Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det en ting jeg virkelig ikke takler, så er det piping og sutring. Er dette rasebetinget? Hvilke raser har du opplevd som piper mye?

De sier også at piping er selvbelønnende, men jeg forstår ikke helt hvordan det er selvbelønnende. Noen sier også at hundene ikke er klar over det selv. 

Skrevet

Noen raser er vel mer kjent for piping enn andre. 
Mine piper lite, men jeg har ett individ som kan pipe en del, forferdelig irriterende :P 
Heldigvis piper ikke dattera. 
"En del" er riktignok subjektivt, og jeg tipper det er mange hunder som piper langt mer enn henne, men hun skiller seg ut her med at jeg innimellom hører piping fra henne når hun kjeder seg, eller ønsker at noe skal skje. Stort sett er hun helt stille.

Skrevet

Dober og KV fra trekklinjer, er vel de værste pipedyra jeg kan tenke meg. Mine var heldigvis ikke sånn, men har passet eksemplarer av begge raser, som hadde innebygget fløyte i nesa. Det virker rett og slett som de ikke vet at det kommer lyd ut. De fortsetter gjerne å pipe mens man snakker til dem. Eneste som får fløyta til å kutte ut er aktivitet som er uforenelig med piping. Feks å spise, løpe, sove etc.

  • Like 2
Skrevet

Dober er vel kanskje den verste piperasen?

Schäfer kan ha lyd/pipe under trening, med veldig sjelden ellers (med mindre de vil et eller annet veldig sterkt). Jeg hadde ikke orket å ha en hund som peip i tide og utide, den type lyd gjør meg splitter pine gal, og spesielt dersom bikkja ikke er klar over det selv og kutter ut når den får beskjed.

  • Like 1
Skrevet

Vet at dobermann er kjent for litt lyd. Det er ihvertfall min erfaring, også det jeg har hørt fra andre. De piper også på en irriterende måte, nesepip liksom. Kontra vanlig strupepip hvis man kan si det. Ikke halvparten så irriterende :P 

Vet ikke helt grunnen for at noen piper mer. Kanskje det har litt med stressnivå å gjøre? Lettere å ty til lyd på dem, ved fustrasjon, stress, iver osv.?

  • Like 1
Skrevet

Min mor sin cocker piper nemlig. Hver dag!! Med en gang alarmen min går om om morgenen, så piper hun, for hun vil ha mat. Hun har aldri fått viljen sin, ihvertfall ikke av meg, men hva hun får av andre i huset, det vet jeg ikke. Så begynner det igjen noen timer etter frokost, da vil hun ha middag. Jeg blir helt gal! 

Møtte på en halvsøster av henne for litt siden, hun peip helt likt! Jeg trodde det var mamma sin hund. 

Blondie kan pipe når vi skal på tur eller hun vil ha kos/oppmerksomhet. Hun er heldigvis litt mer den typen man kan snakke til også slutter hun. 

Skrevet

korthåret vorsteh, den peip HELE TIDEN! Konstant, irriterende piping. Jeg fatter ikke at man orker. :lol: Har masedyr selv, men det er mer kosegrynting og brumming, noe piping og klaging om det er forventninger til noe. Har blitt vant til det og synes det er merkelig med hunder man ikke hører hva mener. :P

Skrevet

Dobermann som piper på inn og utpust er rett og slett dårlig girkasse. En god dobermann piper slett ikke mer enn noen andre raser. De liker å snakke - det er noe helt annet enn fløyten i nesen ;-) Og om man ikke vil de skal snakke så nupper man det i ræven når de er liten. :-)

Skrevet
12 timer siden, Calina skrev:

En god dobermann piper slett ikke mer enn noen andre raser

De færreste raser piper overhodet liksom. Jeg har aldri hatt hunder som har laget pipelyder noen sinne, og har sjelden vært borti andre raser som har gjort det. Alle doberne som min bror hadde, peip... alltid. De gikk meg virkelig på nervene. 

