Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
28 minutter siden, Kelpiemind skrev:

Mormor hadde også grønn stær og hun ble aldri blind. Hadde lappen til siste stund også. Det er visst ikke så vanlig å bli blind av det lenger. Hvis det oppdages tidlig og behandles kan man ha synet livet ut. Men kanskje kan få noe dårligere syn da. 
Så håper det letter litt på :)


...spiser jeg pasta (bombe) med et lite glass med rødt til. Bare fordi jeg elsker italiensk, og fordi jeg er lat og ikke gidder å lage meg noe store greier. Er lat i dag jeg *gjesp*

Jeg tenkte faktisk på deg da jeg så denne filmen..

https://www.facebook.com/ThunderVegas/videos/10154553097376473/

Hvorfor dra til USA hvis det er sånt i Australia liksom? :teehe: 

 

hilsen hun som bor i Norge og aldri turt å dratt på slike eventyr allikevel :lol: 

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Skrevet

Ikke tilfeldigvis soniser i Vestfold, Porsgrunn eller Oslo som har en 1kg-sekk eller andre smårester av tørrfôr som de kunne avsett? :lol:

Var jo klar over at det er tomt i dunken, men ikke stresset med å handle mer pga vom i frysa. 5 spontandager i Oslo uten ordentlige kjølemuligheter ble plutselig litt stressasomt :o 

Skrevet
2 timer siden, Tonje skrev:

Storfonøyd med meg selv, gjennomvåt og ferdigjogga, da en av de personene som står meg nærmest her i livet ringer og forteller at h*n har fått grønn stær og vil bli blind. Fy **** så forbanna urettferdig! Full av livslyst, galskap, humor og varme også skal h*n måtte leve mange år som blind?? I hvert fall trodde jeg det, men etter å ha googla så ser jeg jo at man kan berge synet lenge/resten av livet med medisiner? Er det noen som har kjennskap til dette? Legen vedkommende var hos var i hvert fall ekstremt uproff. Veldig lite info å få og i sjokket ble det glemt å spørre også, så h*n visste ingenting om hva som nå venter. Hva fankern? Noen leger har ikke godt av å gå i yrket sitt for lenge, de blir kyniske og glemmer at selv om de deler ut diagnoser i hytt og gevær hver eneste dag så er det første gang for den som får den. 

*lei seg*

Mamma og begge mine brødre hadde/har grønn stær. Mamma ble operert to ganger med laser (om jeg ikke husker feil) for å redusere trykket i øynene, mens mine brødre så langt har greid seg med å dryppe øynene (tror det er to eller tre ganger pr dag?). De har ikke fått redusert syn pga dette - siden det ble oppdaget tidlig og behandling satt i gang. Det er om man går lenge med dette ubehandlet at det er fare for synet :). Pga at mine søsken og mor har/hadde det, så går også jeg og sjekker trykket på øyene jevnlig. Det er selvsagt arvelig :)

Har jeg vært på utstillingstrening med SFX som trener - og det var jo som alltid veldig trivelig :) 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, maysofie skrev:

Ikke tilfeldigvis soniser i Vestfold, Porsgrunn eller Oslo som har en 1kg-sekk eller andre smårester av tørrfôr som de kunne avsett? :lol:

Var jo klar over at det er tomt i dunken, men ikke stresset med å handle mer pga vom i frysa. 5 spontandager i Oslo uten ordentlige kjølemuligheter ble plutselig litt stressasomt :o 

Hvis du kommer deg til Akershus (Skedsmo) en dag har jeg alltids noe :) 

Skrevet

Nå har jeg vært på kveldsrunde med Supra. Syns det var veldig mildt, så da måtte jeg sjekket værstasjonen da vi kom inn - 17,2 grader. Veldig behagelig :)

Skrevet
6 minutter siden, maysofie skrev:

Ikke tilfeldigvis soniser i Vestfold, Porsgrunn eller Oslo som har en 1kg-sekk eller andre smårester av tørrfôr som de kunne avsett? :lol:

Var jo klar over at det er tomt i dunken, men ikke stresset med å handle mer pga vom i frysa. 5 spontandager i Oslo uten ordentlige kjølemuligheter ble plutselig litt stressasomt :o 

