Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, mars


Siljus
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Har prøvd eddik før i alle fall. Huden er litt rød, men lukter ikke eller noe. Har prøvd med sokker uten at det hjalp. Er ikke snø her nå, og har ikke gått på saltede veier. Har vært tørt nå også, imponerende nok. Fukt var min første tanke, så har holdt potene så tørre som mulig, og brukt sokker hvis det er vått, uten særlig effekt. Hun er ikke fullt like rød som hun var, men fortsatt rød. 

I utgangspunktet skal hun bare ha fôrallergi, men er jo ikke sikkert at hun har slått ut/blitt testet for ting ute. Hun ble testet for allergien og begynte på medisin i fjor vår(tror jeg), og har ikke reagert noe mer før nå siste uken.

Kan prøve å bli flinkere til å føne de tørr, men blåseren er ****** verk visstnok..

Håper jeg fikk dekket alt :P

Sokker er for at de ikke skal få til å slikke på det og det, altså. Jeg hadde et assosiert utvalg av barnesokker til Nora som hun hadde på seg inne så hun ikke fikk slikka på potene sine, og vannavstøtende sokker (til hund :P ) hun hadde på seg ute, for at hun ikke skulle gå og være dritvåt over tid :) 

Greia med å bruke eddik utblanda i vann er at du kan øke og minke styrken etter behov - og jeg syns eddikvann var langt mer effektivt enn de våtserviettene var, de hadde ingen effekt på Nora i hvert fall. 

Jeg antar at hovedproblemet nå er at hun slikker mer på de enn før, siden hun ikke er spesielt rød og det ikke lukter noe, så jeg ville prøvd å ha sokker på henne hele tiden i en periode, sånn at hun ikke kommer til og får slikket på det. Vi skifta sokker to ganger om dagen på Nora, så jeg klødde henne under vask, det ble en liten kosestund ut av det :ahappy: Du kan også kjøpe canesten og smøre henne med det, det er soppdrepende middel (til underlivssopp, men sopp er sopp :P ). 

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg tar høyde for at jeg er skikkelig dårlig til å forklare, ellers er du kjempekørka akkurat nå :P Det kan være en kombinasjon. 
Men altså... se for deg Willy da. Han er DNA-testet fri for dette sykdomsgenet. Så bli han paret med ei tispe som også er testet fri - og avkommene blir da fri gjennom sine foreldre. Så går hans barn i avl. Disse pares også med hunder som er fri gjennom sine foreldre. Så går neste generasjon i avl - og man bruker fortsatt hunder som da er fri gjennom sine foreldre som er fri gjennom sine foreldre som er fri gjennom sine foreldre... you see? Hvor mange generasjoner tør man stole på dette da? At alle er frie liksom? Uten at noen faktisk er testet? OG har folk kontroll når siste DNA-testa hund i stamtavla ligger 5-6 generasjoner bak? 

Jeg er ikke helt sikker på hvem av oss som er kjempekørka nå :P Men hvis utgangspunktet er testa fritt, og man fortsetter å pare fritt med fritt, hvor skal dette sykdomsgenet komme fra da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valping 

Basse har bursdag  9 år, tenk det. 

Jeg er helt i ekstase jeg!! Hippy ble bekreftet drektig, så begynner nestingen ? Jeg burde kanskje lage egen tråd for nerdingen der, men seeee da  

Posted Images

Akkurat nå, 2ne skrev:

Sokker er for at de ikke skal få til å slikke på det og det, altså. Jeg hadde et assosiert utvalg av barnesokker til Nora som hun hadde på seg inne så hun ikke fikk slikka på potene sine, og vannavstøtende sokker (til hund :P ) hun hadde på seg ute, for at hun ikke skulle gå og være dritvåt over tid :) 

Greia med å bruke eddik utblanda i vann er at du kan øke og minke styrken etter behov - og jeg syns eddikvann var langt mer effektivt enn de våtserviettene var, de hadde ingen effekt på Nora i hvert fall. 

