Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg søkte jobb, og var på intervju, som au pair i København da jeg var ung. Måtte dra på kort varsel, og vertsfamilien betalte flyet, hvis eneste ledige sete, begge veier, var på business class :D Det var stor stas å oppleve for en 22-åring. Kan vel trygt si jeg skilte meg ut en smule :P Den dagen jeg reiste hjem var forøvrig 31. august 1997, i tilfelle den datoen sier noen noe*
Anyway, jeg hadde veldig lyst til å flytte til Danmark, for jeg digger den danske væremåten, folka, og mangel på bakker :P Fikk dog ikke jobben den gangen, og heldigvis, får jeg si, for halvannen måned senere møtte jeg kona <3 Så da ble det ikke noen flytting til utlandet på denne dama, gitt...

 

*Den dagen Diana døde

  • Like 2
  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Skrevet

Sør England uten tvil - jeg elsker England (har ikke vært der en gang) - gjengen sier jeg er Britaboo (stjelt fra weeabo som er en som er litt i overkant glad i japan/anime, tror jeg?) Grunnet at norsken min har mange engelske ord, uten at jeg tenker på det. 

Men om det nå skjer er jeg ikke sikker på. Det hadde vært veldig skummelt for en stakkars autist som bare har opplevd nord norge :( Men å reise på ferie dit må jeg kanskje få til, det er sikkert ikke like skummelt, eller? :3 

Skrevet (endret)

Akkurat nå er det egentlig ikke så mange steder, i en annen livssituasjon (uten barn) hadde det vært noe annet, men akkurat nå er det bare Norge jeg vil bo i. Bodde i England et år og gikk på videregående, bodde hos britisk vertsfamilie, jeg likte England mye bedre før jeg bodde der et år :lol: Men jeg fikk veldig mange av skyggesidene av samfunnet litt vel tett på ved å bo i en fattig arbeidsklasseby med mye voldsproblematikk (det ble etterhvert portforbud for alle under 16 år pga mye blind vold mellom unge, var du under 16 og oppholdt deg utendørs etter kl 21 eller 22 ble du plukket opp av politiet og kjørt hjem) og stor offentlig skole med masse sosiale problemer (første skoledag ble en ung gutt slått ned med hammer rett utenfor skolen, og store deler av året hadde vi politi tilstede i skolegården). Men som ferieland elsker jeg fortsatt alt som har å gjøre med England og Storbritannia, vil alltid tilbake :wub: Jeg kommer nok alltid til å være litt anglofil, bare vil ikke at barna mine skal være små der! Samme med USA, elsker å feriere der, men svært tilbakeholden med å skulle bo der (broren min har bodd der da). Canada kunne jeg kanskje vurdert da, men der har jeg bare vært på dagstur :P 

Endret av Aslan
Skrevet
On 3/12/2018 at 3:47 PM, Wilhelmina said:

Finland! Og det er absolutt ikke utenkelig at jeg ender opp der ;) Kan ikke forklare hvorfor, det er bare noe med nord-Finland som gjør at jeg føler jeg har kommet hjem.

Å, denne følelsen jakter jeg også på. Følelsen av at det er hjem! Etter Australia har jeg ikke følt det helt i Norge igjen. 

Så jeg må vel si Australia. Jeg elsker Gold Coast ❤️ Men jeg kunne nok også bodd litt utenfor Sydney. Jeg vurderer sterkt å kanskje flytte dit en gang. 

Ellers Spania. Jeg liker varme, det er litt nærmere hjem, jeg liker språket, og jeg elsker å danse salsa. Jeg har søkt utveksling dit neste år, så det er mulig jeg flytter dit faktisk. 

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Jeg har hørt mye bra om Canada og, men jeg har aldri vært der heller. 

Skrevet

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Skrevet

Jeg tror at hvis jeg skulle bodd i et annet land, hadde det nok blitt Danmark. Jeg vokste opp der og har flere ganger lekt med tanken om å flytte tilbake. Danmark (Nordsjælland) hadde nok vært det mest realistiske. Men jeg kunne nok sikkrer godt bodd i Sverige også. 

Sånn urealistisk kunne jeg bodd i Montmartre i Paris, bare fordi det er så vanvittig koselig der. Det samme med Firenze. Men det blir nok urealistisk da jeg, med mine begrensede skole-fransk-egenskaper og meget begrensede italienskkunnskaper ikke kunne lært meg språket godt nok til å holde på en interessant jobb :P

Jeg kunne aldri bodd i USA, ikke permanent i alle fall. Og ikke som arbeidstaker. Det er så utrolig uaktuelt for meg å jobbe og kanskje ha 2 uker betalt ferie (hvis man har en "snill" arbeidsgiver). Dersom jeg hadde blitt sendt av en norsk arbeidsgiver og hatt norske forhold å jobbe under (ferie, arbeidstid osv.) kunne jeg vurdert det om det var i en trivelig by som f.eks. Seattle eller San Francisco. Jeg kunne godt bodd i San Francisco med norske arbeidsforhold, selv om det er ufyselig dyrt der, men det hadde vært gøy å være der en lengre periode uten studentøkonomi (var på utveksling der et semester). Men jeg hadde aldri giddet å bodd f.eks. i Orlando (bodde der i ett år, jobbet for Mikke Mus da jeg var 20). Det er et ultrakjedelig sted. 

