Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?


Recommended Posts

Skrevet

Dersom du er syk og ikke får opprettholdt den normale aktiviteten/treningen, hvordan takler din hund det? 

Og hvor lang tid med "bare tissetur" tåler den dersom du er sengeliggende og det er "krise"?

Selv er jeg alvorlig syk for tiden og aktivitetsnivået går veldig i rykk og napp.. Noen dager får hun løpe fritt 2t i skogen, mens andre dager sover hun sammen med meg i senga hele døgnet og tisser og bæsjer i hagen eller på en 10 min tur i sakte tempo, flere dager på rad. Hun klarer seg overraskende fint med bare litt trikstrening og lek på stua nå i denne perioden, selv om det så klart ikke er optimalt... Er det normalt med en hund som tåler dette såpass bra helt uten stress og tegn på kjedsomhet, eller er jeg bare veldig heldig? Eurasier forøvrig.

Det skal sies at min pomeranian IKKE tåler dette, og derfor bor han hos mine foreldre for tiden... Han er mye mer krevende enn eurasieren på alle måter..

Skrevet

Whippet på 15 mnd: klarer seg godt, hun blir litt mer vandrende inne og spesielt fra ettermiddagen og utover kvelden ser jeg at hun gjerne vil gjøre "noe". Men det er i håndterlige former, hun finner noen leker som hun leker med, går og ser om det er noe å gjøre i gangen, sover lite. Hun er ikke vanskelig på sånne rolige dager, men jeg merker forskjell selv om det går fint. 

Ulvehund 3,5 år: ligger som et stueteppe innendørs uansett om han får tur eller ikke.

Skrevet

Mine maser ikke uansett. Lupin får litt kortere lunte og litt større intimsone ovenfor de andre hundene, men ellers merkers det ikke før vi går ut døra. Er det sol så kan de bli ekstra hypre når vi kommer ut. 

Voksne hunder dette da, på 5,6 og 7 år. To salukier og en basenji.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt så lange perioder med ingen aktivitet, det lengste er når jeg har vært sengeliggende i 2-3 dager. Det takler de greit.

Felix merker jeg ingen forskjell på, men Blaze blir mer urolig. Han blir mer oppfinnsom og prøver å få meg med på lek, følger etter meg mer og er generelt litt mer oppmerksom. Dog ikke på en sånn måte at det blir slitsomt, for jeg kan be han gå å legge seg. Han 'gir opp' og velger selv å slappe av også hvis det ikke skjer noe.

Skrevet

Alle mine har tålt det helt fint, to malamuter til å begynne med og nå to hollendere og en malle, de er alle vant til relativt høyt aktivitetsnivå til vanlig.. Eneste jeg merker er at de er litt mer "på" når de ikke er skikkelig slitne, men det gjelder nå egentlig store deler av alle dager, da det gjerne bare er noen timer etter tur og trening at de er "utslått". Med utslått så mener jeg egentlig bare at de sover skikkelig tungt og er litt mer offline, ellers så sover de/ligger rolig, ikke noe mas, men de ligger liksom å følger med litt og reagerer raskt om de tror det kan være noe på gang. Men ikke noe mas, ikke noe destruksjon, veldig greie. Hvor lenge de er sånn vet jeg ikke, da det vell er sjeldent at jeg er så inaktiv over lang tid, som regel har jeg behov for å komme meg ut, ihvertfall en gang ila flere dager, selv når jeg er skikkelig dårlig og har som regel alltid et eller annet triks på lager for å få stilt min samvittighet ovenfor hundene. Men vi har dager som er roligere enn andre og vi har perioder som er roligere enn andre og feks dager med 2-3 lufteturer i nabolaget og noe ballkasting, godbitsøk osv for å ta det verste og for å få de til å føle at de har gjort noe(selv om de ikke blir så fryktelig slitne) det hadde de tålt lenge tror jeg, de er veldig greie sånn.. 