Jeg antar at hovedproblemet nå er at hun slikker mer på de enn før, siden hun ikke er spesielt rød og det ikke lukter noe, så jeg ville prøvd å ha sokker på henne hele tiden i en periode, sånn at hun ikke kommer til og får slikket på det. Vi skifta sokker to ganger om dagen på Nora, så jeg klødde henne under vask, det ble en liten kosestund ut av det :ahappy: Du kan også kjøpe canesten og smøre henne med det, det er soppdrepende middel (til underlivssopp, men sopp er sopp :P ). 

Jeg kan selvfølgelig prøve. Heller det enn at hun er plaget mer enn nødvendig. Takk for tipset :flowers:

Har akkurat tatt sokker på henne nå faktisk. Så nå er jeg verdens verste eier og det er bare til å ringe kongen og msttilsynet og det som verre er :lol:

20170307_135430.thumb.jpg.60af0c51058e59b253bfbe9414525be5.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Krutsi skrev:

Igjen; det er neppe gener og arvgang som skaper utfordringen.. Det er kunnskapene og menneskene som er problemet ingen forutsetningen :aww: 

Nei, og det er jo det jeg sier også: arvgangen er grei den - det er ikke DER problemet ligger. Det finnes ingen komplette system som sørger for at opplysninger om barnebarns barn etc :P 

13 minutter siden, Snoffe skrev:

Gubba, jeg hadde glemt de tørre kotelettene! Likte ikke koteletter heller, før jeg begynte å lage selv. Koteletter var jo så tørr stekepanne (autokorekten på nettbrettet ville heller skrive det enn "at") man måtte drikk mye for å klare å svelge i det heletatt. 

Steik kan jeg ikke huske å ha fått hos farmor (vi spist middag hos henne nesten hver dag de årene jeg bodde i Trondheim). 

:lol: Tørre koteletter ftw :lol: 
Steik var jo sånn fin søndagsmiddag det - eller konfirmasjonsmiddag... herregud som jeg sleit med å få i meg den maten :lol: 

5 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hvem av oss som er kjempekørka nå :P Men hvis utgangspunktet er testa fritt, og man fortsetter å pare fritt med fritt, hvor skal dette sykdomsgenet komme fra da? 

Med fare for å gjenta meg til det kjedsommelige: fordi det ikke finnes systemer som kan garantere at alle hundene i alle disse leddene FAKTISK er frie. Det er altså ikke genene som er problemet, men menneskene som håndterer dem :aww:. Et artig eksempel er jo dette med farge og gener. Jeg paret jo min tispe (som hadde to sorte foreldre, sort er dominant, men hunder kan være hetero- eller homozygote mht sort - hun hadde en fawn farfar) med en hannhund som alle var overbevist om at var dominant svart (han hadde svarte foreldre, og begge foreldrene hadde bare sorte søsken, alle besteforeldre og søsken av disse var sorte, og enda lenger bakover var det bare sorte hunder i direkte linje). Like vel kom det EN fawn valp liksom... og alle var i sjokk. Det fawne genet hadde overlevd svært mange generasjoner. Men dette var egentlig OT... :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siri skrev:

Nei, og det er jo det jeg sier også: arvgangen er grei den - det er ikke DER problemet ligger. Det finnes ingen komplette system som sørger for at opplysninger om barnebarns barn etc :P 

:lol: Tørre koteletter ftw :lol: 
Steik var jo sånn fin søndagsmiddag det - eller konfirmasjonsmiddag... herregud som jeg sleit med å få i meg den maten :lol: 

Med fare for å gjenta meg til det kjedsommelige: fordi det ikke finnes systemer som kan garantere at alle hundene i alle disse leddene FAKTISK er frie. Det er altså ikke genene som er problemet, men menneskene som håndterer dem :aww:. Et artig eksempel er jo dette med farge og gener. Jeg paret jo min tispe (som hadde to sorte foreldre, sort er dominant, men hunder kan være hetero- eller homozygote mht sort - hun hadde en fawn farfar) med en hannhund som alle var overbevist om at var dominant svart (han hadde svarte foreldre, og begge foreldrene hadde bare sorte søsken, alle besteforeldre og søsken av disse var sorte, og enda lenger bakover var det bare sorte hunder i direkte linje). Like vel kom det EN fawn valp liksom... og alle var i sjokk. Det fawne genet hadde overlevd svært mange generasjoner. Men dette var egentlig OT... :aww: 

