Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai


Mardina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

HVORFOR er det så mange som har de ulydige hundene sine løs på Grünerløkka? Trix har løpetid, vi jobber med avledning i utgangspunktet, og alt fra staffer til terriere overfaller henne mens hun sitter

Herregud, de valpene var fine ? Og nå har jeg fått tildelt ho som skal bli min. Fineste jente, og absolut en af de tøffeste og tryggeste. Dette bliver kjempebra. Skal hente ho i pinsen. Gleder meg mas

Dette er et mareritt, alt mest sannsynlig på grunn av at han har fått i seg mine hårstrå over tid som ikke har blitt fordøyd og samlet seg til en hårball i fordøyelsessystemet. 100% aktiv og seg

Posted Images

1 time siden, Nordlyset skrev:

Selv har jeg alle intensjoner om å gå for sheltie neste gang og, men det handler mye om at jeg nå har en fot godt plantet i miljøet og kjenner mange dyktige hundefolk som selv har sheltie og da synes jeg det er lettere å få gode tips til oppdrettere + jeg selv har erfart litt hva jeg vil være mer obs på hos neste valp. 

Dette med gode velfungerende raseklubber betyr faktisk MYE. Jeg ville følt meg tryggere med å velge samme rase som den første (og største) hunden min. Dyktige oppdrettere som samarbeider mye. Godt miljø. Jeg liker folkene der veldig godt ? 
Kanskje derfor det også kan føles litt illojalt å velge andre raser ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har hatt forskjellige raser, og skal ha ny rase neste gang. Så ikke veldig lojal her:)

Har du aldri hatt samme rase flere ganger? 
Egentlig så er det vel mye positivt med å velge forskjellige raser, de kan jo være så forskjellige, men de er jo HUNDER alle sammen ?❤️
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rufs skrev:

Har du aldri hatt samme rase flere ganger? 
Egentlig så er det vel mye positivt med å velge forskjellige raser, de kan jo være så forskjellige, men de er jo HUNDER alle sammen ?❤️
 

Jo har hatt tre blandingshunder, to dalmatinere, og en retriever. Neste blir noe annet tror jeg, men jeg vet ikke enda.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, Rufs said:

Hvor vanlig er det at man er lojal, og holder seg til samme rase når man kjøper seg ny hund? ? Er det noen her som har (hatt) flere hunder, og alle er av ulik rase? 
Jeg vet om flere som har vært innom flere raser før de ender opp med «den rette» rasen. 
Men jeg tror jeg aldri har hørt om noen som har hatt 3 eller flere hunder hvor alle er av forskjellig rase.
Vi mennesker er kanskje i bunn og grunn veldig lojale. Også i hunderase-verden ??

(mye rart man tenker på rett før man sovner ??)

Jeg er på min fjerde rase nå og har omsider funnet drømmerasen. Hovedgrunnen til rasebyttene har vært endring i bruksområde, men også andre ønsker for egenskaper såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært oppvokst med flere like og flere ulike raser, men innen samme rasegruppe, og har nå to hunder av samme rase. Kan godt hende at det blir samme rase neste gang, men kan også bli en annen. Jeg driver aktivt med redningshund så fellesnevneren vil uansett være at rasevalget vil være noe som egner seg til det. Man går jo også gjennom ulike faser av livet og noen ganger gjenspeiler hundevalget det.

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første egne hund var Schæfer, så ble det noen Boxere. I 1998 fikk jeg min første Australian Shepherd- og har aldri sett meg tilbake. Nå har jeg hatt maaange, 5 stk as we speak, og ingen planer om å bytte rase før jeg er 90 år og ikke kan gi de den mentaltreningen de fortjener ;)❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema ang å holde seg til en rase. Jeg har jo nå en blanding og en springer. Veldig forelsket i springerne, men har jo også lyst å teste ut litt andre hunderaser. Samtidig som det virker ganske greit å holde seg til en rase og virkelig vite masse om rasen? Nå er jo springeren min så ung enda, så jeg vet jo ikke nok til å kunne ta et valg allerede nå på om det blir neste hund igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert lettere å velge den rasen man allerede han, særlig hvis man ikke vet med sikkerhet hvilke rase man ønsker neste gang.

