Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Tittelen er vel i grunn nokså selvforklarende, men snublet over noen gamle forumtråder via Google hvor noen som følte seg presset av resten av familien til å vurdere anskaffelse av hund lurte på hva slags erfaringer hundeeiere hadde. Ble litt trist av å lese hvor mange som syntes det var noe herk, og at de angret og nå egentlig gledet seg til hunden var borte.

Personlig synes jeg altfor mange kjøper dyr generelt og hund spesielt på impuls (noen, men ikke alle, omplasseringsannonser på Finn.no vitner vel om dette). De har sett søte og veloppdragne hunder på TV eller møtt noen rundt omkring og har ingen forståelse for at det faktisk krever litt innsats å komme dit. Hvis du anser alt det som følger med å ha hund som slitsomt ekstraarbeid – gå tur, kloklipp, pelsstell, oppdragelse – så er sjansen stor for at du ikke kommer til å trives som hundeeier, tenker jeg.

Når folk spør meg om hvordan det er å ha hund, så understreker jeg alltid alt "arbeidet", og hvor avhengig en hund faktisk er av eierne sine. Jeg kan ikke bare ta en kaffe etter jobb lengre, eller spise middag ute akkurat når jeg har lyst (vi er jo to, så det løser seg som oftest). De fleste som aldri har hatt hund blir litt forskrekka og de færreste får lyst på hund etter å ha snakka med meg. Det synes jeg er helt greit. Jeg elsker livet med hund, og anser sjelden noe av det vi gjør som jobb. Det er stort sett kos (må innrømme at hverken jeg eller hunden er spesielt gira på tur i surt pissregn), og hundehold gir meg så mye mer enn det tapper meg for. Sånn synes jeg det burde være for alle (ikke alltid, hele tiden, selvfølgelig, ingenting i livet er gøy absolutt hele tiden). Så hvis jeg skremmer noen fra å kjøpe hund fordi jeg forteller at "joda, jeg må faktisk ut minst tre–fire ganger om dagen", synes jeg egentlig det er superflott.

Hva sier du når folk spør om hundehold? Ser du de litt an? Snakker du "ned" hunder til folk du tenker ikke burde ha hund? Eller rosemaler du det å ha hund fordi du selv synes det er så stas at du tenker alle burde ha hund (for hallo, hvordan ellers kan man være lykkelig?!)?

Endret av Nimbus
Skrevet

Ja, jeg ser de litt an. Og jeg kan fint snakke ned rasene mine til noen jeg tenker ikke hadde trivdes med den type hund.

  • Like 1
Skrevet

Tja, jeg ser jo an personen. Ser ikke noen grunn til å svartmale det å ha hund heller. Jeg synes ikke at det er noe stress eller arbeid å ha hund. Har alltid hatt hund, det er en viktig del av livet mitt og gir meg enormt mye glede. Og det er jeg åpen om. Men er veldig klar på at man ikke bør anskaffe seg hund hvis ikke hele familien er innstilt på å ta sin del av ansvaret som følger med. Og ikke alle passer til å ha hund, eller er i en fase i livet hvor de har tid og overskudd til å ha hund.

  • Like 1
Skrevet
2 minutes ago, Shokata said:

Hvada rosemale? Kan man være lykkelig uten hund, mener du???? ?:D  

Haha, nei, jeg kan nok egentlig ikke være det. Lykken = hund i livet, definitivt!

 

Just now, Artemis said:

Tja, jeg ser jo an personen. Ser ikke noen grunn til å svartmale det å ha hund heller. Jeg synes ikke at det er noe stress eller arbeid å ha hund. Har alltid hatt hund, det er en viktig del av livet mitt og gir meg enormt mye glede. Og det er jeg åpen om. Men er veldig klar på at man ikke bør anskaffe seg hund hvis ikke hele familien er innstilt på å ta sin del av ansvaret som følger med. Og ikke alle passer til å ha hund, eller er i en fase i livet hvor de har tid og overskudd til å ha hund.

Ja, enig! Jeg går jo ikke rundt og bare er negativ, selvsagt (hørtes kanskje litt sånn ut...). Men vektlegger gjerne de tingene mange ikke-hundefolk ofte synes høres slitsomt ut. For meg er jo de tingene en del av appellen. Gå turer, ordne og stelle, dra rett hjem etter jobb og trening er (stort sett) bare stas, men noen får bakoversveis.

