Hva gjør du når du ser folk med samme rase som du har?

[Lola Pagola]

I dag så jeg en dalmatiner på tur, det er ikke ofte jeg ser andre enn min egen,  og da fikk jeg som vanlig høy puls og en uimotståelig trang til å hilse på både hund og mennesker. 

Jeg liker best naturlige møter, så undertrykker som regel trangen med å være veldig synlig interessert. I dag var det slik at de gikk i motsatt retning, og skulle jeg tatt dem igjen måtte jeg ha løpt. Veldig ukult. Så da spurtet jeg heller over en parkeringsplass, gjennom en diger komposthaug, over et jernbanespor og en liten skog, for å kunne avskjære dem og møte dem naturlig. Dessverre feilberegnet jeg litt, og kom ut på deres gate etter de hadde passert. De så at jeg hadde samme rase som meg, fordi de snudde seg et par ganger, men fortsatte bare å gå. Det kan ikke ha vært noen raseentusiaster akkurat *fnys*.

Strek i regninga. Men uansett, det fikk meg til å tenke på om det er normalt å være så psyko?

 

Blir eiere av mer vanlige raser slik som retrieverne, settere, staffer osv.  like oppjagede når de møter folk med samme rase? Bør jeg søke hjelp?

[Symra&Pippin]

Jeg bare MÅ snakke med dem, spørre hvilken kennel og sånt. Sjekker om den andre ønsker å skravle, hittil har jeg aldri opplevd annet enn at de gjerne vil ha kontakt. 

Men jeg forundres stadig over at folk ikke vet hvilken kennel hunden deres kommer fra! "Å, hva var det de het da, det er en dame som heter Åshild, Hamar tror jeg, eller Lillehammer"

 

[simira]

Nå har jeg for vane merå unngå folk med hunder på tur enn å prøve å treffe på dem (mer av gammel vane enn noe annet etterhvert som hundene har vokst seg til og tatt mer til vettet...), men rasefeller er litt mer interessante enn alle andre, og jeg stopper gjerne og slår av en prat. Jeg oppsøker gjerne folk med samme rase dersom det lar seg gjøre, men løpet ikke store omveier for å ta dem igjen, nei.

[Teserere]

Haha! Jeg var mye mer interessert i det før staffen ble så populær. Nå går jeg bare forbi. 

Møter jeg derimot staffer på trening eller konkurranser slår jeg gjerne av en prat

[Artemis]

 

På tur med irsksetteren kunne jeg av og til veksle noen ord med andre med samme rase "ja, det var jammen meg en flott hund/rase" el.l. Har aldri tuffet noen med samme rase på tur med den rødhvite. Tror nok at jeg gjerne hadde slått av en prat hvis jeg skulle møte noen, for det er jo en uvanlig rase. Med yngstemann har jeg vel heller ikke truffet folk med samme rase på tur. Jeg vet det er en god del i området, men vi går tydeligvis ikke tur samme sted. Har enda til gode å gå inn i skikkelig stalkermode som du beskriver dog.  

[Cavalierflat]

Nå er det ikke så unormalt og møte andre med flats eller cavalierer her omkring. Så det ender som regel opp med at vi smiler litt ekstra til hverandre i det vi passerer

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

[HeleneFS]

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg bare MÅ snakke med dem, spørre hvilken kennel og sånt. Sjekker om den andre ønsker å skravle, hittil har jeg aldri opplevd annet enn at de gjerne vil ha kontakt. 

Men jeg forundres stadig over at folk ikke vet hvilken kennel hunden deres kommer fra! "Å, hva var det de het da, det er en dame som heter Åshild, Hamar tror jeg, eller Lillehammer"

 

Samme her!!! "Det var utenfor Bergen et sted...." Husker ikke folk engang HVOR de plukka opp familiehunden???

@Lola Pagola haha, jeg så deg for meg gjennom krattet der og satt å lo litt for meg selv  .

---

Jeg føler det er en egen kjemi når man har samme rase, da er det normalt å ta en prat   

[Turb]

Jeg blir kjempeglad Har hendt meg en gang å møte en jeg ikke kjente med kelpie - var på et kurs. Var supermorsomt! Nå er det jo ikke akkurat flust med kelpier rundt om.

Når jeg hadde toller var det også gøy å møte noen med samme rase. Stort sett endte jeg opp med å gå tur med de jeg møtte med toller, møtte ikke så mange av dem heller. Selv om det er mange rundt der jeg bor, møtte jeg dem bare aldri på tur. 

