Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bilbur, tøybur og nettingbur. :)

Bilburet bruker jeg naturlig nok i bilen. Tøyburene bruker jeg å ha med på stevner, tenker det er bedre å være i teltet med oss enn i bilen, og lettere og ta ut og inn. Nettingbur har jeg 'just in case'- noe. Nå står det et stort et inne som unghunden er i av og til når hun er alene, det er fordi hun er litt destruktiv, men hun blir mindre og mindre destruktiv - så vi vasker ut burbruken mer og mer. :) Til slutt blir helt fjernet. 

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt merkelig at hunder som art gjennom de siste tiåra har blitt burdyr. Jeg er motstander av å sperre dyr inne, og vil derfor heller aldri ha andre dyr som "må" være i bur, som gnage

Burbruk er da noe helt annet enn et bur uten dør. Dere har valgt å la hunden deres få en huleliknende liggeplass. Det er sikkert flott for hunden. Her i huset har hundene alltid foretrukket å ligge i

Vi bruker ikke bur. Ingen av oss er tilhenger av bur og nå som vi har en hund som er i overkant kreativ er bur uansett ingen løsning tydeligvis.    Vi har hunderom i stedet.  Hundepasserene har i

Posted Images

Skrevet

Vi brukte ikke bur tidligere, men begynte faktisk med det denne uken. Rett og slett fordi Kenzie plutselig har begynt å tygge på alt, og i en liten leilighet er det veldig begrensa med plass hvor man kan putte ting utenfor rekkevidde. Jeg kan ikke risikere at hun ødelegger (enda flere) pensumbøker eller andre dyre ting, eller får tak i ting som rett og slett ikke er bra for henne. Derfor er vi for øyeblikket burbrukere. Kenzie har jo en periode nå hvor alt er litt ekstra kaos i hodet, hun er jo straks 1.5 år, så det er vel bare den alderen.. 

Burbruk er altså en midlertidig løsning, men jeg har ikke superdårlig samvittighet i og med at det stort sett ikke vil bli snakk om lange tiden hun må være der. Det lengste blir vel 6-7t om jeg er på jobb, noe som vil være max 2 ganger i uken. 

Guest lijenta
Skrevet

Bur bruken har variert stort her. Med han jeg har nå så blir det bur i bil og når vi er borte og han ikke kan ligge i bilen og han må være alene. Han lager merker på dørene når han prøver å få dem opp. Det er vel da døra må være lukket. 

Tidligere med denne slyngelen så brukte han bur når jeg var på jobb og på natta. Det fordi han var kreativ som få og fordi morgenene hans begynte kl 4 om natta. Fikk så klart ut å tisse når han trang det. 

Her jeg bor nå så kan det hende det blir hunderom eller utegarde å være i når jeg er på jobb og da satser jeg på at dem kan være ute der i steden. Noe som er en mye bedre løsning

Skrevet

Nei har ikke bur. Frøkena er løs i leiligheten og kan ligge hvor hun vil når er alene og på natta. Blir jo 10 år så har ikke funnet på noe på mange år nå. Unghund perioden hjemme alene derimot var litt utfordrende men,gikk heldigvis over tilslutt det også. 

Skrevet

Vi har brukt bur et par ganger siste par årene, men det har vært pga operert hund + hyper valp/unghund som ikke helt klarte kontrollere seg. Da putta vi den opererte i bur for å skåne han rett og slett. Men det var jo bare snakk om noen få timer første dagen etter operasjon. I tillegg er buret enormt i forhold til den lille 5 kg bichonen. Buret ble dog stående i stua i en hel del måneder, men var aldri lukket. Nå er det tatt bort og kommer ikke opp igjen, med mindre noen trenger det pga skade e.l

Banzai har kun vært i bur 2 ganger i sitt liv, og det har vært hos veterinær :) Han hadde aldri i livet valgt et bur for å få fred fra noe eller noen, mine hunder liker å være der vi folka er, og om han mot formodning vil slappe av helt alene (skjer bare hvis han er veldig sliten, feks etter masse lek med annen hund), så får han gå på soverommet. 
Han var destruktiv som valp, men det var aldri et alternativ å putte han i bur (ok, det frista litt etter 2 uker nesten uten søvn, pga vill terrorvalp :lol:). Det gikk med et klorestativ i prosessen, men etter det har han kun tygd over en ledning, ellers har han ikke rørt noe :) 

