Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai


Recommended Posts

Skrevet
4 timer siden, SFX skrev:

Det kommer sikkert ubehagelig overraskelser til høsten også, så vi kan godt snakke nyrer da.

Jeg satser egentlig på at jeg ikke trenger å fjerne mer av mine egne kroppsdeler, men jeg skal ha det i bakhodet om det blir aktuelt ;) 

4 timer siden, SFX skrev:

Jeg orker ikke å håpe på det en gang, jeg er så ferdig med 2017 at jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det en gang. Når du tror noe kan gå dritt, så går det som regel verre om du har mitt personnummer.

Det høres ut som at din 2017 er som min 2016 :hmm:

4 timer siden, SFX skrev:

Akkurat nå er jeg så forbanna lei alt sammen. Absolutt alt.

:hug: 

2 timer siden, Siri skrev:

I morgen kommer det branninspektør hit. Ikke at jeg er spesielt redd for at han finner uregelmessigheter her, jeg har til og med hengt opp brannvarslerne jeg ikke hadde hengt opp sist. MEN - om det er samme fyren som kommer nå, som har vært her to ganger tidligere, så er han sånn typisk hundehater, og han unnlater neppe å si noe om hunder og hvor sterkt han misliker hunder når han kommer, denne gangen heller... Kan jeg få lov til å da nevne for ham hvor sterkt jeg misliker mennesker som ikke liker dyr? :whistle: Og at jeg synes det er noe fundamentalt galt med folk som ikke liker dyr :whistle: 

Åh, det hadde jeg så gjort! Det er noe galt med folk som ikke liker dyr! 

--

I dag har datterbarnet og jeg vært i byen (dvs Jessheim :P ), og de hadde halv pris på bøker på Ark, det var jo skikkelig triste greier :teehe: Jeg var innom der fordi jeg bestilte bok nr 2 i Ravneringene (fordi jeg måtte ha den innbundet, i sort, med bokmerketråd :aww: ) for lenge siden, og antok jeg ville få sms eller mail når den kom, men det var visst for mye forlangt, for den sto i hylla for salg når jeg kom i dag. Men nå har jeg den! Til halv pris! Så nå skal jeg lese første boka en gang til (det er jo minst et år siden jeg leste den første gangen) så jeg kan lese bok nr 2 og 3 etter det :ahappy: Alt i alt har jeg hatt en fin ettermiddag (formiddagen snakker vi ikke om :P ). 

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud, jeg vant budrunden  jeg er huseier  oi, shiit, jeg kan ikke tro det! Det er perfekt!!!

Jeg har vært en "svipptur" i Oslo i dag og hentet vårt nye familiemedlem Hils på Miriel, (Hotfuzz Against All Odds) Har bare kjent henne i underkant av 12 timer, men guri for en kul frøken, som t

Thea har kommet hjem! 3 uker holder i massevis, og jeg håper hun aldri tar turen ut igjen

Posted Images

Skrevet
8 minutter siden, 2ne skrev:

Åh, det hadde jeg så gjort! Det er noe galt med folk som ikke liker dyr! 

Det ER det :aww: 

8 minutter siden, 2ne skrev:

I dag har datterbarnet og jeg vært i byen (dvs Jessheim :P ), og de hadde halv pris på bøker på Ark, det var jo skikkelig triste greier :teehe: Jeg var innom der fordi jeg bestilte bok nr 2 i Ravneringene (fordi jeg måtte ha den innbundet, i sort, med bokmerketråd :aww: ) for lenge siden, og antok jeg ville få sms eller mail når den kom, men det var visst for mye forlangt, for den sto i hylla for salg når jeg kom i dag. Men nå har jeg den! Til halv pris! Så nå skal jeg lese første boka en gang til (det er jo minst et år siden jeg leste den første gangen) så jeg kan lese bok nr 2 og 3 etter det :ahappy: Alt i alt har jeg hatt en fin ettermiddag (formiddagen snakker vi ikke om :P ). 