Mitt inntrykk er at de som angrer på hundeanskaffelse nettopp undervurderte hvor tidkrevende det er å ha hund. Selv ventet jeg omtrent ti år, til livet ble litt mer stabilt og jeg var ferdig studert, før jeg skaffa meg hund. Jeg visste godt, etter å ha vokst opp med hund, at tida ikke kom til å strekke til for min del. Jeg ville gjerne prioritere studierelaterte ting, moro og deltidsjobb i noen år først. I tillegg er det gjerne mye flytting, utenlandsopphold, etc. Men andre får det jo til! Handler helt klart om hva man kan, og ønsker, å prioritere i ulike faser. Enig i det!

Skrevet
14 minutter siden, yurij skrev:

Jeg sier at hundene er med meg ut og ikke omvendt . Altså at jeg hadde løpt uansett vær, gått på ski eller syklet hver dag uten hund også. Så de følger liksom med som selskap , om man kjøper hund som hjelp til å endre livsstil,  starte å gå tur og komme seg ut pga hund så er jeg negativ. Og jeg snakker helt klart ned myndene om folk hverken har hage eller mulighet for å la dem  løpe fritt. 

Jeg kjøpte første hunden nettopp for å komme meg ut. Jeg gidder nemlig ikke å gå alene!
Uten hund kan jeg garantere for at jeg slutter å gå tur, og jeg går vel strengt tatt mye tur...
Ser poenget ditt, siden mange muligens ikke klarer å komme seg ut uansett. For meg var det bare snakk om selskapet :) 

  • Like 4
Skrevet
14 hours ago, Nimbus said:

Jeg elsker livet med hund, og anser sjelden noe av det vi gjør som jobb. Det er stort sett kos (må innrømme at hverken jeg eller hunden er spesielt gira på tur i surt pissregn), og hundehold gir meg så mye mer enn det tapper meg for.

Samme her, og jeg er nok ikke så veldig flink til å få frem de såkalt «negative» sidene ved å ha hund. Sosiale sammenkomster styrer jeg helst unna uansett, så å ha en unnskyldning for å slippe den middagen eller kinoturen er bare en fordel for meg. Men ja, jeg kan nok helt sikkert bli flinkere til å formidle til «vanlige folk» at man må ofre litt frihet.

Skrevet

Når jeg lurer på om de som spør egentlig er motivert, forteller jeg om røyting, evig støvsuging, hunder som spiser/ruller seg i bæsj og døde dyr, at de MÅ ut flere ganger daglig , også i plaskregn og snøføyk. Jeg forteller om hva det koster i rene penger å holde hund, om negativer reaksjoner fra naboer og sure turgåere, om ansvaret man påtar seg. At Sydenturen blir vesentlig dyrere om hunden må på kennel, og at man må regne med litt ødeleggelser i heimen mens hunden er valp /unghund. Etterpå forteller jeg om alle gleden, dersom folk fremdeles er interessert.

Skrevet

Avhenger litt av hvem jeg snakker med. Noen med begrenset hundeerfaring får jeg inntrykk av har litt for stort fokus på "idyllen" i selskapet, turene eller jobben hunden skal utføre. Gjerne er dette basert på en eldre og/eller veloppdratt hund de kjenner som er lydig, rolig og ikke har noe problematisk adferd. I slike tilfeller prøver jeg å understreke hvor mye tid og trening som ligger bak, samt hvor viktig riktig valg av rase/individ er for at forventningene deres i det hele tatt skal være mulige å innfri.

Utenom trening, kan jeg nevne dette med tid. Det må settes av tid til tur, lufting, trening av unghunder, stell og kos. Hvor mye tid hunden må tilbringe alene hjemme tenker jeg også er viktig å ta med i beregningen.

Jeg promoterer nok hundehold som en livsstil, da ser man ikke på det som arbeid. Hensyn til hunden inkorporeres liksom underbevisst i alle valg man tar i hverdagen og disse hensynene føles ikke som noe slags offer. Tenker man derimot på hund som et attåt-dyr som en huskatt eller undulater, er det klart at hunder oppleves krevende.

