Når gir du opp og aksepterer at hunden ikke kan gå løs?

[Debbie]

5 timer siden, mushi skrev:

Da lurer jeg på hva du gjør halve året - når alle hunder skal være i bånd.

Den var bare teit!  Skjerpings!

[Shokata]

Dvergpinscheren min har jeg kjempefin innkalling på! Bortsett fra hvis det kommer joggere og syklister...
Hun går bare løs når jeg har god oversikt. Hun tok btw nesten livet av seg selv en gang hun forsøkte å få tak i en and... 
Og hun prøvde å løpe inn i kjeften på en schäfer en gang hun vrei seg løs fra halsbåndet (av alle idiotiske ting å gjøre når man er redd store hunder...)

Huskyen er faktisk hakket bedre. Foreløpig (hadde vært kjekt om det forble sånn, men da tar jeg det som en bonus, og er forberedt på at hun kanskje blir heltids båndhund med tid og stunder). 
Foreløpig har hun mindre jakt i seg enn dp'en (sykt nok...). Har stoppet henne (kallet inn) mens hun løp etter flyvende fugl, men finnes ikke fristet til å teste ut disse greiene noe nærmere (pga typen hund). Foretrekker å ha god oversikt når hun er løs, uansett, eller la henne løpe med hunder som har en fastspikra, hjernevaska innkalling (hun liker jo å løpe med noen, så hun henger seg på).

Synes egentlig det er veldig kjekt å kunne ha hunder løse, men jeg vil ikke ha dem klint oppi leggen. Vil bare ha god innkalling, og ha dem innenfor synsfeltet, så er jeg fornøyd. 
Derfor smått usikker på om jeg tør begi meg ut på en til husky, for det aner meg at de aldri bør være løse sammen da, og da skaper jeg jo mye mer jobb i så måte. Men hjelpes som typen hund tiltaler meg!
Alternativene jeg kikka på var liksom jakthunder (men jeg jakter ikke, så tror ikke jeg vil kunne få tak i gode hunder uten å jakte med dem. Vet ikke, bare tror, fordi jeg føler det er riktig  ).

 

[Heidihj]

De begynner å gå fast i bånd når valpene/unghundene blir for opptatt av å følge spor etter vilt. Jeg bruker ikke tid på trene på innkalling ute når jeg ikke kan stole på hundene lengre iforhold til instinktene. I løpegård osv jobber vi selvfølgelig med innkalling hele tiden. Roper jeg, skal de komme.

Jeg har jo båndhunder (3 stk), og trives godt med det ?

[Mud]

Huskyen gikk løs i skogen i fjor vinter.. i sommer så jeg en mye høyere viltinteresse i bånd så etter det har han vært i bånd. Han har god innkalling  og er en rævdilter til vanlig , men han vet om vilt lenge før meg, så jeg tar ikke sjansen. Jeg er rett og slett redd han skal stikke ut i jakt og bli ufrivillig borte. Han er dum nok til å ikke finne veien tilbake og han kan tilbakelegge store avstander raskt. 

 

Edit : Pulien kan gå løs ..

Endret 15. Februar 2018 av Mud

[Khela]

19 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg tenkte på det da jeg var ute og gikk nettopp. Rase spiller helt klart en rolle her. Hadde jeg hatt en husky eller mynde hadde jeg jobbet hardt de første par årene, men nok gitt opp ganske fort om hunden ikke viste tegn til å være pålitelig som voksen. En labrador eller border collie hadde jeg nok jobbet en stund lengre med.

(mine to er for ordens skyld en dsg med ganske god innkalling og en ridgeback med ganske variabel innkalling)

Svigermor har en 3 år gammel bc som forøvrig er veldig lydig, helt til han bare ut av det blå "får det" og stikker som et olja lyn og er borte i 2-40 minutter, dette har han fått muligheten til veldig mange ganger (ho bor på bygda og er helt tullete myrsnipe, greier ikke la være å la han gå løs). Hvor stor tror du sjansen er for at det kan jobbes vekk? Svigermor hører ikke på meg når jeg sier at han ikke kan gå løs pga vilt og folk, så hvis det hadde vært mulig å gjøre noe med det hadde det vært noe å vurdere for å i alle fall skåne en del dyr. 
Tror forøvrig han er ganske understimulert mentalt.
(sorry litt ot)

