Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt hund(er) , hadde du gått ( like mye) på tur da?


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok he

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og

Nei, jeg hadde ikke vært mye ute av huset på generell basis heller. Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i. Det er en del av det som gjør det trivelig med å ko

Skrevet
Just now, QUEST said:

Skal man dømme etter svarene så langt i tråden, ville altså de fleste tobente ha fått vesentlig mye mindre mosjon uten hund. :) 

 

Noe som også støttes av forskning  ;) 

Skrevet
23 minutes ago, QUEST said:

Skal man dømme etter svarene så langt i tråden, ville altså de fleste tobente ha fått vesentlig mye mindre mosjon uten hund. :) 

 

Det er jo bevist ved forskning. MEN, som flere andre her, ville jeg også nok ha trent mer om jeg ikke hadde hundene. Pga. kronisk sykdom og begrenset kapasitet greier jeg ikke å komme meg på svømming eller yoga i løpet av uken. Dansing måtte jeg også slutte med da vi fikk Kovu (usikker om jeg uansett hadde greid det nå). Siden den ene hunden er redd for skiene og den andre for sterk får jeg heller ikke gått på ski lengre (teoretisk sett hadde det vært en mulighet hvis været, formen og føret var til stede en dag gubben kunne ta hundene i en uke jeg ellers ikke hadde noe ekstra på planen som møter, legetimer osv.).

Jeg ville gått vesentlig mindre TUR, men sannsynligvis ikke total trening.

Guest *Kat84*
Skrevet

Hadde nok ikke gått så mye tur da nei. 
Jeg hadde nok gått til butikken eller til posten for å ikke bruke bilen. Men å gå tur i skogen eller i utmark ser jeg ikke poenget med helt alene. Det blir kjedelig, og uten mål og mening. 
En av de største gledene ved å gå de turene er jo det selskapet som er i en hund. Og mesteparten av gleden med å gå langt uti marka er jo å se den lykken en hund viser når båndet kommer av og de hører ordet FRI! 

Hvem skulle jeg liksom sluppet fri ute om jeg ikke hadde hund? :blink: 


Jeg håper at jeg klarer å ha hund i mange år til! Jeg skal klare en til når tiden er inne, og jeg håper at jeg rekker i hvert fall nummer 3 også før jeg må si stopp. 

Skrevet

Jeg går tur fordi det er hyggelig å gå med hundene, ikke fordi det er hyggelig å gå tur på måfå. Hadde jeg ikke hatt hundene ville jeg nok ha trent mye mer på treningssenter, men jeg ville aldri ha gått tur - da ville jeg ha jogget.

Skrevet
10 timer siden, maysofie skrev:

Jeg liker å gå tur, da for meg selv, å gå tur med andre er jeg ikke glad i.

Her kjenner jeg meg veldig igjen :) Jeg liker heller ikke å gå tur med andre, jeg vil ha fred og ro og bare nyte naturen og hundenes glede , uten forstyrrelser. 

Skrevet

Jeg hadde nok gått turer, men langt fra hver dag, og slett ikke i drittvær. De eneste gangene jeg går hundeløse turer, er på ferieturer utenlands , hvor hundene ikke er med. Da blir det trasking for sightseeingens del, og det tar ikke mange dagene før jeg virkelig savner hundene som turselskap.

 

Skrevet

Jeg er veldig glad i å gå tur, men jeg merker at det blir mye mindre nå som jeg ikke har Midas lenger. Noe av det som betydde mest for gleden med tur var å se hvor lykkelig han var på hver eneste tur vi var på uansett vær. Nå gå jeg tur med søsteren hans innimellom, men jeg klarer ikke å gå uten hund. Ski kan jeg gå på uten hund, men også det føles litt mer stusselig. Jeg har ingen andre treningsinteresser som jeg tenker at jeg kan gjøre nå som jeg ikke har hund, så for meg blir det rett og slett mye mindre aktivitet uten hund i huset. 

Skrevet

Ja, jeg har hund som passer inn i mitt friluftsliv, og ikke motsatt. 
Jeg er en del på tur uten hunden også, om vi går i områder det vil være for farlig for han med tanke på snøskred. 

Vi går veldig lite på tur langs veien og i bånd. Enten trekker han på ski, løper etter scooter, vi sykler, går topptur osv. 
Han får ikke tur hver dag. Men får løpe løs på jobb hver dag, og får tatt seg helt ut 3-4 dager i uka. 

