Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt hund(er) , hadde du gått ( like mye) på tur da?


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok he

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og

Nei, jeg hadde ikke vært mye ute av huset på generell basis heller. Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i. Det er en del av det som gjør det trivelig med å ko

Skrevet
Just now, QUEST said:

Skal man dømme etter svarene så langt i tråden, ville altså de fleste tobente ha fått vesentlig mye mindre mosjon uten hund. :) 

 

Noe som også støttes av forskning  ;) 

Skrevet
23 minutes ago, QUEST said:

Skal man dømme etter svarene så langt i tråden, ville altså de fleste tobente ha fått vesentlig mye mindre mosjon uten hund. :) 

 

Det er jo bevist ved forskning. MEN, som flere andre her, ville jeg også nok ha trent mer om jeg ikke hadde hundene. Pga. kronisk sykdom og begrenset kapasitet greier jeg ikke å komme meg på svømming eller yoga i løpet av uken. Dansing måtte jeg også slutte med da vi fikk Kovu (usikker om jeg uansett hadde greid det nå). Siden den ene hunden er redd for skiene og den andre for sterk får jeg heller ikke gått på ski lengre (teoretisk sett hadde det vært en mulighet hvis været, formen og føret var til stede en dag gubben kunne ta hundene i en uke jeg ellers ikke hadde noe ekstra på planen som møter, legetimer osv.).

Jeg ville gått vesentlig mindre TUR, men sannsynligvis ikke total trening.

Guest *Kat84*
Skrevet

Hadde nok ikke gått så mye tur da nei. 
Jeg hadde nok gått til butikken eller til posten for å ikke bruke bilen. Men å gå tur i skogen eller i utmark ser jeg ikke poenget med helt alene. Det blir kjedelig, og uten mål og mening. 
En av de største gledene ved å gå de turene er jo det selskapet som er i en hund. Og mesteparten av gleden med å gå langt uti marka er jo å se den lykken en hund viser når båndet kommer av og de hører ordet FRI! 

Hvem skulle jeg liksom sluppet fri ute om jeg ikke hadde hund? :blink: 


Jeg håper at jeg klarer å ha hund i mange år til! Jeg skal klare en til når tiden er inne, og jeg håper at jeg rekker i hvert fall nummer 3 også før jeg må si stopp. 

Skrevet

Jeg går tur fordi det er hyggelig å gå med hundene, ikke fordi det er hyggelig å gå tur på måfå. Hadde jeg ikke hatt hundene ville jeg nok ha trent mye mer på treningssenter, men jeg ville aldri ha gått tur - da ville jeg ha jogget.

Skrevet
10 timer siden, maysofie skrev:

Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i.

Her kjenner jeg meg veldig igjen :) Jeg liker heller ikke å gå tur med andre, jeg vil ha fred og ro og bare nyte naturen og hundenes glede , uten forstyrrelser. 

Skrevet

Jeg hadde nok gått turer, men langt fra hver dag, og slett ikke i drittvær. De eneste gangene jeg går hundeløse turer, er på ferieturer utenlands , hvor hundene ikke er med. Da blir det trasking for sightseeingens del, og det tar ikke mange dagene før jeg virkelig savner hundene som turselskap.

 

Skrevet

Jeg er veldig glad i å gå tur, men jeg merker at det blir mye mindre nå som jeg ikke har Midas lenger. Noe av det som betydde mest for gleden med tur var å se hvor lykkelig han var på hver eneste tur vi var på uansett vær. Nå gå jeg tur med søsteren hans innimellom, men jeg klarer ikke å gå uten hund. Ski kan jeg gå på uten hund, men også det føles litt mer stusselig. Jeg har ingen andre treningsinteresser som jeg tenker at jeg kan gjøre nå som jeg ikke har hund, så for meg blir det rett og slett mye mindre aktivitet uten hund i huset. 

Skrevet

Ja, jeg har hund som passer inn i mitt friluftsliv, og ikke motsatt. 
Jeg er en del på tur uten hunden også, om vi går i områder det vil være for farlig for han med tanke på snøskred. 

Vi går veldig lite på tur langs veien og i bånd. Enten trekker han på ski, løper etter scooter, vi sykler, går topptur osv. 
Han får ikke tur hver dag. Men får løpe løs på jobb hver dag, og får tatt seg helt ut 3-4 dager i uka. 

