Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Jeg blir litt fangirl inni meg og må spørre om hvor hunden kommer fra så jeg kan sjekke det ut senere. :P 

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag så jeg en dalmatiner på tur, det er ikke ofte jeg ser andre enn min egen,  og da fikk jeg som vanlig høy puls og en uimotståelig trang til å hilse på både hund og mennesker.  Jeg liker best

Møtte en gang ei som jeg var helt sikker på at hadde tanfarget kelpie mens jeg selv gikk der med min sjokoladebrune kelpie. Sørget for å gå fort nok til å ta henne igjen og spurte hvor kelpien hennes

Jeg bare MÅ snakke med dem, spørre hvilken kennel og sånt. Sjekker om den andre ønsker å skravle, hittil har jeg aldri opplevd annet enn at de gjerne vil ha kontakt.  Men jeg forundres stadig ove

Skrevet

Bedlingtonterriere må hilses på. En gang stoppet en dame bilen sin midt i veien og løp over til buss-stoppet, der jeg sto med Bimbo. "Ååååå, vi hadde bedlington før, jeg bare måååå hilse!" Det er en fantastisk elskelig rase og må bare koses på og prates om :heart: 

Med tollerne er det litt anderledes. Min eldste datter begynner enda å gråte når hun ser en toller. Solo var hunden i hennes liv og hun går litt i stykker når hun blir minnet på at hun er borte. Jeg kan sitte og klappe en tilfeldig røfpels og prate med eieren og så kommer det et blikk eller en greie jeg kjenner så godt igjen og så sitter jeg plutselig å stortuter :icon_cry: Stakkars tollereiere som møter oss, sier jeg. Vi må jo virke klin sprø. Men tolleren er og blir hunden i mitt hjerte. Det finnes ikke maken til hund. Jeg orker bare ikke flere. Ikke nå. :sleep:

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir helt uttafor hver gang jeg ser en bc [emoji28] Vi har én på feltet her, men møter dem aldri, så får aldri spurt om den, og ellers ser jeg noen en sjelden gang, men alltid mens jeg selv kjører bil.

Ser egentlig veldig få bordere her i området med tanke på hvor mange det er i landet...

Skrevet
50 minutter siden, *Marianne* skrev:

Edit; Ser at @SandyEyeCandy beskrev det egentlig veldig bra, hvordan det er å ha en "sjelden" rase. Akkurat sånn er det?

Vi var ute og gikk med en shibakompis og mennesket hans på Tøyen, og rundt hjørnet kom en kooiker! Jentene blei helt overlykkelige, og hunden fikk sånn høy kjekkashale og var veldig interessert. "De har kjent en veldig fin kooikergutt og er veldig glade i kooikere pga det, skjønner du!" måtte jeg fortelle eieren, som forfjamsa så hunden sin bli rundslikka og bop'a på hodet av to glade, røde farer. "Jøss, det hører en ikke så ofte!" kom det fra han. :lol:

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Vi var ute og gikk med en shibakompis og mennesket hans på Tøyen, og rundt hjørnet kom en kooiker! Jentene blei helt overlykkelige, og hunden fikk sånn høy kjekkashale og var veldig interessert. "De har kjent en veldig fin kooikergutt og er veldig glade i kooikere pga det, skjønner du!" måtte jeg fortelle eieren, som forfjamsa så hunden sin bli rundslikka og bop'a på hodet av to glade, røde farer. "Jøss, det hører en ikke så ofte!" kom det fra han. :lol:

Haha! Tenker det var én sjokkert kooiker? (og automatisk begynner jeg å gruble på hvem det kunne være?)

Må fortsatt hilse på kooikere og eiere, men nå er det med litt klump i halsen...

  • Like 1
Skrevet

Vil absolutt prate med de jeg treffer med belger - det er jo ikke så ofte. De fleste har vært interessert i å slå av en prat. De som ikke er det møter jeg uansett med et stort smil. :ahappy: Har tatt noen omveier/snarveier for å treffe på et par. :P

  • Like 1
Skrevet

Blir passe smågal når jeg møter på en leonberger eller finsk lapphund, og er muligens litt for frempå, men jeg prøver å unngå stalking. :lol:

Husker moren min stoppet bilen for å snakke litt med ei som hadde pomeranian, og da ble jeg passelig småflau (joda, moren min gjør meg flau selv i voksen alder..), ikke en sjelden rase akkurat, og området det skjedde i er passelig folksomt. :blink:

Skrevet

Treffer eg andre med rottweiler krysser eg vegen og holder avstand.... Min erfaring er at de av rottweiler eigere som er interressert i å stoppe og prate/hilse har enten uoppdragne tenårings hannhunder de vil embla skal oppdra, eller så har de samkjønnsaggrive tisper og 0 innsikt i hva de har for hånd! Ja eg er rasist mot rottweilere eg ikkje kjenner.... Og har i 90 % av tilfellene desverre rett. 

