Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
20 minutter siden, 2ne skrev:

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug:

Hottie var (og er) 7 da hun fikk første anfallet som vi har sett. Kan visst komme med alder. 

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

  Vis skjult innhold

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

:hug:

 

Skrevet

 

1 time siden, SFX skrev:

Selvfølgelig får vi til noe!

Og det var en knallfin tur! Jeg er utslitt, og hundene sover og sover - men det er jo bare bra at vi har brukt oss.

Også jeg som aldri har pusset opp annet enn en gammel kommode :D

Det er deilig å være sånn sliten, egentlig :ahappy:

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Der gikk det en svart briard forbi utenfor kontorvinduet, og jeg må bare erkjenne at gammel kjærlighet ruster ikke. En stund siden jeg har sett en nå, men jeg fikk nesten hjertebank! :wub:

What???? :o Dem er det jammen ikke mange av i Trondheim altså :D 

Sliter jeg litt med motivasjonen... ja, til å lage kart og plan og sånt... 

Edit: Også glemte jeg å sende en sånn til 2ne :hug:

  • Like 1
Skrevet
35 minutter siden, mnika skrev:

Utvida morgentur! :D14095771_10157209362145234_5737377018147497135_n.jpg

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, Siri skrev:

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

Når jeg ser sånne bilder så pleier jeg å minne meg selv på høstfjellet = svartfloga. Innmarsjen = hjortelusflua. Så synes jeg ikke det er så fristende lenger :lol:

Når vi var å vandra i fjellene i Hellas, så gikk min kjekkere halvdel under et tre. Herregud. Han var DEKKET av sånne flate, bittesmå lus-fluer!!! De paniske minuttene etterpå er i en slags blur, men det var røsking av av tskjorte, slåing rundt seg, apekatt-filtrering gjennom hår og til slutt løping ned til elva og dertil bading i elva. Europeiske insekter er noe dritt :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Når jeg ser sånne bilder så pleier jeg å minne meg selv på høstfjellet = svartfloga. Innmarsjen = hjortelusflua. Så synes jeg ikke det er så fristende lenger :lol:

Når vi var å vandra i fjellene i Hellas, så gikk min kjekkere halvdel under et tre. Herregud. Han var DEKKET av sånne flate, bittesmå lus-fluer!!! De paniske minuttene etterpå er i en slags blur, men det var røsking av av tskjorte, slåing rundt seg, apekatt-filtrering gjennom hår og til slutt løping ned til elva og dertil bading i elva. Europeiske insekter er noe dritt :lol: 

:lol: Vi har ikke de ekle fluene her nede da, og hjortelusfluene er jo "bare" i skogen... men der kom jeg på at man vel må forberede seg på hjortelusflueangrep i tida framover ja *sukk*.... også jeg som hadde gledet meg til tyttebærtur snart... 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Antageligvis, men til nå så har ikke det vært et tema, siden jeg håndterer alt så bra. Ler litt bittert inni meg nå.. 

Jeg tror også jeg kunne hatt godt av det, men så er jeg litt usikker på hvor jeg søker hen. Jeg veit at kreftforeningen har, men det er vel mer for folk som er i aktiv behandling, og ikke overlevende og "friske" som meg. Revmatikerforeningen har, men jeg veit ikke om de kan hjelpe meg med alle tarm-greiene, som jeg egentlig føler er det største problemet nå. Jeg veit ikke om jeg vil føle det samme om å være borte i 4 uker til våren heller, jeg er bare så innmari lei og sliten nå.. 

Ikke samme hus lenger, samme gårdsplass :) Problemet er at Ali er veldig avhengig av meg. Og jeg av henne, forsåvidt. Hun var hos mamma og pappa da vi var i London tidligere i sommer, og da hadde hun visst både kjeda seg og leita etter oss. Jeg veit ikke om det er praktisk gjennomførbart når det ikke er lenger unna enn det er. Hun er min bebi, og jeg har egentlig ikke lyst til å sende henne fra meg, men hun fortjener mer, og jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke gi de det de skal ha lenger. 

