Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt går hundene deres overrens?   

75 stemmer

  1. 1. Relasjonen mellom hundene

    • Bestevenner (sover, leker sammen. ect)
      36
    • Venner
      33
    • Aksepterer hverandre
      6
    • Går ikke sammen
      0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fire tisper og de er bestevenner. De leker med hverandre, og koser seg og de er veldig knytta til resten av flokken og skal passe på. Vi er litt i hundeparken og da velger de heller å leke med hverandre enn andre hunder. Så kjedelig. Hehe. Neida. :D

Skrevet

Mine er venner, og går for det meste godt overens. Nå som yngste begynner å bli litt mer voksen, valpelisensen går ut og hun begynner å få litt mer ryggmarg, skjer det oftere at de krangler. Det blir også mer og mer alvorlig, uten at jeg hittil har måttet gå mellom. Men det er flere omstendigheter som kan være årsaken til det, så jeg vet ikke helt enda hvordan det vil utarte seg. 

Neste hund, når rottisen ikke er med oss lengre, blir en hanne. 

Skrevet
4 timer siden, Siri skrev:

Mine to har vel et litt ensidig vennskap :lol:. Yasmine vil veldig gjerne være bestevenn og ligge inntil og ha masse kontakt med Willy, mens Willy mer aksepterer hennes eksistens. Han "himler" litt med øynene når hun kommer og legger seg inntil - han er ikke fan av det, men har skjønt at han ikke slipper helt unna. Stort sett overser han henne når hun styrer på og "bestemmer" alt mulig - litt som et gammelt ektepar kanskje *fnis*. Hun herser stadig med ham, og han bare venter til hun gir seg. Yasmine tillater ikke alltid at Willy kommer opp i sofaen når jeg sitter der, spesielt ikke når jeg har mat, da leker hun drage, men det er jo ingen av oss som gidder å ta henne så veldig høytidelig da, hun lager bare lyd liksom :lol:

Akkurat som å lese om mine to :P Gamla er som Willy og mini som Yasmine.

Jeg krysset av for "venner". :) 

Skrevet
Akkurat nå, Maria skrev:

Akkurat som å lese om mine to :P Gamla er som Willy og mini som Yasmine.

Jeg krysset av for "venner". :) 

:teehe:

Skrevet

Vi har nå tre i hus. Tekla (9år) og Vila (snart 6år) er mor og datter, og Tekla slikker Vila tørr om hun har vært ute i regnet :wub: De leker mye sammen og ligger gjerne inntil hverandre.
Happy, 13 uker, har utnevnt Vila til sitt store idol, og de to kan leke absolutt hele dagen. Tekla synes valpen er litt voldsom, og orker ikke så mye av lekingen hennes, men kan gjerne vaske og stelle med henne, og hun kan fint få ligge inntil så lenge hun er relativt rolig :ahappy:

Skrevet

Far og sønn. De er gode venner, aldri vært noe tull. De kan ligge sammen, men ligger helst hver for seg (altså ikke inntil/oppå hverandre). Yngstemann vil nok, men faren er ikke så glad i "kos" av hverken hunder eller mennesker, så han vil gjerne være litt for seg selv. De leker ofte sammen og god harmoni.

Skrevet

Mine er venner, men leker sjeldent sammen. Blaze hadde nok lekt mer med Felix dersom han hadde vist litt interesse, men han leker ikke han. 

Det hender de sover sammen i sofaen, men det er nok oftest Blaze som legger seg ved Felix. Blaze kan også finne på å "rengjøre" tannkjøttet til Felix når han sover og det godtar han, sover bare videre så jeg må be Blaze gi han litt fred. Lite ressursforsvar og de ligger ikke langt fra hverandre når de får griseører ol. Dog hender det at det blir muggen stemning hvis det står en søppelpose i gangen i påvente av å bli kasta :P 

Skrevet

Har 13/14 (spør meg igjen neste uke ;) ) hunder, og de fleste er i kategorien venner. Så har jeg ei som er litt annerledes, og som bare blir "akseptert" av de andre tispene (men er venn med gutta). Og to par bestiser som sover i samme hus og er veldig knytta til hverandre. Har krysset av for venner.  Det er mye leking  i gården. 