Kos deg med bøker! Det minner meg på at jeg MÅ få fylt på boklageret mitt... jeg har ingen som ligger på vent pt - og det gir meg nesten litt angst. Den boka jeg leser nå er egentlig dørgende kjedelig - om en nyvalgt president i USA som har laget vei i vellinga og laget masse styr... ja, omtrent som i virkeligheten, altså :aww: 

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

:hug:

I morgen kommer det branninspektør hit. Ikke at jeg er spesielt redd for at han finner uregelmessigheter her, jeg har til og med hengt opp brannvarslerne jeg ikke hadde hengt opp sist. MEN - om det er samme fyren som kommer nå, som har vært her to ganger tidligere, så er han sånn typisk hundehater, og han unnlater neppe å si noe om hunder og hvor sterkt han misliker hunder når han kommer, denne gangen heller... Kan jeg få lov til å da nevne for ham hvor sterkt jeg misliker mennesker som ikke liker dyr? :whistle: Og at jeg synes det er noe fundamentalt galt med folk som ikke liker dyr :whistle: 

Foreslår at de uheldigvis kommer seg ut...

Er så sliten at jeg har vondt...jeg visste jo det kom. Stakkars Prima i dag ble det hviledag for ho.

Skrevet
44 minutes ago, SFX said:

Den elendige dagen/helga fortsatte i bratt kurve nedover. Jeg og Glam dro på første praktiske kveld i blodsporkurset hans, og det gikk så ****** dårlig at jeg aldri fikk tatt ham ut av bilen en gang. Nå er vi hjemme, skanken er lagt i fryseren for godt, og jeg har laget meg en sterk drink, for nå vil jeg bare sove, lenge.

Neimen altså- kan ikke være mulig at det er så ille at man ikke får bikkja ut av bilen engang? Ikke bikkja eller sporet sin skyld da kanskje..

Håper ting blir bedre for deg i morgen etter en god natts søvn :D

Skrevet

Forresten noen som vet hva symbol nr 4 fra venstre på statuslinjen på telefonen (Sony Xperia z5) min betyr? Aldri vært der tidligere, og jeg har prøvd å Google og sjekke innstillinger uten å finne ut av hva det er. Det er sånne småting som er veldig irriterende! :P 

 

_20170522_213303.JPG

Skrevet
6 minutter siden, Debbie skrev:

Foreslår at de uheldigvis kommer seg ut...

:whistle: 

6 minutter siden, Debbie skrev:

Er så sliten at jeg har vondt...jeg visste jo det kom. Stakkars Prima i dag ble det hviledag for ho.

Det tåler hun sikkert :) 

Akkurat nå, laikamor skrev:

Forresten noen som vet hva symbol nr 4 fra venstre på statuslinjen på telefonen (Sony Xperia z5) min betyr? Aldri vært der tidligere, og jeg har prøvd å Google og sjekke innstillinger uten å finne ut av hva det er. Det er sånne småting som er veldig irriterende! :P 

 

_20170522_213303.JPG

Noe med minnekort kanskje? At det ikke virker lenger? OK - jeg innser at jeg overhodet ikke har peiling :aww: 

Skrevet

Dere som har gjeterhunder, hva gjør dere for å dempe gjeting der det ikke er ønsket? 

Her har det eskalert. Først var det bare fiksering, han stirret og ville ikke gå. Så begynte han å sette/legge seg og stirre, godt planta så vi omtrent måtte løfte ham opp og bære ham. Nå i kveld møtte vi ei chihuahua-frøken som bor i nabolaget og han egentlig kjenner godt. Med en gang han så henne (på avstand) begynte han å smyge seg fremover med blikket stivt festet, før han la seg flat. Jeg fortsatte å få fremover, han kom etter fortsatt smygende før han la seg flat igjen. Og der ble han liggende, fullstendig fiksert. Da var de kommet ganske nært, så jeg bare ventet og lot dem komme. Holdt godt i kobbelet dog, i tilfelle han hadde tenkt å hoppe fremover. Minifrøkna kom fort frem og snuste på ham, to sekunder etter at de toucha snute logra han som bare det og gikk i lekemodus. 

