Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
5 hours ago, 2ne said:

Vi er også veldig glad i nærbutikken vår :ahappy: Handler der med litt for jevne mellomrom, både fordi det er lettvint og fordi vi ønsker å beholde det tilbudet :) 

--

AN har jeg en mage som har veldig mye å snakke om. Den har vært litt av og på i hele helgen, så jeg forventer egentlig en runde med skikkelig haraball. Får håpe det blir i dag da, både fordi da blir jeg ferdig med det, og fordi at i morgen skal valpene til veterinær og få chip og vaksine, så da har jeg ikke tid eller mulighet til å være sjuk :P

Har snakka med NAV-damen min i dag også, jeg ringte henne for straks en uke siden, men hun hadde ikke mulighet til å ringe tilbake før. Syns det er kleint å forklare hvorfor jeg har landet på å søke uføretrygd nå, for jeg føler alltid at jeg kunne prøvd litt mer, det er derfor jeg ikke har søkt før på de 12 årene jeg har vært i systemet, liksom. Litt preget av kjendislege Skavlan (eller ikke egentlig, for den diskusjonen har pågått så lenge jeg kan huske - "du kan jo egentlig jobbe selv om du er litt syk"). Det hjelper ikke å bli spurt sjuhundreogseksti ganger om jeg er sikker på at det ikke er noen bedring i sikte, for hvordan kan man være sikker på det, liksom? Men nei, det ser ikke så innmari sannsynlig ut, jeg har levd i håpet om bedring i 12 år nå, men ting blir jo alltid bare verre. Alltid. Og nå er jeg så redusert at jeg ikke har noe liv lenger. Det lille sosiale livet jeg har er når jeg får besøk liksom. Jeg gjør ingenting med hundene lenger. Jeg orker ikke å være aktiv i hundemiljøet lenger. Jeg har ikke et liv, rett og slett. Men jeg burde sikkert prøvd å komme ut i jobb igjen bare en gang til allikevel. En to tre, på det sjuende skal det skje? :gaah: Skulle ønske kroppen min var like insisterende som hodet mitt er. 

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når du står midt på en idrettsplass et sted i Ungarn og griner av lykke, men du kjenner ikke en kjeft rundt deg som du kan sprette metaforiske champagneflasker med... Foenix ble internasjonal cha

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd og litt stolt av lille store Fetter som har blitt B-godkjent redningshund på ettersøk i helgen. Flinke gutten min.  

Jaggu ble hun ikke fylkesmester og vinner av klassen også

Posted Images

Skrevet
1 minutt siden, enna skrev:

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

Hear hear! 

Skrevet
1 time siden, teskjeia skrev:

Haha! Kanskje jeg er for snill dat:| Resten av historien ble at jeg våknet 04.50 i natt av panisk musepiping..så jeg sto opp og fikk både katten og musa ut..og lukket den ***** døra:sint_01:

 

Mens jeg derimot var helt klar for å selge huset fordi det kom ei mus inn og da gjennom en ventil i kjelleren :whistle: 

jeg behøver kanskje ikke å nevne hvordan reaksjonen min ble da jeg fikk i min ungdom mus på rommet? :lol: for å si det sånn: min samboer hadde ikke åpnet flere vinduer :lol: 

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot var helt klar for å selge huset fordi det kom ei mus inn og da gjennom en ventil i kjelleren :whistle: 

jeg behøver kanskje ikke å nevne hvordan reaksjonen min ble da jeg fikk i min ungdom mus på rommet? :lol: for å si det sånn: min samboer hadde ikke åpnet flere vinduer :lol: 

Eksen og jeg vurderte en gang å kjøpe et hus som virket lovende på alle måter. Helt til eksen leste i tilstandsrapporten at det en gang for mange år siden var sett en rotte i kjelleren. Da var huset helt uaktuelt. 

Skrevet
4 timer siden, Rora skrev:

Blir femte eksamen i 1P matte i november ettersom jeg har stryki de siste fire gangene og i selve faget på skolen pga null hjelp fra lærer. 

