Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofa  

84 stemmer

  1. 1. Lar dere hundene deres ligge i sofaen?

    • Ja
      77
    • Nei
      7


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er klart. Noen ganger får vi sitte der også.

Ja, hvor skal de ellers ligge, liksom 

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde be

Posted Images

Skrevet

Mi ligger i møblene hos meg, men ikke hos foreldrene mine (hvor hun er relativt ofte/mye). I hvert fall ikke når noen ser på. På hytta er møblene dekka av skinnfeller, og hun sover på stua når vi er der, så der hopper hun opp om natta så snart alle har lagt seg.

På besøk hos andre er det selvfølgelig deres regler som gjelder, og hun prøver seg heldigvis ikke på steder som ikke er "hjemme". Jeg har jo også luksusen det er å ha røytefri hund, og hun ligger uansett stort sett stille og slapper av innendørs, så ikke altid like lett å vite om hun har ligget i sofaen eller ikke.

Skrevet

Ja. Og om folk vi skal på besøk til ikke tillater hund i sofaen burde vi ikke dra dit. Totalt håpløst å prøve å hindre henne lenge av gangen og slappe av.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Skrevet

Ja. Røytefri hund, får være i sofaen men ikke senga og ikke i sofa hos andre. Ligger på teppe i sofaen. Han er en sånn som helst vil ligge klin inntil eller delvis oppå fanget, så han er rett og slett mye roligere når han får være i sofaen med oss.

Skrevet

Jeg ser at de fleste her har hundene i sofaen, noe jeg også synes er veldig koselig. Dessverre bor jeg ikke alene og kan ikke gjøre som jeg selv vil.

Skrevet

Hjemme er det fri tilgang (med mindre han er skitten/våt/vi har gjester som ikke liker det), så han tar et nei for et nei. Borte er det kun på invitasjon. Han overholder det faktisk :) 

Skrevet

Ja. Regelen er enkel, at de går ned når de får beskjed. Ellers fri tilgang, har aldri brydd meg om slikt. De får ikke ligge i soafen hos andre, om vi er besøk hos noen og hundene er med.

Skrevet

Puddelpøblene får være i sofaen her hjemme. De får også lov hos svigers (som også har puddel), men ikke hos mine foreldre (som ikke har hund) eller på hytta (som vi deler med mine foreldre). Er vi på besøk hos andre er det ikke lov.

I sofaen skal det ligges og slappes av. Ved herjing og lek i sofaen blir de kastet ned (ikke bokstavelig da).

Skrevet

Her får hunder i sofaen (egne og besøkshunder), så lenge de går ned når de får beskjed om det :)

Borte så er sofa ikke et alternativ med mindre han blir invitert opp av de vi er på besøk til. 

Senga får han oppi, men kun når vi ligger der, og kun en kort periode (han har tissa i den flere ganger) før han blir satt ned.

Skrevet

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde besøk, kunne jo sofaen bli ganske full og ikke helt plass til en flat eller 2 (vi hadde 2 flat-tisper)..  Men det var aldri noe problem syntes Tessie, som hun het, det var jo bare et spørsmål om nok rennafart.. gjerne bakfra (hadde sofa frittstående) over rygglenet.  Og så var det den gangen gubben hadde jobben hjemme til middag, og sofaen var stappfull av folk som satt og koste seg med vin og drinker etc - inntil det plutselig deisa en ekstremt overlykkelig og entusiastisk flat over hodet på dem og ned på 4 fang simultant så glass fløy gjennom lufta og sofa-beboerne hylte til av denne noget hårete overraskelsen fra oven :P

  • Like 5
Skrevet

Ja, her har alle hundene alltid fått ligge i sofaen og senga, på betingelsen at de går ned når de blir bedt om det. Ingen herjing og lek i sofaen heller, selv om yngstemann liker å prøve seg. De får ikke ligge i sofaen hos andre, og hvis vi får besøk bare når de blir invitert opp, da ikke alle setter pris på en stor hund som absolutt skal ligge så nær deg som overhode mulig :P 

Skrevet

Hund i sofa ja, selvsagt! :D Det er jo så koselig!
Helt til jeg flyttet inn til mannen og han ikke vil ha dyr i sofaen..Atte.... hæ?? :icon_confused::nesevis:
Så nå sitter de på fanget mitt (det er strengt tatt ikke sofaen :aww:) og etter hvert blir det en sofa til, så da blir det hundesofaen min. 
Da kan mannen bare være surpomp i egen nedslitte skinnsofa uten hunder mens jeg koser meg med mine i den andre. Mohahaha! :happy1:

Skrevet

Noup. Er såpass nøye med interiøret og å ha det relativt rent at her er bikkja i sofaen en gang hvert skuddår.. :D .. og da har han ikke ro i rævva til å ligge rolig uansett.. Hadde jeg hatt en rase/hund som lukta og røyta mindre så kanskje (eller om vi hadde hatt skinnsofa). Føler at lukt og skitt fra pelsen setter seg veldig lett i tekstiler. Derfor får han heller ikke ligge på stueteppet, men ryene er greit, for de går i vaskemaskinen. :) Heller ikke i senga... Føler meg skikkelig streng nå kjenner jeg :P (og han blir dusja altså, men tar sånn tre-fire dager så begynner han å lukte igjen.) 

 

 

Skrevet

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

Skrevet
20 minutter siden, Pringlen skrev:

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

:D:D 

Skrevet

Ja, de har egne senger, og får ligge i sofaen. Om vi ikke vil ha dem der, legger vi putene utover så de ikke får hoppa opp. En morgen kom jeg inn på stua og kunne ikke se Aiko. Da lå hun i klem mellom to puter i sofaen, så unnseelig og usynlig, atte. Hadde flytta litt på putene for å få plass. :lol: 

De får også være i sofaen hos andre om de blir invitert opp. Hjemme fyller kjæresten min og jeg hele sofaen, så om de skal oppi da, så må de spørre pent og inviteres etter at vi har flytta på oss, ellers er det rett og slett ikke plass. Nå om dagen sitter jeg mye på rommet og skriver, og da vil de stort sett være med inn dit. Svært veloppdragent sitter de og venter på at jeg skal reie opp med sengeteppe, saueskinn og puter å støtte seg til, før de hopper opp. :heart: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...