Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
5 hours ago, 2ne said:

Vi er også veldig glad i nærbutikken vår :ahappy: Handler der med litt for jevne mellomrom, både fordi det er lettvint og fordi vi ønsker å beholde det tilbudet :) 

--

AN har jeg en mage som har veldig mye å snakke om. Den har vært litt av og på i hele helgen, så jeg forventer egentlig en runde med skikkelig haraball. Får håpe det blir i dag da, både fordi da blir jeg ferdig med det, og fordi at i morgen skal valpene til veterinær og få chip og vaksine, så da har jeg ikke tid eller mulighet til å være sjuk :P

Har snakka med NAV-damen min i dag også, jeg ringte henne for straks en uke siden, men hun hadde ikke mulighet til å ringe tilbake før. Syns det er kleint å forklare hvorfor jeg har landet på å søke uføretrygd nå, for jeg føler alltid at jeg kunne prøvd litt mer, det er derfor jeg ikke har søkt før på de 12 årene jeg har vært i systemet, liksom. Litt preget av kjendislege Skavlan (eller ikke egentlig, for den diskusjonen har pågått så lenge jeg kan huske - "du kan jo egentlig jobbe selv om du er litt syk"). Det hjelper ikke å bli spurt sjuhundreogseksti ganger om jeg er sikker på at det ikke er noen bedring i sikte, for hvordan kan man være sikker på det, liksom? Men nei, det ser ikke så innmari sannsynlig ut, jeg har levd i håpet om bedring i 12 år nå, men ting blir jo alltid bare verre. Alltid. Og nå er jeg så redusert at jeg ikke har noe liv lenger. Det lille sosiale livet jeg har er når jeg får besøk liksom. Jeg gjør ingenting med hundene lenger. Jeg orker ikke å være aktiv i hundemiljøet lenger. Jeg har ikke et liv, rett og slett. Men jeg burde sikkert prøvd å komme ut i jobb igjen bare en gang til allikevel. En to tre, på det sjuende skal det skje? :gaah: Skulle ønske kroppen min var like insisterende som hodet mitt er. 

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når du står midt på en idrettsplass et sted i Ungarn og griner av lykke, men du kjenner ikke en kjeft rundt deg som du kan sprette metaforiske champagneflasker med... Foenix ble internasjonal cha

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd og litt stolt av lille store Fetter som har blitt B-godkjent redningshund på ettersøk i helgen. Flinke gutten min.  

Jaggu ble hun ikke fylkesmester og vinner av klassen også

Posted Images

Skrevet
1 minutt siden, enna skrev:

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

Hear hear! 

Skrevet
1 time siden, teskjeia skrev:

Haha! Kanskje jeg er for snill dat:| Resten av historien ble at jeg våknet 04.50 i natt av panisk musepiping..så jeg sto opp og fikk både katten og musa ut..og lukket den ***** døra:sint_01:

 

Mens jeg derimot var helt klar for å selge huset fordi det kom ei mus inn og da gjennom en ventil i kjelleren :whistle: 

jeg behøver kanskje ikke å nevne hvordan reaksjonen min ble da jeg fikk i min ungdom mus på rommet? :lol: for å si det sånn: min samboer hadde ikke åpnet flere vinduer :lol: 

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot var helt klar for å selge huset fordi det kom ei mus inn og da gjennom en ventil i kjelleren :whistle: 

jeg behøver kanskje ikke å nevne hvordan reaksjonen min ble da jeg fikk i min ungdom mus på rommet? :lol: for å si det sånn: min samboer hadde ikke åpnet flere vinduer :lol: 

Eksen og jeg vurderte en gang å kjøpe et hus som virket lovende på alle måter. Helt til eksen leste i tilstandsrapporten at det en gang for mange år siden var sett en rotte i kjelleren. Da var huset helt uaktuelt. 

Skrevet
4 timer siden, Rora skrev:

Blir femte eksamen i 1P matte i november ettersom jeg har stryki de siste fire gangene og i selve faget på skolen pga null hjelp fra lærer. 