Edit: svare på tema kan jeg jo og.
Papillonen kan gå løs omtrent overalt, men av erfaring kan hun finne på å få lyst på ekornsteik eller kjøttmeisfilet, så unngår å ha henne løs hvor hun kan stresse slike. Fant vel ut av det rundt 2årsalderen. Huskyen er 8 og kan også gå løs mange steder, men hun har de siste årene begynt å bli muggen mot noen hunder ved passering så har begynt å begrense friheten hennes mye mer. Heldigvis "tar hun stand" på en måte før hun reagerer noe videre, så sjansen er stor for å gjøre noe hvis jeg skulle være uheldig siden hun stort sett er nær meg uansett. Kan kalle henne inn på vilt, litt verre med andre hunder.

Endret 15. Februar 2018 av Khela
svare på tema kan jeg jo og

[Gjest]

19 hours ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Der finnes noen. Lotta bryter uansett og kommer på innkalling. Hun er trent slik fra hun var 8 uker, og blir ALLTID veldig godt belønnet for det. Nova er per d.d likedan, men hun er ennå så ung at jeg ikke trekker noen "konklusjoner". Men senest i går var vi "ute blandt folk" (på trening) og hun lot seg bryte hver gang hun av pur interesse og sosialitet løp ut for å oppsøke noen. 

Men av hensyn til de som  er redd hund, setter jeg ALLTID kobbel på Nova når vi er ute på tur og jeg ser folk ev andre hunder i det fjerne. Og får Lotta under kommando (fot/sitt). Og det er alltid de andre som ev slipper sine hunder bort til meg og mine idet vi passerer.
Mange har jo fremdeles også ideen om at de "Må få hilse".... 

16 hours ago, MarieR said:

Jeg er en sånn eier som har min løs selv om jeg vet han ikke alltid kommer når vi treffer andre, spesielt om det er annen hund vi møter. Og ja, jeg bruker argumentet om at han er grei, selv om jeg skjønner at det betyr fint lite skulle folk være redde eller ha sinna bikkjer selv. Jeg tenker over det da, jobber alltid for å få en bedre innkalling og unngår tidspunkt og steder jeg veit det er mye folk i skogen. Velger bevisst stiene som er minst brukt, og legger meg langflat og ber om unnskyldning de gangene han ikke lyster. Veldig sjeldent jeg får sure miner tilbake. Her jeg bor nå er det heldigvis ikke et stort problem, og det er sjeldent vi treffer folk. Han kan også finne på å løpe ut etter spor, men han løper aldri langt, må jo ha kontroll på hvor jeg er også Han hadde en periode rundt ett års alderen hvor han nektet å komme på innkalling, og i den perioden gikk han i band. Startet treningen helt på scratch etter det, men brukbart resultat. Work in progress. Målet er en hund som kommer eller kan stanses, uansett hva. 

Jeg syns dette (uthevet) er veldig hensynsløst. Og det ødelegger hundefolks rykte generelt. Så hadde jeg vært moren din hadde jeg sagt: "Skjerp deg!" 
Og mtp trening: HVER GANG hunden din opplever å få belønnet seg selv ved å løpe ut til andre, ødelegger du din egen trening ift innkalling... så det du gjør er også ris til egen bak. 

[Piglet]

Jeg synes det er veldig hensynsløst å slippe hunden din bort til andre uansett hvor snill og grei din må være. Jeg har en hund som er ganske usikker på andre hunder, vi trener mye på det og da å få en fremmed hund som er over grensen for det min synes hun takler er rett og slett dårlig gjort...

Jeg har en som jeg kan ha løs på steder hvor vi ikke møter så innmari mange sånn at jeg til enhver tid har oversikt og kan kalle henne inn. Hun har god innkalling når vi møter folk og andre hunder, hvis hun finner noe hun mener er spiselig blir hun litt Albert Åberg.  Vi har litt utfordringer i forhold til katter, de jager hun hvis hun får sjansen. Jeg merker ofte på henne hvis det er dyr i  nærheten, så da tar jeg henne i bånd. Men hun har blitt mer interessert i rådyrspor det siste året, så vi får se hvordan det går framover. Kanskje prøve sladretrening? 