Skrevet

Både og? Har ikke brukt bur/stengt ham bort på dagtid når vi er borte i voksen alder, kun på natta.  
Han sov i bur som liten, kun første dagene med døra igjen, så med døra åpen etter han hang fast kjeven i frustrasjon. (Jeg så seriøst for meg at den skulle knekke!) Dog, var han på badet med lukket dør, så sånn sett tilsvarte det jo bare et større bur. Der sov han i 2-3år ca. Så flytta jeg og mamms, da fikk han ny plass på gangen ut til garasjen og vaskerommet. Buret åpent som seng, litt større plass enn badet kanskje. Var særdeles lite fornøyd med å bli stengt bort fra flokken om natta til tider. :P Gradvis så ble jeg lei av at han ikke roet seg, da denne gangen var vegg i vegg med mitt soverom, + jeg våknet av at han beveget seg. Så han sov etterhvert mer og mer på stua/løs i huset. 
Når jeg flyttet på folkehøyskole så ble det vel igrunn til at mamms helt sluttet å ha ham vekkstengt om natta. Etterhvert som jeg flytta til Sandnes igjen og hun ble syk så sov også hun på sofaen, så da ble han vant med det. 
Når han da kom til meg så sov han første ukene på samme rom som meg og typen, men etterhvert som vi byttet litt på soverommene innad i huset så ble han bortestengt fra oss igjen på nettene, men ikke i bur. Ble da løs på "stua" vår og sov i sofaen. (Et soverom som ble brukt som vårt oppholdsrom) 
Så flytta vi hit i leiligheten og da sov han de første 2 årene her på gangen, har byttet litt mellom seng og åpent bur med seng/dyne etc i. Så ga vi(jeg) opp å ikke ha ham i sofaen, Så slapp vi kattene ut i fjor vår/sommer + vi installerte etterhvert katteluke i vinduet som sto åpent i gangen, så nå sover han løs i stua = sofaen. Har faktisk ikke hundeseng akkurat nå. :P Elste pusefrøkna tissa ut den siste hundesenga. 

Når nestemann kommer i hus så blir det nok "bur" på den og, blir nok å sette opp noen kompostgrinder for å gjerde av et lite området av stua (3m x 1,5m ca) som valpis kan være på når vi er borte/om natta når den etterhvert ikke sover på soverommet lenger og er vant med å være hjemme alene. Da hovedsaklig hvis Rocky enda er her, så ikke valpepøbelen skal bli for slitsom for gamlingen når jeg ikke er der og kan skille/styre. 

Som med alt annet utstyr så kan bur også misbrukes, og det er nok det de fleste er imot. Brukt med fornuft så har jeg ingen problemer med burbruk. :) 

Skrevet

Ser på svarene her og er litt glad for at det er flere som bruker bur innimellom til unghund. Vi vurderer å kjøpe stooort bur å bruke mens Uno er hjemme alene en time eller to, fordi han ikke roer seg når han har hele leiligheten. Sjekker via app og kan høre ham tasse rundt og pipe, noen ganger ule litt. Så langt roer han seg med en gang han er i bur enten det er i bil eller hjemme, så jeg håper det kan fungere. Skulle ønske vi hadde et hunderom...

Skrevet

Bruker ikke bur. Men vi har et digert i stoff. Dit putter jeg slitsomme ting en gang i skuddåret, sånn som mamma, søster og pubertal idiot bikkje som henger i gardina klokka fire om natta.

  • Like 6
Skrevet

Vi bruker bur til labradoren. Det er samboerens hund, og i england hvor han er fra er det helt vanlig med bur så det var liksom ikke noe spørsmål. Hun sover i det om natten, og da hun var mindre var hun i bur når hun var hjemme alene for å hindre at hun og huset ble skadet. Det har fungert fint. Hun går i buret og legger seg for å sove om kvelden, og når hun hører skumle lyder ute går hun i buret og gjemmer seg (hun er en pinglebikkje :P ). Hun virker som en normal hund i mine øyne, så jeg tror ikke hun har tatt skade av det. :)

Skrevet

Har bilbur og et stort bur inne. Det store buret ble kjøpt for å ha mulighet til å skjerme kommende valpen fra ungen tidlig om morgenen. Han står gjerne opp kl. 5, og da er jo vi i svime. Mira har lagt sin elsk på buret og legger seg ofte der, og det hender hun må være der når jeg henter ungen i barnehagen, men blir jeg lengre borte enn 20 min, og eieren er borte, så tar jeg henne med. Hun har periodevis heftig separasjons-angst, og da blir hun ganske destruktiv. :(

Har aldri hatt bur til hundene før nå, og syns egentlig ikke noe om det, men det kommer vel an på situasjonen. :) 

Skrevet

Å ja, også må jeg innrømme at det innimellom er praktisk å kunne stue unna deler av gjengen. Ikke når vi har vanlig besøk (liker de ikke bikkjer som vil sitte på fang og, ehh, oppå hodet, så finnes det sikkert andre de kan besøke...) Men feks for et par uker siden, hadde vi besøk av tvillingbabyer på 8 mnd, som satt i stoler på gulvet, da ryddet jeg bort de som trolig ville ha veltet rundt oppå ungene, og lot bare de roligste være løs...