Og så finner jeg ut at jeg har dyskalkuli (talldysleksi)! Da er det kanskje ikke så rart at jeg er dårlig i matte! :icon_confused:

Campus inkrement kan være til støtte, ndla som har masse oppgaver og videosnutter. Gamle eksamensoppgaver og google forskjellige regnemåter, finnes tonner av videoer på youtube nå også. Ellers lykke til. (PS jeg er 1P lærer, send en pm om du lurer på noe)

  • Like 1
Skrevet

Endelig godfølelsen i treningen igjen. Ingenting har liksom fungert i sommer, men idag var det skikkelig morsomt å trene hund igjen. Skit samma at Pigg kom til å tisse på beinet mitt på veien ut av hallen.. idjit.. og at han skjellte ut ei vi trener med og noen tilfeldige skiløpere utenfor gjerdet. Vi fikk til masse bra og det beste av alt var at vi hadde det gøy :D 

  • Like 6
Skrevet

Vi holder på å kjøpe båt. Seilskute. Den skal restaureres i vinter, b.l.a bygges litt om så det er tryggere for små barn og hunder når man er ute noen dager.

Til våren skal den sjøsettes på nytt, og døpes i champagne. Og navnet har jeg bestemt, det var ingen tvil om hva det måtte bli,  og båten døpes Timmian. 

Jeg og Bizi (hvis nye livrett er krabbe), mannen og alle barna gleder oss til mange fine seilturer i den.

Skrevet
1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Eksen og jeg vurderte en gang å kjøpe et hus som virket lovende på alle måter. Helt til eksen leste i tilstandsrapporten at det en gang for mange år siden var sett en rotte i kjelleren. Da var huset helt uaktuelt. 

Jeg er også litt der.. Har hatt en rottis som fanget rotte ute en gang, og da kastet jeg opp, nektet å ta i hunden på 3 timer (flere dager før jeg ville borti kjeften på hunden) og jeg var helt klar for å flytte! Det var vist irrasjonelt, så jeg dro hjem til mamma 1,5 uke etterpå :P 

Skrevet

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner meg alltid så stalkete når jeg kjenner igjen soniser ute i det hverdagslige liv. Prøvde å småtute på jentene på Melsom i ettermiddag, men bilen ville visst ikke bare tutte litt :lol:

Skrevet
6 timer siden, mushi skrev:

Hvor lenge tror du den sofaen holder seg pen...? Jeg skal ha en splitter ny sofa - når alle kattene er døde. 

Èn uke, maks :lol: 

Skrevet

Oh, akkurat nå skulle jeg bodd i Oslo! Eller vært frisk, slik at jeg kunne hoppet på et fly til Oslo! Fikk akkurat tilbud om et privat møte med veterinæren som har utviklet DNA-test for en genfeil på DS i morgen, da han tilfeldigvis befinner seg i Oslo for et seminar. Istedenfor så må jeg sende noen andre...

Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

Hvis du vil ha henne gående i hagen/urskogen din, så mat henne. Du risikerer ikke noe annet enn graving i plen, veltede søppelkasser, et grevlingbitt, litt sånn spennende liv kan du si.

Vet ikke om viltnemdfolkene hadde gjort noe spesielt. Vi hadde en grevling luskende rundt på arbeidsplassen min. Fikk beskjed av kommunen å slutte å mate fuglene.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

det er helt normalt å ha ville dyr rundt seg sånn sett.. Viltnemda gjør ikke så mye hvis de ikke utgjør en stor belastning av noe slag og da skyter de grevlingen.. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tommy skrev:

Jeg har ingen hage, men jeg har en bratt bakke med masse ugress og annet faenskap. Og en og annen sokk da selvsagt. På toppen av bakken er gårdsplassen min. 15 meter med småstein basically.

Nok om faunaen min.

