Hund i nabolag

[Wildlife]

Vi hilser på naboene vi kjenner eller vet hvem er☺ andre med hund blir ofte svært opptatt av vår hund og vare må spørre ut om han. Da stopper jeg å prater. Jeg er ikke en person som tar iniativ til det selv men prater gjerne tilbale om andre gjør det. Jeg smiler eller sier hei til personer jeg treffer ofte. Men som regel går vi turer bort i fra hvor vi bor så ikke så mye man møter de☺

[Siri]

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller annet. Jeg synes også det er uhøflig og merkelig å ikke gjengjelde et nikk eller smil med et nikk eller smil - eller et lite hei liksom. Det faller meg helt naturlig - jeg er kanskje den som hilser først også . 

[Mud]

Jeg hilser ikke. Turene er ofte den eneste alenetiden jeg får i løpet av et døgn, og jeg kaster den ikke bort på fremmedfolk

 

[Tekopp]

Jeg har bodd på småplasser hvor man må hilse på alle for å ikke være frekk, og det er fortsatt for meg en fantastisk følelse å være på steder hvor man slettes ikke må snakke med alle. Når jeg først flytta til Oslo feks brukte jeg å nyte å slippe å prate med fremmede hver gang jeg gikk ut av døra...

Nå snakker jeg med/hilser på folk jeg ser regelmessig i området, men dropper å snakke med mange også. Småsnakk med randome mennesker er ikke en av mine favoritt aktiviteter.

[rosinbolle]

Jeg hilser bare og skravler med naboene i borettslaget mitt, jeg. Det får holde. Det bor veldig mye folk her. 

[Wilhelmina]

Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Jeg hilser bare og skravler med naboene i borettslaget mitt, jeg. Det får holde. Det bor veldig mye folk her. 

Det gjør jeg og - men de har jo ikke hund

[Hampus]

Når jeg går tur i skogen her hjemme møter jeg så godt som aldri en sjel.

Men går ofte i andre av byens turområder der man møter en del folk.

Jeg er nok en "hilser".

Synes det er en grei vane med et smil, og gjerne et hei-hei...

Men slipper aldri hundene bort til andres hunder, og jeg stopper heller ikke opp og forventer at folk skal stoppe å slå av en prat.

Om folk stopper opp for å slå av en prat, så kommer det litt an på om jeg har tid, og ikke minst hvilke av hundene jeg går med, om jeg stopper opp og prater.

Om det er eldre, så er terskelen min lavere for å stoppe.

Mange eldre er ensomme, og det skal ikke mange ordvekslinger til for å gjøre dagen bedre for en ensom sjel...

Om folk synes mine smil, og hei-hei er plagsomme, så får det bare være.

 

 

 

 

 

[Djervekvinnen]

Har aldri tenkt over det, for jeg har alltid hatt nok med å kontrollere mine utagerende hunder   Så det er å skynte seg forbi, eller gå ut av veien og prøve å unngå for mye bråk. Alle hunder jeg har hatt har vært bråkete ved møter og forbi passeringer. (enten pga usikkerhet eller overivrighet)  Skikkelig irriterende. Men generelt sett så hilser jeg på alle jeg møter, selv om de ikke sier Hei først. Er bare helt normalt for en nordlenning å gjøre.  

 

[Sissi]

Det er noen som hilser og andre ikke. Har noen faste jeg stopper og prater litt med. Også har man noen som bare skuler nesten olmt på enn.  På turen   her forleden så møtte vi vedkommende midt I skogen. Jeg så dem komme og huket inn min , vedkommende sin hund var løs,min er jo litt forsiktig med andre voksne hunder. Vedkommende  verken så på meg eller hilste.  Bare brølte av full hals på sin egen hund, stående 2 meter unna meg og valpen, skremte min da han har ikke truffet  brølende fremmed folk før.  Før de gikk videre uten foresatt og se på meg.  Det syntes jeg er en smule uhøflig og sært   

[Tuvane]

1 time siden, Hampus skrev:

Om folk stopper opp for å slå av en prat, så kommer det litt an på om jeg har tid, og ikke minst hvilke av hundene jeg går med, om jeg stopper opp og prater.