Skrevet
5 hours ago, Kangerlussuaq said:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

Skrevet
Just now, MegaMarie said:

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

I forhold til USA er nok samfunnet mye mer likt Norge, ja. Men det er jo utrolig gigantiske forskjeller innen Canada. Jeg har vært i Montreal (Øst-Canada): en by-by med sin egen sjarm, men allikevel veldig amerikansk feeling, iblandet mye europeisk influens i et typisk "europeisk" landskap rundt ei elv. De henter vannet sitt fra elva og det lukter så klor når du dusjer at rommet føles som et svømmebasseng. Vi nordmenn kan bare glemme å prøve å drikke vannet, smaker badebasseng. Jeg har også vært i Saskatchewan, det er midt i flateste steppelandet, det er helt absurd hvor flatt det er og hvordan alle vegene bare går rett fram, det var igjen en ganske amerikansk-europeisk feeling med storby som ikke lå langt vekk fra landsbygda hvor du hadde mye religiøse propagandaplakater langs vegen. Oljefelter og rapsfelter i søt harmoni. Deretter har jeg vært i Alberta, selve øyenstenen til de Canadiske Rocky Mountains, det er så vakkert at selv Lofoten får en verdig motstander, men ekstremt turistifsert og i høysesongen er det helt insane med asiatiske turister der. Jeg har bodd på hostel i Banff i 1 uke i Juni, og så mye som naturen var vakker ville jeg allikevel ikke bodd der. Calgary har jeg også bodd i, der var det mer hjemløshet i sentrum enn jeg noen sinne har sett i mitt liv, og igjen et gigantisk kvartal med asiatisk bosetning som nesten tar over byen.

Høres kanskje litt svartmaling ut, kanskje ikke ment direkte så ille, men mer: jeg har vært fra øst til vest men enda ikke fått noe feeling av at Canada er det mest utrolige og vi går glipp av noe når vi ikke bor der. Man kan fint reise dit som turist, ikke uten grunn at jeg har vært mye der, og det ligger i kortene at jeg tar meg en tur til St.Johns (Newfoundland) en gang i framtiden, samt en tur til Vancouver en gang. Men at det er det ulitmate å-flytte-til-stedet... Njæh. Ikke helt overbevist :P 

Én ting skal sies: de er veldig hyggelige :) 

Skrevet
6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Sveits er litt sånn "ordning og reda", men dyrt. Vi toga rundt der for noen år siden, det kom på høyttalerene når toget var 30 sekunder forsinka og de beklaga på det sterkeste. Fascinerende med alle språka der er det også, jeg skjønte ikke tysken på full fart nei. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Av Skandinavia tror jeg Århus kunne vært et godt valg! Der kan jeg sykle med kurv på sykkelennen og nynne på smørreklamen!

Endret av Poter
Skrevet

Lyst til å flytte til grand canaria i den "norske" stedet der. Finnes det ikke ett sånt sted der hvor mange bor? Fordi bare fordi at da kan jeg snakke norsk og varme. :P

Skrevet
5 minutes ago, Katharina said:

Lyst til å flytte til grand canaria i den "norske" stedet der. Finnes det ikke ett sånt sted der hvor mange bor? Fordi bare fordi at da kan jeg snakke norsk og varme. :P

Puerto Rico & Arguinegin :P  

  • 2 weeks later...
Skrevet

Sukk, i en perfekt verden hadde jeg bodd i sørlige USA og hatt nok penger til å ikke bekymre meg over økonomi og helseforsikring, og brukt dagene mine på å oppleve og fotografere dyr og natur. :wub:  

På et litt mer realistisk nivå så kunne jeg godt tenke meg å bo i Danmark - hadde jeg bare orket det danske språket.. 

Skrevet
På 23.3.2018 at 10:08 AM, Kangerlussuaq skrev:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

British Columbia tho! Norsk natur på steroider. 

 

Skrevet

Jeg ville nok ikke flyttet til et annet land, men kunne godt tenkt meg å flytte til en langt mer øde del av dette landet. Men sånt lar seg dårlig kombinere med jobb stort sett. 
Kanskje når jeg blir pensjonist :P 

Skrevet

Slovenia, Kroatia, Montenegro. Nydelige land, hyggelig mennesker. Kunne også tenkt meg landlige England, men det landet begynner å bli så voldsinfisert at der frister ikke særlig lenger. Hykleriske USA er ikke aktuelt. Og uansett - hund skulle jeg hatt.

Skrevet

Da jeg var ung drømte jeg om å bo i Danmark, gjerne i Skagen. Flatt, vakre strender, flotte steder å ri, god mat og godt utvalg i iskrem. 

Nå drømmer jeg om å bo et eller annet sted med tørt vær og stabilt høyttrykk (middelhavsklima), da det er det som fungerer best for skrotten. Jeg elsker Norge, men det ustabile, fuktige været her er rett og slett katastrofe for helsa mi. De få dagene i året hvor det er "fint vær", så fungerer jeg delvis, og tenk å kunne ha det sånn hele tiden?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, shepherd skrev:

Sørlandet. Mulighet for å få oppleve vår. Her går det fra full vinter til sommer sånn ute i august en eller annen gang. 

Høst. Ikke vår. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...