  • Like 2
Skrevet

Bur i bilen. I tillegg bruker Dill bur halve dagen når vi er på besøk hos foreldrene mine da det bor en hund til der som han ikke går overens med. Så de må pent sitte i bur de dagene men blir byttet på ofte og vi kompanserer med mye tur ute. Og løs om natten. Ikke helt ideelt, men det gikk nesten galt i forfjor sommer mellom de, dessverre. 

Skrevet

Vi brukte stoooort bur som vi festa kompostgrinder til da vår første hund var valp. Rett og slett fordi han ikke roa seg noe annet sted når han var hjemme alene. Uten buret trasket han rundt og ulte, med bur la han seg til å sove.

Nå har vi to andre hunder og vi brukte bare bur noen uker da den yngste var valp, og sist den eldste hadde løpetid. Valpen fikk jo aldri fred, så da laga vi en stor binge av kompostgrinder til henne. 

Vi bruker ikke bur i det hele tatt nå. Den yngste har et lite tøybur stående på soverommet vårt som hu bruker noen ganger, men stort sett sover hu under senga vår. Den eldste sover uten unntak i sofaen og senga vår. Uhørt å sove et annet sted! :P 

Skrevet

Bruker bur i bilen og har akkurat gått til innkjøp av tøybur til trening. Merker at han slapper bedre av der mellom øktene, men grunnen til innkjøp var rett og slett sikkerhet. Vi har en hund på agilitygruppen  som ikke er helt stabil og under kontroll hele tiden. Alt av andre hanhunder på gruppen er i fare for å bli angrepet :icon_confused:

Vi har både tispe og hanhund og venter nå første løpetid med de sammen...ser ikke annen løsning enn bur, men kjenner det sliter i magen bare på tanken. Hun blir kanskje "lånt bort" noen dager, men samvittigheten blir ikke så mye bedre for det blir bur der også..

Noen som kan dele erfaring hvordan dere gjør med tispe og hanhund sammen og løpetid/burbruk vs. ikke burbruk?

Skrevet

Bur i bilen, og tøybur inne ved behov (håndtverkere, folk som ikke liker hund osv), samt på utstilling/konkurranse.

Tøyburet er stort nok til tre schäfere, så har ikke dårlig samvittighet for at han tilbringer noen timer der av og til. :) I tillegg har vi hundegård på rundt 12-13 kvadrat der han kan være ved behov.

Skrevet

Vi hadde bur i stua en liten periode, men det var for å gi valpen et fristed fra den tobente babyen. 

Det var ikke noe poeng for baby lærte raskt grensene til valpen, mens det å la buret være i fred var mye vanskeligere...

Nå ligger det en hundeseng i stua som brukes i tillegg til gulv og tepper. Han har også vært hjemmealene i stue/kjøkken uten noen særlige problemer (bare noen få tilfeller der matmor/far ikke har ryddet godt nok).

Vi bruker dog bur i bilen da, men det er jo pga sikkerhet.

Skrevet

Vi har alltid hatt bur, og har fortsatt bur inne. Nå har vi laget bur under gjestesenga, så de har digre bur. Jeg har alltid vært fasinert over kritikken en får når en bruker bur. Av og til tror jeg folk glemmer at hunder er forskjellig og raser er forskjellig. Hunder trenger ulike ting, ingen er like. Det må vi aldri glemme. 
jeg tenker også at når vi får besøk er det nettop vi tobeinte som får besøk, og om er det folk som er redd hunder eller som ikke hundene kjenner, fjerner jeg hundene fra situasjonen. Fordi det er mitt ansvar at alt går bra, og jeg har en hund som reagerer på folk som er redde feks.
En kan ha hunder som er redd folk, da er det jo greit å fjerne de fra situasjonen, en kan ha hunder som er over sosiale,som ikke skal hilse så mye på andre. En kan ha en syk hund osv.

Jeg er 100% ufør, og er hjemme, så våre hunder er minimalt i bur. De ligger i senga om natta og er med på hundetrening eller ligger i sofaen å slapper av. Men jeg bruker bur ved behov, og ser ikke noe feil i det.

Skrevet

Jeg lurer litt på hvor dere finner disse gedigne burene jeg? For så store bur har jeg aldri sett, så store at en stor hund altså kan bevege seg godt, variere liggeunderlag og ha plass til vannskåla.

Red: jeg har en rase som visstnok er ganske idiot i valpe/unghundsperioden og som ødelegger alt de kommer over, ingen av de 4 jeg har hatt har ødelagt noe av betydning, og har oppført seg rolige når vi ikke er hjemme :icon_confused:

Skrevet
Jeg lurer litt på hvor dere finner disse gedigne burene jeg? For så store bur har jeg aldri sett, så store at en stor hund altså kan bevege seg godt, variere liggeunderlag og ha plass til vannskåla.