Om det er eldre, så er terskelen min lavere for å stoppe.

Mange eldre er ensomme, og det skal ikke mange ordvekslinger til for å gjøre dagen bedre for en ensom sjel...

Om folk synes mine smil, og hei-hei er plagsomme, så får det bare være.

 

Godt tenkt!

I fjor vår møtte jeg en fyr jeg ALDRI har sett før. Han hilste og skulle hilse på bikkja, og så sa han: "så bra du ser ut, sist gang jeg så deg så du så veldig skrøpelig ut!". Jeg skjønte svært lite, da jeg der og da var i veldig dårlig form, men jeg nikka og smilte, og mannen fortsatte å prate. Etter en stund sa han at det var voldsomt så livlig hunden min var nå i forhold til sist gang, og da skjønte jeg enda mindre, men vi pratet nå videre og han fortalte og fortalte og fortalte. Etter 20 minutter klarte jeg å rive meg løs, og etter å ha lagt meg i hardtenking, så kom jeg på at mannen må ha hatt veldig dårlig syn, og at han helt sikkert helt sikkert har møtt den eldre dama med Bekhterevs og hennes gamle collie (dama er veldig skrøpelig og collien var vel omtrent like skrøpelig på den tiden) som har hytte i nabolaget. Så at jeg så "sprek" ut og bikkja var "livlig" var kanskje ikke så rart, hvis man ikke ser forskjell på en kjempegammel tricolour collie og en tre år gammel black&tan schäfer.

[Guest Klematis]

Jeg har èn regel, og den er at hvis det er eldre mennesker som viser interesse for hundene, så stopper vi og prater. Uansett. Jeg vet hvor mye det kan bety for dem. Og det koster meg så lite.

Jeg stopper helst ikke for barn, fordi den ene hunden min er redd for barn, og den andre er litt i overkant ivrig.

Ellers så kommer det an på hvor jeg går. Her vi bor så er vi på hils med de fleste. Stort sett møter vi ingen, men hvis vi gjør det og noen tar initiativ til å stoppe, så prater vi da litt. Det er heldigvis ingen med hund her som absolutt skal stoppe og prate.

Det er stort sett naboen som kommer løpende når det er noe hun vil si, eller venninnene hennes.

Også er det en dame som elsker å fortelle om katten sin, og om alle plagene sine.

Og en eldre dame som går tur med rullatoren sin. Hun stopper vi og prater med. Og en eldre herremann som noen ganger har stoppet litt og snakket litt om i gamle dager da han og kona hadde hunder. 

Det er noen som stopper som gjerne vil prate om Timmy, fordi de synes han ser så pussig ut. Så kommenterer de hvor liten han er eller spør om han fryser fordi han skjelver, og ler litt hvis han har på ullgenser, og så videre. 

Og ellers hvis vi går i byen så er det noen som sier hei, mens andre ikke gjør det. Bryr meg ikke så mye om det jeg.

 

 

[Guest bubblegum]

Hilser sjeldent, men vi har våre faste som vi hilser på. 
Der jeg bodde før hilste ingen. 

[Bordercollie]

Hilser som regel på folk vi møter på tur, men prøver å unngå å stoppe. 

Syntes også det er KJEMPE irriterende når det er folk som vet hvem vi er å står å roper navnet til hunden på andre siden av vegen.. Åhh.. Han blir jo så sinnsykt gira og vet ikke helt hva han skal høre på. Misliker også folk som bare kommer løpende bort til oss uten å i det hele tatt spørre om det er greit, ikke alltid det passer seg altså.. 

Bor i en liten bygd hvor alle kjenner alle så her er det ikke så lett å ungå å bli hilst på, men prøver da altså å ungå di lange pratene som gjerne dukker opp.. 