Hvis du kommer deg til Akershus (Skedsmo) en dag har jeg alltids noe :) 

Skrevet
7 minutter siden, maysofie skrev:

Ikke tilfeldigvis soniser i Vestfold, Porsgrunn eller Oslo som har en 1kg-sekk eller andre smårester av tørrfôr som de kunne avsett? :lol:

Var jo klar over at det er tomt i dunken, men ikke stresset med å handle mer pga vom i frysa. 5 spontandager i Oslo uten ordentlige kjølemuligheter ble plutselig litt stressasomt :o 

Du kan få et par kilo av meg, maxi joint care med en dæsj Eukanuba salmon&rice. 

Skrevet
2 timer siden, Wednesday skrev:

Mormor har hatt grønn (og grå) stær i mange mange år. Ubehandlet kan man nok bli blind, men etter alle disse årene kjører hun nå fortsatt bil og lever som normalt. Jeg vet ikke hva behandlingen går ut på, men jeg vet at hun følges godt opp :) Det er arvelig, så hennes barn oppfordres på det sterkeste til å sjekke seg jevnlig, slik at også de kan komme seg under behandling om det skulle oppstå noe. Mer enn dette vet jeg dessverre ikke.

 

1 time siden, Kelpiemind skrev:

Mormor hadde også grønn stær og hun ble aldri blind. Hadde lappen til siste stund også. Det er visst ikke så vanlig å bli blind av det lenger. Hvis det oppdages tidlig og behandles kan man ha synet livet ut. Men kanskje kan få noe dårligere syn da. 
Så håper det letter litt på :)


...spiser jeg pasta (bombe) med et lite glass med rødt til. Bare fordi jeg elsker italiensk, og fordi jeg er lat og ikke gidder å lage meg noe store greier. Er lat i dag jeg *gjesp*

 

15 minutter siden, Siri skrev:

Mamma og begge mine brødre hadde/har grønn stær. Mamma ble operert to ganger med laser (om jeg ikke husker feil) for å redusere trykket i øynene, mens mine brødre så langt har greid seg med å dryppe øynene (tror det er to eller tre ganger pr dag?). De har ikke fått redusert syn pga dette - siden det ble oppdaget tidlig og behandling satt i gang. Det er om man går lenge med dette ubehandlet at det er fare for synet :). Pga at mine søsken og mor har/hadde det, så går også jeg og sjekker trykket på øyene jevnlig. Det er selvsagt arvelig :)

Har jeg vært på utstillingstrening med SFX som trener - og det var jo som alltid veldig trivelig :) 

Takk for info dere! :flowers: Jeg har fått roa ned litt og undersøkt, og det ser jo heldigvis ut til at det ikke vil føre til blindhet så lenge det blir behandla. Det ble oppdaget i grei tid også, helt tilfeldig på synsundersøkelse før brillekjøp, så hell i uhell der.

Snakka med "pasienten" lenge på tlf og det gikk mye bedre nå. At det måtte googles frem til svar selv og at hun trodde hun ville bli blind etter å ha gått ut fra legen er jo bare trist rett og slett. Men nå ser alt mye lysere ut heldigvis! :)

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Tonje skrev:

 

 

Takk for info dere! :flowers: Jeg har fått roa ned litt og undersøkt, og det ser jo heldigvis ut til at det ikke vil føre til blindhet så lenge det blir behandla. Det ble oppdaget i grei tid også, helt tilfeldig på synsundersøkelse før brillekjøp, så hell i uhell der.

Snakka med "pasienten" lenge på tlf og det gikk mye bedre nå. At det måtte googles frem til svar selv og at hun trodde hun ville bli blind etter å ha gått ut fra legen er jo bare trist rett og slett. Men nå ser alt mye lysere ut heldigvis! :)

Så bra at pasienten er mer avslappet nå! Og du også så klart :) 

Bedside manners burde vært et obligatorisk fag i medisinstudiet. 

Når min mor lå på sykehuset så spurte hun legen om det var kreft? 
Ja det ser nå i hvert fall sånn ut! var det korte og syrlige svaret hun fikk. Og plutselig var legen borte, og hun satt igjen i senga der som et overnevrotisk spørsmålstegn... 