Ja, men da må enten kjøpe fra oppdrettere man stoler på eller teste valpen hvis man ikke tror det stemmer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, WelshenNemi skrev:

Jeg kan selvfølgelig prøve. Heller det enn at hun er plaget mer enn nødvendig. Takk for tipset :flowers:

Har akkurat tatt sokker på henne nå faktisk. Så nå er jeg verdens verste eier og det er bare til å ringe kongen og msttilsynet og det som verre er :lol:

20170307_135430.thumb.jpg.60af0c51058e59b253bfbe9414525be5.jpg

Bare hyggelig :ahappy: 

:lol: Ja, stakkar, jeg ser du har vært skikkelig slem med henne! :D Om det er noen trøst, så går det over etterhvert det der altså, gjorde ihvertfall med Nora :)  

Akkurat nå, Siri skrev:

Med fare for å gjenta meg til det kjedsommelige: fordi det ikke finnes systemer som kan garantere at alle hundene i alle disse leddene FAKTISK er frie. Det er altså ikke genene som er problemet, men menneskene som håndterer dem :aww:. Et artig eksempel er jo dette med farge og gener. Jeg paret jo min tispe (som hadde to sorte foreldre, sort er dominant, men hunder kan være hetero- eller homozygote mht sort - hun hadde en fawn farfar) med en hannhund som alle var overbevist om at var dominant svart (han hadde svarte foreldre, og begge foreldrene hadde bare sorte søsken, alle besteforeldre og søsken av disse var sorte, og enda lenger bakover var det bare sorte hunder i direkte linje). Like vel kom det EN fawn valp liksom... og alle var i sjokk. Det fawne genet hadde overlevd svært mange generasjoner. Men dette var egentlig OT... :aww: 

Hvis utgangspunktet er et dominant og et ressessivt gen, og de er dominant fri - hvilket de er, hvis ikke så er det bærere :P - så kan de ikke gi sykdom. Så igjen - om utgangspunktet er testa fritt, så får man ikke fått et sykt gen inn. Så sant det er en enkel nedarving med dominant og ressessivt gen, la oss si FF er fritt, Ff er bærer og ff er syk, så vil en FF-hund aldri gi fra seg et f-gen, så om man parer FF med FF, så vil man alltid få FF. Jeg har paret min FF-hund med en Ff-hund, så der vil 1/4 av de være bærere, så de må jeg genteste, men hvis Ali er FF, så vil heller aldri hun kunne gi fra seg en f, selv om en eller to av søsknene hennes er Ff. 

Det er jo det samme med farge, som vi også gentester pudler for (kan gjøre, de av oss som er nysgjerrig på sånt :P ). Leah er gentesta på farge, hun er en Bb, sort med anlegg for brunt. Parer jeg henne med en BB, så vil alle avkom bli sorte, men 1/4 av dem vil ha anlegg for brunt. Den fjerdedelen som er Bb vil jo gjøre det samme med sine avkom, så det burde ikke være en kjempeoverraskelse at det plutselig dukker opp en brun (eller fawn, i ditt tilfelle), for da er det brunt (eller fawn) bak der et sted. Men en BB-hund kan aldri gi brunt selv, så om den pares med en BB-hund, blir alle valpene BB, men om den pares med en Bb-hund, så vil alle være sorte, men en fjerdedel vil ha anlegg for brunt. Parer man med en brun, bb, så vil alle være sorte med anlegg for brunt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Bare hyggelig :ahappy: 

:lol: Ja, stakkar, jeg ser du har vært skikkelig slem med henne! :D Om det er noen trøst, så går det over etterhvert det der altså, gjorde ihvertfall med Nora :)  

Jada det gjør det. Hun er vant til å gå med sokker både inne og ute fra tidligere.  Er bare grusomt urettferdig at hun ikke får sleike :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Det heter visst å bli voksen :aww: 

Æsj...

Jeg sier synes ikke noe om det jeg ass...