[AnnikenK]

Supra kom til meg ferdig trent og er en hund som «alltid» kan gå løs. Hun sladrer når det kommer noen, så jeg trenger ikke engang kalle henne inn. Hun kommer av seg selv og hennes største skrekk er at vi skal bli borte fra hverandre. Men hun har et stort jaktinstinkt, så derfor får hun gå i bånd i skogen og på uoversiktlige plasser under båndtvang tiden. Hun går nemlig ikke av veien for å knerte en liten føggel, ei heller å jage noe som flykter - så lenge hun har meg i øyesyn.

Når det gjelder lausbikkjer, så er det en pest og en plage. Supra er ikke så glad i hunder som kommer bort, så de får utelukkende deng. Hun gjør det hun kan for å slippe og møte/konfrontere dem - både når hun er løs og når hun er i bånd - så det blir aldri noen suksess. Hun oppsøker aldri fremmede hunder, men det er ikke alltid like lett å unnslippe disse «snille» lausbikkjene. Det ender utelukkende i masse tenner og brøl og gjerne en hysterisk eier, som mener at min hund ikke er god. At de ikke har kontroll er sjelden noe tema. Jeg syns det er både leit og slitsomt. Det er hunder som får en dårlig opplevelse. Sosialisering og innkallingstrening går flere skritt tilbake, og dét er det ingen som er tjent med.

En litt morsom historie, som forteller litt om Supra, skjedde på hytta. @ElinJ som hadde Supra de første årene, har trent henne til ikke å bry seg om sau. Heldigvis, for vi har hytte midt i et saueland. Så var det at det hadde samlet seg noen sauer rundt hytta og der var det et bukkelam som ville teste sin styrke. Den utvalgte sparringspartner var Supra, men hun brydde seg jo ikke. Så da tar bukken fart og stanger Supra i skinka. Hun flytter seg bare litt, men bukken gir seg ikke, så han skaller til henne en gang til. Så da gikk Supra inn i hytta. Gjeterhunden sin det 

[Wilhelmina]

9 timer siden, QUEST skrev:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

Fullstendig irrelevant for min del. Før frøkna her ble tunghørt, uoppdragen og ulydig gikk hun mye løs, og da var det helt utenkelig for meg å ha en hund som alltid måtte være i bånd. Men nå er hun 100% båndhund og det går faktisk helt greit.

Endret 15. Februar 2018 av Wilhelmina

[Vita]

Jeg har også en hund som aldri, aldri kan gå løs, en storpuddel. Den var vel knappe to år da vi innså det. Da hadde den ikke gått løs på en god stund, og mannen min skulle på en skitur teste om hunden nå hadde lagt av seg det vi så optimistisk tenkte var valpefakter, altså å stikke av. Resultatet var at den ble borte i over to timer - det vil si, han så den og hørte den oppe i fjellsidene, på vill jakt etter ett eller annet, trolig hare eller rev. Den var så sliten at den snublet i sine egne bein da han endelig fikk tak i den igjen. Det skjer en full blokkering når den får ferten av dyr. På hytta har den fanget og spist mus flere ganger. Det er jo dessverre en aldeles uønsket premiering av jaktinnsatsen, men det er jammen ikke lett å unngå. Den har aldri jaget husdyr, hjort eller den slags, men det er sannsynligvis bare fordi den aldri har fått sjansen. Den vet jo ikke om noe annet en båndtilværelsen sin, og syns heldigvis at å trekke bortimot er meningen med livet (og det får den gjøre mye), så jeg tror ikke den har et dårlig hundeliv. 

Vi ble egentlig litt tatt på senga av å få i hus en sånn jeger ved å skaffe oss storpuddel. Jeg trodde jeg hadde lest meg godt opp på rasen, men dette hadde jeg ikke fått med meg. I ettertid har jeg forstått at det ikke er helt uvanlig. Wheatenterrieren vi hadde før hadde et mer moderat og kontrollerbart jaktinstinkt, og ok innkalling (litt «tunghørt»). Den fikk gå løs i hagen (uten gjerde) når vi var ute selv. Den jagde katter til tomtegrensen, og snudde fornøyd når oppdraget var utført. På fjellet utenfor båndtvangtiden gikk den løs uten problem, og akkurat det savner leg litt.