Han gjeter noe på folk og biler/sykler også, men ikke så ille som på hunder. Og denne smygingen har jeg ikke sett før med ham, men det var akkurat som å se en gjeterhund i arbeid... Selv om tibbene først og fremst er selskapshunder nå har de jo vært både gjetere og varslere, jeg vet om folk som bruker sin tibbe til gjeting. Men det må da være noe jeg kan gjøre, noe jeg kan trene på, for å dempe dette?

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Apropos bøker - nå skal jeg endelig dykke ned i bokhaugen min igjen. Helt uten dårlig samvittighet fordi jeg burde lest fagbøker istedenfor! :D Lykke i en perm!!

Den følelsen husker jeg så veldig godt fra eksamensperioder! Lykken er å kunne lese akkurat det man helst vil. Dobbel lykke er å ha fri neste dag så man kan lese så lenge man vil på senga! :heart: Og @Siri, jeg kjenner til angsten med å ikke ha et lager av uleste bøker! :shocked:

 

  • Like 2
Skrevet

Og jeg har kjempemange bøker liggende som jeg gleder meg til å lese, men finner aldri roen til det. Må bare ta jeg sammen å begynne på en, så er nok mye gjort.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Den følelsen husker jeg så veldig godt fra eksamensperioder! Lykken er å kunne lese akkurat det man helst vil. Dobbel lykke er å ha fri neste dag så man kan lese så lenge man vil på senga! :heart: Og @Siri, jeg kjenner til angsten med å ikke ha et lager av uleste bøker! :shocked:

Ja, den angsten er skrekkelig :o 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Og jeg har kjempemange bøker liggende som jeg gleder meg til å lese, men finner aldri roen til det. Må bare ta jeg sammen å begynne på en, så er nok mye gjort.

Jeg finner roen på... ehhhhh... do :aww: Hei, jeg heter Siri og er en do-leser :aww: 
Ja, også må jeg lese på senga når jeg har lagt meg. Alltid. Det er umulig å bare legge seg ned under dyna, med hodet på puta, og forsøke å sove. Går ikke... 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

 

Jeg finner roen på... ehhhhh... do :aww: Hei, jeg heter Siri og er en do-leser :aww: 
Ja, også må jeg lese på senga når jeg har lagt meg. Alltid. Det er umulig å bare legge seg ned under dyna, med hodet på puta, og forsøke å sove. Går ikke... 

:lol: Jeg trodde det bare var menn som leste på do.

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

:lol: Jeg trodde det bare var menn som leste på do.

Jeg ble miljøskadd i heimen :aww:                                :lol: 

  • Like 5
Skrevet

Hvis du var en skrumaskin (drill??) som ikke vil ligge i boksen sin og ikke henge med resten av verktøyet, hvor ville du vært da??? 7625314cc954930585c79a840f6abc02.jpg

Og dette er bare ett rom... jeg vil gjerne ha opp gardinstenger for det frister ikke å spikre opp tepper når jeg har gipsvegger.


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Satser på at det ordner seg :) 

og høres ut som en skikkelig kjip kveld :-/ så får vi satse på at dagen i morgen blir bedre :) 

Jeg tviler, men tusen takk.

1 time siden, Siri skrev:

Hva skjedde? :o Forøvrig synes jeg ikke om drinker som sovemiddel... kan fort bli en bad habit. 

Det er første gang på flere år jeg gjør det, så det er ingen hyppig uvane. 

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg satser egentlig på at jeg ikke trenger å fjerne mer av mine egne kroppsdeler, men jeg skal ha det i bakhodet om det blir aktuelt ;) 

Special prize for you, my friend!