De siste dagene. Eller, strengt talt ukene, har jeg hørt mye lyd nedi ugresset. Tre dager på rad har jeg sett og hørt en grevling tusle litt rundt ut på gårdsplassen. På lørdag presterte jeg å gå på ho (veldig feminin i fjeset så her antar jeg bare kjønn), 5 - 7 meter unna. Vanligvis når jeg går på en grevling så stikker de fortere enn svint, men det skjedde ikke denne gangen. Altså, ho løp jo relativt fort, men ho rakk å gi meg et "whatta **** are you looking at?"-blikk. Rimelig pen grevling om jeg må få lov til å si det selv.

Anyways. Dilemmaet nå er: Skal jeg ringe viltnemda eller skal jeg...du vet...grave opp noe meitemark og mate ho? Uten at jeg vet hvordan en sulten grevling ser ut, så mistenkter jeg at ho er det. 

Hvis du vil bli kvitt grevlingen, så kan du ringe viltnemda. De er gjerne behjelpelig med å sette ut bås, evt formidle kontakt til noen som jakter grevling aktivt. Plager den deg ikke (høres ikke ut som den gjør så mye f**nskap) så lar du være. Men ikke mat den :P

  • Like 1
Skrevet

Kokte litt spaghetti til ho (grevlingen that is) i natt, var borte da jeg gikk ut på morgenen. Nå kan det være andre pastaelskere ute og suser om natten, men jeg setter en femmer på en mett grevling.

  • Like 3
Skrevet
19 timer siden, Siri skrev:

Trenger du fisk - eller må det noe hardere lut til? 
Neida, men seriøst - jeg tror ikke det er mange som lurer på om ikke du burde kommet deg ut i jobb snart liksom (ble det rett mening i den setningen tro???). Dette høres overhodet ikke noe særlig ut.... ikke hjelper det vel å sende sånne klemmer og greier heller, men... :hug:

Nei, ikke fisk. Kroppen min var hyggelig nok til å minne meg på hvorfor jeg har bestemt meg for å søke om uføretrygd, så fisk er helt unødvendig faktisk :lol::hug: 

18 timer siden, lijenta skrev:

Det heter seg så fint at det er bare å komme seg ut i arbeidslivet/få seg en jobb. Men de aller fleste arbeidsgiverne har mer enn nok frisk å velge mellom. Og ja du har vel egentlig gjort ditt for å prøve å komme ut i jobb igjen men ikke lykkes. Jeg håper du får uføre raskt og enkelt så du ihvertfall kan roe det ned og fokusere på andre ting.

Ironisk nok så hadde jeg et tilbud om jobb i den perioden rundt da jeg ble operert, men så kom jeg meg liksom aldri igjen, så det slapp jeg jo da :hmm: Jeg er litt bitter for det, faktisk.. 

18 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tenker at det er veldig mye viktigere å ta vare på seg selv, og prøve å få en så givende hverdag som mulig. Enn å gnu på tanken om at man egentlig burde ha jobbet. For når man har mer enn nok med bare å pusle hjemme, så kan man faktisk bare drite i å jobbe i tillegg. 

Fastlegen min var skikkelig sjarmerende da jeg søkte ufør i første omgang. De har sikkert påpakk om å få flest mulig ut i jobb, men altså. "Vet du, en av verdens fremste stjerneforskere (elns) er lam fra halsen og ned, og ligger i en seng" Ja vel, sa jeg, men nå er ikke jeg noen stjerneforsker, og alt jeg har hatt muligheter for å jobbe med krever et snev av en fungerende kropp. Så takk skal du ha liksom :D

Ja, det var det jeg sa til saksbehandleren min også, at pr i dag så orker jeg ikke å gjøre det jeg burde gjøre hjemme engang. Da føles det ikke så aktuelt å prøve å jobbe igjen, det er jo håpløst å jobbe når man blir utslitt av å henge opp en maskin med tøy, liksom. 