53 minutter siden, Kokospaniel skrev:

Det går seg til etterhvert som en får jobberfaring og litt faglig tyngde vil jeg tro? Samtidig så får en jo etter ei tid ofte litt nettverk der en må finne seg i å være hvis en legger litt innsats i å treffe noen. Men som @Siri sier, det kalles nok å bli voksen... 

  Skjul innhold

Det er jo ikke alltid like artig å bo langt borte fra familien, og være voksen. En kan noen ganger får mest lyst til å forandre seg til en vrang dritunge for å endre på det. Bare at det ikke hjelper. En får vente og vente litt til og se hva som går seg til

@Debbie Gå på fiskebrygga og spør hva de anbefaler :-) 

Jobberfaring spiller ikke så stor rolle når det ikke finnes ledige stillinger innen fagfeltet mitt i byen, det har vært 2 ledige stillinger der de siste 5-6 årene.

Jeg er faktisk så familiekjær at jeg noen ganger lurer på om det er verdt det. Er jobb virkelig mer verdt enn tid sammen med dem man er glad i? Nei, faktisk ikke, sånn i bunn og grunn, men det å trives i jobb ER kjempeviktig det også. 

Ang nettverk så er det klart man må legge i en innsats sjøl, men som barnløst par hvor samboer ikke har stort med fritid i ukedagene og jeg bruker rundt 1,5-2 timer om dagen på hund så er det ikke så enkelt i praksis. Hvor treffer man andre barnløse par i den alderen? Ikke at barn er noen hindring for vennskap, absolutt ikke, men de fleste småbarnsforeldre sier det jo selv; det er himla travelt og de er ofte for slitne til å gjøre så mye utenom aktiviteter med ungene. Ofte har de også nettverk og familie og har nok med sitt. Jeg har prøvd å ta opp kontakt med ei gammel venninne som nå bor her, men jeg får ikke svar...Ikke med ei barndomsvenninne som bor her heller.. Det virker ikke som om de har behov/tid/lyst til å ha kontakt med flere, de har sitt liv og er fornøyd med det.

Jeg er ikke så dramatisk og negativ som jeg høres ut altså, stort sett så klarer jeg å tenke positivt, men noen dager så "tar" tankene meg litt vel mye...Da er det greit å lufte ut litt her :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, men da må enten kjøpe fra oppdrettere man stoler på eller teste valpen hvis man ikke tror det stemmer..

Ehhhhh... men hvor langt kan oppdretterne stole på resultatene bakover i linjene? Det hjelper jo ikke å kjøpe fra en oppdretter man stoler på, dersom resultatene lengre bakover ikke kan verifiseres 100% :P Nå er det ingen reell problemstilling pr nå i min rase - folk tester og har DNA-bevis, så enn så lenge er det jo ikke et problem. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvis utgangspunktet er et dominant og et ressessivt gen, og de er dominant fri - hvilket de er, hvis ikke så er det bærere :P - så kan de ikke gi sykdom. Så igjen - om utgangspunktet er testa fritt, så får man ikke fått et sykt gen inn. Så sant det er en enkel nedarving med dominant og ressessivt gen, la oss si FF er fritt, Ff er bærer og ff er syk, så vil en FF-hund aldri gi fra seg et f-gen, så om man parer FF med FF, så vil man alltid få FF. Jeg har paret min FF-hund med en Ff-hund, så der vil 1/4 av de være bærere, så de må jeg genteste, men hvis Ali er FF, så vil heller aldri hun kunne gi fra seg en f, selv om en eller to av søsknene hennes er Ff. 

Det er jo det samme med farge, som vi også gentester pudler for (kan gjøre, de av oss som er nysgjerrig på sånt :P ). Leah er gentesta på farge, hun er en Bb, sort med anlegg for brunt. Parer jeg henne med en BB, så vil alle avkom bli sorte, men 1/4 av dem vil ha anlegg for brunt. Den fjerdedelen som er Bb vil jo gjøre det samme med sine avkom, så det burde ikke være en kjempeoverraskelse at det plutselig dukker opp en brun (eller fawn, i ditt tilfelle), for da er det brunt (eller fawn) bak der et sted. Men en BB-hund kan aldri gi brunt selv, så om den pares med en BB-hund, blir alle valpene BB, men om den pares med en Bb-hund, så vil alle være sorte, men en fjerdedel vil ha anlegg for brunt. Parer man med en brun, bb, så vil alle være sorte med anlegg for brunt. 