Sitat

Det høres ut som at din 2017 er som min 2016 :hmm:

Jeg var ikke så imponert over 2016 heller, egentlig, med en eksamen jeg strøk på og et valpekull som døde fra meg. Det tok seg opp på høsten. da. I hvert fall de fjorten dagene jeg var på ferie, så kom jeg hjem og måtte håndtere et ******* i raseklubben som førte til at jeg trakk meg som leder på dagen. Nei, 2016 var heller ikke en favoritt. 

49 minutter siden, AussieAllTheWay skrev:

Neimen altså- kan ikke være mulig at det er så ille at man ikke får bikkja ut av bilen engang? Ikke bikkja eller sporet sin skyld da kanskje..

Håper ting blir bedre for deg i morgen etter en god natts søvn :D

Spoiler

 

Okay, så blodsporkurs, teori forrige uke, og første dag i skogen i kveld - men jeg har jo både gått og konkurrert i NBF, så jeg kan jo litt grunnleggende spor, ikke sant? Vi får instruks om mengde blod og frekvens og alt det der, det er merket ferdig spor på 600 meter til oss, men det anbefales at nybegynnere nøyer seg med å gå første strekket, ta en vinkel, så er det sårleie 25-30 meter etter vinkelen, og der kan vi avslutte, cirka 250 meters spor. Jeg får utdelt et nummerert spor, og rusler bortover veien til jeg finner mitt nummer. Finner startsløyfa, skvetter godt med blod, orienterer meg mot neste sporsløyfe, og går bortover langs en bekk parallelt med veien. Over bekken, så får jeg spiss vinkel tilbake og bekken krysses på annet sted, fortsetter bortover og leter litt etter der det skal være sårleie (det skulle være markert med annen sløyfe), finner det ikke, men tenker at vinkelen kom jo litt kjapt, så kanskje det er lengre å gå til sårleiet her. Jeg går på, kommer til et myrområde hvor det viser seg at det ikke spiller noen rolle om støvlene er vanntette når vannet siger inn ovenfra, og jeg skvalper meg over myra, speider etter røde merkebånd, og følger dem opp en bratt skråning jeg må klatre på alle fire, og jeg kjenner at jeg gruer meg til å gå sporet med hund. Kommer på toppen, og ser **** ikke neste merkebånd, og begynner å lure på hvor i alle dager sporet er, hvor sårleiet er, hvorfor dette er så langt og tungt, og om jeg har rotet meg bort. Går litt ut fra siste merkebånd i ulike retninger, før jeg finner nytt merke og går videre skrått mot venstre. Bortover, bortover, bortover, så kommer jeg til en vinkelmerking igjen, som går ned en bratt skråning, og i bunnen er det merket for avhoppellerhvafanedetheterdetimetreneutenblod, så jeg gjør som avtalt der. På dette tidspunktet begynner jeg å nærme meg tom for blod (fikk en halvliter), jeg har vondt i ankelbrudd og rumpebrudd, jeg skjønner ikke hvor det ***** sårleiet er, skanken er i en neve uten at jeg blir enig med meg selv om hvor jeg skal legge den, og jeg er skråsikker på at dette sporet har blitt over 600 meter langt allerede, jeg må ha gått over på noe annet, og hvor **** er jeg? Bryter jeg nå, aner jeg ikke hvor jeg finner veien. Men hvordan vet jeg at jeg følger merkebånd som får meg tilbake til riktig vei? Jeg fortsetter likevel å gå etter merkebånd, og til slutt fra en høyde ser jeg bilveien, og får et håp om at jeg nærmer meg slutten. Går forsiktig ned en skrent, sklir på mose som løsner fra fjellet, faller og slår meg og klarer å piske meg i fjeset med rådyrskanken, biter tennene sammen og går videre (i støvler som fremdeles skvalper av myrvann), får skvist ut litt blod histen og pisten uten at jeg ser for meg at stakkars Glam skal gå helt hit, han har jo så lite sporerfaring, dette er altfor langt. Finner sluttsløyfa, binder skanken med hyssing til et tre, klatrer opp på veien, og finner der en forbanna stolpe med tallet 8. 