[Raksha]

10 hours ago, QUEST said:

Et spørsmål jeg heldigvis ikke kan svare på. For meg er det svært viktig at hundene kan gå løse og rasevalg styres av bl.a det. Ellers hadde jeg hatt SH for mange år siden. Det nytter ikke hvor mye jeg liker rasen ellers om det er drømmerasen eller ei, er sannsynligheten for problemer i så måte stor, så er det helt uaktuellt å skaffe en slik rase. 

Men nå ble jeg jo nysgjerrig på i hvor stor grad akkurat den biten styrer andres rasevalg? 

Det lå høyt oppe på lista over krav til neste hund. Ikke at den hunden nødvendigvis skal kunne gå løs i alle settinger, men at det er en rase som er førerorientert nok til at det vil være naturlig å kunne ha den løs mer enn jeg har gutta mine. Eller rettere sagt, en hund som har mer interesse av å holde seg i nærheten av meg og være med på det jeg driver med. 

Cavalieren jeg hadde kunne gå løs over alt, og stoppes fra alt. Men hun var såpass vimsete at hun fikk ikke gå løs på "farlige" plasser. Collien jeg hadde var døv/tunghørt på et øre, så han var det ikke så lett å kalle inn da han sleit med å lokalisere lyden. Så han var stort sett båndhund. 

[Sona]

Interessant  Ser ut som de to hovedårsakene til at de ikke kan gå løse er jaging av dyr eller at de tar kontakt med fremmede hunder eller folk.

Blundehunden har hatt tidvis ok innkalling, men nå er han straks 1,5 år med lukkede ører og kan overhodet ikke stoles på. Jaktinteresse og selvstendighet nok til å stikke etter spor, så jeg slipper han aldri, ikke i langline heller. I dypsnø tar han igjen viltet, pluss at han lett løper langt nok til å rote seg bortpå hovedveien... Samboer er optimistisk og håper at det kan trenes opp, men jeg er veldig skeptisk Italieneren kan jeg slippe nesten hvor som helst.

Er det noen som har fått pålitelig innkalling etter at hunden dessverre har fått sjansen til å jage vilt? Eller er det slik at når jaktinteressen først har våknet skikkelig så er det tilnærmet umulig å finne belønning som trumfer det?  Det er jo vanvittig forsterkende.

[MonicaT]

Har to jakthunder så de kan (og bør) naturlig nok være løse. De jager rådyr og hare om vi kommer over det, men de løper bare etter på synet. Derfor følger de ikke lenge etter viltet, men et lite stykke. Samme med fugl. 
Vi treffer veldig sjeldent folk på tur, men gjør vi det så kalles de inn og kobles. Nå bjeffer begge våre når de ser folk og kommer til oss. De buser heldigvis ikke rett på folk/hunder. Muligens han eldste kunne gjort det om det var ei løpsk tispe. Han er glad i damer  

I båndtvangen er de i bånd. 

[Monikawt]

Med Aron (drever) visst vi han ikke kunne gå løs fra før han kom i hus. Han har aldri vært løs på tur, kun i delvis inngjerdet hage og delvis inngjerdet område på hundeklubben feks. Sluttet helt med det når han var ca 5 måneder tenker jeg. Dette pga jaktinstinkt.

Taipa (drever) var voksen da hun kom i hus, visste også der at vi fikk enda en båndhund.

Med Skills (stabij) hadde jeg et håp om at han kunne gå løs, men var innstilt på at han kunne bli båndhund. Han har veldig til viltinteresse og jaktlyst, så han er også blitt båndhund. Har vel gått i bånd fra han var omtrent 6 måneder kan jeg tenke meg. 

Ingen av mine har noen gang fått sjansen til å stikke av og jage vilt (uten at det er meningen så klart). Jeg tar alle forhåndsregler, og ser også hvordan de oppfører seg på vilttråkk i bånd.