Som jeg har skrevet tidligere - jeg VET alt dette. Her er det bare snakk om en recessiv sydom - enkel nedarving. Ikke noe problem. I utgangspunktet. Men når utgangspunktet begynner å bli veldig mange generasjoner siden - og man har 32 hunder på tippoldeforeldregenerasjonen - kan man da fortsatt stole på at alle disse VAR testet fri? Det er det jo ikke nødvendigvis så lett å vite når sånne resultat ikke registreres noe sted (joda, i Norge har noen få hunder registrert sine DNA-resultat, men det er bare et fåtall). Så igjen - det er ikke GENENE som er problemet, men om oppgitte resultat faktisk er korrekte. 

Jeg er også godt kjent med fargenedarvingen - det er akkurat det samme som på min rase det. Intet nytt under solen... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Debbie skrev:

Noen som har ide til fiskemiddag? Har inngått veddemål med en venninnne at jeg skal ha fisk min en gang i uka- og dokumentere det. Har bare godt av det, jeg spiser alt for lite fisk.

Laks med purre og saus. Surr smør og ønsket mengde finhakket purre i pannen til det blir blankt (vi bruker litt over 1/2 purre til 3 pers). Deretter lager du hvit saus oppi samme panne, litt tykkere konsistens enn vanlig. Når sausen er ferdig heller du den over laksen i en ildfast form. Stek midt i ovnen, ca 15-20 min på 180 grader. 

Torsk, enten pannestekt eller lettsaltet kokt synes jeg er veldig godt med en blanding av grønnkål og spinat. Ca halvt om halvt med spinat og finhakket grønnkål, surres i pannen og tilsett salt og pepper etter smak. 

Nå fikk jeg lyst på fisk :aww:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, WelshenNemi skrev:

Jada det gjør det. Hun er vant til å gå med sokker både inne og ute fra tidligere.  Er bare grusomt urettferdig at hun ikke får sleike :P

Ja, klart det er! :P 

7 minutter siden, Siri skrev:

Som jeg har skrevet tidligere - jeg VET alt dette. Her er det bare snakk om en recessiv sydom - enkel nedarving. Ikke noe problem. I utgangspunktet. Men når utgangspunktet begynner å bli veldig mange generasjoner siden - og man har 32 hunder på tippoldeforeldregenerasjonen - kan man da fortsatt stole på at alle disse VAR testet fri? Det er det jo ikke nødvendigvis så lett å vite når sånne resultat ikke registreres noe sted (joda, i Norge har noen få hunder registrert sine DNA-resultat, men det er bare et fåtall). Så igjen - det er ikke GENENE som er problemet, men om oppgitte resultat faktisk er korrekte. 

Jeg er også godt kjent med fargenedarvingen - det er akkurat det samme som på min rase det. Intet nytt under solen... 

Jeg er litt usikker. Jeg veit at seriøse oppdrettere satt og førte registre over hunder med PRCD i slekta før, og gikk ut fra at de var bærere, så de ikke kryssa bærere med bærere, så jeg går jo ut fra at seriøse oppdrettere ikke juger om dna-tester de har tatt heller. De som sparer på papirer i evigheter og forbi vil jo ha disse papirene liggende. 

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Og føreren kjører videre. Ikke noe snakk om å forsikre seg skikkelig om at ingen ble skadd.

Er det ikke han som kommer tilbake på slutten der? Syns det så ut som at han kjørte inn på andre siden av veien og parkerte, selv om det var i slowmotion, men jeg antar at han er i sjokk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Er det ikke han som kommer tilbake på slutten der? Syns det så ut som at han kjørte inn på andre siden av veien og parkerte, selv om det var i slowmotion, men jeg antar at han er i sjokk. 