Datt litt ut av temaer her nå trur jeg men..  

 

[Katharina]

Jeg sier "hei" til andre hundeeiere også bare går jeg og snakker til hundene mine. " åååå den hunden var fin" (synes alle hunder er fine) 

[tmp]

På 2.3.2016 at 8:50 PM, Poter skrev:

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Når vi bodde i (nesten) sentrum av Oslo var det mye oftere jeg kom i snakk med hundefolk på tur, enn nå når vi bor i utkanten av byen,  så det er ikke helt min erfaring. Nå bor vi jo ikke på bygda direkte selv om det er i markagrensa, så ikke helt riktig sammenligning men min opplevelse var at hund sammen med barn, i byen bidro til at vi fikk et nærmiljø hvor vi ble litt kjent med folk ev var på hei med :)

[Guest Belgerpia]

På 2. mars 2016 at 8:50 PM, Poter skrev:

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Uhøflig?
Jeg mener - om du passerer folk hver dag over lang tid fordi dere er ute i samme ærend så er det vel ikke uhøflig å nikke og si hei? Det er normal folkeskikk det.
Der jeg bor hilser man på alle, men man må ikke alltid stoppe og det er sjelden vi har "hundemøter" på rundene - bikkjene får oppføre seg, men vi slår av noen fraser om været osv. og så tutler vi videre. Ønsker jeg ikke å snakke en dag, så hilser jeg blidt og så snakker jeg med hundene "nå må vi skynde oss" eller noe i den duren. Fungerer fint.
Jeg bor rett nok på et lite sted, men det er forbausende mye folk man aldri har sett før allikevel - men hilse pent, det gjør vi
 

På 2. mars 2016 at 9:26 PM, Shlush skrev:

Jeg er ikke så sosial av meg, spesielt ikke når det gjelder fremmede og har ingen behov for hilsing og småprat med fremmede. Det er en del hunder i nabolaget her, jeg sier ikke hei av en grunn... Det setter igang varsling hos en i min trio :-P men jeg smiler som regel til alle jeg møter. Kan nikke om de nikker først...

Random quote fordi flere nevner det samme.
Men nikk og hei er ikke det samme som at man må stoppe å prate.

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

[Guest *Kat84*]

På 2.3.2016 at 8:50 PM, Poter skrev:

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Jeg skjønner ikke hva du mener med uhøflig? Altså... Et smil og et hei koster så lite, og kan, som mange andre her har sagt, utgjøre hele forskjellen for en person den dagen. 
Jeg har ingen problemer med at fremmede sier hei hvis jeg er ute med hundene eller jeg er i et turområde. En gang har jeg blitt skeptisk og det var da jeg traff på en av de nye landsmenn som prøvde å starte samtalen med "Hello, you pretty! I need girl in my apartment!" for så å begynne å gå etter meg.. 
Da var jeg glad for at jeg hadde Schäfer som ikke var glad i menn...
Men utover det har jeg aldri tenkt over at det er ubehagelig eller noe negativt i å hilse. 

Nå har jeg aldri bodd i storby, men synes det virker rart å ikke hilse på de man treffer uansett hvor man bor. 
Men det er vel den der typiske "ugh, byfolk" som gjør seg gjeldende  
(Nei, jeg har ikke fordommer mot byfolk, tenkte mer på "kulturforskjellene" ) 

På 2.3.2016 at 9:44 PM, Tuvane skrev:

Jeg bor på bygda, og å IKKE hilse, det er uhøflig det! Jeg hilser på alle jeg møter, både kjente og ukjente, og står også og prater med gamlingene som alltid vil prate, selv om jeg ikke alltid er sånn superinteressert.

Sånn er det her også
Alle hilser med et hei eller et nikk og smil, men det er ikke det samme som at man står og har lange samtaler med alle. 
Det er blitt mer av folk som stopper meg for å prate, men det er jo en av konsekvensene av å ha en hund de fleste verken har sett eller hørt om før. 