Nå merker jeg at tiden har flydd helt fra meg i dag også. Det er bekmørkt ute, men tenkte å trene litt på FVF ute når jeg først går ut med dem så de får tisse litt før natta. Evt. så gjør jeg det bare inne sånn at jeg ser hva jeg belønner :P 

 

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Tonje skrev:

 

 

Takk for info dere! :flowers: Jeg har fått roa ned litt og undersøkt, og det ser jo heldigvis ut til at det ikke vil føre til blindhet så lenge det blir behandla. Det ble oppdaget i grei tid også, helt tilfeldig på synsundersøkelse før brillekjøp, så hell i uhell der.

Snakka med "pasienten" lenge på tlf og det gikk mye bedre nå. At det måtte googles frem til svar selv og at hun trodde hun ville bli blind etter å ha gått ut fra legen er jo bare trist rett og slett. Men nå ser alt mye lysere ut heldigvis! :)

Så bra at pasienten er mer avslappet nå! Og du også så klart :) 

Bedside manners burde vært et obligatorisk fag i medisinstudiet. 

Når min mor lå på sykehuset så spurte hun legen om det var kreft? 
Ja det ser nå i hvert fall sånn ut! var det korte og syrlige svaret hun fikk. Og plutselig var legen borte, og hun satt igjen i senga der som et overnevrotisk spørsmålstegn... 


Nå merker jeg at tiden har flydd helt fra meg i dag også. Det er bekmørkt ute, men tenkte å trene litt på FVF ute når jeg først går ut med dem så de får tisse litt før natta. Evt. så gjør jeg det bare inne sånn at jeg ser hva jeg belønner :P 

 

Skrevet
1 time siden, JeanetteH skrev:

Sånn beveger da ett 3 mnd gammel føll seg som blir solgt til 1.mill

https://youtu.be/NUqcJZibn3g

Jeg har valgt å spy for å føle meg bedre, det sier litt... det vondeste som fins å utsette kroppen sin for uten å lage noen skader er å spy..

Lekkert føll da! :drool:


@Tonje bra du har fått roet både degselv og pasienten :)
 

 

og vi har helt klart en dramaqueen i valpekassa :P

Skrevet
1 time siden, JeanetteH skrev:

Sånn beveger da ett 3 mnd gammel føll seg som blir solgt til 1.mill

https://youtu.be/NUqcJZibn3g

Jeg har valgt å spy for å føle meg bedre, det sier litt... det vondeste som fins å utsette kroppen sin for uten å lage noen skader er å spy..

Lekkert føll da! :drool:


@Tonje bra du har fått roet både degselv og pasienten :)
 

 

og vi har helt klart en dramaqueen i valpekassa :P

Skrevet
På 31.8.2016 at 4:52 PM, Mari skrev:

@Symra&Pippin @Lola Pagola @Snoffe @SaraS Jeg var på foreldremøte i går... Jeg vet ikke om det var eurytmi jeg plutselig befant meg i å gjøre, men det involverte iallfall mange voksne i ring, klapping, klappe naboen på lårene  (!!) og noe rim og regler og et nivå av kleinhet jeg sjeldent klarer å fremprovosere i meg selv. Jeg døde altså. Døde. Så mange ganger.

En mor hadde dameballer nok til å rekke opp hånda og i full alvor si at neste foreldremøte kunne vi få innføring i eurytmi med levende musikk og få pianoplonkeren til å komme. Dette er så avskrekkende at jeg aldri kan dra på foreldremøte igjen. Hjernen min har ligget i kaldsvettende rugg siden klokka seks i går kveld. :no: :icon_cry:Jeg vet ikke om det går under definisjonen overgrep, men jeg er vel en relativist, så jeg tenker det er innafor.

Aaahahahaha! :lol: Cave in, don´t fight it! Mitt eneste råd. Hvis ikke kan det bli smertefullt i årene som kommer :lol:

Skrevet
Akkurat nå, SaraS skrev:

Aaahahahaha! :lol: Cave in, don´t fight it! Mitt eneste råd. Hvis ikke kan det bli smertefullt i årene som kommer :lol:

Vi andre har kommet til september vi, din trægost.

 

  • Like 1
  • Mirai locked og unpinned this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...