:lol: Det er jo hyggelig at fastlegen din sammenligner deg med Stephen Hawkins? 

18 timer siden, Snoffe skrev:

:hug: Det er lov å si at nok er nok, ikke bare til verden men også til deg selv. Du må heller ikke glemme at selv om du blir ufør så er det ikke nødvendigvis for alltid, og du avskriver ikke muligheten for å jobbe når/hvis du en gang skulle ha kapasitet til det :) Legen min sier det hele tiden til meg! 

Ja, jeg veit, og det er det jeg har gjort nå. Første delmål er å fungere nok til å kunne fortsette å ha hund, og å orke å gjøre normale ting, som husarbeid og å ha et sosialt liv. Så får jobb komme etter det, om energien min en gang blir normal igjen. Og det er ikke for alltid lenger! Heldigvis :ahappy: 

18 timer siden, Line skrev:

Og @2ne - 12 år må vel være godt nok :aww: De som påstår noe annet kan ta seg en svær bolle - fortrinnsvis med møkk:hug: 

Det er overraskende mange som mener at man alltid burde prøve litt mer. Ikke nødvendigvis fastlege og NAV-systemet, men det er bred enighet blant friske folk at uføre egentlig kan jobbe :) 

18 timer siden, Tonje skrev:

Klem til både @Christine og @2ne :console: 

Takk :hug: 

17 timer siden, Lemen skrev:

:hug:

Sist jeg sjekket så var gjennomsnittstiden 7 år i NAVsystemet før uføresøknaden ble sendt. Så du har hvert fall prøvd lengre enn de fleste. 

Og vet du, jeg skal vedde på at helsen din bedrer seg når du har fått innvilget ufør. Det har skjedd med samtlige jeg kjenner, inkludert meg selv. Det er en enorm påkjenning å leve fra tiltak til tiltak og det sliter på en allerede syk kropp. For meg var det utrolig bittersøtt å få uføretrygd fordi det var et enormt nederlag - det skulle jo ikke bli sånn, men jeg var så innmari sliten av å være syk, av usikkerheten rundt det økonomiske og fremtiden og det var bare godt å slippe NAV og meldingskort osv osv i en allerede slitsom hverdag. Og når du får uføretrygd så vet du jo at du kan si det fra deg igjen om du blir bra nok en gang. Jeg har vært ufør i en del år nå allerede og det har hjulpet meg til å bli bedre, det har gitt meg tid til å prøve allverdens medisiner, trene hos fysioterapeut og ha fokus på å bli så bra jeg kan bli. Og nå har jeg fått meg et nytt verv og jobber en bitteliten prosent. 

Med tiden og roen til å bli så bra som du kan bli kan det hende du også kan jobbe en gang, men ta tiden du trenger 2ne. 

Ja, jeg syns jo at jeg har prøvd lenge nok, og flere forskjellige tiltak, og hver gang så ender det opp med litt dårligere helse enn jeg hadde i utgangspunktet. Det er slitsomt! 

Jeg tipper også at det å få den roen, uten å ha det hengende over meg at jeg må søke på nytt vil hjelpe. Jeg er jo på mitt 6. år med AAP, så jeg er jo alt 2 år på overtid med avklaringen min, liksom. Det er jo også litt stress, for nå blir det jo vanskeligere å få forlenget AAP også. 

Jeg håper jo og at med tid og ro så vil formen bli bedre, men jeg veit ikke helt om det er reelt. Jeg har venta på det i 2 år nå, så kanskje livet mitt bare kommer til å være sånn som dette fremover? Det er en trist tanke i så fall.. 

16 timer siden, Raksha skrev:

 

@2ne  :hug:

Takk :hug: 

13 timer siden, Perfect Image skrev:

Folk er rett og slett ufyselige!

:hug: 2ne, selv om det ikke hjelper så mye. Jeg leste for en uke siden en artikkel om hvordan den ordentlig kampen kom etter kreften, å leve med tapet av energi og samme tid forventer samfunnet at man skal være takknemlig for å overleve og klar for å bidra.... Tenkte på deg da, og hvor mange som ikke er klar over den store jobben som kommer etter noe slikt.