Ja, kanskje det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Nei, og det er jo det jeg sier også: arvgangen er grei den - det er ikke DER problemet ligger. Det finnes ingen komplette system som sørger for at opplysninger om barnebarns barn etc :P 

:lol: Tørre koteletter ftw :lol: 
Steik var jo sånn fin søndagsmiddag det - eller konfirmasjonsmiddag... herregud som jeg sleit med å få i meg den maten :lol: 

 

Når jeg tenker på det så fikk vi mye elg steik, men den var farmor utrolig nok vanvittig god på å lage:huh:

21 minutter siden, enna skrev:

Ingen ble skadet, merkelig nok...

https://www.instagram.com/p/BRMSHHHg83m/

Det er har vært min store skrekk i alle år når jeg drev på med hest. Folk tenker ikke konsekvenser, og det at sjåføren kjører videre er hårreisende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg...  

Se svar over... 

Dette er hva jeg mente. Jeg stoler fult og helt på vitenskapen og testene, men jeg stoler ikke på at riktig hund står på stamtavla i feks. seks ledd eller at det er bare én far til et kull - spesielt i egen rase.

Mesteparten av vår rase kommer importert fra UK eller har slike hunder som foreldre/besteforeldre, det er ikke til å stikke under en stol at slurv og tjuvparringer forekommer. Hvor lenge skal man stole på at mennesket gjør riktig?

For min del holder det med en generasjon 'normal gjennom foreldre' x DNA normal, så kommer jeg til å teste mine egne hunder som eventuelt skal i avl bare for at man ikke skal kunne så usikkerhet om statusen - DNA-tester er jo så himla lette. Bare for å ta et eget eksempel igjen, forutsatt at valpen blir avlsverdig: kullet med Lyn så er planlagte faren 'normal gjennom foreldre' og Lyn DNA-testet normal for CEA/CH. Begge foreldrene er DNA-testet for IG-S. Lyn er DNA-testet normal for TNS, hos faren foreligger ingen status. Bare for å ha alt på det rene så vil valpen bli DNA-testet selv, spesielt om eventuell partner ikke har egen DNA-status for disse sykdommene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jahaja. Tom for vaskepulver og strålemunnstykket på kjøkkenkrana spruter til alle kanter istedenfor rett ned, så måtte en kjapp tur på butikken. Gubben hadde tura bikkja og bikkja lå og sov, men fikk kong med litt leverpostei i for å holde seg opptatt.

Kom likevel hjem til dette:

20170307_143020.thumb.jpg.3002006c497abfef5204a0b394086bbe.jpg

Så nå er bikkja tvangsfora med asparges, godt gjemt i v&h, lakseolje og hundeleverpostei. 

Og for å gjøre dagen komplett var det noe som knakk av inni krana da jeg tok av strålemunnstykket, og jeg får det pokker ikke ut... så nå får jeg ikke skrudd på nytt! Gaah!!

Regner med det skjer i dag fordi jeg nettopp starta på den tida i måneden og stresstoleransen er lik null fra før av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Jepp - jeg har også tro på den... stort sett :D Men ikke når det gjelder DAB-radio.. :aww: 

Jeg beit i det sure eplet i dag, så nå har jeg DAB+...

4 timer siden, Krutsi skrev:

Mine betenkeligheter der er mot menneskene, kunnskapen og ærligheten, ikke arvgangen til genene ;) 

Ditto :aww: 

1 time siden, Siri skrev:

:( 

Høres ut som våre middager hjemme også... vi hadde dog en dæsj smelta smør til :aww: Jeg likte ikke kokte gulrøtter... men jeg greide å spise litt om jeg fikk mosa poteten, mosa fisken og laget "fiskepakke" med smeltet smør :aww: 

Fiskekaker! Jeg spiser det fremdeles ikke, etter å ha spist fiskekaker i brun saus med kokte poteter x antall ganger i uka i hele oppveksten...

Hjemme, kald og sliten, og lukter bål. Hel dag ute i dag

17201308_10154477121581985_5875999763127

Men selv med flere lag og ull innerst så ble det kaldt i 5 minus og vind altså :brr: Nå har jeg hentet bil, svippet innom på Ikea og kjøpt kanelboller, luftet jentene i hagen, og parkert i sofaen under pleddet. Her skal jeg bli en stund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg må ha en svart bukse som ikke er dongeri. Godt voksne damer kan ikke alltid gå i jeans! Hvor finner jeg sånne litt pene bukser? Jeg er ikke noe penbuksemenneske, kanskje jeg må begynne å bli det snart?