Så jeg har klart å komme ut på starten av et annet spor, og regner dermed med at jeg har ødelagt sporet til en annen kursekvipasje. Jeg henter igjen skanken så ikke sporet STARTER med skank, også knekker jeg sammen i et panikkanfall som er større enn noe jeg har hatt på nesten to år. Sånn får ikke puste og hiver etter pusten i halsen, det tetter seg i brystet, tårene bare renner ukontrollert, og jeg må sitte på knærne for ikke å svimle overende. Jeg innser rasjonelt at det er summen av altfor mye på kort tid, men det føles jo som om det er sporet som psyket meg ut. Jeg klarer å roe meg ned nok til at jeg kan gå tilbake til bilen, men jeg har høy puls og overfladisk pust. 

Ved bilen spør jeg kursleder om det var meningen at jeg skulle komme ut på spor 8, siden jeg i løpet av gåturen klarte å overbevise meg selv om at et spor var to spor, at slutten var begynnelsen på det sporet en annen dag for avvekslingens skyld. Men neida, jeg skulle ikke ha kommet ut på spor 8. Jeg skulle ha funnet sporstarten ved stolpe 6 (som jeg gjorde), så skulle jeg gått rett fram i 200 meter - mens jeg ikke fant noen sporsløyfe rett fram, og fulgte sporsløyfe jeg fant nitti grader til venstre - jeg er vant til at et spor ikke må gå rett inn fra veien, jeg stusset ikke på det. Han skjønte ikke noe om hva slags bekk jeg hadde gått langs og krysset to ganger, og noe myr hadde han heller ikke gått i. Men han hadde sett gamle sløyfebånd etter tømmerhogst, kanskje jeg hadde latt meg villede av dem. Så jeg tabbet meg ut på FØRSTE sporsløyfe etter starten.

Da knakk selvtilliten helt, jeg sa jeg hadde glemt medisinene mine hjemme, og kjørte. Det var jo ikke noe vits i å gå det sporet for Glam, når det ikke lå skank eller annen belønning noe som helst sted, jeg aldri fant sporleie som vi skulle trene på, jeg ikke aner hvor mange spor jeg har gått i, og det ikke vil bli noen naturlig slutt for Glam før ved den ***** stolpe 8. Det eneste lyspunktet er at ingen andre brukte spor 8 i dag. Dette er åpenbart ikke noe jeg får til.

Og det angstanfallet jeg fikk sitter i enda, jeg klarer enda ikke å puste normalt, det er bare helt låst i brystkassa. Jeg føler meg så gjennomført mislykket akkurat nå.

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Det er første gang på flere år jeg gjør det, så det er ingen hyppig uvane. 

Keep it that way :hug:

Akkurat nå, SFX skrev:

 

  Vis skjult innhold

 

