Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang


Ozzy
 Share

Båndtvang   

82 stemmer

  1. 1. Overholder du båndtvangen?

    • Nei
      22
    • Ja
      20
    • Stort sett (utdyp)
      40


Recommended Posts

Ja, mine er ikke løs uansett, uten peiler og at det er meningen at de skal jage. Og det utgår liksom i båndtvangen :P Så nå er det å telle dager til 21.08 !! 

Vi har jo noen mål inngjerdet hage, da. Så sånn sett er de jo løs hver dag, trygt. Pringlebarnet får svømme løs også, på fast sted som er fritt for fugler. De andre må ha line der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja. Min jager både rype, rein og sau så hun må helt klart være i bånd.   Red: På fjelltur i fjor høst. Her stakk hun likegodt opp i lia og hentet seg en rein... Men det var visst ikke s

Svarte nei, for jeg lar dem gå løs på områder hvor jeg vet det er "trygt", og jeg vet med 100% sikkerhet at jeg kan kalle dem inn uansett. Har ved flere anledninger kalt dem inn/fått dem i sitt når de

Jeg har en fem år gammel hund som har vist seg tilliten verdig, så hun får gå løs. Hun har *bank i bordet* aldri stukket av i hele sitt liv, holder seg alltid innenfor synsvidde av meg, og aldri stukk

Svarte stort sett. Hun går i bånd på tur og der det er/er stor fare for vilt(hovedsaklig kun fugl hun bryr seg om). Hender hun går løs på tunet her/til-fra bil. Og hun blir sluppet løs når hun skal på do(hun bæsjer bare nedi lia, så lsngline blir bare kaos). Men er blitt strengere på det også, siden en nabo oppi her har fått sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg slipper Blaze her og der. Felix er i bånd og har vært det et par uker allerede pga mye vilt. Vi har et parkområde med store gress-sletter som ligger midt i Førde, omringet av elv, forball-baner og bilveier, så der får han løpe fra seg innimellom. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MissHeike skrev:


Nei jeg syns han får sprunget fint rundt selv med bånd på og er da fornøyd, så der ser jeg ikke noe problem. Derimot liker jeg ikke at folk dømmer meg som "driter i båndtvangen" fordi så mange andre gjør det, når min aldri er løs en gang.

Den skjønte jeg ikke, du har jo ikke løs hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte nei. Selv om jeg stort sett har hundene i bånd. Dvs nå har jeg bare én hund og han holdes egentlig i bånd for det meste, mye fordi vi bor i bystrøk. Men det var annerledes med gamledamen. Hun kunne jeg stoppe i kattejakt enda hun var skikkelig heit på det, så hun fikk gå mye løs i løpet av livet. Hun gikk løs på ku og sauebeite også, hun, fordi jeg hadde kontrollen og det var hun fullstendig klar over. Radiusen hennes var liten, ikke lenger enn det flexikobbelet hennes hadde vært uansett. Så nei, der overholdt jeg ikke båndtvangen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte nei, for jeg lar dem gå løs på områder hvor jeg vet det er "trygt", og jeg vet med 100% sikkerhet at jeg kan kalle dem inn uansett. Har ved flere anledninger kalt dem inn/fått dem i sitt når det har kommet rådyr/elg løpende forbi oss, så jeg vet de er "viltsikre".
Men jeg har dem uansett i bånd der jeg vet det er ynglende dyr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, hvorav jeg alltid overholder båndtvangen med den ene (og jobber som en helt med kontakt og kontroll for å kunne ha henne løs ellers i året), mens med Aiko er det bare å innse at jo eldre hun blir, jo vanskeligere er det å ha henne i bånd. Hun er så sinnssykt treig og seig at jeg føler meg som midtseksjonen i en splitt-og-hersk-demonstrasjon hver eneste gang jeg er på tur, hvor Imouto drar meg framover og Aiko insisterer på å henge bak i båndets lengde.

Så Aiko kommer nok til å få gå noe løs i parker og langsmed fortau, men ikke i skogen. De dreper jo det de får tak i, sånn er det bare, så sjøl om hun ikke løper etter store dyr og lar seg i alle fall stoppe med stemmen om hun skulle få ånden over seg, så er det hun som knerter småfuglene her i familien. Imouto setter helst inn støtet på ting som betyr noe, i hennes øyne. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Margrete skrev:

Den skjønte jeg ikke, du har jo ikke løs hund?

