Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er titler så stas?


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, yoloomg skrev:

Har en hundevennegjeng som konkurrerer om og om igjen i klasse 1 for å få den der klasse 1 tittelen, hvorfor? Når de flere ganger har hatt muligheten å gå opp til klasse 2 og begynne å konkurrere der.

Er jeg rar som ikke synes titler er så stas?

Jeg er heller ingen tittelsamler så jeg er like uforstående til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

For min del er titler det som motiverer for at jeg i det hele tatt skal gidde å trene hund :P Men man er jo forskjellige. En av de vi trener sammen med hadde alt inne for AG-championat, men gidda ikke å sende søknad :|

Jo men hun har jo prestasjonene, minnene og opplevelsen i boks da :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg syns er litt merkelig er når hunden skal beholde alle disse mellomtitlene.. "RLI RLII RLIII AGI AGII AGIII RLCH AGCH NuCH etc. Ett Eller Anna Navn Her"

o_o'' Det er kult med lang tittel rekke ja, men liksom, ikke når det meste bare er disse mellom titlene, kan jo ha en av de liksom. Synd at Keiron ikke ble som jeg drømte om, jeg hadde jo hatt lyst å få til titler til han, hehe. Men men, neste hund får vi håpe ^^, 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MissHeike said:

Det som jeg syns er litt merkelig er når hunden skal beholde alle disse mellomtitlene.. "RLI RLII RLIII AGI AGII AGIII RLCH AGCH NuCH etc. Ett Eller Anna Navn Her"

Der er jeg faktisk enig. Det hadde vært nok med den høyeste tittelen innenfor hver gren, synes jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke hadde kommet høyere, enten det står på interesse eller hunden eller noe annet så hadde jeg nok kanskje gått for å oppnå tittel i den klassen vi er i. Men utover det, neh. Da går jeg for championat evt, om vi kommer så langt. Klasse 1 og 2 skal vi iallefall bare hoppe videre fra så fort vi har opprykket. Klasse 3 får vi se. Spørs vell litt hvor mye vi mangler på å evt gå videre og evt om motivasjonen er der for å gå videre. Isåfall satser vi videre til fci 3, men viss ikke så går vi sikkert for det norske/nordiske championatet eller hva det var, om jeg husker rett nå. Skjønner heller ikke poenget med mellomtittlene, når man har oppnådd en høyere tittel så vet man jo at man har vært igjennom de andre klassene først liksom. 

Min filosofi er stort sett å starte så sjeldent som mulig. Det er ikke konkurransene som er positivt for hunden. Ergo der jeg på det som negativt(for min del) å gå etter mellomtittlene. Om vi kommer så langt som mesterskapsnivå så blir det evt konkurranser for konkurransen sin del, men fortsatt begrenset. Målet da vil være kvalifisering til mesterskap og mesterskap deltagelse, Ikke noe utover det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Titler betyr ikke mer for meg mer enn at det er noe å strekke seg etter, noe som motiverer meg til å starte.

Min første hund fikk rally-championatet på 10 starter. Plutselig var vi «ferdig» og det var liksom ingen grunn til å starte flere ganger. Skikkelig nedtur.

Så kom reglene med tittel, og jeg sanker de titler jeg kan med den nye hunden min. Han blir aldri champion i noe som helst, så da er titler litt grunn til å ta det mer med ro, og bli i klassene litt lengre. 

Nå er det tilogmed kommet titler i Bruks. Noe som får meg til å vurdere om jeg skal starte, bare for å prøve oss. Titler motiverer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg synes det er litt morsomt når noen skriver alle titlene foran hunden sin bare for å poste ett bilde av hunden på Facebook. Men ikke noe negativt ment altså. Men folk får gjøre som de selv vil. Gjør mye rart på Facebook og ellers jeg også. Er bare bra at alle mennesker er forskjellige ? Bare koselig med titler da. ?

Endret av Katharina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv var ikke så opptatt av titler før, men nå som hunden min mangler et lite cert før championatet er i boks så kjenner jeg at titler har blitt mer gøy. Og plutselig synes jeg NUCH alene er litt stusselig, og har planlagt å stille i Sverige og kanskje danmark også ved mulighet.. 

Hvorfor det er stas er vanskelig å si, men for meg er det artig å kunne vise til resultater og "belønninger". 