Skrevet

God bedring :hug:

Uno (6 mnd tibetansk terrier) er heldigvis veldig fleksibel. Skjer det ingenting inne finner han leker selv eller bare sover/hviler, han klarer seg noen dager med tissetur og litt fresing i langline i hagen. Får han en snusetur i nabolaget i rolig tempo er det nok. Etter tre-fire sånne dager begynner han å få behov for å rase fra seg litt, men da kan han fint ha flere rolige dager etter å ha fått frest fra seg.

Skrevet

Min hund er det like sløv inne uansett om hun får 2 timer aktivitet hver dag i en uke, eller om jeg ligger på sofaen en hel uke og hun kun får tisseturer. Hun kan bli liiitt mer kosete dersom hun har fått lite tur, men ellers merker jeg ikke forskjell som sagt. 

Skrevet

Det går veldig fint :) Faktisk er det bedre med null aktivitet en sånn "ædda bædda" turer. Type 3-6 km løpetur, eller bare et kort slipp hvor de bare får noen km i søk, og ikke får jaget. Da kan det være litt tassing rundt, og ikke helt fornøyd. Men ikke noe plagsomt uansett, da.

Skrevet

Null stress joggedress. Damir er så bedagelig og synes det er stas med tur men noe krise er det ikke hvis det blir dårlig med turer.  Han ligger bare der stakkars :lol:    

Skrevet

Ponni (nakenhund 8 år) klarer seg uten tur over lang tid. Problemet er når vi skal ut igjen når hun har fått lite tur. Da skal alt dø og det er ikke noe spesielt hyggelig å gå med henne den første drøye timen frem til hun får ut energi.

Luna (mix 3 år) krever en del mer og kan bli veldig intens. Plager katter, maser på meg (skal legge hodet på fanger mitt, står i veien når jeg skal gå på do, stirrer og stirrer, småpiper, legger seg ikke bare står og STIRRER etc). Det går fint en 2-3 dager max. Etter det blir det ganske uutholdelig.

Når jeg er sjuk pleier jeg å slepe meg ut 2x30 min hver dag. Da holder jeg de rimelig i sjakk. Og gir de masse mat! Da orker de mindre. Haha.

Skrevet

Koda (bc på 1,5 år) ligger vanligvis og sover et sted inne uansett, han. Eneste gangen jeg merker forskjell inne, er hvis han er SKIKKELIG sliten etter et eller annet. Da er han uvanlig kake den kvelden. [emoji28]

Ute, derimot, blir han gjerne ganske baluba hvis det har vært lite action et par dager.

Skrevet

Om jeg er sengeliggende, så skal Mira ligge sammen med meg. Ikke et klynk. 

Om jeg er oppegående men dårlig, så kan hun virke mer rastløs. Går litt mer rundt, spretter fort opp, men merker ikke stort til det før vi drar på tur. Da er hun hyper, trekker mye og generelt happycrazy i et par kilometer før hun roer seg.

Skrevet

DET merker jeg og.... Når hun først får løpe fra seg etter noen rolige dager... da er det raptus uten sidestykke og rakett i rompa :sweat:

Guest lijenta
Skrevet

Om jeg er sengeliggende så ligger han i en krøll til sykdommen snur da begynner ha smått å mase. Om jeg ikke skal gå tur en dag så har jeg mas en time. Men flere dager da blir det mer mas

Skrevet

Lab 5 år. Hvis syk eller annen grunn til lite aktivitet: Han sover/er helt rolig, men kan ha litt stirrelek som lar seg avlede. Når vi dermed er tilbake i normal aktivitet merker jeg at han har litt ekstra å gå på = mer bajas.