[Ingvild]

Møtte en gang ei som jeg var helt sikker på at hadde tanfarget kelpie mens jeg selv gikk der med min sjokoladebrune kelpie. Sørget for å gå fort nok til å ta henne igjen og spurte hvor kelpien hennes kom fra. Det viste seg at hun hadde lapsk vallhund. 

[Turb]

Akkurat nå, Ingvild skrev:

Møtte en gang ei som jeg var helt sikker på at hadde red&tan kelpie mens jeg selv gikk der med min sjokoladebrune kelpie. Sørget for å fort nok til å ta henne igjen og spurte hvor kelpien hennes kom fra. Det viste seg at hun hadde lapsk vallhund. 

A for effort, E for execution? 

[Wildlife]

Når vi treffer malamuter en sjelden gang prater vi som regel☺ hadde nok ikke gått omveier/snarveier med vilje for å treffe dem men nå har jeg sånn ca oversikt over alle malamutene i området. Veldig kjekt med folk som har samme rase☺

[Malamuten]

Tja, ved naturlige møter så stopper jeg gjerne å slår av en prat om de også ser interessert ut, jeg hadde nok ikke løpt gjennom skauen for å avskjære folk eller prøvd å tatt de igjen om de går foran meg  Men alltids hyggelig å slå av en prat om det ender sånn  Ellers er det vell mer enkeltpersoner jeg synes det er interessant å følge/være venn med på face e.l. Både folk jeg har møtt og folk jeg aldri har møtt. 

[Polfarer]

 

Tror ikke jeg gjort en fullt så stor innsats som deg @Lola Pagola, men hadde definitivt slått av en prat om vi passerte hverandre. Nå har jeg til gode å møte en landseer på tur i Norge da selv om mamma mener hun har sett en på bjørkelangen og en rundt kongsvinger. 

Men jeg fant faktisk ut at det er en med landseer rett ved stallen der hesten jeg passer nå dette halvåret står. De bor i helt andre enden av veien i følge google maps (ikke stalker.. neida )  

[Guest Klematis]

Jeg har ikke støtt på andre med finsk lapphund på tur,men jeg hadde sikkert reagert som når jeg møter andre med chihuahua eller hvilken som helst rase: Ikke tenkt så mye over det og gått videre. Ok,kanskje jeg hadde smilt litt ekstra blidt.:-) 

[Lillekrapyl]

Merker jeg blir veldig nysgjerrig hvis jeg ser en wachtelhund, fordi det er såpass sjeldent det skjer.

 

Ikke så nysgjerrig på andre pudler.

[MaritaS]

Jeg har faktisk ALDRI møtt en akita på tur før, og om jeg hadde gjort det er nok sannsynligheten stor for at jeg ville visst hvem det var  

Shibaer - før så ville jeg pratet med de for å høre hvem det var, hvor de kom fra, etc., men nå er det bare smil, nikk og fortsett å gå.. med mindre de er av typen som vil stoppe for å prate - for jeg har ingenting imot det, det er bare kos! 

[SandyEyeCandy]

Jeg blir en vill ninja om jeg ser folk med shiba som jeg ikke veit hvem er, klatrer over hustak for å nå dem igjen, må "plutselig" gå tur en helt annen vei enn opprinnelige tenkt bare for å gå på dem eller ber Imouto apportere bikkja til meg og sånt. Da jeg fikk Aiko hadde jeg full oversikt over hvem alle shibaene på Østlandet var, nå har jeg ikke sjans til å følge med lenger, men det gjør at jeg blir ekstra opptatt  av å treffe dem og få dem inn i "folden". Jeg vil jo at de skal vite at vi finnes, dette fine, inkluderende og varme miljøet vårt, sånn at de dersom de vil, kan være sammen med oss. Vurderer å trykke opp visittkort til Facebookgruppa vår som folk kan dele ut til nye shibaeiere. Men jeg veit også at mange oppdrettere fra andre landsdeler ber valpekjøperne sine om å melde seg  inn i gruppa eller kontakte meg, og det synes jeg er kjempehyggelig.

[Lunatic]

Det kommer an på  Jeg har ikke gjort det med andre som har labbe, men jeg gjør det gjerne med folk som har terv. Det var en dame som gikk med to terver der jeg bodde på Røa. Da stalket jeg dem ganske lenge helt til jeg fant en liten sidevei jeg kunne snike meg inn på for å avskjære dem

I går sto jeg utenfor leiligheten til @Orca da jeg skulle hente Nyx. Plutselig dukker det opp en Grosser nedi veien. Jeg tror jeg lyste av interesse, for de stoppet da de kom fram til meg. Klarer ikke å la være, for de er bare så knallfine og det er så sjeldent jeg ser dem.