Min hund nr 2 ble kjøpt da jeg i utgangspunktet ikke skulle ha ny hund. Jeg skullle ikke ha hann-hund, og ihvertfall ikke den rasen. Og her er han. Han er en håndfull, men som vi alle i familien har stor glede av ❤️ Angrer ikke på han overhodet. Men tviler på at jeg kjøper denne rasen igjen ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter selv å ser på hund nummer to, selv om valpis bare er fem mnd. Ønsker egentlig en korthåret, liten hund. Men alle rasene som kan være av interesse, liker jeg ikke avlen på. Og mine kriterier kan fort forandre seg. Hund nummer én var en langhåret kanindachs. Sitter nå med en Australian Shepherd. Sitter å vurderer både en retriever, stabijhoun og dalmatiner som nestemann. Så blir spennende å se. Er 2+ år til neste, og kan fort bli hva som helst. Selv om jeg har flere på en liste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to goldener, og er veldig glad i rasen, men jeg vurderer flere nye raser som neste hund. Det hadde vært enkelt for meg om det hadde blitt en golden neste gang, men jeg har lyst til å teste flere raser for å utvide horisonten min litt for å si det sånn. Og mye kommer også an på helsesituasjonen min, er kronisk syk, så jeg må se på hva jeg klarer å gi en hund også. Ting kan forandre seg, og blir jeg plutselig frisk og har mer å gi så er drømmen min en aussie. Jeg har også lyst til å teste ut å ha flere hunder, men det blir ikke med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første var en kooiker og neste blir en stabijhoun (om mindre end en uke!!!), men listen er lang over racer jeg har lyst at dele min tilværelse med... Tror ikke jeg finner "min" race, men håber jeg får lyst på en stabij til... men det må tiden jo vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen jeg har, som er den første jeg har valgt selv, har virkelig krøpet inn i hjertet mitt. Så ønsker gjerne å ta det valget igjen, og ser for meg at det også kan bli som neste hund. Samtidig er det spesielt en til rase jeg er begeistret for, så å låse meg helt til én rase gjør jeg ikke.

-

Noen som vet om Flinkbisk-pakken avbildet er den som skal komme neste gang, eller om det bare er et eksempelbilde? ? http://flinkbisk.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det blir en hund til i framtiden, så blir det nok noe beslektet i alle fall. Sannsynligvis en retriever. Og om noe annet enn jaktgolden, så sannsynligvis flat - den har vokst mest på meg i tiden med retrieverklubben. Hvis man har rotet seg bort i en rasespesifikk aktivitet så som retrieverjakt, så er det jo plutselig ikke bare rasen som blir ny, men hele miljøet og hele aktiviteten blir jo byttet ut om man plutselig sitter der med en schæfer. Og når man først har opplevd den enorme gleden til en retriever som får utfolde seg til nøyaktig det rasen ble skapt til ... så tror jeg det blir vanskelig å gjøre noe annet.

Det eneste klare alternativet jeg ser for meg er en spaniel - spanieljakt er beslektet så man starter ikke helt på nytt, men nytt miljø blir det jo evt - selv om det er noe samarbeid fra tid til annen. Da er det også er poeng å gløtte på om det i det hele tatt er noen aktivitet der hvor man bor.

Men hvem vet. Forhåpentligvis er det noen år til en evt ny hund. Er nok en enhundsperson, og at hun vil forsvinne en dag klarer jeg nesten ikke å forholde meg til. Mange flotte raser, men noe radikalt forskjellig fra i dag blir det uansett ikke. Type bullehund, molosser, veskehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også typen som nok ikke klarer å holde meg til en rase ? Jeg har hatt Airedale terrier og har veldig lyst på en Airedale terrier med tider og stunder. Men det er også mange andre raser jeg kunne tenke meg å bli kjent med ? Jeg er veldig glad i terrierne, så jeg er f.eks ganske nysgjerrig på f.eks Welsh terrier eller Kerry blue terrier eller kanskje noe helt annet ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at det har vært planlagt, har jeg hatt aussier i tjueårene, jaktlabrador i tredveårene og nå i førtiårene blir det mest sannsynlig en annen rase igjen. Jaktlabrador føler jeg virkelig er min rase, men pga helsa skal jeg gå litt ned i størrelse og aktivitetsnivå denne gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Poter said:

Uten at det har vært planlagt, har jeg hatt aussier i tjueårene, jaktlabrador i tredveårene og nå i førtiårene blir det mest sannsynlig en annen rase igjen. Jaktlabrador føler jeg virkelig er min rase, men pga helsa skal jeg gå litt ned i størrelse og aktivitetsnivå denne gang. 

Kan jeg spørre hvilken rase du da har landet på, dersom du har det? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, vi har fattet mistanke om at nabotispen har løpetid... Her er det piping og styring og vandring og generell rastløshet. Får håpe dette er en greie nå siden han plutselig oppdaget at løpetisper er en ting og at det ikke blir en vane hver gang det er løpetid i nærheten ? Sinnsykt slitsomt er det ihvertfall ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid regnet meg selv som en retrieverperson, har hatt flat og golden. Men en liten retrieverpause med en annen rase (kooiker) får meg til å tenke at jeg ikke er så patriot som jeg trodde. Akkurat nå er idealhunden en hund med størrelsen, utseende, læreevnen og "kvikkheten" til en kooiker, men lynnet og mentaliteten til en golden…. Det er nok en god stund (hvis noen gang) at jeg kan være ganske sikker på å få en kooiker som er så sosial og omgjengelig som en golden. Så jeg har enda ikke funnet ut hva slags rase det er jeg er ute etter. Godt at det er en stund til neste valp...

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh.. dere andre her som har hannhund se her (og dere med tisper får være glad for å slippe denne problemstillingen). 

Milo lå nettopp i dypeste søvn da det plutselig begynte å dryppe fra penis. Mye, men ikke urin. Etterhvert svulmet den skikkelig opp og fortsatte å dryppe mens han var i drømmeland. Etter noen min gikk den tilbake til normalen. Er dette vanlig??

  • Confused 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...