Synes egentlig det er ganske koselig jeg at folk faktisk tar seg tid til å legge merke til de rundt seg. 
Det blir jo sett på som et stort samfunnsproblem at folk sitter med nesa i mobilen, går med headset, og mangler totalt interesse for omgivelsene. Så kanskje ikke så rart at enkelte tenker at det er frekt eller rart å si hei? 
Jeg foretrekker i hvert fall å kunne veksle et hei eller et smil med de jeg møter, enten det er i nærmeste by (hvis Haugesund kvalifiserer til det i det store bildet da ), i nabolaget, eller i turområder  
Har jeg en skikkelig drittdag så gjør det underverker og snur tankegangen lett

 

[Wilhelmina]

2 timer siden, Belgerpia skrev:

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

[Heidihj]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

Nei? TS skriver at hun syns det er rart at hun ikke får et nikk og et hei engang. Og her er det utrolig mange som sier at de ikke er interessert i å si hei engang. Det syns jeg er en utrolig rar ting.. Man må jo ikke stoppe å skravle for å være høflig. Jeg stopper sjelden (med mindre folk henvender seg til meg og begynner å spørre og prate, da er jeg da såklart imøtekomme og hyggelig), men hilser ofte.

[Guest *Kat84*]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

 

På 2.3.2016 at 7:56 PM, Julie Johnsen skrev:

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag?

 

Nei, i hovedinnlegget så står det at hun mener det er naturlig med et hei eller et lite nikk, ELLER slå av en prat. Altså ikke at det MÅ stoppes og snakkes hele tiden

 

[Guest Belgerpia]

På 2. mars 2016 at 7:56 PM, Julie Johnsen skrev:

Jeg må bare lufte dette, da det irriterer meg noe veldig.

Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt

Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag?

 

 

 

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

Peke opp - sitert TS innlegg - der referanse til nabolag, hvilket inkluderer naboene - og selv om det refereres til hundeeiere, så vil jeg anta at det faktisk inkluderer hele nabolaget, eller i alle fall folk man møter på sine turer i nabolaget. Altså - man hilser og nikker, og man gidder i alle fall å vise at man kjenner igjen folk.

[Toril]

Jeg hilser på de jeg ser vil hilse og ser på det som en selvfølge. Jeg stopper svært sjelden opp og prater hvis vi møter folk med hund.Grunnen er at mine har litt dårlig oppdragelse og er bittelitt intense i hilsingen sin.

[Wilhelmina]

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Nei? TS skriver at hun syns det er rart at hun ikke får et nikk og et hei engang. Og her er det utrolig mange som sier at de ikke er interessert i å si hei engang. Det syns jeg er en utrolig rar ting.. Man må jo ikke stoppe å skravle for å være høflig. Jeg stopper sjelden (med mindre folk henvender seg til meg og begynner å spørre og prate, da er jeg da såklart imøtekomme og hyggelig), men hilser ofte.

Får ikke til å sitere flere, men det hun skriver er jo:

"Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt "

Det er nå i alle fall det jeg har som utgangspunkt for mitt svar i denne tråden.

[Guest Belgerpia]

For øvrig - i lys av at folk dævver i nabolag uten at naboer oppdager det før stanken kommer - jeg synes det er betryggende å vite at man blir gjenkjent og at folk faktisk spør om alt er bra om de ikke har sett deg på noen dager. Det betyr jo at man blir lagt merke til, og kanskje slipper man å ligge dævv mens hundene spiser deg opp nettopp fordi folk legger merke til om du er på tur eller ikke.

[Heidihj]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Får ikke til å sitere flere, men det hun skriver er jo:

"Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt "

Det er nå i alle fall det jeg har som utgangspunkt for mitt svar i denne tråden.

Og hu skriver: Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Hilsing og nikking er noe mange av oss spesifiserer også. Det er ikke det samme som å stoppe og skravle med alle med hund (eller uten).