Nora er ingen dronning :P Nora er det litt tilbakestående familiemedlemmet med spesielle behov :aww:  

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug: 

Såvidt jeg vet er det bare UG (ungdomsgruppa i kreftforeningen) som har helsereiser, så i ditt tilfelle ville det nok vært best å søke gjennom Rikshospitalets helsereiser for de med revmatisme. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser_/Sider/nyheter.aspx

Men, NORILCO har et tilbud via Kreftforeningen som hvor du kan søke om å få dekket rehabilitering inntil 20 000 kr. Slike tilbud er ofte lite brukt da få vet om de så her er det god sjanse for å få dekket deler/hele rehabopphold i Norge/utlandet. https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/okonomisk-stotte-fra-kreftforeningen/ Det finnes en rekke private aktører som driver med rehab i utlandet. Jeg kan ikke anbefale noen på stående fot, men kan hende NORILCO eller revmatikerforeningen vet om noen.

Men om du tenker på å få best hjelp for mage og stomitrøbbel så ville jeg søkt Godthaab: http://godthaab.no/rehabilitering/komplekst-sykdomsbilde/ Det er riktignok i Norge, så klimagevinsten kan du glemme :P Men de har svært god kompetanse på stomi og komplekse sykdomsbilder. Jeg kjenner flere som ha vært der for andre ting og de har vært veldig fornøyd.

Har du overskudd så send ut søknader og ta bekymringen for hundene i etterkant. For det med hundene ordner seg. Sølve sturer og venter på meg hele den første uka når jeg er vekk og han tar av noen gram til tross for roastbiffmiddager og annen absurd oppvartning han får av hundepasserene. Men jeg er ikke så spesiell at at han ikke overlever uten meg. Det er det bare jeg som tror :icon_redface:

 

Skrevet

:hug: til @2ne, gjør det du finner er riktig for deg.

 

Stresset rundt skolestart satte seg i magen i dag, så da ting skar seg endte jeg opp med å bli hjemme. Da fikk jeg i det minste tid til å sitte på timelang feilsøking på helt ny laptop som nå er levert på postkontoret for retur, og enda en ny er på vei hit. Får håpe den er ok, så vi blir ferdig med dette i det minste.

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Men du, det vil jo bare være en periode at hun leter etter deg.. Jeg har relativt nylig kastet ene hunden ut på egne bein, for hun var også forferdelig avhengig av meg.. Men det gikk fint å flytte for det.. Men kommer jeg på besøk, så er det veldig veldig kos å ligge oppå mamman sin igjen :lol: 

i starten kan det jo bare være så enkelt at foreldrene dine tar henne med seg på tur osv for å bygge kontakt og forventninger.. Jeg nekter å tro at du er så spesiell at hun ikke er villig til å glemme deg etterhvert :lol: 

Nei, jeg er nok ikke så spesiell at hun ikke glemmer meg etterhvert, men i og med at vi bor så nære, så vil ikke overgangen være rein, eller hva jeg skal kalle det. Hun vil se meg hver dag, hun vil være sammen med meg og de andre hundene hver dag. 

Og hvis jeg bestemmer meg for at hun skal få flytte, så må jeg revurdere så innmari mye av hundeholdet mitt. Om jeg i det hele tatt burde ha et hundehold. Om det er noe poeng i å planlegge kull på moren hennes, eller henne for den saks skyld. Om jeg kan fortsette å ha puddel. Hvis jeg ikke orker å ha henne, så burde alt sånt legges på is. For gudene veit hvor lenge. Jeg regner med, eller håper, alt ettersom hvilken dag man spør, at jeg blir bedre etterhvert, men hun blir straks 2 år hun, og jeg har vært sånn hele hennes liv pluss litt til, så hvor lenge venter jeg og ser om jeg blir bedre, før jeg innser at jeg ikke kan ha det hundeholdet jeg vil ha.. Eller hund i det hele tatt? 

2 timer siden, Raksha skrev:

Hottie var (og er) 7 da hun fikk første anfallet som vi har sett. Kan visst komme med alder. 

Okay. Vel, er det ikke verre enn som så, at hun faller litt ut innimellom og blir litt borte, så er det vel heller ikke noe å bekymre seg stort for, forhåpentligvis. 

48 minutter siden, Lemen skrev:

Såvidt jeg vet er det bare UG (ungdomsgruppa i kreftforeningen) som har helsereiser, så i ditt tilfelle ville det nok vært best å søke gjennom Rikshospitalets helsereiser for de med revmatisme. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser_/Sider/nyheter.aspx

Men, NORILCO har et tilbud via Kreftforeningen som hvor du kan søke om å få dekket rehabilitering inntil 20 000 kr. Slike tilbud er ofte lite brukt da få vet om de så her er det god sjanse for å få dekket deler/hele rehabopphold i Norge/utlandet. https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/okonomisk-stotte-fra-kreftforeningen/ Det finnes en rekke private aktører som driver med rehab i utlandet. Jeg kan ikke anbefale noen på stående fot, men kan hende NORILCO eller revmatikerforeningen vet om noen.

