Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn at det er større etterspørsel etter tispevalper enn hannvalper?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Er enig i det Simira sier. Tisper er jevnt over enklere å ha med å gjøre - spesielt i unghundperioden. Og mange går med en drøm om å få kull. Summen er at tisper er mer populære. I motsatt retning virker det at en del hundesporter har restriksjoner for tisper under løpetid, men ikke nok til at det blir balanse i regnskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase, border collie, er det betraktelig større rift om tisper, slik jeg opplever det som både eier, oppdretter og valpekjøper. Begge mine valpekull kunne jeg fint solgt tre-fire reine tispekull på et par hannhunder. 

Hvorfor kan man jo bare gjette i, årsakene er nok mange og individuelle. Det er nok litt en poppis greie, især i sporthundmiljøet, litt fordi folk gjerne har mer enn én av rasen (og da samme kjønn), oppdretterspirer, osv. Ifht. arbeidshund er det nok en smakssak, noen mener tispene blir raskere modne, andre at hannene er mer stabile. 

Selv foretrekker jeg tisper, da jeg har funnet dem hyggeligere i både lynne og arbeid, passer meg litt bedre enn hannhundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt raseavhengig. Det er ikke noe problem å få solgt malamutehannhunder. De er jo ofte større og sterkere enn tispene, noe endel turfolk som bare skal ha en ser på som positivt. Samtidig er ikke en malamutehann nødvendigvis så enkel å håndtere, men det er veldig individuelt. 
Selv har jeg 3 hannhunder og 2 tisper, og jeg syns hannhundene er enklere på mange måter. Skulle jeg bare hatt 1-2 hunder, hadde det blitt hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker som tisper er mer populære fordi folk syns de er mer seriøse og modner fortere, mens de syns hannhundene er tenåring lenger, er mer fjas og humor samt at løpetid kan bli et problem hele året om de påvirkes veldig av hormoner og løpetidstisper. Har også et inntrykk av at en del mener hannhunder er mer grisete (løfter beinet og markerer overalt, kan bli plaget av forhudskatarr osv).

Men har også hørt om tisper som blir veldig hormonelle pga løpetid, så vet ikke helt om det stemmer at den hormonelle biten nødvendigvis er verre på hannhunder. Og jeg syns løpetid er litt grisete også ? Jeg har hatt tre hannhunder og ei tispe i mitt liv og trives best med hannhunder, vet ikke helt hvorfor ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg kjenner som driver med hund foretrekker hannhunder. Jeg liker hannhunder best selv. Hater løpetiden og at mange tisper blir så påvirket og «ustabile» i humøret pga det.. ? Hannhunder bruker kanskje lengre tid på å modnes, men min oppfatning er at dem er mer gjevne i temperamentet hele tiden når dem først er voksene. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg takler ikke grisete hannhunder :P Så for meg er det kun aktuelt med tispe.

Jeg spør og spør, jeg :)  Hvordan er hanner grisete? Er det fordi de markerer rundt omkring? Eller fordi de har tissen "under magen" slik at de blir liggende på den og får den ned på tepper osv. Har kommet borti den på hannhunde noen ganger når jeg koser de på magen, og det synes jeg er litt ekkelt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer, og grisete hanhunder er ikke noe verre enn grisete tisper, synes jeg. Som "blør overalt" når det er løpetid. Noen hannhunder er ganske grisete, både med at de vil markere overalt, slikker seg mye på tissen, har tidvis våte drømmer osv.

Jeg synes det er sammenlignbart med tisper som blør "overalt" sammenhengende i en drøy uke og ikke vasker seg selv, byr seg fram for alt og alle, og skal markere overalt. En tispe jeg kjenner markerer mer enn begge mine hanner.

Får du den verste versjonen så er det ille uansett kjønn, og får du en forholdsvis normal versjon så går det på personlig preferanse, vil jeg si. Rase har også litt å si for hvor typisk hormonelle hundene blir. Jeg er hanhundmennesker, men skal jeg noen gang ha labrador blir det helt klart tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ? Men skjønner jo at det forskjell fra hund til hund også, uavhengig kjønn.

Personlig foretrekker jeg hannhunder, jeg synes tisper som blør er nasty. Hadde tispe før som brukte truse, og det gikk greit. De fleste jeg kjenner bruker ikke truser, og blodflekker både på gulv og sofa er sånn cirka det verste jeg vet.

Dessuten synes jeg ofte at mange tisper blir ordentlig humørsyke, og innbilt osv.

Har forresten hatt en god del hannhunder i mitt liv, og aldri noen med forhudskatar. Mulig jeg har vært heldig?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Snek said:

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ?

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Wilhelmina said:

 Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker :x

Men ingenting av det er jo normalen. Så som sagt, det er mer individavhengig enn noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to presa hannhunder, og ja, det er en del markering. Og han ene var godt over gjennomsnittet opptatt av tisper. Men det har aldri vært noe overdreven vask eller problemer med snoppen, eller våte drømmer. ? Og kjønnsdriften har sjeldent gått utover trening, det er kun om det har vært løpetids tispe på banen før oss. 