Okay, så blodsporkurs, teori forrige uke, og første dag i skogen i kveld - men jeg har jo både gått og konkurrert i NBF, så jeg kan jo litt grunnleggende spor, ikke sant? Vi får instruks om mengde blod og frekvens og alt det der, det er merket ferdig spor på 600 meter til oss, men det anbefales at nybegynnere nøyer seg med å gå første strekket, ta en vinkel, så er det sårleie 25-30 meter etter vinkelen, og der kan vi avslutte, cirka 250 meters spor. Jeg får utdelt et nummerert spor, og rusler bortover veien til jeg finner mitt nummer. Finner startsløyfa, skvetter godt med blod, orienterer meg mot neste sporsløyfe, og går bortover langs en bekk parallelt med veien. Over bekken, så får jeg spiss vinkel tilbake og bekken krysses på annet sted, fortsetter bortover og leter litt etter der det skal være sårleie (det skulle være markert med annen sløyfe), finner det ikke, men tenker at vinkelen kom jo litt kjapt, så kanskje det er lengre å gå til sårleiet her. Jeg går på, kommer til et myrområde hvor det viser seg at det ikke spiller noen rolle om støvlene er vanntette når vannet siger inn ovenfra, og jeg skvalper meg over myra, speider etter røde merkebånd, og følger dem opp en bratt skråning jeg må klatre på alle fire, og jeg kjenner at jeg gruer meg til å gå sporet med hund. Kommer på toppen, og ser **** ikke neste merkebånd, og begynner å lure på hvor i alle dager sporet er, hvor sårleiet er, hvorfor dette er så langt og tungt, og om jeg har rotet meg bort. Går litt ut fra siste merkebånd i ulike retninger, før jeg finner nytt merke og går videre skrått mot venstre. Bortover, bortover, bortover, så kommer jeg til en vinkelmerking igjen, som går ned en bratt skråning, og i bunnen er det merket for avhoppellerhvafanedetheterdetimetreneutenblod, så jeg gjør som avtalt der. På dette tidspunktet begynner jeg å nærme meg tom for blod (fikk en halvliter), jeg har vondt i ankelbrudd og rumpebrudd, jeg skjønner ikke hvor det ***** sårleiet er, skanken er i en neve uten at jeg blir enig med meg selv om hvor jeg skal legge den, og jeg er skråsikker på at dette sporet har blitt over 600 meter langt allerede, jeg må ha gått over på noe annet, og hvor **** er jeg? Bryter jeg nå, aner jeg ikke hvor jeg finner veien. Men hvordan vet jeg at jeg følger merkebånd som får meg tilbake til riktig vei? Jeg fortsetter likevel å gå etter merkebånd, og til slutt fra en høyde ser jeg bilveien, og får et håp om at jeg nærmer meg slutten. Går forsiktig ned en skrent, sklir på mose som løsner fra fjellet, faller og slår meg og klarer å piske meg i fjeset med rådyrskanken, biter tennene sammen og går videre (i støvler som fremdeles skvalper av myrvann), får skvist ut litt blod histen og pisten uten at jeg ser for meg at stakkars Glam skal gå helt hit, han har jo så lite sporerfaring, dette er altfor langt. Finner sluttsløyfa, binder skanken med hyssing til et tre, klatrer opp på veien, og finner der en forbanna stolpe med tallet 8. 

Så jeg har klart å komme ut på starten av et annet spor, og regner dermed med at jeg har ødelagt sporet til en annen kursekvipasje. Jeg henter igjen skanken så ikke sporet STARTER med skank, også knekker jeg sammen i et panikkanfall som er større enn noe jeg har hatt på nesten to år. Sånn får ikke puste og hiver etter pusten i halsen, det tetter seg i brystet, tårene bare renner ukontrollert, og jeg må sitte på knærne for ikke å svimle overende. Jeg innser rasjonelt at det er summen av altfor mye på kort tid, men det føles jo som om det er sporet som psyket meg ut. Jeg klarer å roe meg ned nok til at jeg kan gå tilbake til bilen, men jeg har høy puls og overfladisk pust. 

Ved bilen spør jeg kursleder om det var meningen at jeg skulle komme ut på spor 8, siden jeg i løpet av gåturen klarte å overbevise meg selv om at et spor var to spor, at slutten var begynnelsen på det sporet en annen dag for avvekslingens skyld. Men neida, jeg skulle ikke ha kommet ut på spor 8. Jeg skulle ha funnet sporstarten ved stolpe 6 (som jeg gjorde), så skulle jeg gått rett fram i 200 meter - mens jeg ikke fant noen sporsløyfe rett fram, og fulgte sporsløyfe jeg fant nitti grader til venstre - jeg er vant til at et spor ikke må gå rett inn fra veien, jeg stusset ikke på det. Han skjønte ikke noe om hva slags bekk jeg hadde gått langs og krysset to ganger, og noe myr hadde han heller ikke gått i. Men han hadde sett gamle sløyfebånd etter tømmerhogst, kanskje jeg hadde latt meg villede av dem. Så jeg tabbet meg ut på FØRSTE sporsløyfe etter starten.