Skrevet (endret)

Tur og friluftsliv er en sterk interesse, men ettersom jeg har hatt egen hund med siden jeg var 13 år, aner jeg ikke om det hadde vært like interessant uten. For meg er kombinasjonen av friluftsliv og hund tingen ? kløving, trekking, sykkel, ski. Jeg har alltid med minst en hund, og har aldri vært på tur på fritiden uten hund (jobba mye med tur og friluftsliv, og da er de ikke alltid med). Uten hund veit jeg ikke om interessen for å være ute hadde vært like stor ?

Endret av Heidihj
  • Like 1
Skrevet (endret)

Nei, jeg hadde gått innmari mye mindre. Jeg hadde dog trent mye mer på Sats :P 

Jeg ville antakelig gått mer tur i lett terreng med høy musikk på ørene og raskt tempo. Det går ikke an å gå slike turer med de to fjollejentene mine. Da er det skogen som gjelder. Å gå langs veien tar laaaaang tid, og jogge gjør vi i alle fall ikke. 

Endret av Maria
  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

 Nei jeg går tur pga hundene. Uten dem føles det meningsløst og ensomt. Noe som mangler. Jeg kjenner jo at kroppen har blitt vant til den daglige turen og jeg vil jo ut å gå, selv uten hund, men når jeg da er ute så føles det ikke det samme. Hadde nok etterhvert gått tilbake i aktivtetsnivå uten dem. For hvem går egentlig ut i dritvær uten hund? 

Er veldig takknemmelig ovenfor mine personlig trenere! 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 1
Skrevet

Var omtrent et halvt år uten hund mellom forrige hund og den jeg har nå. Gikk tur et par ganger, men det føltes så meningsløst og ensomt. Jeg elsker jo å gå tur, men det må være med hund. Å ha hund er utrolig viktig både for min fysiske og psykiske helse.

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg går nesten ikke tur lenger, og når jeg gjør det så tar jeg med meg hesten som selskap. Ellers så er eneste turene jeg gjør solo nå, jogge/intervall treningstur. Veldig glad hesten jeg har på fôr kom uka etter jeg måtte ta Rocky, ellers hadde den fysiske aktiviteten min droppet enda mer drastisk.  

 

Ingen tvil om at jeg helst vil kjøpe egen leilighet innen ponni reiser videre, så jeg har mulighet til å ha hund igjen. Det er bare ikke det samme å gå tur uten en firbeint. 

Skrevet

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok heller ikke vært å se på verken treningsstudio, joggetur eller sykkeltur :lol: Jeg hadde nok blitt lat, feit og giddalaus :P 

  • Like 2
  • Haha 3
Skrevet

Nope, hadde blitt fast sofa-inventar jeg.. dog blir jeg rastløs og får "innestengt" følelse hvis jeg ikke går en tur hver dag, men, som det sies av flere her, å gå tur uten hund er jo totalt meningsløst og dødskjedelig, uansett hvor vakker naturen rundt en er!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke hund, men barn, så vi er mye ute på tur. Jeg er ikke ute på tisseturer på morgenen, eller på kvelden :P Men har vært ute på trilleturer sent og tidlig. Og vi er alltid ute med ungene, og de trives best steder der det ikke er båndtvang, som tur i skogen. Det er noe av grunnen til at vi ville ha hund nå, og tror at det skal gå greit med tur hver dag. Vi er jo ute uansett. 

 

Uten barn hadde jeg nok vært inne :P 

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
On 3/6/2018 at 9:42 PM, QUEST said:

Ja, som overskriften sier, hvis du ikke hadde hatt hund( er) , hadde du gått turer ( eventuellt like mye) da? For egen del vet jeg at det hadde blitt sterkt redusert.. Jeg hadde vel kanskje gått en og annen tur i riktig pent vær muligens..Jeg ser liksom ikke poenget med å gå tur, hvis ikke hundene er med :huh: De bidrar i høy grad med hele gleden med å gå tur i marka :) 

Jeg hadde ikke gått turer uten hund. Det er jo de som gjør det verdt og bra å gå tur! Jeg gikk veldig sjelden tur når jeg ikke hadde hund.

Joda, jeg hadde sikkert gått en skitur i påska, men jeg hadde ikke gått tur hver dag, som jeg gjør nå. 

Så jeg er en av de som egentlig ikke går tur uten hund, men som går lange turer med hund hver eneste dag, og det har jeg gjort i mange år.

 

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Nei, det gjør jeg overhodet ikke (er hundeløs nå). Tur (og livet generelt) er gørr kjedelig uten hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...