Endret av Th3a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig det er mer spesielt å skrive "opprykk Lp3, C spor" osv osv før man skriver navnet til bikkja for å legge ut ett bilde bare  :P

Selv er jeg litt glad i titler, gikk nettopp ferdselsprøven, bare for å få tittelen - og det er ikke engang en fin tittel- hvem vil ha BH før navnet sitt liksom ;)
MEN jeg går ikke for alle titler da- ikke i lp kl 1, bruks osv- men skal innrømme jeg nå jakter på vår siste napp i rally kl 2- men det er egentlig bare fordi vi skal gi oss i den grenen, (de andre fikk/får ikke tittel før i kl 3 + championat-)og fortsette kun med bruks og lydighet. I lp tenker jeg ikke noe før vi skal jakte ch i kl 3, mens i bruks så tenker jeg at 3 ganger i B er vel minimum!! det vi må/bør gå før vi evnt rykker opp i A- for A er liksom ganske uoppnåelig pdd ?

Synes godt en høyere tittel kunne visket ut den gamle- trenger jo ikke alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker titler, jeg og bikkja har jobbet ræva av oss for å få de. Det er gøy å vise at vi har prestert.

Jeg stiller tre ganger i hver klasse( eller mer) for å få stevneerfaring, få oss trygge i ringen, vise at vi ikke bare hadde flaks den dagen.

og folk som stiller hunde har jo rekker lange som et år, så vi som driver med hundesport og sliter med  å få gulsøyfe skal vel også få litt foran navnet tenker jeg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns brukstitler er mye mer imponerende enn utstillingstitler. "Alle" kan jo få utstillingstitler, bare de bruker tid og penger nok på det.  Ikke trenger man noen spesielle ferdigheter heller, og treningen er jo ikke den vanskeligste. Men Lc feks er jo faktisk mye jobb og krever mer. Eller IPO eller i den duren. Det krever kunnskap og tid å få det til, og ikke alle får det til, eller at hunden duger.

Det er nok derfor utstillinger er så populære, fordi "alle" kan klare å få rosetter og premier, og det liker jo folk.  Så i mine øyne kan like gjerne en hund ha en Nuch, og være like interessang som en med 2 mil lange utstillingstitler.

Det at noen står på stedet hvil på et Lc nivå kan jo være at de føler de klarer det nivået bra og føler seg trygg der og dermed er det moro å konkurrere på det nivået og føle man klarer det, kontra å begynne på høyere nivåer hvor det er vanskeligere.   Kan jo hende at noen syns steg 1 var det målet de hadde.  Det samme blir at når noen har blitt Nuch, så  hvorfor stille mer i Norge da? Det er det jo mange som gjør.

Endret av Djervekvinnen
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 5/28/2019 at 11:20 AM, yoloomg said:

Har en hundevennegjeng som konkurrerer om og om igjen i klasse 1 for å få den der klasse 1 tittelen, hvorfor? Når de flere ganger har hatt muligheten å gå opp til klasse 2 og begynne å konkurrere der.

Er jeg rar som ikke synes titler er så stas?

Nei, du er ikke rar :) Jeg synes ikke de som absolutt vil ha den tittelen er rare heller. Folk motiveres av forskjellige ting og folk har forskjellige ambisjoner. Også innenfor hundesport.

Jeg kjenner sjakkspillere som har stått på stedet hvil i rating, type middelmådig minus, i hele sitt liv og stortrives med det. Og noen som har hatt og jobbet knallhardt for å nå mål om rating og titler. Og en fotballspiller som sluttet når laget hans rykket opp en divisjon (fra laveste) fordi det "ble så mye styr".

Synes det er flott med slike sporter hvor det er mulig å holde på helt uten ambisjoner samtidig som andre kan ha ambisjoner på forskjellig vis. Sjakken er helt unik der, har knapt hørt et stygt ord om andres manglende evner eller progresjon. Om noe så har vel enkelte hundemiljø noe å gå på når det gjelder å godta at noen ikke har voldsomme ambisjoner, og kanskje kommer med en hund som ikke har det helt store utgangspunktet, annet enn at både den og eier har det gøy. Men det går begge veier, det må være lov å si at man vil bli verdensmester også!

Når det gjelder å samle på titler så ser jeg fort at det kan motivere folk minst like mye som å rykke opp. Dataverdenen har funnet ut for lengst at å samle på "ting" er sterkt motiverende for mange, mens for andre er det å raskest komme seg til neste "level". Hundeverdenen er nok ikke noe annerledes.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er agilityen slik lagt opp at man når kravene for tittel samtidig med eller før man oppnår kravet for opprykk. Så man slipper å "bli igjen" i klassen for å jakte mellomtittel.