[Guest Snusmumrikk]

8 timer siden, Debbie skrev:

Den var bare teit!  Skjerpings!

Var den egentlig teit? Du vil avlive en ellers frisk og grei hund hvis den ikke kan gå løs. Da er det vel relevant å spørre hvordan du syns det går i båndtvangen? Jeg håper forøvrig du heller velger å omplassere henne om det kommet dit at hun ikke kan gå løs. Jeg syns det er ganske trist om en frisk og grei hund blir avlivet bare for at den har helt normale instinkter som kan kontrolleres med noe så enkelt som bånd

[yurij]

10 timer siden, MonicaT skrev:

Har to jakthunder så de kan (og bør) naturlig nok være løse. De jager rådyr og hare om vi kommer over det, men de løper bare etter på synet. Derfor følger de ikke lenge etter viltet, men et lite stykke. Samme med fugl. 
. 

Er det ok? 

[MonicaT]

1 time siden, yurij skrev:

Er det ok? 

Mest sannsynlig ikke. Jeg prøver å ha såpass dressur at jeg får stoppe de. Det fungerer ganske bra, men noen ganger får jeg det ikke. Jeg velger likevel å slippe de løse. Ikke så ofte vi møter rådyr og hare, så sannsynligheten er liten. Og derfor velge jeg å slippe de løse.

[Debbie]

9 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Var den egentlig teit? Du vil avlive en ellers frisk og grei hund hvis den ikke kan gå løs. Da er det vel relevant å spørre hvordan du syns det går i båndtvangen? Jeg håper forøvrig du heller velger å omplassere henne om det kommet dit at hun ikke kan gå løs. Jeg syns det er ganske trist om en frisk og grei hund blir avlivet bare for at den har helt normale instinkter som kan kontrolleres med noe så enkelt som bånd

Ja det var den. Jeg overholder båndtvangen som alle andre- og ja når det ikke er båndtvang vil jeg **** meg ha en hund som kan gå løs. Og det finnes andre løsninger enn avliving. Jeg har til dags dato aldri trengt å gjøre det med noen av mine snart 10 hunder-så ett eller annet må jo fungere!

[Nimbus]

Det tok noen runder med magesjau (på bikkja) før jeg innså at hun må ha på langline eller jeg må holde et øye på henne absolutt hele tiden. Det er normalt ikke noe problem å holde henne unna folk eller dyr (vi har bokstavelig talt vært 3 meter unna rådyr som hun ikke engang enset...), men hun søker nærmest kontinuerlig etter møkk. Type hund, eller menneske. Så ja.

Hun går stort sett med bånd/langline på slep, som noen andre nevnte synes jeg det er gull. De 10 meterne med bånd er gull hvis man må huke tak i hunden. Hun er sjelden mer enn 15 meter unna oss uansett, og aldri mer enn 30-50 meter. Jeg holder alltid utkikk etter mennesker og dyr. Så ser jeg an. Har de løse hunder og ikke gir noen tegn til å kalle inn sine, så lar jeg hundene møtes - stort sett (jeg er bittelitt rasediskriminerende). Hvis de vi møter kaller inn sine eller går i bånd, så gjør vi det samme. Er det barn, eldre, etc., så passer jeg på å ha henne ekstra nære. Jeg vil ikke være ansvarlig for at hverken dyr eller mennesker får en dårlig opplevelse i møte med min hund.

Én gang i løpet av det siste året rakk jeg ikke å huke takk i henne før hun var tett på intimsonen til en annen hund, mens vi var på løpetur. Ikke helt inntil, men for nært. Det var to schäfere på tur, åpenbart i trening og med fullt fokus. Heldigvis hadde eierne stålkontroll og de overså oss fullstendig. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet og hadde gladelig tatt imot en skyllebøtte.

Det er rimelig høy tetthet av hunder i området hvor vi bor, og det er mange som drar hit fra sentrum og nærliggende områder for å gå tur. Det store flertallet går med hundene løse, og kommer gjerne diltende leeenge etter at vi har hilst på en pesende, og heldigvis, blid hund. Jeg drister meg til å påstå at de fleste gir **** og tror de har langt bedre kontroll over hunden sin enn de har eller at de tror den er så himla "snill". Snill er fint, helt til det skjer noe.