Red: jeg har en rase som visstnok er ganske idiot i valpe/unghundsperioden og som ødelegger alt de kommer over, ingen av de 4 jeg har hatt har ødelagt noe av betydning, og har oppført seg rolige når vi ikke er hjemme :icon_confused:

a0a61263664180fd7a3aeaf16cb1314f.jpg

125x75 og litt over 80 høyt. Han kan sitte og stå oppreist, ligge rett ut, skifte stilling uten problemer, og har vannskål.

Jeg ville ikke brukt det i mange timer hver dag som et fast oppholdssted, men et par timer her og der er ikke noe problem.

Skrevet
3 timer siden, Stine skrev:

Jeg lurer litt på hvor dere finner disse gedigne burene jeg? For så store bur har jeg aldri sett, så store at en stor hund altså kan bevege seg godt, variere liggeunderlag og ha plass til vannskåla.

Red: jeg har en rase som visstnok er ganske idiot i valpe/unghundsperioden og som ødelegger alt de kommer over, ingen av de 4 jeg har hatt har ødelagt noe av betydning, og har oppført seg rolige når vi ikke er hjemme :icon_confused:

Det er litt forskjeller på individer innen raser, da :P Selv om canariedyret mitt var engelen selv, og ikke ødela så mye som en flis, på noe stadie av livet, så vet jeg at det finnes nok av rake motsettninger innen rasen.... Jeg lever også i den troen at strihårsdachser hverken har valpebiting eller ødelegger noe som helst. Men jeg tror heller ikke at de som påstår det motsatte juger :)

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Carpediem skrev:

Vi har alltid hatt bur, og har fortsatt bur inne. Nå har vi laget bur under gjestesenga, så de har digre bur. Jeg har alltid vært fasinert over kritikken en får når en bruker bur. Av og til tror jeg folk glemmer at hunder er forskjellig og raser er forskjellig. Hunder trenger ulike ting, ingen er like. Det må vi aldri glemme. 
jeg tenker også at når vi får besøk er det nettop vi tobeinte som får besøk, og om er det folk som er redd hunder eller som ikke hundene kjenner, fjerner jeg hundene fra situasjonen. Fordi det er mitt ansvar at alt går bra, og jeg har en hund som reagerer på folk som er redde feks.
En kan ha hunder som er redd folk, da er det jo greit å fjerne de fra situasjonen, en kan ha hunder som er over sosiale,som ikke skal hilse så mye på andre. En kan ha en syk hund osv.

Jeg er 100% ufør, og er hjemme, så våre hunder er minimalt i bur. De ligger i senga om natta og er med på hundetrening eller ligger i sofaen å slapper av. Men jeg bruker bur ved behov, og ser ikke noe feil i det.

Det er jo heller ingen som kritiserer å bruke "bur ved behov" er det vel? Hva folk legger i "behov" er dog forskjellig. Jeg er på ingen måte burmotstander, men kan jeg unngå bur, så gjør jeg det. Mine hunder kan være litt vel slitsomme ved besøk, og får vi besøk av flere og de ikke synes det er kult å bygge i høyden i sofaen eller ha en hund i hver armkrok, så hiver jeg de inn på soverommet eller gangen. Jeg har ikke hatt behov for å sette de i bur bare fordi de ikke kan være sammen med oss akkurat når vi har besøk. 

Det folk på generelt grunnlag er mest kritiske til, er når man putter bikkja i bur om natta og så en hel arbeidsdag. Det er mange timer i buret. Jeg tror ikke så mange bryr seg om man har hunden i bur et par timer nå og da når man anser det som nødvendig, selv om det i mange situasjoner finnes andre alternativer. 

Hadde min unghund akseptert bur som liten når hun skulle være alene hjemme, så hadde jeg nok brukt det. Nå er jeg derimot tvungen til å sikre leiligheten i stedet. Det er litt mer jobb, men det gir meg generelt mye bedre samvittighet når jeg drar i fra. Jeg kommer til å gjøre det samme med framtidige hunder i stedet for å bruke bur hvis det går an.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har bur i stua, der er han når han vil og når jeg er borte.. Han er litt for glad i å ødelegge ting så derfor blir han plassert der. Også har vi bur på soverommet, der ligger han helt frivillig og kan velge senga om han vil, men katta blir som oftest grinete og da syns han det er best å få ligge i fred i senga si :P 

Hadde han oppført seg nok til at det gikk ann å ha han løs så hadde jeg ikke tvingt han,, men jeg er såpass nøye på interiøret mitt at det er ikke greit at det plutselig mangler litt av en vegg, skap eller sofa :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...