Skrevet

Det spørs nok hvem som spør, men jevnt over rosemaler jeg iallefall ikke. Jeg sier at det tar en del tid, innsats og penger, at det er mer en livsstil enn en liten tur om dagen. At man må tenke på pass osv om man skal bort, hvor lenge hunden har vært alene om man arbeider og har mye annet som skjer osv. Men at det finnes som regel løsninger om man gidder og engasjere seg litt i det, og at det for min del iallefall gir mer enn det tar. Men man bør jo selvsagt gå en viss iboende interesse for  hund og interesse for eller iallefall en viss trivsel med utendørsaktiviteter/friluft, selv om det er bare en times tid eller noe ila dagen og ikke ekspedisjoner liksom. Men det blir jo en daglig aktivitet og det kan fort bli surt etter hvert som den første "forelskelsen" går over og man fortsatt må traske den der daglige turen i all slags vær. Prøver også alltid å nevne at det finnes tiltak man kan iverksette her også på dårlige dager eller i tidsklemma som kan lette stresse noe for en selv og fortsatt gi hunden et godt og innholdsrikt liv. Sånn som godissøk, lek, søk etter andre ting både inne og ute, sykkel/kløv/kjettingtrekk e.l. om man trenger sliten hund på kortere tid, eller bare det at noen ganger kan det være artigere å gjøre noe annet med hunden og, selv om det ikke nødvendigvis er tidsbesparende eller man har noen mål om konkurranse eller noe slikt. Spor, lydighetstrening, smeller, feltsøk etc. Og hvordan en del ting kan bakes inn i hverdagen, i familielivet etc så ikke alt bare kommer i tillegg til. Synes uansett det er en fin ting å spre fokus på at det er mye småtteri man kan gjøre som krever lite eller ingenting ekstra av oss, men som kan gjøre store forskjeller for hunden sånn i det daglige. ?

Så det kan være givende og "enkelt" med hund. Det finnes løsninger for det meste. Mange kan man gjøre selv uten noe mer om å men, andre kan man kanskje kjøpe seg etter behov, om man ikke har tilgang på venner/familie som vil passe hund etc. Kennel feks, hundelufting alt ettersom. Men man må ha interessen og lysta. Hunden er der hver dag og gir mye positivt, men det tar også en del tid og det faller fort igjennom om det ikke egentlig er så om å gjøre hverken å ha hund i seg selv eller være ute på tur etc. 

Skrevet (endret)

Jeg ser det ofte litt ann avhengig av hva folk spør om. Har fått en del spørsmål om hvordan det er å være student og ha hund, og kan hende jeg "rosemaler" det litt. Jeg sier alltid at jeg føler det har vært supert for meg å ha hund som student, de får meg ut og jeg har mye tid til de ved siden av studiene. Likevel nevner jeg at jeg ikke har noe interesse i å feste masse og leve det vanlige "studentlivet", men heller bruke tid på å trene og henge med hundene. Når folk spør om det økonomiske rundt å studere å ha hund svarer jeg at det går helt fint, men det handler mye om hva man priorieter å bruke penger på. Jeg bruker mye mer penger på utstyr til hundene, enn klær til meg selv ? Eneste negative jeg nevner i forbindelse med å være student og ha hund er at det kan være vanskelig å få leie steder med hund.

Også er det de som stopper meg for å snakke om Tolleren. Da snakker jeg ofte ned rasen, selv om jeg selv er veldig fornøyd med mine ?Forteller alltid hvor mye tid jeg bruker på tur, treninger og kurs, at det er mye dårlig oppdrett og at man må være nøye når man kjøper rasen. Jeg er kanskje litt ekstra negativ i forklaringene mine mot barnefamilier som sier de egentlig har tenkt på en golden retriever, men synes tolleren er finere og mer praktisk størrelse. Ikke fordi en toller ikke kunne fått et fint liv hos dem, men fordi jeg oppfatter at de har helt feil inntrykk av rasen. Har nok kanskje skremt noen vekk fra å skaffe seg toller ?