[Guest Maries]

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Det tok noen runder med magesjau (på bikkja) før jeg innså at hun må ha på langline eller jeg må holde et øye på henne absolutt hele tiden. Det er normalt ikke noe problem å holde henne unna folk eller dyr (vi har bokstavelig talt vært 3 meter unna rådyr som hun ikke engang enset...), men hun søker nærmest kontinuerlig etter møkk. Type hund, eller menneske. Så ja.

Hun går stort sett med bånd/langline på slep, som noen andre nevnte synes jeg det er gull. De 10 meterne med bånd er gull hvis man må huke tak i hunden. Hun er sjelden mer enn 15 meter unna oss uansett, og aldri mer enn 30-50 meter. Jeg holder alltid utkikk etter mennesker og dyr. Så ser jeg an. Har de løse hunder og ikke gir noen tegn til å kalle inn sine, så lar jeg hundene møtes - stort sett (jeg er bittelitt rasediskriminerende). Hvis de vi møter kaller inn sine eller går i bånd, så gjør vi det samme. Er det barn, eldre, etc., så passer jeg på å ha henne ekstra nære. Jeg vil ikke være ansvarlig for at hverken dyr eller mennesker får en dårlig opplevelse i møte med min hund.

Én gang i løpet av det siste året rakk jeg ikke å huke takk i henne før hun var tett på intimsonen til en annen hund, mens vi var på løpetur. Ikke helt inntil, men for nært. Det var to schäfere på tur, åpenbart i trening og med fullt fokus. Heldigvis hadde eierne stålkontroll og de overså oss fullstendig. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet og hadde gladelig tatt imot en skyllebøtte.

Det er rimelig høy tetthet av hunder i området hvor vi bor, og det er mange som drar hit fra sentrum og nærliggende områder for å gå tur. Det store flertallet går med hundene løse, og kommer gjerne diltende leeenge etter at vi har hilst på en pesende, og heldigvis, blid hund. Jeg drister meg til å påstå at de fleste gir **** og tror de har langt bedre kontroll over hunden sin enn de har eller at de tror den er så himla "snill". Snill er fint, helt til det skjer noe.

Har akkurat det samme med min, hun snuser opp de ekleste ting og blokkerer helt. Jeg orket ikke mer, så hun går alltid med langline, har klippet den til ca 6 meter 

[Guest Stella]

Stella, dvergpuddel, er en slik hund som faktisk kan stoppes, uansett, og som derfor har vært en fryd å ha løs. Vi bodde de 3 første årene i Oslo, rett ved Frognerparken, og gikk tur der daglig. Jeg jobbet mye med å få henne 100% funksjonell løs, dvs at hun var like kontrollert uten bånd som med, båndet ble en unødvendighet og det var det samme om det var på eller ikke (det var på for syns skyld i båndtvangstiden, men helt unødvendig). All passering ble gjort på plass, og da på utsiden av meg (bort fra det vi passerte). Gikk vi på vei, og derfor på venstre side av veien, skulle hun inn på plass på min venstre. Gikk vi i parken, så vi gikk på høyre side av veien (gangveier), skulle hun inn på høyre side av meg. Hun ble kalt inn ved alle møter, både med folk, biler og hunder, og dette ble en vane for henne som etter hvert gikk rimelig automatisk. Hun har alltid hatt en helt drøy innkalling, den har jeg aldri måttet trene på, hun kommer som en vind helt av seg selv uten å få noe for det annet enn at jeg tar imot henne med ros og gjerne en klapp. Trente raskt inn et plystresignal på innkalling, og bruker det om hun er et stykke unna (gidder ikke rope  ), og hun tverrsnur på signalet. Hun tverrsnur på plystresignal også om hun løper etter rådyr (testet gjentatte ganger etter vi flyttet til gården) og katt (også testet mange ganger). 

