Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt hund(er) , hadde du gått ( like mye) på tur da?


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok he

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og

Nei, jeg hadde ikke vært mye ute av huset på generell basis heller. Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i. Det er en del av det som gjør det trivelig med å ko

Skrevet
Just now, QUEST said:

Skal man dømme etter svarene så langt i tråden, ville altså de fleste tobente ha fått vesentlig mye mindre mosjon uten hund. :) 

 

Noe som også støttes av forskning  ;) 

Skrevet
23 minutes ago, QUEST said:

Skal man dømme etter svarene så langt i tråden, ville altså de fleste tobente ha fått vesentlig mye mindre mosjon uten hund. :) 

 

Det er jo bevist ved forskning. MEN, som flere andre her, ville jeg også nok ha trent mer om jeg ikke hadde hundene. Pga. kronisk sykdom og begrenset kapasitet greier jeg ikke å komme meg på svømming eller yoga i løpet av uken. Dansing måtte jeg også slutte med da vi fikk Kovu (usikker om jeg uansett hadde greid det nå). Siden den ene hunden er redd for skiene og den andre for sterk får jeg heller ikke gått på ski lengre (teoretisk sett hadde det vært en mulighet hvis været, formen og føret var til stede en dag gubben kunne ta hundene i en uke jeg ellers ikke hadde noe ekstra på planen som møter, legetimer osv.).

Jeg ville gått vesentlig mindre TUR, men sannsynligvis ikke total trening.

Guest *Kat84*
Skrevet

Hadde nok ikke gått så mye tur da nei. 
Jeg hadde nok gått til butikken eller til posten for å ikke bruke bilen. Men å gå tur i skogen eller i utmark ser jeg ikke poenget med helt alene. Det blir kjedelig, og uten mål og mening. 
En av de største gledene ved å gå de turene er jo det selskapet som er i en hund. Og mesteparten av gleden med å gå langt uti marka er jo å se den lykken en hund viser når båndet kommer av og de hører ordet FRI! 

Hvem skulle jeg liksom sluppet fri ute om jeg ikke hadde hund? :blink: 


Jeg håper at jeg klarer å ha hund i mange år til! Jeg skal klare en til når tiden er inne, og jeg håper at jeg rekker i hvert fall nummer 3 også før jeg må si stopp. 

Skrevet

Jeg går tur fordi det er hyggelig å gå med hundene, ikke fordi det er hyggelig å gå tur på måfå. Hadde jeg ikke hatt hundene ville jeg nok ha trent mye mer på treningssenter, men jeg ville aldri ha gått tur - da ville jeg ha jogget.

Skrevet
10 timer siden, maysofie skrev:

Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i.

Her kjenner jeg meg veldig igjen :) Jeg liker heller ikke å gå tur med andre, jeg vil ha fred og ro og bare nyte naturen og hundenes glede , uten forstyrrelser. 

Skrevet

Jeg hadde nok gått turer, men langt fra hver dag, og slett ikke i drittvær. De eneste gangene jeg går hundeløse turer, er på ferieturer utenlands , hvor hundene ikke er med. Da blir det trasking for sightseeingens del, og det tar ikke mange dagene før jeg virkelig savner hundene som turselskap.

 

Skrevet

Jeg er veldig glad i å gå tur, men jeg merker at det blir mye mindre nå som jeg ikke har Midas lenger. Noe av det som betydde mest for gleden med tur var å se hvor lykkelig han var på hver eneste tur vi var på uansett vær. Nå gå jeg tur med søsteren hans innimellom, men jeg klarer ikke å gå uten hund. Ski kan jeg gå på uten hund, men også det føles litt mer stusselig. Jeg har ingen andre treningsinteresser som jeg tenker at jeg kan gjøre nå som jeg ikke har hund, så for meg blir det rett og slett mye mindre aktivitet uten hund i huset. 

Skrevet

Ja, jeg har hund som passer inn i mitt friluftsliv, og ikke motsatt. 
Jeg er en del på tur uten hunden også, om vi går i områder det vil være for farlig for han med tanke på snøskred. 

Vi går veldig lite på tur langs veien og i bånd. Enten trekker han på ski, løper etter scooter, vi sykler, går topptur osv. 
Han får ikke tur hver dag. Men får løpe løs på jobb hver dag, og får tatt seg helt ut 3-4 dager i uka. 