Skrevet

Jeg har faktisk aldri møtt en annen eurasier på tur... Men den dagen det skjer så vil jeg nok bli passe vill av glede :sweat: Det som er litt kjipt er når jeg møter en pomeranian på tur og har med meg eurasieren og ikke pommen :P For da får jeg jo ikke samme responsen tilbake om at "oi hun har samme hund som meg" som jeg gjør når jeg møter en pomeranian mens jeg går med min mini :P

Andre raser holder jeg meg laaangt unna. Dersom vi må passere plasserer jeg min i veikanten og tar frem godbiter og får oppmerksomheten hennes for å signalisere "vi trener på dette, vi vil ikke hilse". Det blir som regel respektert.

Skrevet

Husky = smilognikk. 

Puli = WTF? ?? Vil jeg tro. Har ikke skjedd enda. Vi møtte en i Holmestrand (uten Nico ) og det ble overfall og puliprat selvfølgelig.  Men jeg har møtt den før ( på jobben av alle ting ).

En helt tilfeldig puli når man er på tur... Jeg hadde blitt så slitsom.  

  • Like 2
Skrevet

Pleide å stoppe og skravle med whippeteiere, men nå som rasen bare representerer et stort savn (og har blitt langt vanligere), så later jeg som ingenting.

Labrador, som jeg faktisk har, blir oversett.

Skrevet

Jeg blir den gale hundedama, ja! Har stoppet bilen bare for å hilse på, og en gang så jeg en boxer når jeg kom kjørende uten at jeg fikk mulighet til å stoppe, så da la jeg om tur-ruta de neste ukene og tilfeldigvis gikk forbi samme stedet jeg så dem i tilfelle jeg traff dem igjen. Passet på å legge turene til det tidspunktet jeg så dem også, men jeg så dem aldri igjen.

Det gjelder i all hovedsak boxer og fransk bulldog, disse MÅ jeg hilse på, men jeg har en rekke andre raser jeg veldig gjerne hilser på dersom jeg får muligheten. Ville nok ikke stoppet bilen bare for å slå av en prat med eierne, da!

  • Like 1
Skrevet

Treffer ingen greys så skjer det så slipper jeg alt jeg har og løper etter.  gikk forbi en lurcher i Sandefjord en gang og da snudde jeg og måtte stoppe dem og hilse.  Også hvis jeg går forbi andre store mynder som IW og de mer sjeldne. Da må jeg og hilse på. Er jo veldig interessert i dem og lite å se av dem,så da blir det ekstra artig å møte på noen.

Skrevet

Er jeg uten hund sier jeg "så fin hund, er det en [rasen]?" Er det staff så blir som regel med det, eventuelt hilsing om eier er mottagelig.... Er det dogo eller presa er jeg nok mer frempå.

Går jeg med hundene kan jeg kanskje si "fin hund!" på avstand, for så å bruke de neste 10 minuttene av turen til å snakke med hundene mine om hvilken flott hund vi nettopp møtte.... *kleint*

Skrevet

Er vel litt oftere jeg slår av en prat med noen som har Siberian, men egentlig synes jeg det er ennå morsommere og møte raser jeg sjelden skjer. Er det folk jeg kjenner stopper jeg selvsagt. Har jeg med egne hunder og vi er på tur så stopper jeg sjelden uansett hva det er. Mine hunder får stort sett aldri hilse, så da er det greiest å bare nikke, smile, og ture forbi.
Blir ekstra nysgjerrig når jeg møter en Siberian, spesielt hvis det er en som ser fin ut.

Skrevet
På 25.3.2016 at 4:06 PM, Lola Pagola skrev:

I dag så jeg en dalmatiner på tur, det er ikke ofte jeg ser andre enn min egen,  og da fikk jeg som vanlig høy puls og en uimotståelig trang til å hilse på både hund og mennesker. 