Og så finner jeg ut at jeg har dyskalkuli (talldysleksi)! Da er det kanskje ikke så rart at jeg er dårlig i matte! :icon_confused:

Campus inkrement kan være til støtte, ndla som har masse oppgaver og videosnutter. Gamle eksamensoppgaver og google forskjellige regnemåter, finnes tonner av videoer på youtube nå også. Ellers lykke til. (PS jeg er 1P lærer, send en pm om du lurer på noe)

  • Like 1
Skrevet

Endelig godfølelsen i treningen igjen. Ingenting har liksom fungert i sommer, men idag var det skikkelig morsomt å trene hund igjen. Skit samma at Pigg kom til å tisse på beinet mitt på veien ut av hallen.. idjit.. og at han skjellte ut ei vi trener med og noen tilfeldige skiløpere utenfor gjerdet. Vi fikk til masse bra og det beste av alt var at vi hadde det gøy :D 

  • Like 6
Skrevet

Vi holder på å kjøpe båt. Seilskute. Den skal restaureres i vinter, b.l.a bygges litt om så det er tryggere for små barn og hunder når man er ute noen dager.

Til våren skal den sjøsettes på nytt, og døpes i champagne. Og navnet har jeg bestemt, det var ingen tvil om hva det måtte bli,  og båten døpes Timmian. 

Jeg og Bizi (hvis nye livrett er krabbe), mannen og alle barna gleder oss til mange fine seilturer i den.

Skrevet
1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Eksen og jeg vurderte en gang å kjøpe et hus som virket lovende på alle måter. Helt til eksen leste i tilstandsrapporten at det en gang for mange år siden var sett en rotte i kjelleren. Da var huset helt uaktuelt. 

Jeg er også litt der.. Har hatt en rottis som fanget rotte ute en gang, og da kastet jeg opp, nektet å ta i hunden på 3 timer (flere dager før jeg ville borti kjeften på hunden) og jeg var helt klar for å flytte! Det var vist irrasjonelt, så jeg dro hjem til mamma 1,5 uke etterpå :P 

Skrevet

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner meg alltid så stalkete når jeg kjenner igjen soniser ute i det hverdagslige liv. Prøvde å småtute på jentene på Melsom i ettermiddag, men bilen ville visst ikke bare tutte litt :lol:

Skrevet
6 timer siden, mushi skrev:

Hvor lenge tror du den sofaen holder seg pen...? Jeg skal ha en splitter ny sofa - når alle kattene er døde. 

Èn uke, maks :lol: 

Skrevet

Oh, akkurat nå skulle jeg bodd i Oslo! Eller vært frisk, slik at jeg kunne hoppet på et fly til Oslo! Fikk akkurat tilbud om et privat møte med veterinæren som har utviklet DNA-test for en genfeil på DS i morgen, da han tilfeldigvis befinner seg i Oslo for et seminar. Istedenfor så må jeg sende noen andre...

Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

Hvis du vil ha henne gående i hagen/urskogen din, så mat henne. Du risikerer ikke noe annet enn graving i plen, veltede søppelkasser, et grevlingbitt, litt sånn spennende liv kan du si.

Vet ikke om viltnemdfolkene hadde gjort noe spesielt. Vi hadde en grevling luskende rundt på arbeidsplassen min. Fikk beskjed av kommunen å slutte å mate fuglene.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

det er helt normalt å ha ville dyr rundt seg sånn sett.. Viltnemda gjør ikke så mye hvis de ikke utgjør en stor belastning av noe slag og da skyter de grevlingen.. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

Hvis du vil bli kvitt grevlingen, så kan du ringe viltnemda. De er gjerne behjelpelig med å sette ut bås, evt formidle kontakt til noen som jakter grevling aktivt. Plager den deg ikke (høres ikke ut som den gjør så mye f**nskap) så lar du være. Men ikke mat den :P

  • Like 1
Skrevet

Kokte litt spaghetti til ho (grevlingen that is) i natt, var borte da jeg gikk ut på morgenen. Nå kan det være andre pastaelskere ute og suser om natten, men jeg setter en femmer på en mett grevling.

  • Like 3
Skrevet
19 timer siden, Siri skrev:

Trenger du fisk - eller må det noe hardere lut til? 
Neida, men seriøst - jeg tror ikke det er mange som lurer på om ikke du burde kommet deg ut i jobb snart liksom (ble det rett mening i den setningen tro???). Dette høres overhodet ikke noe særlig ut.... ikke hjelper det vel å sende sånne klemmer og greier heller, men... :hug:

Nei, ikke fisk. Kroppen min var hyggelig nok til å minne meg på hvorfor jeg har bestemt meg for å søke om uføretrygd, så fisk er helt unødvendig faktisk :lol::hug: 

18 timer siden, lijenta skrev:

Det heter seg så fint at det er bare å komme seg ut i arbeidslivet/få seg en jobb. Men de aller fleste arbeidsgiverne har mer enn nok frisk å velge mellom. Og ja du har vel egentlig gjort ditt for å prøve å komme ut i jobb igjen men ikke lykkes. Jeg håper du får uføre raskt og enkelt så du ihvertfall kan roe det ned og fokusere på andre ting.

