Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Gordon setter glemte jeg! Absolutt en av mine favoritter. Men så er jeg svak for black/tan i de fleste former og fasonger :ahappy:

  • Like 1
  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Stina var jo bare vakker hele tiden, hun <3

Det står ikke spesifisert at man ikke kan velge egen rase? Jeg tenker at det ikke trenger å være slik at man synes sin rase er vakrest jeg. Mange velger jo først og fremst hund etter hva den skal bruk

Jeg syns de store tunge pelsene på show affene gjør at de gir inntrykk av å være firkanta og tunge   Selv om de er aldri så typete og kule. Slik skal affer se ut i min verden  

Posted Images

Skrevet
40 minutter siden, Siri skrev:

Du så ham ikke i BIS-finalen i Tallin i 2004 (mener jeg det var), da de entret ringen i kjent, fantastisk stil - og skulle stille opp i line-up'en... Brått kasta han seg ned på ryggen og rulla og kødda noe herlig :lol: Dommeren så det komme, snudde ryggen til og gikk en runde, og innen han var tilbake igjen, stod han selvsagt helt perfekt - og ble BIS!!! Det var et skikkelig "Moment" altså - og jeg får gåsehud bare jeg tenker på det nå... 

Hahaha, vakker hund med personlighet må en jo bare elske! Shake it, Baby, Shake it!

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Hahaha, vakker hund med personlighet må en jo bare elske! Shake it, Baby, Shake it!

Japp - det er jo DET som gjør dem til blikkfang også - at de har noe ekstra ved seg :D 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Japp - det er jo DET som gjør dem til blikkfang også - at de har noe ekstra ved seg :D 

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Nemlig. Det er ikke automatikk mellom en velkonstruert, typete raserepresentant - og en VINNER. It-faktoren, som vi ikke kan beskrive, bare gjenkjenne. 

Jeg minnes en fordums bamsevinner av min rase... Han hadde neppe gått gjennom noen seleksjon i Frankrike, for å si det sånn, men han viste seg som en blanding av afghaner og schäfer og var jo et blikkfang av rang! 

  • Like 4
Skrevet

Afghansk mynde eller storpuddel (med utstillingsklipp) 

 

sett borti fra mine egne raser som jeg også syns er fantastisk vakre og som også er på toppen av listen. 

Skrevet

Greyhound. Ingen over, ingen ved siden av.

Jets_Take_It_Or_Leave_Itmed.jpg

Afghaner, borzoi og korthåret vorsteh ligger ikke langt bak på favorittlista mi.

Skrevet

Jeg har jo en av rasene jeg syns er vakrest, samme hvilken variant så lenge det er min type. Vakkert, renskåret, elegant, godt utmeislet hode med god underkjeve og mørke mandelformede øyne. Kvadratisk, godt kroppet, bra beinstamme. Sånne belgere er helt der oppe ?.

Ellers er jeg også veldig svak for salukier, afghanske mynder, greyhounds og faraohunder. Og skotske terriere har noen så fantastisk vakre hoder. En pen husky er bare en nytelse for øynene og. Irsk terrier og fox terriere og, begge hårlag.

Skrevet
14 timer siden, tillien skrev:

Er ikke vi mennesker litt sånn? Det man ser daglig blir man vant til og glemmer litt å se skjønnheten i det. Jamfør når turister kommer til Norge og er fra seg av begeistring over hvor vakkert det er, mens de som feks bor i Lofoten neppe står og hopper av glede hver dag. Slik japanerne gjør utenfor huset mitt om vinteren på Nordlyssafari. Mens jeg knapt gløtter opp på himmelen. Og så er det noe med ting som er sjelden uansett. Sjelden = eksklusiv, spennede kanskje til og med litt mytisk. Det lokker de i bunn og grunn enkle hjernene våre alltid det :) 

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

Helt enig, ut fra egne erfaringer og observasjoner :) Hvis man f.eks har ett kull med kattunger, hvalper eller undulater, så kan man være rimelig sikker på at den ene som stikker seg ut, mht farge eller mønster, er den som går  først. Det er vel denne interessen for det avvikende, som i høy grad er 'skyldig' når det kommer til hvor mange hunderaser vi har f.eks. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Afghanere er vakre, men vakrest i bevegelse - selv om de er staselige stående også. Dette er vel kanskje den omtalte hunden? (som veteran tror jeg - stod i alle fall Shake Down By Night - årets veteran på bildet :) )
aretsveteran.jpg.fc53b07937aeac3365cf79d9342e2825.jpg


For meg så er det vakreste jeg vet belgisk fårehund, groenendael, hannhund med korrekt siluett, korekt benstamme og masse manke og blåsort pels, den ultimate hund.

Så hiver jo tervueren og sibirian seg med på lasset.

Skrevet

Hvit gjeterhund langhåret

Dalmatiner med mangemange flekker, helst lever

jaktcocker

field spaniel (de lettere typene som ser mer moderat ut, altså uten hengeøyne og voldsomme hengelepper/kalkunhals), som denne, en helt nydelig amerikansk hannhund i USA (Kennel Killara Field Spaniels:

wyatt16.thumb.jpg.3ec682ea726d664ab1db32ddf35a6ee5.jpg

wyatt14.jpg.5bcdffdba8403c95d7413424e8270a99.jpg

wyatt12.jpg.8894f42669b1ada7ae01de347667529d.jpg

mørke/viltfargede bruksschäfere

langhåret bruksschäfer viltfarget

helbrun aussie

Podenco ibenco(ibizahund) glatthåret

Skrevet

Aussie og siberian husky [emoji4]

Mulig at man helst faller for det sjeldne, men jeg har nå stirret på aussie daglig de siste 10 årene, og de er fortsatt like lekre [emoji18]

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk


Skrevet

Generelt liker jeg korthåra hunder med atletiske kropper som lyser energi og utholdenhet, korthåra vorsteh feks. 

En av de peneste fargene man kan få på hund synes jeg faktisk er sobel med hvitt, som på sheltie og collie. Nå finnes det mange typer sobel da, men ja, lekkert! 

Skrevet

Tsjekkoslovakisk uvlehund står øverst på min liste, og hvisomat de en gang blir lovlige, så må jeg ha en sånn.

Litt mørk, grå bruksschäfer. Lett og atletisk i bygningen og ikke for stor. Det er noe av det peneste jeg ser. 

  • Like 1
Skrevet

For meg er det noe spesielt vakkert med alle de renrasede polarhundene, men øverst troner Siberian Husky. Det er riktignok ikke derfor jeg har rasen, men en bonus er det helt klart. 
Generelt er jeg glad i utseendet til de fleste spisshunder, og jeg kan se en slående vakker hund i en hvilken som helst normalkonstruert rase. Men som helhet synes jeg rasen Siberian Husky er den vakreste. Kanskje med Samojeden på 2. plass, men ikke helt enig med megselv der.  

Skrevet

Slank, stram, atletisk, helt korthåret, riktig (normalt) konstruert, masse IT-faktor er nøkkelord. 

Men hunder av andre raser kan også komme høyt opp på listen. Men det er mest individavhengig. Jeg liker hunder som elsker spotlys og bare oser "all eyes on me".

Men syntes hodet på min eldste hund er noe av det vakreste jeg kan hvile øynene på.

IMG_6618 (1).JPG

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...