Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


Rufs
 Share

Recommended Posts

22 timer siden, Wilhelmina skrev:

Vurderer å bruke de pengene jeg sparer på stevner og festivaler på en Nintendo Switch, veksle frøkna inn i en katt og rett og slett bare slutte og gå ut :P

Vi fikk låne en switch uka før dette begynte, og den har fått kjørt seg de siste ukene. Anbefales herfra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et li

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg a

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i

Posted Images

Just now, trill said:

Vi fikk låne en switch uka før dette begynte, og den har fått kjørt seg de siste ukene. Anbefales herfra :D

Ja, jeg blir jo bare mer og mer overbevist om at Switch må man ha :lol:  Jeg er jo gammel Nintendo-geek og var totalt avhengig av NES i barndommen, men nå har jeg ikke spilt konsoll siden GameCube var på topp, så det er vel på tide :lol: 

Hva spiller du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ja, jeg blir jo bare mer og mer overbevist om at Switch må man ha :lol:  Jeg er jo gammel Nintendo-geek og var totalt avhengig av NES i barndommen, men nå har jeg ikke spilt konsoll siden GameCube var på topp, så det er vel på tide :lol: 

Hva spiller du?

Jeg spilte Nintendo 64, og spiller mye av det samme som jeg gjorde da. Har foreløpig spilt Super Mario Odyssey og Mario Kart mest, vurderer å begynne på Zelda. Samboer spiller smash bros med brødrene sine, de er fornøyd med det. Finnes nok mye andre spill som også er bra, men det er noe med nostalgien for meg, og da blir det fort Mario og Zelda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var det sannelig mange som gikk tur. Så jeg valgte å gå tur på stier som ikke mange bruker, men i dag traff vi likevel en noen. Og da er det godt å ha en «sladre-hund». Villdyret går noen meter foran meg på stien, og så snart han oppdager noen som kommer, så bjeffer han og løper tilbake til meg. Vi tar på båndet og passerer vedkommende. Båndet av, og sånn går dagene (dvs turen). Alle mine hunder har sladret, det er helt fantastisk god egenskap ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Rufs skrev:

I dag var det sannelig mange som gikk tur.

enig, Ufattelig mye folk ute på tur. VI gikk også tur på ukjente områder for å sikre at  vi ikke traff så mye folk. Minien elsket det, var lykkelig hver gang vi kom til et kryss og viste så tydelig at han ville gå på den ukjente stien.

Men, når man møter folk på fortau, så er det ganske frustrerende når de går fire i bredden, og ikke viser tegn til å sleppe folk forbi, Da må man labbe seg ut i bilvegen, Gud vet hva som er best og verst: få coronasmitte eller bli påkjørt? Det er som alle er i sin egen boble

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget nettopp en kul på brystet på Gira. Rød og kjennes hard ut. Så nå blir jeg selvfølgelig kjempebekymret.. Ser den an til påska er over, så får vi ta en tur til dyrlegen når de åpner igjen om den ikke skulle kunne forsvinne før det. Tviler, kjentes ut som den satt fast der, ikke som et stikk eller noe sånt som hun har hatt før. 

  • Sad 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, sonen ❤️

Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil!

Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier.

I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode.

Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning.

Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her.

Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig.

Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år.

Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså.

Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren.

Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Finn1.thumb.jpg.d79eed32f0b4b05d9bb5344a8f0a81f0.jpgFinn7.thumb.jpg.8057acd3d1263c8778693115287e3792.jpgFinn10.thumb.jpg.ab2bf481aaa25d4494b2a3c930bc5771.jpg

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bellatrix skrev:

 ❤️

 

Velkommen tilbake ? Så mye du har vært igjennom på kort tid! Og så heldig du er med en så snill mor som har tatt over Marvin! Da har dere fremdeles hverandre i livene deres :)

Dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha - livet skjer. Du har jo ikke valgt han vekk, du har valgt det beste for dere i en vanskelig periode! Jeg håper ting klaffer med Bellatrix, hun ser skikkelig herlig ut ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med (forhåpentligvis) ny hund! Lenge siden vi har sett moren din her inne også, men Marvin har det definitivt bra der!

Det er mye som har forandret seg her, ganske mange av de gamle brukerene har forsvunnet, og det er kommet en del nye. Men det er fortsatt liv.

Håper du lager en egen tråd for Bella så vi kan følge med! Og velkommen tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anooni skrev:

Velkommen tilbake ? Så mye du har vært igjennom på kort tid! Og så heldig du er med en så snill mor som har tatt over Marvin! Da har dere fremdeles hverandre i livene deres :)

Dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha - livet skjer. Du har jo ikke valgt han vekk, du har valgt det beste for dere i en vanskelig periode! Jeg håper ting klaffer med Bellatrix, hun ser skikkelig herlig ut ❤️ 

Tuuusen takk! Ja, jeg innså da jeg skrev hvor godt det er at ting har flatet ut litt ❤️Og heldigvis har jeg ikke bare verdens snilleste, men også en veldig hundekyndig mor!