Ironisk nok så hadde jeg et tilbud om jobb i den perioden rundt da jeg ble operert, men så kom jeg meg liksom aldri igjen, så det slapp jeg jo da :hmm: Jeg er litt bitter for det, faktisk.. 

18 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tenker at det er veldig mye viktigere å ta vare på seg selv, og prøve å få en så givende hverdag som mulig. Enn å gnu på tanken om at man egentlig burde ha jobbet. For når man har mer enn nok med bare å pusle hjemme, så kan man faktisk bare drite i å jobbe i tillegg. 

Fastlegen min var skikkelig sjarmerende da jeg søkte ufør i første omgang. De har sikkert påpakk om å få flest mulig ut i jobb, men altså. "Vet du, en av verdens fremste stjerneforskere (elns) er lam fra halsen og ned, og ligger i en seng" Ja vel, sa jeg, men nå er ikke jeg noen stjerneforsker, og alt jeg har hatt muligheter for å jobbe med krever et snev av en fungerende kropp. Så takk skal du ha liksom :D

Ja, det var det jeg sa til saksbehandleren min også, at pr i dag så orker jeg ikke å gjøre det jeg burde gjøre hjemme engang. Da føles det ikke så aktuelt å prøve å jobbe igjen, det er jo håpløst å jobbe når man blir utslitt av å henge opp en maskin med tøy, liksom. 

:lol: Det er jo hyggelig at fastlegen din sammenligner deg med Stephen Hawkins? 

18 timer siden, Snoffe skrev:

:hug: Det er lov å si at nok er nok, ikke bare til verden men også til deg selv. Du må heller ikke glemme at selv om du blir ufør så er det ikke nødvendigvis for alltid, og du avskriver ikke muligheten for å jobbe når/hvis du en gang skulle ha kapasitet til det :) Legen min sier det hele tiden til meg! 

Ja, jeg veit, og det er det jeg har gjort nå. Første delmål er å fungere nok til å kunne fortsette å ha hund, og å orke å gjøre normale ting, som husarbeid og å ha et sosialt liv. Så får jobb komme etter det, om energien min en gang blir normal igjen. Og det er ikke for alltid lenger! Heldigvis :ahappy: 

18 timer siden, Line skrev:

Og @2ne - 12 år må vel være godt nok :aww: De som påstår noe annet kan ta seg en svær bolle - fortrinnsvis med møkk:hug: 

Det er overraskende mange som mener at man alltid burde prøve litt mer. Ikke nødvendigvis fastlege og NAV-systemet, men det er bred enighet blant friske folk at uføre egentlig kan jobbe :) 

18 timer siden, Tonje skrev:

Klem til både @Christine og @2ne :console: 

Takk :hug: 

17 timer siden, Lemen skrev:

:hug:

Sist jeg sjekket så var gjennomsnittstiden 7 år i NAVsystemet før uføresøknaden ble sendt. Så du har hvert fall prøvd lengre enn de fleste. 

Og vet du, jeg skal vedde på at helsen din bedrer seg når du har fått innvilget ufør. Det har skjedd med samtlige jeg kjenner, inkludert meg selv. Det er en enorm påkjenning å leve fra tiltak til tiltak og det sliter på en allerede syk kropp. For meg var det utrolig bittersøtt å få uføretrygd fordi det var et enormt nederlag - det skulle jo ikke bli sånn, men jeg var så innmari sliten av å være syk, av usikkerheten rundt det økonomiske og fremtiden og det var bare godt å slippe NAV og meldingskort osv osv i en allerede slitsom hverdag. Og når du får uføretrygd så vet du jo at du kan si det fra deg igjen om du blir bra nok en gang. Jeg har vært ufør i en del år nå allerede og det har hjulpet meg til å bli bedre, det har gitt meg tid til å prøve allverdens medisiner, trene hos fysioterapeut og ha fokus på å bli så bra jeg kan bli. Og nå har jeg fått meg et nytt verv og jobber en bitteliten prosent. 

Med tiden og roen til å bli så bra som du kan bli kan det hende du også kan jobbe en gang, men ta tiden du trenger 2ne. 

Ja, jeg syns jo at jeg har prøvd lenge nok, og flere forskjellige tiltak, og hver gang så ender det opp med litt dårligere helse enn jeg hadde i utgangspunktet. Det er slitsomt! 