Skrevet

Krysset av for bestevenner, og det vil jeg vel påstå de er. Kanskje en blanding av bestevenner/søsken:P De sover gjerne sammen, herjer og leker sammen. Men Ganzie bestemmer hva som er lov og når Inya får lov til det.
De spiser ved siden av hverandre og begge respekterer den andres mat, og når de er ferdige bytter de alltid skål og sjekker om den andre fikk noe mer spennende:lol: 
 

Skrevet

Har to schæfergutter i huset, og de går veldig godt sammen. Deilig å kunne slippe å tenke på hvordan logistikken skal gå opp i forhold til om de ikke hadde gått sammen.
Det er 7 mnd mellom dem, og de har vært gode venner hele veien.  Eldstemann vil gjerne bestemme over yngstemann av og til, men det også går veldig bra. Har en som kort lunte og en som har mye lengre lunte, så dette er nok grunnen til at det går så bra som det gjør.

Skrevet

Mine hunder er typisk søsken. Ponni er storesøsteren som har bodd litt for lenge hjemme og har dermed ganske kort lunte. Hun kan kjefte og smelle, men legger aldri noen tyngde bak det. Luna er den irriterende og innpåslitne lillesøsteren som gjerne vil ligge inntil, ha lekene/maten til ponni og aksepterer alt hun gjør. Spiser Luna noe og Ponni stjeler det rett foran nesa henne kommer hun til meg for å gråte litt. :P 

Ponni leker aldri med noen (har aldri gjort det), men de har et godt forhold synes jeg. De er mer avhengig av hverandre enn de liker å tro. De må tisse samme sted (helst samtidig!), gå ved hverandre selv om den ene går i flexi og hermer på mange områder. Men Ponni hater Luna altså, helt sant! :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Svarte ikke på pollen siden det bare var mulig med ett svaralternativ. Jeg har to hunder som er bestevenner. De sover sammen, vasker hverandre, leker sammen og ligger ofte og tannfekter. Veldig avslappet forhold mellom dem og de er veldig glad for å se hverandre hvis de har vært fra hverandre. Og så har jeg en hund til som går helt greit sammen med begge de to yngste, men han får nok ikke så mye ut av det å være i en flokk. Han kan leke med dem, men han hadde nok egentlig syntes det hadde vært aller best å få ha mennesket sitt alene. 

Guest Christine
Skrevet

Mine er venner og går godt sammen :) Leker sammen, sover sammen og vasker hverandre :P Knoll og tott de to!

Guest Michellus
Skrevet

Mine er et sted mellom venner og aksepterer hverandre. De kan leke sammen og småvaske hverandre om Angus er up for it, men som regel synes Alice det nesten er mer ubehagelig å være i umiddelbar nærhet av Angus. Han er jo en liten brøytebil, så det er kanskje derfor hun føler at han er en litt ukomfortabel hund?
Nå som det er løpetid er det mye småleking, vasking og soving sammen. Alice ser ut til å tro at flørtingen hans er lek og kos, for med en gang han blir for nærgående glufsa er det kjeft å få :P.

Skrevet

De er venner. De sover dog ikke sammen, men kan ligge relativt nærme hverandre. Men de leker sammen, kan ha litt drakamper osv. :) Men de vasker ikke hverandre eller noe sånt. Eldstemann er litt sær av seg, men han har ikke noe ressursforsvar eller noe sånt - så jeg tror det rett og slett er personligheten som utgjør det. Men jeg er ikke i tvil om at de trives i hverandre selskap og er glad i hverandre.