Da knakk selvtilliten helt, jeg sa jeg hadde glemt medisinene mine hjemme, og kjørte. Det var jo ikke noe vits i å gå det sporet for Glam, når det ikke lå skank eller annen belønning noe som helst sted, jeg aldri fant sporleie som vi skulle trene på, jeg ikke aner hvor mange spor jeg har gått i, og det ikke vil bli noen naturlig slutt for Glam før ved den ***** stolpe 8. Det eneste lyspunktet er at ingen andre brukte spor 8 i dag. Dette er åpenbart ikke noe jeg får til.

Og det angstanfallet jeg fikk sitter i enda, jeg klarer enda ikke å puste normalt, det er bare helt låst i brystkassa. Jeg føler meg så gjennomført mislykket akkurat nå.

 

Det hjelper sikkert ikke så mye når jeg forteller at jeg holdt på å gå meg bort da jeg skulle legge ut 200 m spor til brukshundkåring til Willy heller? Jeg hadde liksom gått noen spor i mitt liv før det, men jammen mista jeg retning og alt ja... og ikke minst holdt jeg på å dra bikkja av sporet da vi skulle gå det :aww: 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

:whistle: 

Det tåler hun sikkert :) 

Noe med minnekort kanskje? At det ikke virker lenger? OK - jeg innser at jeg overhodet ikke har peiling :aww: 

Jeg har ikke minnekort i, men har vært inne på tanken om at det kan være noe med lagring eller noe.. Men nå var jeg inne å trykte litt rundt på innstillinger igjen, og plutselig er symbolet borte igjen, uten at jeg vet hva som gjorde det :P

 

Skrevet
Akkurat nå, laikamor skrev:

Jeg har ikke minnekort i, men har vært inne på tanken om at det kan være noe med lagring eller noe.. Men nå var jeg inne å trykte litt rundt på innstillinger igjen, og plutselig er symbolet borte igjen, uten at jeg vet hva som gjorde det :P

Du har nok magic fingers skal du se :teehe:

Skrevet
7 minutter siden, Siri skrev:

Keep it that way :hug:

Det hjelper sikkert ikke så mye når jeg forteller at jeg holdt på å gå meg bort da jeg skulle legge ut 200 m spor til brukshundkåring til Willy heller? Jeg hadde liksom gått noen spor i mitt liv før det, men jammen mista jeg retning og alt ja... og ikke minst holdt jeg på å dra bikkja av sporet da vi skulle gå det :aww: 

Du er ikke alene.. jeg har vært med å arrangert kåringsprøve og det har skjedd at vi måtte ha svart ropende deltagere for at de skal finne tilbake til oss :lol: og det i skog som faktisk ikke er SÅ vanskelig å forholde seg til. Men nerver kødder gjerne til alt :P 

Så jeg gruer meg skikkelig til jeg evt skal ut og gå.. for jeg har sett så mange som tuller til der at jeg neppe blir noe bedre :lol: 

Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Ja, den angsten er skrekkelig :o 

Jeg finner roen på... ehhhhh... do :aww: Hei, jeg heter Siri og er en do-leser :aww: 
Ja, også må jeg lese på senga når jeg har lagt meg. Alltid. Det er umulig å bare legge seg ned under dyna, med hodet på puta, og forsøke å sove. Går ikke... 

For det første - sånn til alle dere helt out-of-date boklesere - løsningen på bokangst heter Kindle! Jeg kan oppdage i det jeg skal legge meg at oj, her var det ikke mye bok igjen. Så da går jeg bare på nett og får meg en ny bok eller 3... der og da, med en gang og øyeblikkelig og straks!  Forøvrig, dolesing driver jeg ikke med - men ellers dypt enig - man får ikke sove hvis man ikke leser på senga (i Kindlen sin selvsagt.. og den funker også når det er strømstans, helt slutt på mikking med hodelykt etc når det er strømstans og man skal legge seg).