Skrevet (endret)

Tur og friluftsliv er en sterk interesse, men ettersom jeg har hatt egen hund med siden jeg var 13 år, aner jeg ikke om det hadde vært like interessant uten. For meg er kombinasjonen av friluftsliv og hund tingen ? kløving, trekking, sykkel, ski. Jeg har alltid med minst en hund, og har aldri vært på tur på fritiden uten hund (jobba mye med tur og friluftsliv, og da er de ikke alltid med). Uten hund veit jeg ikke om interessen for å være ute hadde vært like stor ?

Endret av Heidihj
  • Like 1
Skrevet (endret)

Nei, jeg hadde gått innmari mye mindre. Jeg hadde dog trent mye mer på Sats :P 

Jeg ville antakelig gått mer tur i lett terreng med høy musikk på ørene og raskt tempo. Det går ikke an å gå slike turer med de to fjollejentene mine. Da er det skogen som gjelder. Å gå langs veien tar laaaaang tid, og jogge gjør vi i alle fall ikke. 

Endret av Maria
  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

 Nei jeg går tur pga hundene. Uten dem føles det meningsløst og ensomt. Noe som mangler. Jeg kjenner jo at kroppen har blitt vant til den daglige turen og jeg vil jo ut å gå, selv uten hund, men når jeg da er ute så føles det ikke det samme. Hadde nok etterhvert gått tilbake i aktivtetsnivå uten dem. For hvem går egentlig ut i dritvær uten hund? 

Er veldig takknemmelig ovenfor mine personlig trenere! 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 1
Skrevet

Var omtrent et halvt år uten hund mellom forrige hund og den jeg har nå. Gikk tur et par ganger, men det føltes så meningsløst og ensomt. Jeg elsker jo å gå tur, men det må være med hund. Å ha hund er utrolig viktig både for min fysiske og psykiske helse.

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg går nesten ikke tur lenger, og når jeg gjør det så tar jeg med meg hesten som selskap. Ellers så er eneste turene jeg gjør solo nå, jogge/intervall treningstur. Veldig glad hesten jeg har på fôr kom uka etter jeg måtte ta Rocky, ellers hadde den fysiske aktiviteten min droppet enda mer drastisk.  

 

Ingen tvil om at jeg helst vil kjøpe egen leilighet innen ponni reiser videre, så jeg har mulighet til å ha hund igjen. Det er bare ikke det samme å gå tur uten en firbeint. 

Skrevet

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok heller ikke vært å se på verken treningsstudio, joggetur eller sykkeltur :lol: Jeg hadde nok blitt lat, feit og giddalaus :P 

  • Like 2
  • Haha 3
Skrevet

Nope, hadde blitt fast sofa-inventar jeg.. dog blir jeg rastløs og får "innestengt" følelse hvis jeg ikke går en tur hver dag, men, som det sies av flere her, å gå tur uten hund er jo totalt meningsløst og dødskjedelig, uansett hvor vakker naturen rundt en er!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke hund, men barn, så vi er mye ute på tur. Jeg er ikke ute på tisseturer på morgenen, eller på kvelden :P Men har vært ute på trilleturer sent og tidlig. Og vi er alltid ute med ungene, og de trives best steder der det ikke er båndtvang, som tur i skogen. Det er noe av grunnen til at vi ville ha hund nå, og tror at det skal gå greit med tur hver dag. Vi er jo ute uansett. 

 

Uten barn hadde jeg nok vært inne :P 

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
On 3/6/2018 at 9:42 PM, QUEST said:

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og annen tur i riktig pent vær muligens..Jeg ser liksom ikke poenget med å gå tur, hvis ikke hundene er med :huh: De bidrar i høy grad med hele gleden med å gå tur i marka :) 

Jeg hadde ikke gått turer uten hund. Det er jo de som gjør det verdt og bra å gå tur! Jeg gikk veldig sjelden tur når jeg ikke hadde hund.

Joda, jeg hadde sikkert gått en skitur i påska, men jeg hadde ikke gått tur hver dag, som jeg gjør nå. 

Så jeg er en av de som egentlig ikke går tur uten hund, men som går lange turer med hund hver eneste dag, og det har jeg gjort i mange år.

 

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Nei, det gjør jeg overhodet ikke (er hundeløs nå). Tur (og livet generelt) er gørr kjedelig uten hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...