  • Like 7
Skrevet
9 timer siden, Siri skrev:

De færreste raser piper overhodet liksom. Jeg har aldri hatt hunder som har laget pipelyder noen sinne, og har sjelden vært borti andre raser som har gjort det. Alle doberne som min bror hadde, peip... alltid. De gikk meg virkelig på nervene. 

Hva andre raser gjør skal jeg ikke begynne å uttale meg om. Jeg kan bare si at en dobermann godt skrudd sammen i knollen piper ikke på inn og utpust som beskrevet her.

Skrevet
22 minutter siden, Calina skrev:

Hva andre raser gjør skal jeg ikke begynne å uttale meg om. Jeg kan bare si at en dobermann godt skrudd sammen i knollen piper ikke på inn og utpust som beskrevet her.

Nå var det du som dro inn andre raser, så jeg svarte bare på det. 

Skrevet

De værste pipedyrene jeg har vært borti, er schäfere.. og de piper ikke bare, men de værste på generelt støy.. og jeg har gneldrehunder i familien, men sch slår disse også.. 

  • Like 1
Skrevet

Min hvite gjetertispe piper noe sykt. Det har hun gjort siden vi fikk henne som 8 ukers valp. Piping og hyling. I alle mulige situsjoner.  Nå er hun snart 8 år og jeg er så metta av piping at jeg skal aldri ha schæferdyr i huset igjen....har truffet mange HG og Schæfere og det er samme lyden. Borderen vår på 17 mnd kan finne på å pipe, men da hører man det nesten ikke og det er sjelden. Det er helt magisk med en så "stille" hund :D

Skrevet

Min border piper når han er misfornøyd og rastløs (han er dog nesten alltid tyst når han er hjemme). Det irriterer vettet av meg [emoji14] Hvis vi f. eks er på trening og jeg ber ham legge seg og bli, er det fort gjort at han begynner å sutre. Løsningen er å heller slenge ham i bilen. Men jeg merker forskjell på pipingen hans. Noen typer pip er lyder han konsekvent lager, og disse korrigerer jeg. Men så har han en lav pipelyd han ikke virker til å ense selv at han produserer. Den er det verre med. Dette er generelt en vokal hund, det har han vært siden han kravlet rundt i valpekassa, men jeg har plukket av ham det aller meste. Ironisk nok lager han ikke en eneste lyd under trening (ikke agility engang). Men stopper jeg midt i treningsøkten for å snakke med noen, blir han fort utålmodig og piper. [emoji14]

Verste hundene jeg har vært borti når det gjelder piping, har vel vært schæfere.
Jeg ingen erfaring med dober, men alltid hørt de piper himla mye. [emoji14]

  • Like 2
Skrevet

Tidlig i tråden skreiv jeg på et innlegg om doberman og hvor intenst de piper hele tida, hvor setningen "og uansett hvor mye de med dober påstår at en "god" dober ikke piper, så gjør de det" var med, men så gadd jeg ikke. Men nå må jeg jo likevel! :D Jeg kan virkelig ikke begripe at det går an å nekte så hardnakka for at det eksisterer et pipeproblem på rasen sin. Det er finnes INGEN som har tilbragt mer enn en time med noen eksemplarer av den rasen som ikke har villet rive av seg øra og stappe dem i munnen på hunden pga den vanvittige pipinga. Det er som om jeg hardnakka skulle nekta for at shibaer kan være skikkelige troll mot andre bikkjer, når alle som har møtt på noen eksemplarer av rasen med en hund som er fremmed for shibaen, har sett eksempler på det. Piping er jo helt uskyldig, om enn jækla irriterende. De piper, ferdig snakka. Det betyr ikke at de ikke er noen av de mest majestetiske, imponerende og vakreste hundene som finnes, det betyr at de piper. :teehe: 

Hvis en skal snakke generell lyd, så vil jeg trekke fram schäfer og alaska husky, men nå var jo det jo piping generelt TS etterspurte. 