Da jeg startet med Koda synes jeg mellomtitlene i klasse 1 var stas, og når han først har de fyller jeg like greit på resten også, for å unngå at det blir "hull" og rot i titlene. Men nå kan heller ikke Koda bli agilitychampion pga testikkelmangel (og dermed ingen gul sløyfe på utstilling... Idiotisk), så mellomtitlene er det eneste han kan oppnå i sporten også. Men jeg tenker vel også egentlig at det er helt ok at titlene fra klasse 1 og 2 forsvinner når man oppnår fra klasse 3. Nå blir det jo 1, 2 OG 3 på samme hunden. AGI AGII AGIII AGHI AGHII AGHIII Koda er kanskje litt unødvendig ?‍♀️

Huffy blir agchampion når vi kommer så langt, så da blir det ingen mellomtitler i agility på henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fint å kunne vise at man faktisk bruker hunden til noe. Særlig om hunden eller foreldre/søsken skal brukes videre i avl, så er det veldig greit å vite at de faktisk kan gjøre noe annet enn å ligge i sofaen. Men om det er en hund/rase man forventer å komme høyt opp i klassene med så ville ihvertfall ikke jeg strevd veldig mye med den kl.1-tittelen. Jeg har en ambisjon om RL1 på ridgebacken, rett og slett fordi han aldri kommer til å starte klasse 2.

Jeg synes mellomtitler er fint for de som ikke har ambisjoner eller kapasitet til å komme høyere, men jeg forstår ikke poenget med at titlene blir beholdt når man tar neste, det blir litt for mange bokstaver for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker titler. For meg er det på en måte et bevis utad i hva vi har klart. Det er mye enklere å finne frem titler i Dogweb også enn å søke frem resultater i resultatlisten å finne ut at hunden har opprykk i ditt og datt. På Blondie har jeg de siste årene hatt som mål å få lengst mulig tittel rekke på henne, så jeg samler på alle mellom titlene vi får og kommer ikke til å kutte de etterhvert som hun får titler i høyere klasse. Vi har heller aldri startet "unødvendig" for å bare oppnå tittel. Hun har rett og slett ikke fått nok poengsum for å få opprykk før vi har oppnåd tittelen.

Med Tidi samlet jeg ikke titler. Der ønsket jeg rykke opp fortest mulig å heller ta championat med tiden. Men hun var også en helt annen hund som jeg kunne oppnå mer med raskere enn hva jeg fikk til med Blondie. Så da ble det motivasjonen min med henne :)

Endret av MegaMarie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 6/1/2019 at 11:55 PM, spot skrev:

Det er vel opplagt hvorfor titler er gjevt.  Da har hunden oppnådd noe som for den aktuelle rasen / hundesporten henger høyt, og på den måten har man dokumentert at man har en meget god hund.

Nja...en sannhet med modifikasjoner, i alle fall om man snakker om eksteriør utstillinger. Her er det ikke uten betydning hvem som er i den andre enden av snøret ;) Og før noen begynner på regla om ‘dårlige tapere’ , nei det er slett ikke bare observasjoner fra dårlige tapere vi snakker om her, ( joda, de finnes så absolutt de også) men ganske så åpenbare snørebedømmelser. Legger man til  dommere som åpenbart ikke er i ‘toppform’ i bedømmelsesøyeblikket, for å si det på en pen måte, dommere som knapt har hørt om rasen(e) de dømmer o.s.v,  så er det ikke rart at det forekommer endel mildest talt underlige premieringer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nja...en sannhet med modifikasjoner, i alle fall om man snakker om eksteriør utstillinger. Her er det ikke uten betydning hvem som er i den andre enden av snøret ;) Og før noen begynner på regla om ‘dårlige tapere’ , nei det er slett ikke bare observasjoner fra dårlige tapere vi snakker om her, ( joda, de finnes så absolutt de også) men ganske så åpenbare snørebedømmelser. Legger man til  dommere som åpenbart ikke er i ‘toppform’ i bedømmelsesøyeblikket, for å si det på en pen måte, dommere som knapt har hørt om rasen(e) de dømmer o.s.v,  så er det ikke rart at det forekommer endel mildest talt underlige premieringer.

Ja, enig med deg i det når det gjelder utstillinger.  Jeg tenkte mer på brukspremieringer / titler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...