Floyd! Beste buksene synes jeg :)

Edit: spørs om du mener mer type dressbukser da. Jeg bruker floydbukser til alt, både hverdags og pent :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 time siden, 2ne skrev:

:lol: 

Du får beskjed torsdag kveld! :D 

 

Alt er bedre enn fredag kveld :lol: Lørdag kveld hadde dog vært ganske morsomt. Så kan jeg skrive oppsigelsen, vente til de er pære full, og sette dem ordentlig på plass da. 
"Hvorfor kan dere jo tenke dere selv!" 

1 time siden, Siri skrev:

 

:lol: Tørre koteletter ftw :lol: 
Steik var jo sånn fin søndagsmiddag det - eller konfirmasjonsmiddag... herregud som jeg sleit med å få i meg den maten :lol: 

 

Jeg husker de tørre steiker og koteletter med gru :o  
Jeg er vokst opp med at det blir stekt i det sekundet man er kommet hjem fra butikken med steika. Og så skal det deles opp mens det enda er varmt. Skjære det i stykker når det kommer nesten rett ut fra ovnen er jo oppskriften på katastrofe... 
Så når de passe skivene var kjølnet av ble de pakket inn i folie, for så å fryses ned når det var helt kaldt. Klart til å ta opp akkurat passe mengde til middagen. 

For at det ikke skulle bli tørt ble det lagt et par smørklatter inni folien når det skulle varmes opp. Oppvarmingen tok jo like lang tid som det tar å steike hele. 
Og det var ikke snakk om at det skulle være noe rosa i midten. Nei, det skulle være grått og kjedelig. Det må jo være gjennomstekt :aww: 

Jeg er ikke så glad i sånn mat i dag kan du si :lol: 

Koteletter blir veldig gode om de har litt stekeskorpe på, og så kokes sammen med saus forresten :) 

1 minutt siden, Pixie skrev:

20170307_143020.thumb.jpg.3002006c497abfef5204a0b394086bbe.jpg

Så nå er bikkja tvangsfora med asparges, godt gjemt i v&h, lakseolje og hundeleverpostei. 

 

Oi... Håper han ikke har fått noe av det i seg :o Men sånn i tilfelle har jeg alltid asparges på lager. Man vet aldri. Selv om de er voksne og ikke har gjort noe rampestreker på lang tid. 

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg må ha en svart bukse som ikke er dongeri. Godt voksne damer kan ikke alltid gå i jeans! Hvor finner jeg sånne litt pene bukser? Jeg er ikke noe penbuksemenneske, kanskje jeg må begynne å bli det snart?

Hva skal man ellers gå i da? :o 
Jeg kan ikke fordra å gå i tøybukser/penbukser. Altså... Det er bare feil det der. Tror jeg nekter å bli voksen hvis det skal være på den måten :aww: 

1 minutt siden, Artemis skrev:

Eltilsynet er her på periodisk kontroll av det elektriske anlegget i huset. Sitat mannen fra eltilsynet om Fetter:"Det der er jo ingen hund, det er en hest!"

:lol::lol::lol: 

Men Fetter er da ikke stor? :P 
Hilsen meg som synes Sjef er helt passe, at det ikke kan være mindre, og at alle andre er små :whistle::P 

Etter jobb tok jeg Sjef med meg i hundeparken sånn at han kunne få løpe og kanskje leke med noen før vi gikk tur. 
Det var så fint vær med sol og vindstilt der, og vi var helt alene. Så da ble vi værende der i nesten 2 timer. 
Hundeparker er best når man har dem for seg selv faktisk :aww: Da vet jeg at den hunden som er der er under kontroll :lol: 

Nå har jeg veldig lyst på noe kremet til middag. Jeg skylder på dere andre her som har gitt meg så mange ideer til middager med både fløte og creme fraiche. Ikke pent gjort. Så nå må jeg finne bacon og røkelaks i fryseren, og om jeg har pasta. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...