Jeg liker best naturlige møter, så undertrykker som regel trangen med å være veldig synlig interessert. I dag var det slik at de gikk i motsatt retning, og skulle jeg tatt dem igjen måtte jeg ha løpt. Veldig ukult. Så da spurtet jeg heller over en parkeringsplass, gjennom en diger komposthaug, over et jernbanespor og en liten skog, for å kunne avskjære dem og møte dem naturlig. Dessverre feilberegnet jeg litt, og kom ut på deres gate etter de hadde passert. De så at jeg hadde samme rase som meg, fordi de snudde seg et par ganger, men fortsatte bare å gå. Det kan ikke ha vært noen raseentusiaster akkurat *fnys*.

Strek i regninga. Men uansett, det fikk meg til å tenke på om det er normalt å være så psyko?

 

Blir eiere av mer vanlige raser slik som retrieverne, settere, staffer osv.  like oppjagede når de møter folk med samme rase? Bør jeg søke hjelp?

Tror kanskje det er noe spesielt med oss dalamtinereiere... ;) Her jeg bor er det omtrent kun min dalmatiner, så når vi treffer en annen er det stor stas (som regel gjengjeldt av den andre hunden og eieren også) :)

En ting som er krise er om jeg er ute og går tur UTEN min hund, og DA skulle treffe på en annen dalmatiner! Det er kjipt da! :P

Skrevet

Jeg blir gal hilsedame om jeg ser en kooiker. Kooikerfolk er sprø, har opplevd at passerende bil ved slottsparken rullet ned vinduene og skrek "KOOIKEEEER!!!????" til oss ? Men jeg blir like sprø når jeg møter dem. Det er en liten del av dem i Oslo, men vet hvem mange er?

  • Like 1
Skrevet

Stopper stort sett om jeg ser briarder :P

Aldri møt noen på gata/tur med pyrre, om det skjer stopper jeg de :P Men jeg har liksom styring på alle pyrrene i Trondheim, så blir veldig overrasket om jeg treffer en "ukjent" en. :)

 

Skrevet (endret)

Mamma er instruert til å sende bilde + kennelnavnet om hun møter på noen med min rase uansett hvor i verden hun er :innocent: Selv klarer jeg iblant å ikke oppsøke de med min rase jeg møter i utlandet, men her i Norge..... Men jeg føler at jeg ikke er verre enn gjennomsnittet av de med rasen - er ikke uvanlig at biler/folk stopper og forteller om sin utgave og vil kose med mine. For noen år siden kom en av norges mer kjente skuespillere rett bort og kosemoste min eldste, intensiv kyssing i ansiktet hans og kalte han for navnet til sin tidligere hund - bikkja skjønte ingenting og det tok meg litt tid før jeg skjønte hvem det var og sammenhengen :P

 

Endret av JTT
Skrivefeil
Skrevet

Nikker og hilser til den som er ute med de to som bor i nærheten når vi går forbi hverandre på tur. Men jeg er teit/nervøs og tørr egentlig ikke stoppe for å snakke, dumt nok XD Ellers kan jeg ikke huske at jeg har truffet noen andre som har kelpie når vi er ute.

Skrevet

Jeg har selvsagt lyst til å slå av en prat når jeg ser noen med belger. Må jo vite hvor den er fra osv! Jeg har gått en ekstra sving eller to for å treffe på folk "naturlig", jeg også, men jeg løper ikke etter folk med terv :P

  • Like 2
Skrevet
12 timer siden, Maren&Bunyip skrev:

Nikker og hilser til den som er ute med de to som bor i nærheten når vi går forbi hverandre på tur. Men jeg er teit/nervøs og tørr egentlig ikke stoppe for å snakke, dumt nok XD Ellers kan jeg ikke huske at jeg har truffet noen andre som har kelpie når vi er ute.

Jeg har sosialangst, men min hundeinteresse tar tydeligvis rotta på angsten og gjør meg like hilsegal som rasen min. :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier ikke å jakte de ned i ren Lola-stil, men hilser gjerne om situasjonen ligger an til det :) Spør gjerne hvor den er fra og sånn, og blir også sjokkert når folk ikke veeet :lol: Kennelnavn er jo basic kunnskap jo :lol: 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...