Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I de aller fleste heterofile parforhold er jo mannen høyere enn kvinnen. Hvilket vel dels beror på at menn gjennomsnittlig er høyere enn kvinner og så antar jeg at de fleste menn og kvinner faktisk  foretrekker en slik forskjell. Her snakker vi om forhold som er basert på gjensidig tiltrekning, ikke typ 'steinrik mann /modellkone'. 

Hvis du er/var singel mann, kunne du tenke deg en kvinnelig kjæreste som var høyere enn deg, eventuell hvilken høydeforskjell oppad/nedad er du komfortabel med? 

Hvis du er/var singel kvinne, kunne du tenke deg en mannlig kjæreste som var lavere enn deg , eventuellt hvilken høydeforskell oppad/nedad er du komfortabel med? 

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Under 1.70 er da virkelig ikke å være sykt høy   Synes jeg er ganske på normalen med 1.76? Mange som er høyere enn meg, liksom? (føler meg liten ved siden av kusina mi, som er 1.86  Og tanta mi,

Nei, men noe må man da sikte etter når man skal finne den utkårede i ravfylla  

For meg som er vertikalt utfordret, så er det er must med en mann som er høyere enn meg. NOEN må jo nå opp til ting   (er 163 cm omtrent )   

Skrevet

Jeg synes det er helt normalt at man er omtrent like høy for tiden i et forhold jeg. 

Men jeg personlig foretrekker menn som er høyere enn meg.. ikke at det er noe galt med de andre, de blir bare ikkelike interessante :P 

Skrevet

Jeg foretrekker en mann som er høyere enn meg.  Men en av mine ungdomskjærester var minst et hode lavere enn meg og da gikk jeg rundt i lave sko og gikk litt krumrygga for å utjevne forskjellen :icon_redface:

Skrevet

For meg som er vertikalt utfordret, så er det er must med en mann som er høyere enn meg. NOEN må jo nå opp til ting :aww:  (er 163 cm omtrent ) 

 

  • Like 4
Skrevet

Jeg er 158 cm høy, og har vært i et forhold med en mann som var like lav. Og det var ikke høyden hans som gjorde at det ikke funka :lol: Jeg foretrekker en mann som er høyere enn meg (noe annet er uansett sjeldent å finne :lol: ), men er ikke så nøye på akkurat dèt :P 

Skrevet

Jeg foretrekker menn som er 15-20 cm høyere enn meg. Jeg er selv 165. [emoji4] Tror ikke helt jeg kunne blitt komfortabel hvis han var lavere enn meg. Men det har jeg vel heller ikke opplevd i voksen alder heller. Menn er stort sett høyere enn 165, med gode marginer [emoji14]

Skrevet

Har vel egentlig aldri funnet noen som er lavere enn meg (1.56), men sånn bortsett fra at det hadde blitt krangling over krakken ( :lol: ) for å nå opp til ting, har jeg vel egentlig ingen innvendinger på høyde :ahappy: 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er 1,53... Det er faktisk en problemstilling jeg ikke har trengt å tenke på :lol:

Men jeg synes generelt det er "rart" med folk som er lavere enn meg, både menn og kvinner. Men det går mest på at jeg ikke er vant til det, that's it. Men ja, det gjør vel at jeg foretrekker at mannen er iallfall litt høyere enn meg :P

Skrevet

Jag är 155 cm så jag har än så länge inte mött en fullvuxen man som varit kortare än mig. Inbillar mig att jag nog föredrar att mannen i mitt liv är lite längre än mig.

Skrevet

Høyde har ikke vært et punkt på lista over hva jeg ønsker meg i en mann, må jeg innrømme. Jeg har vært sammen med forholdsvis høye til forholdsvis lave, og det ender opp med at de er idioter til slutt, helt uavhengig av høyde :aww::P 

Skrevet

Jeg foretrekker menn som er like høye(og som tåler at jeg går i høye hæler fra tid til annen selv om jeg blir høyest da) ca. eller som er høyere enn meg. I motsetning til flere her, så er ikke det så lett å finne alltid, i og med at jeg rager 186 cm over bakken *ler* Jeg er vant til å "se ned på folk", bokstavelig talt :P Både damer og menn er ofte lavere enn meg. Jeg synes faktisk det er ganske unaturlig å se opp til folk, jeg tenker over det hver gang :teehe:

Jeg har dog aldri hatt problemer med høyden min, og jeg liker å være lang, selv om man tidvis blir litt lei klisjeene som "Oj, du var høy!" "Hvor høy er du egentlig?" "Spiller du håndball/vollyball/basket." Og så blir folk litt himmelfalne når man snakker om vekt, der jeg som lang og forholdsvis tynn nevner vekta mi, som folk synes høres mye ut, men så glemmer de å tenke på at med lengde, så kommer mer kropp også, det vil være umulig for meg å ha en idealvekt på det samme som noen på 160 :P 

En annen ting jeg ikke vet om man skal tolke som et komplement eller fornærmelse er når noen sier "Oj, jeg trodde jeg var høy! Godt å treffe noen som er høyere enn meg." Kommer stort sett fra folk på mellom 170-180ish og jeg blir litt sånn...hæ? Liker du ikke å være høy, men føler deg bedre når du treffer noen som er høyere, eller hva er greia?

 

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har preferanser på høyde ja, men det er tullete så det velger jeg å se bort fra. Jeg vil helst ha de rundt 185 cm. Jeg har hatt forhold til menn mellom 173 cm og 2 meter.

Jeg er 162 cm selv så jeg har ikke møtt menn lavere enn det. 

Men hvis jeg møtte drømmemannen og han var omtrent like lav som meg så hadde nok det gått helt fint.

Skrevet

Jeg er selv 166 cm, så ikke så langt unna gjennomsnittet for kvinner i Norge når det kommer til høyde. De fleste menn er jo høyere enn meg, men min første ungdomskjæreste var 160 cm - noe som plaget ham mer enn meg. Jeg foretrekker de nok helt klart rundt 175-185 cm., som er ca gjennomsnittet for menn i Norge. Mye muligens fordi jeg er oppvokst men menn rundt meg som alle var ca innenfor dette høydeintervallet? 
Jeg har aldri hatt høyde som noe kriterium eller ønske i en partner, men at mannen er 178 cm finner jeg temmelig perfekt ;) 

 

Skrevet

Jeg er 168, og de fleste hannkjønn jeg kjenner er høyere enn meg. :P Ville nok også foretrukket at mannen i forholdet er høyest, men det er ingen dealbreaker for min del. Hvis et forhold ikke fungerer pga noe så banalt som høyde, så var det nok ikke liv laga uansett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg foretrekker at mannen er høyere enn meg. Selv er jeg 172 cm og har en mann som er 190cm. 

Hvis jeg skulle vært sammen med en mann som var like høy eller lavere enn meg, så MÅ han ha nok selvtillit til å tåle at jeg kan gå med høyeheler. 

Skrevet

Jeg er 178 cm. og foretrekker helt klart en høyere mann, men til syvende og sist så er det jo ikke det som er viktig. Har vært sammen med en som var kanskje 4 cm. lavere enn meg. 

Skrevet

Jeg har egentlig ikke noe preferanse på høyden hos det motsatte kjønn... Han som jeg er sammen med nå, er lavere enn meg. Aldri vært et problem eller samtaletema her i huset. Han har flere kvaliteter som jeg setter pris på, så da er ikke høyden hans noe viktig, i den store sammenhengen :D 

Skrevet

Jeg er 162, og gubben er ca 192, så vi ser visst ganske morsomme ut sammen:lol:

Høyde har aldri hatt preferanser på, alle menn jeg har møtt har vært høyere enn meg. Var sammen med en på rundt 170, det er vel den laveste jeg har vært sammen med. 

Skrevet
4 minutter siden, Ganzie skrev:

Jeg er 162, og gubben er ca 192, så vi ser visst ganske morsomme ut sammen:lol:

Høyde har aldri hatt preferanser på, alle menn jeg har møtt har vært høyere enn meg. Var sammen med en på rundt 170, det er vel den laveste jeg har vært sammen med. 

Omtrent samme høydeforskjell her :P 

Skrevet

Jeg er overraska over hvor mange som er rett rundt 160 cm. Folk har alltid likt å fortelle meg at jeg er lav (jeg protesterer ikke på det altså, jeg pleier bare å svare at jeg tar det igjen i stor personlighet :P ), men jeg syns jo ikke sjøl at jeg er spesielt lav, og det ser ikke ut til at det er helt uvanlig å være rundt 1.60 heller (jeg er 161cm). 

Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

Høyde har ikke vært et punkt på lista over hva jeg ønsker meg i en mann, må jeg innrømme. Jeg har vært sammen med forholdsvis høye til forholdsvis lave, og det ender opp med at de er idioter til slutt, helt uavhengig av høyde :aww::P 

Vurdert muligheten for at du kjører i feil fil? :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...