Men om du tenker på å få best hjelp for mage og stomitrøbbel så ville jeg søkt Godthaab: http://godthaab.no/rehabilitering/komplekst-sykdomsbilde/ Det er riktignok i Norge, så klimagevinsten kan du glemme :P Men de har svært god kompetanse på stomi og komplekse sykdomsbilder. Jeg kjenner flere som ha vært der for andre ting og de har vært veldig fornøyd.

Tusen takk for råd, jeg skal undersøke litt og høre med legen på onsdag :ahappy: Jeg bryr meg forøvrig ikke så mye om klimagevinsten, det er ikke det som er hovedpoenget. Poenget er at jeg sliter med flere forskjellige ting, som gjerne påvirker hverandre, men som har motstridende løsninger. Som f.eks dette med mat. Det som er bra for revmatiker-delen av sykdomsbildet mitt, er ikke nødvendigvis det for tarm-delen av sykdomsbildet. Nå skulle legen på Ullevål sende meg til ernæringsfysiolog, og jeg skulle få fysioterapi-timer, men så langt har vi ikke kommet enda. Jeg får mase om det igjen når jeg skal på kontroll nå i september :) 

48 minutter siden, Lemen skrev:

Har du overskudd så send ut søknader og ta bekymringen for hundene i etterkant. For det med hundene ordner seg. Sølve sturer og venter på meg hele den første uka når jeg er vekk og han tar av noen gram til tross for roastbiffmiddager og annen absurd oppvartning han får av hundepasserene. Men jeg er ikke så spesiell at at han ikke overlever uten meg. Det er det bare jeg som tror :icon_redface:

Jeg er ikke redd for at de sturer når jeg er borte. Det bryr jeg meg ikke så mye om, de overlever litt sturing. Det er det å få regnestykket til å gå opp, hvem som skal være hvor, når ingen av dem er vant til å være hjemme alene i større grad, og noen (Nora, som har blitt veldig til vakthund og forholdsvis ufin når folk kommer brått på f.eks, kan være problematisk hos den faste barnevakta si, som har unger i barnehage/barneskole-alder, med besøk som løper inn og ut) andre utfordringer. Men hvis jeg virkelig vil, så ordner det seg nok. Gjør det ikke alltid det? :)  

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

 

What???? :o Dem er det jammen ikke mange av i Trondheim altså :D 

Han er ikke helt stabil i hodet da. Tipper det er den jeg har møtt, er ikke så mange, i alle fall ikke på Lade :P 

  • Like 1
Skrevet
14 minutter siden, Line skrev:

Han er ikke helt stabil i hodet da. Tipper det er den jeg har møtt, er ikke så mange, i alle fall ikke på Lade :P 

Kanskje det er en halvbror av Willy... Mange i det kullet er litt "knepp" i hodet. Lite kult når tispa holder på å drepe valpene opptil flere ganger under oppveksten (ok - litt overdrevet men...), og oppdretter velger å sende tispa hjem igjen til fôrvert når valpene er 4 uker pga hennes adferd overfor dem. De ble oppdratt av en norwichterier. 

Skrevet
30 minutter siden, 2ne skrev:

Okay. Vel, er det ikke verre enn som så, at hun faller litt ut innimellom og blir litt borte, så er det vel heller ikke noe å bekymre seg stort for, forhåpentligvis. 

Nei, det er ikke noe å bekymre seg over. sier vi  :) Hottie sine anfall er jo mye verre  - men de er heller ikke noe å bekymre seg over så lenge de ikke øker i frekvens. 

 

Akkurat nå er jeg veldig glad i @Wednesday som sa at jeg skulle gjøre noe jeg hadde lyst til, ikke burde. Så da tok jeg ut hesten min og dro på tur. Hun var litt gira og stressa så vi red ikke langt, men lekte oss på vei hjem, og dro opp på jordet og prøvde oss på både trav og mykgjørende øvelser. Omtrent som å prøve å bøye på en strikkepinne :lol: Som herre som hest, eller no... 

Hun er kul da, wannabe kuhesten min :wub:  Og skikkelig energi og humørboost å ta henne ut. :ahappy: 

14089183_10157417625780171_7009781553209

Og beste var at jeg hadde boots som passa frembeina og hun ble ikke sårbent bak - hvertfall ikke på den lille turen. 