 

Endret av litchi
Skrevet

Det kommer an på hvem som spør. Jeg sier det som det er. Det er turer i all slags vær, det er endel jobb med valp og unghund for å gåen veloppdragen voksen hund, det koster litt og man blir mer bundet. Når det er sagt så gir det meg så utrolig mye å ha hund. Jeg klarer overhodet ikke å opprettholde en god livskvalitet uten hund. Jeg tror imidlertid at flere har hund på et svakere (fant ikke et bedre ord) grunnlag enn de fleste som henger her inne har. Jeg ser mange hunder som er av aktive raser, men som kanskje får en halvtimes luftetur hver dag bortsett fra å stå i bånd utenfor huset. Hunder som ikke blir spesielt fulgt opp i forhold til pelsstell eller kloklipp, og noen ganger helse. Hvor eierne overhodet ikke har en brennende interesse for hund eller hold av hund. Ikke det at folk må ha det heller, men  jeg synes at folk som skal kjøpe seg hund skal tenke mer på hva de kan tilby hunden enn hva hunden kan tilby dem. Og kjøp etter behov. Og tenk 15 år frem i tid. Så jeg tror det er derfor jeg føler at jeg svartmaler litt til folk som bare ønsker seg en hund. Ikke fordi jeg synes det er negativt å ha hund, men for å få de til å tenke seg en ekstra gang om de virkelig vil det. 

Skrevet

Jeg sier det som jeg opplever det. Det er tur uansett vær, du må tenke på at det er en hund som er alene hjemme så du kan ikke alltid være borte så lenge du ønsker. F.eks. hvis jeg og sambo er invitert på fest, blir det som regel ikke noe by-tur etterpå, for da har hundene vært alene såpass lenge at vi synes vi må hjem. Det koster å ha hund. Ikke bare det det koster å kjøpe den, men veterinær er ikke billig. Får du en frisk hund så er det fint, men det kan man ikke garantere. Fôr er også en kostnad. Alt etter hvor stor hunden er, så kan det koste litt å fôre den skikkelig. Jeg nevner også at valg av rase er viktig. Sånn at du får en hund som passer til dine behov. I tillegg er oppdragelse noe man bør sette seg inn i, og har man ikke hatt hund før er valpekurs minimum.  Jeg føler ikke for å rosemale, men heller ikke svartmale. Mer fortelle det akkurat som det er. 

Jeg er nok hakket mer negativ når random fremmede spør hvor Cyan (bruksschäfer) er fra og at de har lyst på en sånn fordi de er så pene. For jeg tenker du kan gå på en rimelig stor smell om du kjøper deg bruksschäfer utelukkende fordi de er pene. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil ikke si jeg er negativ, heller realistisk, når folk har spurt. Men jeg er glad jeg har vært såpass ærlig, fordi noen av de jeg har snakket med burde/bør ikke ha hund.

Det jeg presiserer er ofte ikke bare at du må ut i all slags vær, men det at du faktisk må hjem. Du kan ikke gå på lønningspils rett etter jobb, fordi hunden sitter hjemme. Du kan ikke være på nachspiel til morgenkvisten eller bli med en jente/fyr hjem fra byen, du må faktisk hjem til hunden. Og du kan ikke få valp på en lørdag og jobbe vanlig på mandag og resten av uka.

Heldigvis har noen ombestemt seg mtp hund, men dessverre har noen ikke. De som ikke har ombestemt seg har nå en ung golden retriver stående i hundegård hele dagen og en tur i ny og ne. Den er ute fordi den spiser inventaret, og få turer fordi guttungen på 7 synes det er skummelt å gå med så stor hund som bare drar og drar på tur. Alenemoren har nok med fulltidsjobb...

Skrevet (endret)

jeg snakker "ned" min rase. Jeg tenker at det er viktig at man vet om alle sider, de negative OG de positive, før man velger å skaffe seg siberian husky.

For meg er det en super livsstil, og jeg kunne ikke tenke meg å ikke ha siberian. Men jeg har ikke tid til særlig mye annet. Og det er helt greit for meg. 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet

Sier at det tar mye tid, det kan være mye jobb også, og det koster penger. Hunder er liksom der hele tiden og krever mye av deg enn andre kjæledyr.  De kan ikke bli forlatt over noen dager, men må hele tiden være med eller at man må ha alternativer.  Og man må like å være ute, fordi ut må man.