Ja men merkelig nok så tror folk at jeg slipper han løs likevel.. Jeg skjønner ikke helt logikken jeg heller, men jeg får det da slengt etter meg likevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Min hund begynner å bli gammel nå. Han er en særing som ikke liker å gå i bånd, men er i sitt ess i å få lov til å gå løs (der det passer seg) og å få snuse og surre som han vil. Han er oppvokst med undulater og rotter som har fått gå/fly fritt, aldri redd for at han ville skadet disse. Han vil ikke hilse på fremmede hunder (unngår de for det det er verdt) og er heller ikke intr i fremmede folk med mindre de inviterer (og ofte ikke intr da heller). Generelt litt i sin egen verden på tur, nesten bare opptatt av lukter og å følge med på meg. Han er ikke rask og har aldri stukket av. Jeg tar den boten faktisk har jeg bestemt meg for, sjansen tar jeg hvertfall noen ganger. Fordi denne hunden er meget spesiell (på mange måter) og jeg mener det absolutt er verdt det for hans siste tid enkelt og greit (og jeg jo mener han ikke utgjør noen som helst fare).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fem år gammel hund som har vist seg tilliten verdig, så hun får gå løs. Hun har *bank i bordet* aldri stukket av i hele sitt liv, holder seg alltid innenfor synsvidde av meg, og aldri stukket av fra stien eller turveien vi går på. Hun har altså aldri sprunget inn i skogen, aldri jaktet på noe og aldri forsvunnet ut av syne på tur. Jeg føler derfor at hun ikke er noen trussel for dyrelivet, og jeg tar derfor sjansen på å slippe henne når vi er ute og går.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. Har tre hundar. Den eine er beagle, flat og samojed. Ho får ikkje gå laus anna enn på snautt fjell med VELDIG god oversikt. Sjeldnere i båndtvangen enn vinterstid.

To andre er en Sheltie som har lært for mykje av hunden over, og ein som Eg stolar fullt på. Sistnevnte går mykje laus også i båndtvangen, men prøver å unngå å ha ho laus stadar med veldig lite oversikt No når dyra Byrja få unga og nær saueområde, sånn i tilfelle..

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke konsekvent. Ene gikk gikk løs "hele tiden" i fjor og viste absolutt ingen interesse for hverken vilt eller fugler. Bortsett fra en tur i saueland, da skuttet han ivrig etter og hadde derfor band/langline. Andre og siste gang vi møtte sau var "tamsauene"  på hovedøya. De var uredd og driitskumle, ville hilse og greier :teehe:Nå har det derimot våknet noe i han (er to år nå) og tente skikkelig på rådyr her om dagen.  I tillegg er han blitt litt mer selvstendig og langøret på siste tiden :P Blir band/langline i år!  Den andre derimot går mye løs, ingen antydning til jakt på den tuppa. Ser henne ann så klart,  og blir det antydning til noe ugreit må hun og i bånd også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nazi på båndtvang bortsett fra her hjemme og på gården.  Sambo - not so much. 

Nå har vi heldigvis hver vår hund , så jeg prøver å ignorere hva han gjør med pulien. Huskyen skjønner han også at må være i bånd :P

Greit, Pulien går ALDRI ute av syne , men hun forstyrrer sannsynligvis vilt på tur allikevel,  selv om vi ikke ser det.  Når vi har vært på en skogscamp  har jeg heller ingen store motforestillinger mot at hun går løs forsåvidt,  hun går ikke ut av campen og har like lite radius som han som står bindt. Men det føles allikevel mer riktig å binde henne synes jeg :P

Sambo synes jeg er hysterisk,  jeg synes han er uansvarlig :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Yellow skrev:

Min hund begynner å bli gammel nå. Han er en særing som ikke liker å gå i bånd, men er i sitt ess i å få lov til å gå løs (der det passer seg) og å få snuse og surre som han vil. Han er oppvokst med undulater og rotter som har fått gå/fly fritt, aldri redd for at han ville skadet disse. Han vil ikke hilse på fremmede hunder (unngår de for det det er verdt) og er heller ikke intr i fremmede folk med mindre de inviterer (og ofte ikke intr da heller). Generelt litt i sin egen verden på tur, nesten bare opptatt av lukter og å følge med på meg. Han er ikke rask og har aldri stukket av. Jeg tar den boten faktisk har jeg bestemt meg for, sjansen tar jeg hvertfall noen ganger. Fordi denne hunden er meget spesiell (på mange måter) og jeg mener det absolutt er verdt det for hans siste tid enkelt og greit (og jeg jo mener han ikke utgjør noen som helst fare).

Som om jeg skulle forklart min gamlemor og våre turer :)

Jeg overholder nesten alltid båndtvangen med mini. Hun jager og vimser fælt. Unntaket er store, åpne områder i nærheten av her vi bor, der jeg lar henne få løpe noen ganger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, MissHeike skrev:

Ja men merkelig nok så tror folk at jeg slipper han løs likevel.. Jeg skjønner ikke helt logikken jeg heller, men jeg får det da slengt etter meg likevel. 

Dette har jeg også opplevd!

"DU MÅ HA HUNDEN I BÅND, HUSK AT DET ER BÅNDTVANG!!!" fikk jeg skreket etter meg, der jeg gikk med min KNALL ROSA line. Tror ikke den var så vanskelig å se. Ble helt forvirret over å få kjeft "på forhånd" for noe jeg ikke hadde tenkt å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte stort sett, fordi jeg bryter båndtvangen forholdsvis ofte med Nora. Fordi jeg kan :aww: Hun er 7.5 år gammel, har aldri stukket av, aldri jaktet noe, aldri forsvunnet ut av synsvidde osv, så hun får gå løs selv om det er båndtvang. Pudlene er ikke like lydige og opptatt av å være nære oss, så de får gå i bånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...