Skrevet

En dag går fint, hvis vi har gjort noe ordentlig dagen før. Men om vi ikke gjør noenting så blir hun rastløs og maser på meg om trening.. Hun henter sokker, hansker tøfler som hun avleverer til meg med håp om belønning/respons.. Blir hun ignorert og er skikkelig rastløs da så prøver hun å dra av meg sokkene som jeg har på meg :P Men hun er ikke vanskelig å gjøre fornøyd, bare hun føler hun har gjort et eller annet. Beste er å gå ut og gjøre noe, ellers maser hun fort om mer stuetrening. Bare ut og kaste litt ball f.eks, så blir hun fort fornøyd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

En dag eller to er ikke noe problem, de ligger som regel og snorker. Blir gjerne litt mer diltete enn normalt, og løper en del i hagen når de luftes. Blir det lenger enn det er det å hive innpå paracet og gå ett sted de kan løpe løs en stund, mens eg står/sitter i ro. Er heldigvis ikke så mye syk :) Er det rolige dager fordi eg har det travelt med andre ting, er de som regel fornøyd med å få være med på det som skjer. 

Skrevet

Her blir hundene mer passive jo lengre tid de må være inaktive... det er dermed verst de første dagene der det bare blir lufting uten noe mer, men går det lengre tid, så har de ingen forventninger om at noe skal skje, og da er de rolige og greie å ha i hus. 

Skrevet

Går veldig greit til det begynner å nerme seg en uke uten tur(halvtimes tur løs er som oftest nok). Blir lei etter tre dager hvis hun ikke får NOE. Er 3 år til sommeren, men vært sånn hele veien. Men hun er også vant til roligere perioder fra dag 1(har ME). 

Skrevet

Tja..  er man ordentlig syk, så er kelpiene veldig greie faktisk. Det eneste er at man må tåle litt "omsorg" (ligge inntil en hele tiden, spesielt Strider, og så litt oppmuntrende slikking innimellom). En dag uten aktivitet pga mye jobbing går, de ligger og venter og venter men er rolige. Mer enn en dag uten aktivitet, vel da får vi fort den der "farer opp og er SÅÅÅ klar til tur&moro" bare du reiser deg fra stolen. Ellers har vi hatt perioder på 6 uker i bånd pga skade.. det er mer slitsomt. Duverden så mye akrobatiske sprell som faktisk kan gjøres i kort bånd!

Og så må jeg ta med en digresjon/minne (inspirert av all oppkasten i AN :P ) og jeg har muligens fortalt det før. Men gangen før forrige gang, jeg hadde omgangssyke (ja omgangssyker husker jeg.. de er så grusomt ubehagelige at man minnes bortimot hver runde..), måtte jeg fare ut på badet i vill fart mange ganger i løpet av natten. Kelpiene ligger jo i seng her. Og første gangen våknet de litt overrasket, men oppfattet svært fort at her var det moro å få og kastet seg ut i galoppen med liv&lyst, de løp om kapp med meg til badet! Og vant hver gang. Etter de første 3 rundene, gadd de ikke en gang legge seg - de satt ved siden av sengen med intense blikk, klare som egg - løpe nå? Nå? Nå? Nå? Nå? Nå?...  Elendig eller ei, måtte jo bare flire av dem.. hyggelig å ha selskap når man er syk ja!

  • Like 9
Skrevet

2016 har for vår del bestått av mye trening og mye tur. Ble plutselig sengeliggende i 8-9 dager. De sto ute i bånd og fikk mat spredd utover- ikke noe mer uten tissing. 

Pyrren: gikk fint om jeg lå i senga, lå jeg på sofaen på stua var hun veldig var på om jeg/noe rørte på seg. Men ellers grei! Litt diltete

Briardmix Gikk bra de første 4-5 dagene. Men begynte etteehvert å bli "døv" på gå å legg deg, peip og ulla og fresa rundt om jeg rørte på meg. 

Dumt å bli slått ut etter å skjemmet de bort med masse tur å trening månedene før merket jeg...

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes det går veldig fint,jeg.

De løper mot døra og vil gjerne ut,men det går helt greit.

Lappen kan pipe litt etter noen dager,men det er ikke noe problem.

Merket på chihuahuaen at han ble rastløs da det var veldig kaldt og minimalt med tur i en uke i vinter. 

 

 

Skrevet

Går stort sett bra, voksen hund da. Han leker litt mer inne, sover litt mer urolig, men ikke mindre. På de turene han får blir han dog slitsom, dotter i øra, drar og snuser mer enn vanlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...