Hund passer ikke alle, helt klart. Men for andre er det veldig berikende og fint.  Jeg har hørt mye det at : åh at du orker, det er så mye jobb, du blit så bundet osv. Men jeg ser ikke på det på den måten. Hunden er endel av familien og rutinene mine og trives med det. Ser liksom ikke for meg hverdagen uten hund.

  • Like 2
Guest Mira2.0
Skrevet

Det å måtte hjem er faktisk den ene tingen som er mest negativt for min del. Det gjør overnattinger vanskelig, fordi jeg må skaffe hundepass. Det er riktig nok ikke aktuelt mer enn kanskje tre ganger i året, så ingen stor greie.

Jeg liker nesten all slags vær, har jobbet i stall før og lært meg sjarmen med nesten all slags vær. Det er verre for bikkja, hun tåler dårlig så kaldt vær som vi har her nå. Minus 20 og korthårshund er ingen god kombo.

Jeg snakker nesten aldri om negative sider når folk spør, jeg heller forteller om det vi gjør: støvsuge ofte pga hår, ut og gå hver dag selv med feber, rydde opp rot i gangen fordi bikkja har spinni rundt i glede, og at jeg aldri går fra hund og barn alene.Eller små anekdoter om alt det dustete denne bikkja kan finne på ?  De fleste får med seg om det er ting de er villige til å ha i livet sitt, eller om hund er for andre. 

Skrevet

Mja, vil ikke akkurat si jeg verken rosemaler det eller svartmaler det. Jeg er student, og får i den forbindelse en del spørsmål om hund som student. Jeg fikk Milo for 2,5 år siden og var da 19 år og hadde friår, så syns det var en super tid med tanke på at jeg jobbet lite og hadde mye fri. Når jeg startet å studere undervurderte jeg nok hvor mye arbeid det kunne være til tider, innimellom lesing, fester og jobb. Jeg har sagt til noen som spør angående hunden hjemme alene mtp jobb og «ut på livet» ting, at hadde jeg visst jeg skulle ha så mye dårlig samvittighet vet jeg ikke om jeg hadde hatt hund. Sier også at det dog dreier seg mye om tilrettelegging, og at som student med 2-3 timer forelesning til dagen kan en være ganske fleksibel? Per nå så er jeg utvekslingsstudent i Danmark i 6 mndr, så alt går an selv med hund! Men personer som vurderer hund må være klar over at noen fester må droppes, hunden må bli med til venner, mye tid går til tur/trening osv. 

  • 4 months later...
Skrevet

Som svar på overskriften; Jeg drar frem alt det negative med og ha hund og så litt til. Det fødes alt, alt for mange hunder hvert år her i landet( både renrasede og mix’er) og det er helt åpenbart og udiskutabelt at , alt, alt for mange uegnede eiere som skaffer seg hund, hver år.  Tviler man så er det bare å se på alle omplasseringsannonsene overalt. Helt klart har endel av disse eierne legitime grunner for omplassering men svært mange burde åpenbart ikke skaffet seg hund i utganspunket..

  • Like 1
Skrevet

Jeg forteller både negative og positive sider. Synes det er viktig at folk tenker seg om før de skaffer seg hund, og har en plan for for eksempel eventuell sykdom og andre utgifter samt hvem som passer hunden ved behov. Og at de tenker over at de er faktisk nokså bundet av å ha hund og at de må tenke på at hunden kan leve i mange år. 

Skrevet (endret)

Det å ha hund er en livsstil. Jeg hadde aldri klart meg uten hundene. Jeg er sammen med dem hele dagen. For hva annet skulle jeg ha gjort om dagene? Jeg er veldig glad i å gå tur og det å være sammen med dem gir meg så mye.

Jeg har ikke noe annet liv enn hundene og jeg er helt avhengig av dem. ?? De er familien,barna, og vennene mine. Jeg hadde vært veldig ensom uten hund og ser ikke for meg ett liv uten hund.

 

Endret av Katharina
Skrevet (endret)

Jeg syns det er veldig mye jobb med hund. Spessielt i valpe-/unghundperioden. 

Men jeg tror mange vil si at det er så enkelt. Jeg kjenner folk som aldri ville brukt tid og penger på å gå kurs, trene, eller aktivisere hunden sin. De går faktisk ikke ut på tur med hunden, den får til og med lov å gjøre fra seg inne ? Så enkelt kan det gjøres ?

 

Endret av Rufs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...