  • Like 4
Skrevet

Doberman, mellompinscher, staff, schæfer, vorsteh er vel de som først faller meg inn. Men ellers er det vel mer individer enn raser. Og ja, noen raser piper mer enn andre.

Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Tidlig i tråden skreiv jeg på et innlegg om doberman og hvor intenst de piper hele tida, hvor setningen "og uansett hvor mye de med dober påstår at en "god" dober ikke piper, så gjør de det" var med, men så gadd jeg ikke. Men nå må jeg jo likevel! :D Jeg kan virkelig ikke begripe at det går an å nekte så hardnakka for at det eksisterer et pipeproblem på rasen sin. Det er finnes INGEN som har tilbragt mer enn en time med noen eksemplarer av den rasen som ikke har villet rive av seg øra og stappe dem i munnen på hunden pga den vanvittige pipinga. Det er som om jeg hardnakka skulle nekta for at shibaer kan være skikkelige troll mot andre bikkjer, når alle som har møtt på noen eksemplarer av rasen med en hund som er fremmed for shibaen, har sett eksempler på det. Piping er jo helt uskyldig, om enn jækla irriterende. De piper, ferdig snakka. Det betyr ikke at de ikke er noen av de mest majestetiske, imponerende og vakreste hundene som finnes, det betyr at de piper. :teehe: 

Hvis en skal snakke generell lyd, så vil jeg trekke fram schäfer og alaska husky, men nå var jo det jo piping generelt TS etterspurte. 

Det FINNES dobere som ikke piper (fantes, i hvertfall) de to eksemplarene jeg hadde pep ikke (bank i bordet) Men jeg antar at det var griseflaks, for ja, de fleste piiiper. Og jeg er allergisk mot piping :P

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, Pringlen said:

Det FINNES dobere som ikke piper (fantes, i hvertfall) de to eksemplarene jeg hadde pep ikke (bank i bordet) Men jeg antar at det var griseflaks, for ja, de fleste piiiper. Og jeg er allergisk mot piping :P

Selvsagt finnes det sikkert dobere som ikke piper, og jeg har ikke noe korstog mot dobere gående, jeg synes de er flotte, men jeg blir litt matt når det skal være SÅ vanskelig å innrømme at det ligger for rasen å pipe, når "alle" veit det. :) 

  • Like 6
Skrevet

Bare for å innskyte - ALLE labradorer elsker å bade. Unntatt min. Men det finnes jo unntakene. Ser ikke helt hvorfor man da skal stadfeste "Alle labradorer elsker å bade, unntatt en del av de". Det høres jo bare teit ut :P Generalisering er generelt (pun intended) ok når man snakker om store tallmengder.

Kan egentlig ikke si jeg har hørt så mange pipedyr. Schäferen vår peip helt vanvittig inne i bilen, men det var egentlig mer hyling enn piping. Ellers har jeg hatt med mye hund uten pip, både hva gjelder hunder under taket og familiens/venners hunder. Heldige meg :P 

Skrevet

Schæferhund og HG - for noe pipeverk. Skikkelig irriterende. Min BC kan pipe litt, men han er veldig vokal av seg så det hører liksom med alle de andre lydene han lager.

Men han holder fred om jeg ber ham om det og piper ikke sånn annet enn når han forventer noe eller tror at jeg skal ut med mamma å handle uten han. 

Skrevet

Er ofte mye lyd i schæfere, ja, men synes ikke de direkte piper så mye. Derimot så hyler de, noe som forsåvidt er mye verre. Og mange bjeffer og kjefter i ren forventning og stress.. Jeg har heldigvis en som er nesten lydløs. Men hun piper når jeg begynner å sale på hesten (hun ligger ved siden av og skal med på ridetur, noe hun elsker), og hun kan faktisk begynne å hyle og, om hun får lov å galdre seg opp. Og når hun er med på topptur, og vi skal ned igjen så hyler hun som er stukken gris helt frem til hun får løpe etter. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...