[Sprettballen]

Møter jeg folk med schäfer, så prøver jeg å komme meg forbi så fort som mulig. De fleste schäfere jeg treffer er noen dustehunder ift. andre hunder, så jeg har ikke så lyst til at mine skal hilse på de  

Treffer jeg whippet, eller ofte andre mynder også, så slår jeg gjerne av en prat om det passer. Stort sett går jeg tur med mine løse, så da blir det litt mer naturlig å stoppe og snakke enn om man går tur i bånd. 

[Mirai]

Jeg prøver å snakke med dem hvertfall  . Syns generelt at andre whippetfolk er ganske kontaktsøkende også! Så prøver jeg å få alle til å melde seg inn i "Whippet i Vestfold"-gruppa på Facebook så vi kan kanskje møtes senere  . Ulvehund møter vi så og si aldri, da er det i tilfelle hvis vi kjører forbi med bil og da er terskelen for høy til å stoppe for min del. 

[Sissi]

Aldri truffet en schapendoes på tur, har nesten ikke truffet dem noen steder   Så ja om jeg hadde sett noen,  hadde jeg nok blitt ekstra ivrig og prøvd å få pratet med dem. 

[*Marianne*]

Når jeg hadde kooiker var det sånn uansett om jeg passerte folk i bil, på tur eller hva som helst; "ER det en kooiker?! Det MÅ jo bare være en kooiker?" Jeg husker ikke om jeg faktisk har stoppet bilen noen gang, men jeg har ivertfall sakket farten som en annen stalker opptil flere ganger, for å se om jeg kunne kjenne igjen eierne osv, gjerne med en sånn "Hei jeg så en kooiker "der og der" i dag, er det noen her inne som kjenner den eller" på kooikergruppa på Facebook etterpå? *Veldig lite miljø, "få" individer i Norge, og et litt større en vanlig engasjement i rasen* Tror aldri jeg har passert en annen kooiker som jeg har passert gående uten å ta en prat? 

Når jeg nå har Golden retriever hopper ikke pulsen så mye fortere når jeg ser et annet individ av rasen (de er jo over alt), men passerer vi noen på tur slår man gjerne av en prat. Også er jo det ofte også sosiale hunder, og det hjelper jo litt på at hundene nesten alltid vil hilse på hverandre, da kommer man nesten ikke utenom å veksle noen ord "Hehe, du skjønner, hun er så veldig glad i folk, men dere vet vel hvordan det er, Hehe"

 

Edit; Ser at @SandyEyeCandy beskrev det egentlig veldig bra, hvordan det er å ha en "sjelden" rase. Akkurat sånn er det?

[Mirai]

Nå minnet samboer meg akkurat på at jeg skreik han inn i øret en gang vi kjørte forbi en whippet ved Åsgårdstrand og omtrent prøvde å dra i rattet..  

[maysofie]

Jeg har en far som stopper bilen og langer seg ut for å hilse på storpudler...  

Selv har jeg ingen trang til å hilse på BCer, men jeg gjør det gjerne om de står slik til. Som oftest prøver jeg å se om jeg kjenner igjen hvem den er etter/i familie til, eventuelt spør om man hilser. Gangene jeg møter en BC hvor jeg ikke har med egen hund er dog få, orker ikke hilsing med egen hund i nærheten med mindre det er kjente eller kennelsøsken  

Jeg har løpt over torget i Tønsberg for å hilse på en kelpie, og spør gjerne ofte om å hilse og graver litt om hunden om man treffer de på stevner osv. Ikke så ofte man ser de på gata.

[Tine Kristine Lindbeck]

Jeg kan finne på og gjøre det Men det var oftere at jeg ble stoppa da jeg hadde Eurasier, da det ikke er så mange av de i byn jeg bor i. Mens nå er det flere av de og jeg har ikke den tispa lenger, selv om hun bor i samme by da Ble stoppa mye når jeg hadde valp av folk med samme rase. Da angra jeg på at jeg hadde kjøpt collie, for da hørte jeg bare alt det negative om rasen, mens nå så sopper jeg bare folk jeg skjenner som ikke har samme rase  Men dog blir stoppa ofte med den tispa jeg har nå, siden hun er blue merle. Og det er det ikke så mange som har sett i en liten by som Askim er. selv om det bodde to oppdrettere her og en som har flere hanner Selv syns jeg det er morsommere og snakke med de som har raser som jeg skjelden ser. Enn en med collie som jeg ser hele tia.