Ja, jeg var ikke klar over det! Jeg trodde at selve behandlinga kom til å være det tøffeste jeg, og at ting ville være normalt etter et halvår igjen. Så naiv var jeg. Det er helt utrolig hvor mange som kjenner noen som jobber både under behandling og i ettertid også, som de må fortelle meg om, og jeg skjønner at det er hyggelig ment, at det er ment å være optimistisk og positivt, men for meg så har det vært frustrerende, for jeg føler sjøl at jeg burde være bedre nå, jeg burde orke mer, jeg burde få igjen livet mitt snart. Jeg trodde jo heller ikke at jeg kom til å slite så mye med bivirkninger etter behandlinga, med tarmer som sprekker og arrvev som stopper opp ting og all den driten der (bokstavelig talt :aww: ), så jeg føler meg egentlig litt lurt. Hvorfor sa ingen noe om dette før? :hug: 

13 timer siden, enna skrev:

:hug:Ikke alle "i systemet" tenker at man kan "jobbe litt". Jeg for min del syns mange prøver altfor hardt altfor lenge og kjører seg helt ned i kjelleren. Og du har jaggu meg vært gjennom altfor mye for ett menneske.
Livet skal være mer enn bare eksistens, også når man er kronisk syk.

Nei, jeg veit. Heldigvis er legene mine enige i at uføretrygd er det jeg trenger nå, så jeg kan fokusere på å bli bedre uten det presset om å bli avklart hengende over meg. Det vil vel si at jeg er avklart det, egentlig. :hug: 

Tusen takk for alle klemmer og gode svar! :ahappy: 

Skrevet

Casper har vært dårlig i natt. Ute 5 ganger, og i morges kastet han opp påskegult slim før han igjen bein fløy ut for å drite. Rolig dag i dag for å si det sånn. Også må jeg få kjøpt litt fiskeboller, denne gangen holder jeg meg ikke til vanlig hundemat i små posjoner. 

Så jo at han spiste et eller annet på tur i går, men med min fart så hadde jeg ikke sjans i havet å rekke bort til han før alt var borte. 

 

Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, ikke fisk. Kroppen min var hyggelig nok til å minne meg på hvorfor jeg har bestemt meg for å søke om uføretrygd, så fisk er helt unødvendig faktisk :lol::hug: 

Jeg skulle til å si at det var jo bra, men det er det jo egentlig ikke da, men... :lol: 
Men jeg håper det ordner seg nå altså, og at både du og kroppen får ro til å leges litt mer, få et litt mer sosialt liv og at du kommer til hektene igjen. 

Skrevet

Har ikke så mye å tilføre akkurat i dag akkurat. 
I dag skal jeg bare nyte dagen og det faktum at det faktisk er mulig å gå lange turer igjen. :) 
De fleste elsker å ha 25-30 grader, men jeg synes det er plagsomt for da kan ikke gutta gå lange turer. Og da blir "noen" her i huset en liten sa***n. :lol:    

Skrevet

Idag er en kosedag- det er lov av og til. Så idag skal det koses masse, og så får hverdagen komme imorgen. 

Ellers har jeg det ganske fint, Prima har det prima-og jeg har lest ut en god bok på morrakvisten. 

PS: er det lov med strupehalsbånd eller retrieverbånd i kl 1 lydighet?? 

Skrevet

Blir en rolig dag her i gården også. Casper er litt slapp, men ble noe kvikkere da han fikk litt fiskekake og vann til frokost. først ville han ikke ha :| Men så prøvde Alfred å ta fiskekaken, og da måtte han komme like vel:teehe: 

Må vaske litt klær, og rydde på plass klærne som jeg ikke har orket å rydde på plass...  Men enn så lenge så ser jeg på Dr.Phil og drikker te:aww: 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...