 

Så fått rydda litt i gangen i fjøset og Bonden rensa rørene i vaskene og vi har skravla litt og sånt, så spise litt og en kopp kaffe så skal grinda til pers. :aww: 

 

 

  • Like 6
Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

Hoho! :D avogtil er det veldig OK å ha fri på dagtid, ungar i barnehagen, sooool og sånn fin vakker vestlandsnatur =D

Skrevet

(Foto: privat)

Dette bildet fra Malvikbladet ble en nyhetssak både i inn- og utland. Zoologer mener at det er en oppgulpet, halvspist frosk som har vært i kontakt med magesyre. Bare sånn at dere kan slutte å ha mareritt. :aww:

Forøvrig så er jeg ferdig med det jeg tenkte å gjøre på jobb i dag, og vel så det faktisk. I tillegg har jeg skrevet og sendt en interpellasjon til neste kommunestyremøte (om Tynesodden, for lokalkjente). Så da tror jeg at jeg går hjem jeg da.

 

  • Like 5
Skrevet
30 minutter siden, Siri skrev:

Kanskje det er en halvbror av Willy... Mange i det kullet er litt "knepp" i hodet. Lite kult når tispa holder på å drepe valpene opptil flere ganger under oppveksten (ok - litt overdrevet men...), og oppdretter velger å sende tispa hjem igjen til fôrvert når valpene er 4 uker pga hennes adferd overfor dem. De ble oppdratt av en norwichterier. 

Vi har vel snakket om ham før tror jeg, så det kan vel stemme det.

Hjemme :) 

  • Like 2
Skrevet
6 timer siden, Siri skrev:

Hahhahahahaa... du var "datra" mi, du ja, var jo sånn det var. Alene blant mennesker er finfint det :D 

 

*flir* ja!

Tok med en venninne dit i dag for å kikke, fordi alt blir veldig ille i hodet mitt når jeg tenker for mye. Det eskalerte skikkelig i går kveld, satt med hjertebank og så for meg at det ikke var et hus i sikte i nærheten, og at jeg skulle bo skikkelig i gokk. Kom dit i dag, og er jo masse naboer :lol: det er jorder rundt i alle retninger, men det gjør jo ikke noe. Men fra andre etasje ser jeg jo boligfelt, og byen :lol: 

Hilste på del 2 av utleierne, superkoselig!!! Også er de så glad for å få en hund på gården igjen. Etter utallige avslag pga. hund og pløying av annonser der det står "ikke husdyr" er jo dette helt utrolig... de har hundegård jeg bare kan bruke om jeg vil, men tror ikke det faller i god jord hos mammadalten.

Nå må jeg bare skaffe meg noen møbler. Iallefall en seng, og en sofa.

  • Like 10
Skrevet
På 21.8.2016 at 0:48 AM, TonjeM skrev:

Håper der fikser seg med større krave og honning! Og kanskje hun kunne tenke seg å sove de 1-2 timene hun er alene? Minnes med gru da Shy ble kastrert og hun døde av skjermen og vred seg ut av alt som het bodyer.. absolutt de mest talentløse pasientene ever de der kelpiene! 

 

Hun kommer fortsatt til såret, selv med større krage. Lille åmen.... :P Men hun må ta mye mer i så hun prøver ikke så mye. I dag har vi vært å tatt laser for å få fart på prosessen. Også fikk jeg kjøpt Manuka honning, så er vi forberedt til neste gang! 

Det er forøvrig Harly som synes kragen er mest skummel. Han hyler til hver gang hun kommer bompene. Herregud for et sirkus!  :lol:

 

  • Like 7
Skrevet
1 time siden, Symra&Pippin skrev:

(Foto: privat)

Dette bildet fra Malvikbladet ble en nyhetssak både i inn- og utland. Zoologer mener at det er en oppgulpet, halvspist frosk som har vært i kontakt med magesyre. Bare sånn at dere kan slutte å ha mareritt. :aww:

Forøvrig så er jeg ferdig med det jeg tenkte å gjøre på jobb i dag, og vel så det faktisk. I tillegg har jeg skrevet og sendt en interpellasjon til neste kommunestyremøte (om Tynesodden, for lokalkjente). Så da tror jeg at jeg går hjem jeg da.

 

POKEMON!

  • Like 2
Skrevet

Så akkurat på QI med Fry. Og han hevdet at Pembroke var i slekt med lundehunden?7

 Ellers har jeg lite fornuftig å komme med.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...