dansk-Svensk gårdshund kunne være ett mindre alternativ? ?

Jeg kjenner ikke veldig godt til dalmisen, men mitt inntrykk er at pinscheren er rimelig lik i væremåten (og 10-18 kg mindre). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med de rasene jeg har nå, perro de presa canario og hollandsk gjeterhund. Presaen er snart ni, og hollenderen er halvannet. Jeg er litt usikker på om vi ska ha en typ maskothund etter hvert når presaen ikke er mer. Da blir det i så fall en ny presa eller kanskje bullterrier. Eller så blir det å ha en hund bare. Og da tror jeg det blir ny hollender når hun jeg har blir pensjonist ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompinscheren (som er den som kalles pinscher) har en del mer jakt og vakt, og er mindre førerorientert. Nå er vel ikke dalmatineren den enkleste å jobbe med heller, så om det ikke er veldig viktig så er det jo greit. Jeg har kjent pinshcere som har hatt innkalling i jaktmodus, og pinschere som ikke har kunnet være løse utendørs. Når det er sagt er det en herlig rase, og selv om jeg eeegentlig vil ha en som kan gå "løs overalt" så kan det være den hopper litt opp på lista til neste hund.

Dansk/svensk gårdshund er jo faktisk en pinscherrase, og det er lett å se likhetene mellom dem når man ser nærmere på rasene. Det var egentlig pinscher jeg skulle ha. :P

Dvergpinscheren er relatert, men enda mindre enn gårdshunden, og en klassisk liten rottejeger med mye lyd.

Doberman er den største pinscheren, og er mye hund med mye jakt og mye vokt. :P

Før var schnauzeren og pinscheren definert som samme rase med ulike hårlag. Det har vel også vært et krysningsprosjekt i Finland nå, men jeg har ikke fulgt med rasen så mye de siste årene. Men ta en titt på pinscheren!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er ikke at dalmisen er veldig eager to please heller akkurat, men for det jeg vet kan det hende de er det hakket mer da jeg ikke kjenner mange av de. Begge krever også mer fysisk enn mentalt etter det jeg har fått inntrykk av, kommer jo an på hva man trives best med (personlig foretrekker jeg det). Noe å undersøke hvertfall.

Vet ikke om noen av disse rasene er en man burde stole på løs over alt uten mye trening på dette isåfall. 

Pinscher er en egen rase som kommer i størrelsen ca 13-20 kg. Finnes oppdrettere i Norge med avlshunder med «schnauzerblod». Dvergpinscher er noe helt annet igjen. :) 

@Rufs

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller neppe akkurat same sidan me har blanding no - men han har mykje av labrador-papsen i seg, og eg ser i grunnen ikkje heilt for meg at det blir noko anna enn ein retriever neste gong. Men kven veit - då er me jo forhåpentleg riiimeleg mange år eldre, og har kanskje andre ønske og behov? Skulle det vore ein mindre hund, ser eg for meg ein mellompuddel - kanskje til og med dverg. Time will show - artig tråd, kjekt å lese kva de tenkjer ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier ? Så ikke godt å si hva det blir til slutt ?

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min tredje sheltie ligger akkurat nå på sofaryggen rett bak hodet mitt og nibjeffer som bare en sheltie kan på et eller annet han hører utenfor mens jeg leser denne tråden, og likevel er det kun sheltien som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på hund nummer 4, så jeg tenker at jeg skøyt gullfuglen på første forsøk jeg:D

Har vurdert et par andre raser tidligere, men ender alltid tilbake på sheltien, den passer rett og slett bare perfekt til mitt liv.(selvom jeg gjerne skulle vært foruten den fordømte gneldringa:getlost::P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang skal jeg gå for en rase med høyere energinivå og mer driv. Jeg ønsker meg også mindre pelsstell. Torvald er den første pannekaka, og takket være han har jeg skjønt at jeg vil drive aktivt med hundesport, og vil ha en hund som er like motivert og treningsglad som meg. Jeg vurderer flere raser, men akkurat nå er det jaktgolden og kelpie som frister mest. Det blir nesten garantert en rase fra gruppe 1 eller gruppe 8, i hvert fall. Jeg ser ikke for meg at det blir noen ny hund før om 3-4 år, så jeg har heldigvis god tid til å lese meg opp, møte hunder og eierne deres og snakke med oppdrettere ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mardina skrev:

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier ? Så ikke godt å si hva det blir til slutt ?

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, trill said:

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang ? Jeg er glad i rasen uansett jeg ? De er så herlige ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mardina skrev:

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang ? Jeg er glad i rasen uansett jeg ? De er så herlige ? 

Jeg har faktisk bare kjennskap til brukslinjene, så meget mulig jeg liker de andre også :ahappy: De jeg har truffet er skikkelig kule, morsomme og herlige hunder; masse motor, masse vilje og endeløst glade. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...