Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i nabolag


Julie Johnsen
 Share

Recommended Posts

Jeg må bare lufte dette, da det irriterer meg noe veldig. 

Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt :D

Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig. 

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag? :P

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Guest lijenta

Tja kan være mange grunner. Jeg hilser alltid med å si hei. Ikke alltid dem prater så mye enten fordi vi skremmer dem eller dem er for flaue. Jeg ber alltid min om å gå på plass når jeg møter dem og han gjør som jeg sier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten surpomp av en hund som ikke er særlig hyggelig mot andre skapninger på fire bein. Så å stoppe opp og prate blir litt uaktuelt.. Men sier alltid hei når jeg møter noen med hund, uansett om det er i nabolaget eller andre steder egentlig, føler det blir kleint å gå bare rett forbi!

Men skulle virkelig ønske jeg hadde en litt mer omgjengelig hund, for jeg vil også stoppe og prate. Ser forøvrig at det er mange her i nabolaget som gjør det, står grupperinger av hundenaboer og prater sammen her stadig vekk :D Vi må bare løpe forbi :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hilser vi ikke og det synes jeg er veldig greit :) Er ikke så glad i sånn derre tvangsosialisering av mennesker :aww: Skulle jeg nikket og hilst på alle jeg møtte hadde jeg nesten ikke gjort annet. Av og til er jeg imidlertid høflig og hilser tilbake om noen viser at de er på hilsehumør. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke interessert i å prate med tilfeldig forbipasserende, og jeg er i hvert fall ikke interessert i at andre hunder skal komme bort til min, så jeg er i tante grusom-kategorien og er så avvisende som overhodet mulig i kroppsspråket.

Resten av nabolaget er litt ymse. Vi har alt fra de som kommer løpende etter deg med bikkja under armen fordi den trenger sosialisering (nei jeg tuller ikke), til de som er av samme kaliber som meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier heller ikke hilse annet enn et nikk eller et hei, fordi vi:

1. Er mest i skogen og ikke rundt blokka. Møter vi noen så er det stort sett til eller fra bilen/skogen og det passer dårlig for smalltalk.

2. Nesten alle har hunder som gnelder eller ikke klarer oppføre deg høflig og de gidder jeg ikke la mine bli påtvunget, for de blir stressa av sånne som nibjeffer.

3. Jeg er ikke så sosial når jeg er hjemme. Det sosiale behovet får jeg dekket andre steder. 

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hehe, jeg har full forståelse for at ikke alle har interesse av å stoppe å prate hele tiden, det har ikke jeg heller- og jeg er heller ikke av den supersosiale typen. 

Men, det å gjøre en innsats for å ignorere folk man åpenbart ser daglig synes jeg også fremstår som unaturlig og ikke noe jeg er vant til. 

De fleste her har tilsynelatende høflige hunder,  meg selv inkludert. Hun går stortsett pent på min venstre side i passeringssituasjoner og har sjeldent kjempebehov for å hilse på andre hunder (det er heller ikke det det handler om) :)

Kan jo hende at det forrige nabolaget var uvanligger sosialt. :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer sikkert litt ann på hvor man bor? Her er det en god del hunder og folk, men jeg hilser så og si aldri på noen. Har hendt noen få ganger at jeg har utveksla et par ord med noen forbipasserende, men det er svært sjeldent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Poter skrev:

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle steder :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Poter skrev:

 

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Det er selvfølgelig helt riktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det er hyggelig både å nikke et hei, smile og/eller slå av en prat med andre hundefolk på tur i nabolaget jeg. Men det forutsettes at de ikke forventer at hundene på død og liv skal hilse på hverandre. Grunnen er fordi en av mine er bittelitt usikker i møte med fremmede hunder og han blir bare bedre og bedre og slapper mer og mer av når vi eiere står rolig og snakker sammen istedenfor at vi haster forbi og/eller han blir påtvunget de som absolutt skal hilse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Pringlen skrev:

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

Sånn er det her og. Fryktelig uvant i starten. Nå er det nesten mer uvant at folk ikke hilser.  Aner ikke hvor mange ganger jeg har kommet hjem og spurt gubben "hvem er den og den" :lol: Begynner å gå seg til det og.  

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så sosial av meg, spesielt ikke når det gjelder fremmede og har ingen behov for hilsing og småprat med fremmede. Det er en del hunder i nabolaget her, jeg sier ikke hei av en grunn... Det setter igang varsling hos en i min trio :-P men jeg smiler som regel til alle jeg møter. Kan nikke om de nikker først... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i et byggefelt rett utafor sentrum, så det er himla mange folk her. Sjeldent jeg hilser på tur, men om jeg ser noen som tydelig har et behov så nikker og smiler jeg, eventuelt sier hei. Stort sett er jeg såppass i min egen verden at jeg omtrent ikke enser de jeg møter. :lol: Eventuelt fokuserer på at Rocky ikke plutselig skal styrte ut og hilse på møtende hund. 

Er et par gamle gubber med hund i feltet her, og de har jeg snakka med et par ganger, hyggelige karer, som gjerne har drevet med jakt og lurer på hvor mange dyr som er skutt for bikkja mi og sånn. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på bygda, og å IKKE hilse, det er uhøflig det! Jeg hilser på alle jeg møter, både kjente og ukjente, og står også og prater med gamlingene som alltid vil prate, selv om jeg ikke alltid er sånn superinteressert. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser på alle, og slår gjerne av en prat om jeg har tid til det. Syns det bare er hyggelig :) Om bikkjene er drit og det ikke passer å hilse sier jeg bare "beklager, men vi må gå" eller lignende. Skjønner ikke annet enn at det er naturlig å møte blikk og hilse på folk på tur jeg :icon_confused: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, her kjenner vi alle hverandre, og slår av en liten prat. :) 

Den i utgangspunktet veldig lydige Huskyen er spesielt fæl til å hilse på folk, og hvis de responderer med kos så kan hun i det verste fall overfalle dem på sitt happy go lucky-vis. Er hun løs så må hun bort å lukte før hun lystrer, så folk jeg ikke kjenner smiler jeg bare til, og går forbi etter beste evne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...