Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i nabolag


Julie Johnsen
 Share

Recommended Posts

Jeg må bare lufte dette, da det irriterer meg noe veldig. 

Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt :D

Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig. 

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag? :P

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Guest lijenta

Tja kan være mange grunner. Jeg hilser alltid med å si hei. Ikke alltid dem prater så mye enten fordi vi skremmer dem eller dem er for flaue. Jeg ber alltid min om å gå på plass når jeg møter dem og han gjør som jeg sier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten surpomp av en hund som ikke er særlig hyggelig mot andre skapninger på fire bein. Så å stoppe opp og prate blir litt uaktuelt.. Men sier alltid hei når jeg møter noen med hund, uansett om det er i nabolaget eller andre steder egentlig, føler det blir kleint å gå bare rett forbi!

Men skulle virkelig ønske jeg hadde en litt mer omgjengelig hund, for jeg vil også stoppe og prate. Ser forøvrig at det er mange her i nabolaget som gjør det, står grupperinger av hundenaboer og prater sammen her stadig vekk :D Vi må bare løpe forbi :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hilser vi ikke og det synes jeg er veldig greit :) Er ikke så glad i sånn derre tvangsosialisering av mennesker :aww: Skulle jeg nikket og hilst på alle jeg møtte hadde jeg nesten ikke gjort annet. Av og til er jeg imidlertid høflig og hilser tilbake om noen viser at de er på hilsehumør. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke interessert i å prate med tilfeldig forbipasserende, og jeg er i hvert fall ikke interessert i at andre hunder skal komme bort til min, så jeg er i tante grusom-kategorien og er så avvisende som overhodet mulig i kroppsspråket.

Resten av nabolaget er litt ymse. Vi har alt fra de som kommer løpende etter deg med bikkja under armen fordi den trenger sosialisering (nei jeg tuller ikke), til de som er av samme kaliber som meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier heller ikke hilse annet enn et nikk eller et hei, fordi vi:

1. Er mest i skogen og ikke rundt blokka. Møter vi noen så er det stort sett til eller fra bilen/skogen og det passer dårlig for smalltalk.

2. Nesten alle har hunder som gnelder eller ikke klarer oppføre deg høflig og de gidder jeg ikke la mine bli påtvunget, for de blir stressa av sånne som nibjeffer.

3. Jeg er ikke så sosial når jeg er hjemme. Det sosiale behovet får jeg dekket andre steder. 

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hehe, jeg har full forståelse for at ikke alle har interesse av å stoppe å prate hele tiden, det har ikke jeg heller- og jeg er heller ikke av den supersosiale typen. 

Men, det å gjøre en innsats for å ignorere folk man åpenbart ser daglig synes jeg også fremstår som unaturlig og ikke noe jeg er vant til. 

De fleste her har tilsynelatende høflige hunder,  meg selv inkludert. Hun går stortsett pent på min venstre side i passeringssituasjoner og har sjeldent kjempebehov for å hilse på andre hunder (det er heller ikke det det handler om) :)

Kan jo hende at det forrige nabolaget var uvanligger sosialt. :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer sikkert litt ann på hvor man bor? Her er det en god del hunder og folk, men jeg hilser så og si aldri på noen. Har hendt noen få ganger at jeg har utveksla et par ord med noen forbipasserende, men det er svært sjeldent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Poter skrev:

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle steder :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Poter skrev:

 

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Det er selvfølgelig helt riktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det er hyggelig både å nikke et hei, smile og/eller slå av en prat med andre hundefolk på tur i nabolaget jeg. Men det forutsettes at de ikke forventer at hundene på død og liv skal hilse på hverandre. Grunnen er fordi en av mine er bittelitt usikker i møte med fremmede hunder og han blir bare bedre og bedre og slapper mer og mer av når vi eiere står rolig og snakker sammen istedenfor at vi haster forbi og/eller han blir påtvunget de som absolutt skal hilse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Pringlen skrev:

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

Sånn er det her og. Fryktelig uvant i starten. Nå er det nesten mer uvant at folk ikke hilser.  Aner ikke hvor mange ganger jeg har kommet hjem og spurt gubben "hvem er den og den" :lol: Begynner å gå seg til det og.  

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så sosial av meg, spesielt ikke når det gjelder fremmede og har ingen behov for hilsing og småprat med fremmede. Det er en del hunder i nabolaget her, jeg sier ikke hei av en grunn... Det setter igang varsling hos en i min trio :-P men jeg smiler som regel til alle jeg møter. Kan nikke om de nikker først... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i et byggefelt rett utafor sentrum, så det er himla mange folk her. Sjeldent jeg hilser på tur, men om jeg ser noen som tydelig har et behov så nikker og smiler jeg, eventuelt sier hei. Stort sett er jeg såppass i min egen verden at jeg omtrent ikke enser de jeg møter. :lol: Eventuelt fokuserer på at Rocky ikke plutselig skal styrte ut og hilse på møtende hund. 

Er et par gamle gubber med hund i feltet her, og de har jeg snakka med et par ganger, hyggelige karer, som gjerne har drevet med jakt og lurer på hvor mange dyr som er skutt for bikkja mi og sånn. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på bygda, og å IKKE hilse, det er uhøflig det! Jeg hilser på alle jeg møter, både kjente og ukjente, og står også og prater med gamlingene som alltid vil prate, selv om jeg ikke alltid er sånn superinteressert. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser på alle, og slår gjerne av en prat om jeg har tid til det. Syns det bare er hyggelig :) Om bikkjene er drit og det ikke passer å hilse sier jeg bare "beklager, men vi må gå" eller lignende. Skjønner ikke annet enn at det er naturlig å møte blikk og hilse på folk på tur jeg :icon_confused: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, her kjenner vi alle hverandre, og slår av en liten prat. :) 

Den i utgangspunktet veldig lydige Huskyen er spesielt fæl til å hilse på folk, og hvis de responderer med kos så kan hun i det verste fall overfalle dem på sitt happy go lucky-vis. Er hun løs så må hun bort å lukte før hun lystrer, så folk jeg ikke kjenner smiler jeg bare til, og går forbi etter beste evne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...