Når vi bodde med en venninne, så var hennes yngste og min yngste (hennes 1 år eldre enn min bare) det jeg vil kalle bestevenner; de lekte ordentlig sammen, sov sammen og har et veldig sterkt bånd sånn sett. Og det sees godt når vi treffer hverandre :) 

Skrevet

de to vi hadde her hjemme gikk ikke overens. Nå gikk ikke min guling overens med så mange heller da. De kunne leke sammen, gå tur sammen og være alene sammen i max 2 min, før Pia ble lei. Ariel derimot går med alle, jeg har ikke møtt en hund hun ikke går sammen med. Hun underkaster seg veldig fort og har et flått språk. Hun og toller tispa til tante er beste venner. Når vi hadde henne i to uker lå de oppå hverandre hele tia, uten om natta da begge er litt på det med mat, selv om det gikk helt fint. De lå og vaska hverandre hele tia

 12939690_1304990006194779_1111983692_n.jpgDårlig bilde, men de lå sånn hele tia.

Så jeg har hatt begge type hunder, og foretrekker en som er dum snill og går med alle. Eller så går drømmen min i dass :P 

Skrevet

Mine to aksepterer at de er sammen i samme hus og rom, men bryr seg ikke nevneverdig om hverandre. Det hender seg at de ligger nær hverandre, men for dem er det ett fett om den andre er der eller ei. Syns det er litt synd, men veldig glad for at det i alle fall aldri har vært noen som helst konflikt på noen måte mellom de to. Ikke noe ressursforsvar og aldri noe surhet bortsett fra at minsta knurrer når eldstefrøkna lukter henne bak, men da respekteres den beskjeden helt fint.

  • Like 1
Skrevet

Pippin og Symra er gode venner det meste av tiden. Litt sånn gammelt ektepar der kjerringa er mest dominerende. Hun kan en sjelden gang bestemme at Pippin ikke skal komme opp i senga, men akkurat som hos @Siri så bryr vi oss ikke noe særlig om det. Pippin er en sindig gammel ektemann som tenker at kjerringa har sine sider, men hun får nå bare drive på. 

Jeg lurer ofte på hvordan Symra kommer til å få det når/hvis hun blir den som blir alene. 

  • Like 1
Skrevet

Varg og Myggen var venner i starten. Myggen var nok mer bestevenn enn det Varg var :)

Så kom det en periode hvor alt gikk galt. Det skulle ingenting til før de var i tottene på hverandre, og det både blod og tårer (om hunder kunne grått). Vi måtte jobbe lenge med dette, før det har blitt bedre. 

I dag er vi vel der at de aksepterer hverandre. Innimellom kan de til og med leke litt. Forutsetningen er at det er Varg som byr opp til lek. Tar Myggen initiativet blir det sukk og stønn fra eldstemann før han demonstrativt legger seg ned med ryggen til. Stort sett går det helt greit, og vi har innfunnet oss med at de nok aldri kommer til å ligge tett i tett og sove :)

Skrevet

Issi aksepterer at Saga har flytta inn. Vi fikk Saga i september, og Issi venta nok noen måneder på at hu skulle reise igjen.

De sover aldri sammen, men det hender de leker litt. Saga prøvde lenge å få litt kjærlighet, men hver gang hu nærma seg Issi ble hu kjefta på så det har hu slutta med nå. Hu ble også kjefta på bare hu gikk forbi senga til Issi. Nå får hu lov til å ligge der fordi Issi har flytta til et mer egna sted for en dronning, nemlig soffaen og senga vår...

Vi hadde vondt i hjertene våre ganske lenge ovenfor den lille valpen som prøvde så hardt, men har innsett nå at det er sånn det kommer til å være. Saga har ikke helt rent mel i posen hu heller, hu stjeler alltid lekene til Issi. De samarbeider dog veldig godt når vi møter hunder ute, noe vi synes de kunne spart seg for :P 

Skrevet

Mine er veldig gode venner :ahappy: Utrolig glad i å se hverandre igjen om de har vært fra hverandre på noen slags måte (type om jeg har gått tur med den hver for seg). De leker litt inne sammen. Koser seg veldig sammen på tur, uten å leke da. Men de sover ikke sammen, som i helt inntil hverandre, så da krysset jeg av for venner og ikke bestevenner. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...