Tispene derimot.. hun første jeg hadde, presa, var «pre-menstruell» i flere uker før løpetiden. Asså, helt tullete. Jeg hadde problemer med passeringer av andre hunder generelt. Vi trente masse, det ble mye bedre, så nærmet løpetiden seg og det var tilbake til start igjen. Hveeer gang. Og hun markerte også i de ukene. 
Tispe nr. 2 var også mer «ustabil» i humøret før løpetiden men ikke fult like ille. Tispe nr. 3 (hollenderen) nærmer seg nå sin andre løpetid, og hun har ganske mye høyere stressnivå nå enn hun vanligvis har i visse situasjoner. Hun har også lavere terskel på å reagere på håndtering. Skulle egentlig ha hanne nå, men det kom for få hanner i kullet, så det ble tispe eller ingeting ? Blir hanne her neste gang. Heller markering enn PMS ? 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mardina said:

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Neida, er klar over at ikke alle er sånn. Poenget mitt var bare at dersom jeg skulle være så uheldig og ende opp med en "ytterpunkt-hund" så vil jeg heller ha en grisete tispe enn en grisete hannhund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Hihi, jeg har to grisete hannhunder? Det er per dags dato forhudskatarr på begge to, markering på annenhver busk og definitivt mye rusing på tisseflekker. Men det gjør meg veldig lite når jeg får snap av venninen min sin tispe som har blødd rundt omkring, markerer som en gal, uler etter hannhundene ute og får innbilt etter nesten hver løpetid. Så det går veldig mye på preferanse! Nå kunne jeg riktignok klart meg MEGET godt uten den katarren, bare sånn det er sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde "grisete" hannhund i 10 år, men det er ikke grunnen til at jeg vil ha tispe neste gang. Jeg tenker at sånt er så himla individuelt at det er vanskelig å forutse, så jeg legger ikke sånt til vekt når jeg velger kjønn. Rocky hadde jevnlig forhudskatarr, og det ble noen flekker her og der pga det. Om det er slufsa eller snoppen som det slafses på er irrelevant, lyd kan det lage uansett. :P Jeg kjenner tisper som markerer mye mer enn andre hannhunder osv. 

Jeg ønsker tispe fordi jeg ikke har hatt det før, og lenge hadde "alle" rundt meg tisper, og planer om å skaffe seg tisper, og da var det liksom enklest da mtp løpetid og sånn. Akkurat nå er det noen intakte hanner i "flokken", men det utgjør ikke noen forskjell for min del kjenner jeg. Jeg har pr idag ingen planer om avl, men man vet jo aldri om det dukker opp en oppdretterspire i meg også om rasen gir mersmak og hunden jeg ender opp med er så god at den burde avles på. Så får tiden vise om jeg er hannhund eller tispe menneske. :P 


I min omkrets er det flest tisper pr idag, men det er ofte helt tilfeldig. Noen har typ "siste valpen i kullet" og den var det kjønnet den var liksom. Andre har valper fra et uhellskull der det kom 3 valper, hvorav 2 var tisper. Annet uhellskull der det bare kom en tispe som de ikke klarte å gi ifra seg. Andre igjen har fått valp utdelt basert på egenskaper og ikke kjønn (brukshund), og noen har avlet selv og beholdt den valpen de likte best uavhengig av kjønn. (Også brukshund). 3 av hundene som det er blitt reist lengst for å hente har vært hannhunder, om det har noe å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge oppdretterne jeg kjenner går det i bølger om det er tisper eller hannhunder som er mest populære. Men er ikke helt overbevist da det alltid har vært tisper som er mest populære når vi har kjøpt.

Våre to siste har vært hannhunder. Synes i grunn de har vært uproblematiske med unntak av at de sammen kunne fyre seg opp på andre hannhunder, og at de markerer på alt utenfor terrassen. Når den ene forsøkte å markere på teltet når vi var på tur så la mannen ned veto mot hannhund neste gang. Ser imidlertid at markeringen er betydelig redusert nå som vi bare har en hund.

Så jeg angrer nesten litt på at den neste er ei tispe. Håper det ikke blir mye humørsvingninger og innbilte. For hannhunder er tross alt veldig stabile i humøret, kunne ikke merke noe på de selvom det var løpske tisper i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det som mange skriver her; det er nok mest personlig preferanse, begge kjønn kan være helt pyton hvis du får feil. 

Her ble det hannhund da det var det som var ledig da jeg skulle ha hund, og nestemann blir tispe da jeg ikke tørr å ta sjansen på hannhund igjen ? For min del så vil jeg nok heller ha en fæl tispe enn fæl hannund... Og det er utelukkende fordi det er problemer jeg synes er lettere å deale med i hverdagen enn problemene hannhundene kan være utsatt for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/7/2020 at 12:59 PM, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Jeg har nok også vært ekstremt heldig med mine hannhunder, ettersom ingen av dem har vært i nærheten av det du beskriver her! 

Alle har vært avbalanserte når det gjelder gemytt, og ikke hatt hverken forhudskatarr, kronisk snoppevask, og heller ikke ruset seg på tisseflekker. Mine hannhunder av ulike raser, har ikke hatt noe av det du beskriver som motbydelig her. De har alle vært greie hunder. Og såpass greie at jeg foretrekker hanner framfor tisper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...