Nå har vi diltet her på gården og i skogen i flere år, og mye av ovennevnte trenes så sjelden på at jeg tror det er litt rustent, vi har så sjelden bruk for det. Og hun er ikke særlig lysten på å oppsøke andre hunder vi går forbi, og ikke jakter hun heller, så det er sjelden jeg trenger si noe til henne. Hun tverrsnur enda på plystresignal da, det brukes jevnlig.

Storpuddelen jeg hadde før Stella var ikke sånn  Han var en utfordring, gjorde ikke noe uten god grunn, hadde "jada, kommer snart" som standardsvar på innkalling og kunne finne på å dra avgårde etter vilt. Så han var i bånd i all hovedsak, unntatt egnede steder og på rideturer, da stakk han aldri, var kanskje spennende nok å følge med hestenes fart. Så jeg vet at Stella er unntaket, hun er det enkleste jeg har opplevd

[Kaisen]

Når hun var valp så slapp jeg henne overalt. Hun var en så usikker sjel at hun aldri gikk i fra meg. Men så, rundt 6-7 mnd alder slutta hun å høre på meg. Hun stikker ikke og er aldri mer enn 15-20 meter fra meg, men hun nekter å få på båndet igjen. Og det er litt synd hvis det kommer folk eller hunder og jeg må ha koble henne NÅ. Da gikk jeg over til langline. Med lina på så har vi en killer innkalling, så jeg prøvde å slippe henne her en dag, men det varierer veldig på om hun gidder å høre. Hun skiller altså på langline og helt fri. Derfor bruker vi fortsatt langline de eneste gangene jeg slipper henne helt, er når vi går i skogen med moren min sin hund. Merkelig nok er det aldri noe problem å få henne i bånd igjen når vi er med de

[Ederi]

On 2/14/2018 at 6:43 PM, Snusmumrikk said:

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

 

On 2/15/2018 at 8:58 PM, Sona said:

Interessant  Ser ut som de to hovedårsakene til at de ikke kan gå løse er jaging av dyr eller at de tar kontakt med fremmede hunder eller folk.

Blundehunden har hatt tidvis ok innkalling, men nå er han straks 1,5 år med lukkede ører og kan overhodet ikke stoles på. Jaktinteresse og selvstendighet nok til å stikke etter spor, så jeg slipper han aldri, ikke i langline heller. I dypsnø tar han igjen viltet, pluss at han lett løper langt nok til å rote seg bortpå hovedveien... Samboer er optimistisk og håper at det kan trenes opp, men jeg er veldig skeptisk Italieneren kan jeg slippe nesten hvor som helst.

Er det noen som har fått pålitelig innkalling etter at hunden dessverre har fått sjansen til å jage vilt? Eller er det slik at når jaktinteressen først har våknet skikkelig så er det tilnærmet umulig å finne belønning som trumfer det?  Det er jo vanvittig forsterkende.

Dere som har jaktinstinkt - føler dere at det er forskjell på å slippe hunden løs i byen på f.eks en fotballbane (hvor det er lov å slippe løs, selvsagt) og å slippe hunden løs i skog og mark (hvor det er vilt og sau), mht. Innkalling og sjanse for at hunden stikker? Avhenger det av "typen" instinkt?

[Gjest]

Vel, jeg bytter hunderase fordi jeg er lei av at søppel, farlige ting, mat, sopp, døde ting, bæsj, isopor og alt annet er kulere enn ALT annet i verden og at hunden derfor ikke kan være løs. Og tildels at andre mennesker er guds gave til hunden min og at hun må til de.

Men akkurat når tid jeg gav opp. Det vet jeg ikke. 4år tror jeg?

[Symra&Pippin]

Jeg gav fort opp med Pippin (wheatenterrier). Han syntes ganske enkelt at det var så fantastisk morsomt å dra på eventyr på egen hånd at det var det ingenting som trumfet. Ros og skryt og godbiter at beste slag var helt uinteressant når alternativet var å løpe tulling rundt og utforske området. Med Symra er det en helt annen historie, holder seg i nærheten uansett, og kommer med en gang på innkalling. Ikke har vi trent så mye på det heller, det er bare naturlig for henne å ha kontakt med meg hele tiden selv om hun er løs. En av mange grunner til at beardis er min rase.

Endret 20. Mars 2018 av Symra&Pippin