Jeg tipper også at det å få den roen, uten å ha det hengende over meg at jeg må søke på nytt vil hjelpe. Jeg er jo på mitt 6. år med AAP, så jeg er jo alt 2 år på overtid med avklaringen min, liksom. Det er jo også litt stress, for nå blir det jo vanskeligere å få forlenget AAP også. 

Jeg håper jo og at med tid og ro så vil formen bli bedre, men jeg veit ikke helt om det er reelt. Jeg har venta på det i 2 år nå, så kanskje livet mitt bare kommer til å være sånn som dette fremover? Det er en trist tanke i så fall.. 

16 timer siden, Raksha skrev:

 

@2ne  :hug:

Takk :hug: 

13 timer siden, Perfect Image skrev:

Folk er rett og slett ufyselige!

:hug: 2ne, selv om det ikke hjelper så mye. Jeg leste for en uke siden en artikkel om hvordan den ordentlig kampen kom etter kreften, å leve med tapet av energi og samme tid forventer samfunnet at man skal være takknemlig for å overleve og klar for å bidra.... Tenkte på deg da, og hvor mange som ikke er klar over den store jobben som kommer etter noe slikt.

Ja, jeg var ikke klar over det! Jeg trodde at selve behandlinga kom til å være det tøffeste jeg, og at ting ville være normalt etter et halvår igjen. Så naiv var jeg. Det er helt utrolig hvor mange som kjenner noen som jobber både under behandling og i ettertid også, som de må fortelle meg om, og jeg skjønner at det er hyggelig ment, at det er ment å være optimistisk og positivt, men for meg så har det vært frustrerende, for jeg føler sjøl at jeg burde være bedre nå, jeg burde orke mer, jeg burde få igjen livet mitt snart. Jeg trodde jo heller ikke at jeg kom til å slite så mye med bivirkninger etter behandlinga, med tarmer som sprekker og arrvev som stopper opp ting og all den driten der (bokstavelig talt :aww: ), så jeg føler meg egentlig litt lurt. Hvorfor sa ingen noe om dette før? :hug: 

13 timer siden, enna skrev:

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

Nei, jeg veit. Heldigvis er legene mine enige i at uføretrygd er det jeg trenger nå, så jeg kan fokusere på å bli bedre uten det presset om å bli avklart hengende over meg. Det vil vel si at jeg er avklart det, egentlig. :hug: 

Tusen takk for alle klemmer og gode svar! :ahappy: 

Skrevet

Casper har vært dårlig i natt. Ute 5 ganger, og i morges kastet han opp påskegult slim før han igjen bein fløy ut for å drite. Rolig dag i dag for å si det sånn. Også må jeg få kjøpt litt fiskeboller, denne gangen holder jeg meg ikke til vanlig hundemat i små posjoner. 

Så jo at han spiste et eller annet på tur i går, men med min fart så hadde jeg ikke sjans i havet å rekke bort til han før alt var borte. 

 

Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, ikke fisk. Kroppen min var hyggelig nok til å minne meg på hvorfor jeg har bestemt meg for å søke om uføretrygd, så fisk er helt unødvendig faktisk :lol::hug: 

Jeg skulle til å si at det var jo bra, men det er det jo egentlig ikke da, men... :lol: 
Men jeg håper det ordner seg nå altså, og at både du og kroppen får ro til å leges litt mer, få et litt mer sosialt liv og at du kommer til hektene igjen. 

Skrevet

Har ikke så mye å tilføre akkurat i dag akkurat. 
I dag skal jeg bare nyte dagen og det faktum at det faktisk er mulig å gå lange turer igjen. :) 
De fleste elsker å ha 25-30 grader, men jeg synes det er plagsomt for da kan ikke gutta gå lange turer. Og da blir "noen" her i huset en liten sa***n. :lol:    

Skrevet

Idag er en kosedag- det er lov av og til. Så idag skal det koses masse, og så får hverdagen komme imorgen. 

Ellers har jeg det ganske fint, Prima har det prima-og jeg har lest ut en god bok på morrakvisten. 

PS: er det lov med strupehalsbånd eller retrieverbånd i kl 1 lydighet?? 

Skrevet

Blir en rolig dag her i gården også. Casper er litt slapp, men ble noe kvikkere da han fikk litt fiskekake og vann til frokost. først ville han ikke ha :| Men så prøvde Alfred å ta fiskekaken, og da måtte han komme like vel:teehe: 

Må vaske litt klær, og rydde på plass klærne som jeg ikke har orket å rydde på plass...  Men enn så lenge så ser jeg på Dr.Phil og drikker te:aww: 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...