Ellers @SFX - for en utrolig drittdag!  Sove litt, slappe av litt. Getutstyret har du fikset så det er ute av verden, sommerdekk har du fikset også - og blodspor - prøv igjen neste uke, det er kjempegøy! (Og forøvrig, liker Glam skank? Ikke alle bisker som synes det er toppen av lykke akkurat, Strider synes det er OK, men bare det.. OK,)

  • Like 1
Skrevet

Er i lokalavisa i dag :D Vanvittig kleint, men utrolig moro likevel. Tydeligvis en hel haug som faktisk leser avisa da, har fått flere telefoner, og selv tannlegen min hadde lest artikkelen :sleep:

Veldig fornøyd med artikkelen, da. Noen småfeil her og der men ingenting av betydning :D 

Spoiler

18624520_10158844167475571_2117076860_n.

 

  • Like 21
Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Kos deg med bøker! Det minner meg på at jeg MÅ få fylt på boklageret mitt... jeg har ingen som ligger på vent pt - og det gir meg nesten litt angst. Den boka jeg leser nå er egentlig dørgende kjedelig - om en nyvalgt president i USA som har laget vei i vellinga og laget masse styr... ja, omtrent som i virkeligheten, altså :aww: 

Okay, du gidder ikke å lese bøker du syns er bra to ganger, men du tvinger deg gjennom en dørgende kjedelig en? Du er rar du, Siri :aww: 

1 time siden, SFX skrev:

Jeg var ikke så imponert over 2016 heller, egentlig, med en eksamen jeg strøk på og et valpekull som døde fra meg. Det tok seg opp på høsten. da. I hvert fall de fjorten dagene jeg var på ferie, så kom jeg hjem og måtte håndtere et ******* i raseklubben som førte til at jeg trakk meg som leder på dagen. Nei, 2016 var heller ikke en favoritt. 

Vel, ulykker kommer visst i 3, så kanskje du må vente til 2019 før det er ditt år? 

11 minutter siden, TonjeM skrev:

For det første - sånn til alle dere helt out-of-date boklesere - løsningen på bokangst heter Kindle! Jeg kan oppdage i det jeg skal legge meg at oj, her var det ikke mye bok igjen. Så da går jeg bare på nett og får meg en ny bok eller 3... der og da, med en gang og øyeblikkelig og straks!  Forøvrig, dolesing driver jeg ikke med - men ellers dypt enig - man får ikke sove hvis man ikke leser på senga (i Kindlen sin selvsagt.. og den funker også når det er strømstans, helt slutt på mikking med hodelykt etc når det er strømstans og man skal legge seg).

Men Kindel er jo ingen bok.. Det fyller heller ingen fysiske bokhyller :aww: 

6 minutter siden, Paranomia skrev:

Er i lokalavisa i dag :D Vanvittig kleint, men utrolig moro likevel. Tydeligvis en hel haug som faktisk leser avisa da, har fått flere telefoner, og selv tannlegen min hadde lest artikkelen :sleep:

Veldig fornøyd med artikkelen, da. Noen småfeil her og der men ingenting av betydning :D 

  Vis skjult innhold

18624520_10158844167475571_2117076860_n.

 

Det var en fin artikkel :ahappy: 

Skrevet

Å bøker. Jeg har "comfortbøker" ikke comfort food :P Om noe er kjipt eller vanskelig, så har jeg bøker som jeg tyr til som jeg vet bringer frem gode følelser, og som føles trygge og kjente ut. Kan lese de tusener av ganger :heart:

  • Like 7
Skrevet

Mye har skjedd på kort tid [emoji173]
Mime har blitt stor jente og snart 8 mnd gammel [emoji4]84f21cc927b8c8b376901110302f9b9b.jpg

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

  • Like 16
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...