Takk for beroligende ord. Den dårlige samvittigheten har blitt litt bedre etter at vi bestemte oss for å gjøre det permanent, og var mye verre da jeg bare måtte innse gang på gang at jeg ikke fikk til å ha han hjemme. ❤️ Åh, det håper jeg og!

1 time siden, simira skrev:

Gratulerer med (forhåpentligvis) ny hund! Lenge siden vi har sett moren din her inne også, men Marvin har det definitivt bra der!

Det er mye som har forandret seg her, ganske mange av de gamle brukerene har forsvunnet, og det er kommet en del nye. Men det er fortsatt liv.

Håper du lager en egen tråd for Bella så vi kan følge med! Og velkommen tilbake!

Gode, gamle simira! ❤️Mamma snoker litt av og til, men kanskje mest når jeg er aktiv ?

Ja, ser man det! Men nye fjes er hyggelig!

Det skal jeg så absolutt. Tusen takk ❤️

19 minutter siden, AussieAllTheWay skrev:

Velkommen tilbake og forhåpentligvis med ny hund snart.

Jeg husker deg og din fortelling, selv om du sikkert ikke aner hvem jeg er, siden jeg ikke har vært veldig aktiv- men kult med "gamle fjes" tilbake :D

Tusen takk! Og så koselig! Haha, og hyggelig med nye! ?

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Så kjekt når folk kommer tilbake !

Jeg er nok ny siden du var her sist, men jeg har lest den tidligere historien din da jeg selv akkurat hadde fått valp og synes det var veldig mye der som var kjekt å lese !

 

Så gøy! Jeg hadde jo en uvanlig enkel valp, som bare vil få kos og høre at han er fin gutt hele dagen, men godt at det var noe lærerikt eller hyggelig i det for noen her inne ❤️ Ser jo ut som om ting har gått bra med din fine sheltie!

Akkurat nå, Poter skrev:

Så fin hun er @Bellatrix! Håper det blir klaff og at hun blir din. 

Tusen takk! Det håper jeg og :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Velkommen tilbake ? Håper ting klaffer med ny hund! 

Tusen takk! Det håper jeg og! Sonen blir oppdatert først ?

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Velkommen tilbake og spennende med ny hund. Vil gjerne høre mer om henne etterhvert. Snuser litt på en liten maskothund selv og da er den/de rasene aktuelle. De virker så herlige. 
 

Tusen takk! Min erfaring er jo at de er verdens kuleste, enkleste og morsomste hunder - men jeg snakker jo av blind kjærlighet. Blir utrolig spennende å se om jeg får (tilnærmet) den samme kontakten med en annen av samme rase. Vi har jo mange gode eksempler her inne på fine Papilloner ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Mrs.Fisken skrev:

Så gøy å se at du er tilbake, @Bellatrix! Har tenk på deg av og på siden jeg selv ble medlem her for to år siden. Så veldig kjekt å se deg igjen! Er bra at dere fant en løsning angående Marvin, og lykke til med Bellatrix❤️

Såå hyggelig! I lige måde - husker deg godt fra mine aktive valpedager ❤️Tusen takk! Oppdateringer vil komme på løpende bånd!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i alt er det liv og røre i leiren! Han har så sinnsykt mye energi, men ute på tur er han egentlig en bedagelig fyr. Går rundt å snuser litt, løper litt, plager Milo (mye) og er kontaktsøkende. Men med en gang vi skal trene så er han sååå på - noe som er gøy, ikke misforstå meg - men jeg må lære meg å tøyle det? Alt skal skje i 110 km/t og man kan også tilby 5 atferder på 3 sekunder, må jo treffe på noen av de

  • Haha 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Miloficent skrev:

Men med en gang vi skal trene så er han sååå på - noe som er gøy, ikke misforstå meg - men jeg må lære meg å tøyle det? Alt skal skje i 110 km/t og man kan også tilby 5 atferder på 3 sekunder, må jo treffe på noen av de

Kan'kke du si fra når du finner ut hvordan tøyle det :D Så jeg kan lære det også ??

Burde få filmet noe av det... det er galskap, sier jeg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Nille78 skrev:

Kan'kke du si fra når du finner ut hvordan tøyle det :D Så jeg kan lære det også ??

Burde få filmet noe av det... det er galskap, sier jeg ?

Hahaha jeg er sikkert gammel og grå innen jeg lærer det??? Ja, altså vi ser jo ikke helt gode ut der vi holder på. «Ja han skal bli konkurransehund» sier jeg mens han står å hopper opp i ansiktet mitt, bjeffer og løper rundt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...