Skrevet (endret)

Tur og friluftsliv er en sterk interesse, men ettersom jeg har hatt egen hund med siden jeg var 13 år, aner jeg ikke om det hadde vært like interessant uten. For meg er kombinasjonen av friluftsliv og hund tingen ? kløving, trekking, sykkel, ski. Jeg har alltid med minst en hund, og har aldri vært på tur på fritiden uten hund (jobba mye med tur og friluftsliv, og da er de ikke alltid med). Uten hund veit jeg ikke om interessen for å være ute hadde vært like stor ?

Endret av Heidihj
  • Like 1
Skrevet (endret)

Nei, jeg hadde gått innmari mye mindre. Jeg hadde dog trent mye mer på Sats :P 

Jeg ville antakelig gått mer tur i lett terreng med høy musikk på ørene og raskt tempo. Det går ikke an å gå slike turer med de to fjollejentene mine. Da er det skogen som gjelder. Å gå langs veien tar laaaaang tid, og jogge gjør vi i alle fall ikke. 

Endret av Maria
  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

 Nei jeg går tur pga hundene. Uten dem føles det meningsløst og ensomt. Noe som mangler. Jeg kjenner jo at kroppen har blitt vant til den daglige turen og jeg vil jo ut å gå, selv uten hund, men når jeg da er ute så føles det ikke det samme. Hadde nok etterhvert gått tilbake i aktivtetsnivå uten dem. For hvem går egentlig ut i dritvær uten hund? 

Er veldig takknemmelig ovenfor mine personlig trenere! 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 1
Skrevet

Var omtrent et halvt år uten hund mellom forrige hund og den jeg har nå. Gikk tur et par ganger, men det føltes så meningsløst og ensomt. Jeg elsker jo å gå tur, men det må være med hund. Å ha hund er utrolig viktig både for min fysiske og psykiske helse.

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg går nesten ikke tur lenger, og når jeg gjør det så tar jeg med meg hesten som selskap. Ellers så er eneste turene jeg gjør solo nå, jogge/intervall treningstur. Veldig glad hesten jeg har på fôr kom uka etter jeg måtte ta Rocky, ellers hadde den fysiske aktiviteten min droppet enda mer drastisk.  

 

Ingen tvil om at jeg helst vil kjøpe egen leilighet innen ponni reiser videre, så jeg har mulighet til å ha hund igjen. Det er bare ikke det samme å gå tur uten en firbeint. 

Skrevet

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok heller ikke vært å se på verken treningsstudio, joggetur eller sykkeltur :lol: Jeg hadde nok blitt lat, feit og giddalaus :P 

  • Like 2
  • Haha 3
Skrevet

Nope, hadde blitt fast sofa-inventar jeg.. dog blir jeg rastløs og får "innestengt" følelse hvis jeg ikke går en tur hver dag, men, som det sies av flere her, å gå tur uten hund er jo totalt meningsløst og dødskjedelig, uansett hvor vakker naturen rundt en er!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke hund, men barn, så vi er mye ute på tur. Jeg er ikke ute på tisseturer på morgenen, eller på kvelden :P Men har vært ute på trilleturer sent og tidlig. Og vi er alltid ute med ungene, og de trives best steder der det ikke er båndtvang, som tur i skogen. Det er noe av grunnen til at vi ville ha hund nå, og tror at det skal gå greit med tur hver dag. Vi er jo ute uansett. 

 

Uten barn hadde jeg nok vært inne :P 

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
On 3/6/2018 at 9:42 PM, QUEST said:

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og annen tur i riktig pent vær muligens..Jeg ser liksom ikke poenget med å gå tur, hvis ikke hundene er med :huh: De bidrar i høy grad med hele gleden med å gå tur i marka :) 

Jeg hadde ikke gått turer uten hund. Det er jo de som gjør det verdt og bra å gå tur! Jeg gikk veldig sjelden tur når jeg ikke hadde hund.

Joda, jeg hadde sikkert gått en skitur i påska, men jeg hadde ikke gått tur hver dag, som jeg gjør nå. 

Så jeg er en av de som egentlig ikke går tur uten hund, men som går lange turer med hund hver eneste dag, og det har jeg gjort i mange år.

 

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Nei, det gjør jeg overhodet ikke (er hundeløs nå). Tur (og livet generelt) er gørr kjedelig uten hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...