Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var ute å gikk med min kongepuddel i dag, kort bånd og han gikk fot. Plutselig dukket det opp en løs husky, helt alene, vi var da på en skoleplass. hunden reiste bust og flekket tenner, jeg brølte å hoiet, min hannhund ville self forsvare seg, prøvde å trekke meg unna å brøle mest mulig, på det nærmeste var huskyen ca en meter fra oss. Heldigvis dukket eieren opp, viste seg den bodde på andre siden av veien, huskyen lusket seg mot eiger, reist bust og lavt hode.. Pulsen min var høy og adrenalinet pumpet... Hva hadde vært lurt å gjøre om eiger ikke hadde dukket opp? Bært min hund? Prøvd å sparke vekk den andre? Min puddel på 21 kg hadde nok ikke hatt noe å stilt opp mot en kraftig husky hannhund.... Gikk heldigvis bra, men det var en lite kjekk opplevelse:icon_cry:

Skrevet

Jeg slipper båndet på mine og går videre om plassen er egnet. Det er mindre sannsynlighet for bråk om hundene er løse og mennesket går. Klart, man må jo holde et øye med situasjonen, men det har løst de fleste mindre hyggelige situasjonene vi har hatt med løse hunder.

  • Like 3
Skrevet
1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Jeg slipper båndet på mine og går videre om plassen er egnet. Det er mindre sannsynlighet for bråk om hundene er løse og mennesket går. Klart, man må jo holde et øye med situasjonen, men det har løst de fleste mindre hyggelige situasjonene vi har hatt med løse hunder.

Jeg også.  

Og jeg huker tak i den andre hunden og kobler den ved første anledning. 

  • Like 2
Skrevet

Ugh, det der er ekkelt. Jeg har opplevd det samme en gang, gikk langs veien med min som enda var valp/unghund (ca 7 mnd om jeg husker rett) i mørket, og møtte en stor og sinna gordon setter som sto bredbeint og knurret på oss. Turte ikke slippe min egen pga omgivelsene, men holdt han bak meg og gjorde meg selv så stor og skremmende som mulig mens jeg brøla mot gordonmonsteret (var en kjent drittbikkje i nabolaget dette som tydeligvis hadde rømt fra hundegården). Tilslutt klarte jeg å skremme ham heldigvis, så han lusket unna, men ekkelt var det.

I omgivelser hvor jeg kan slippe egen hund er det et alternativ da, slipp egen hund og fang løshunden. Ellers er det å prøve å skremme den vekk, og da bruker jeg de midlene jeg har tilgjengelige må jeg innrømme, alt for å få kreket vekk :no: 

Skrevet

Kjenner jeg gruer meg til mitt første sånne møte, med unghund på 5 mnd med vatt i huet og bomull i ørene og innkalling som funker når han selv vil... Litt usikker på om jeg vil tørre å slippe ham. 

Skrevet

Hvis det er mulig pga. omgivelsene så slipper jeg mine og går unna selv.Så sant jeg ikke kan skremme vekk løshunden.Ikke snakk om at jeg står og holder to store hanner hvis de blir angrepet.

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville først og fremst prøvd å få tak i den andre hunden uten å slippe min. Skulle det eskalere så er det verre jo lengre de får holde på, så spesielt når man er alene vil man helst stoppe evt bråk så raskt som mulig, noe som er vanskelig om begge er løse og kan løpe avgårde. Men klart man bør se an situasjonen, hunder er forskjellige og ikke alle er så veldig bråkete. Hadde mange sånne med malamutehannen jeg hadde, han var bråkete selv så å slippe han var ihvertfall ikke noe alternativ med mindre jeg var helt nødt(for da smalt det jo garantert). Det var heller ikke så enkelt å bare holde 40 kg slosskjempe bak seg mens man prøver å jage den andre. Det som ofte fungerte bra var å snu ryggen til å bare fortsette å gå, ja hunden kom gjerne etter, men det ble sjeldent slossing så lenge de ikke sto face to face. Annet alternativ er å forsøke å jage den andre, det funker noen ganger, jeg personlig gjør det jeg må, funker det ikke med veiving og streng stemme så får de et spark om de kommer nært nok. Å forsøke å fange den som er løs er også et godt alternativ om man får det til. Eller man kan forsøke å hive ut godbiter eller noe om man har det for å se om hunden blir opptatt. 

Skrevet

Når det skjedde meg var hunden min veldig liten, hunden var så pågående at jeg rett og slett måtte sparke den unna meg for å få løfte opp min egen hund. (eieren slapp bare ut hunden og gikk inn for å sette musikken på full guffe..) Gikk med den hunden på ryggen i en km omtrent før jeg kom hjem, snudde meg på trappa og fikk dyttta den ned igjen... 

Min hannhund likte null og niks av hannhunder etterpå. 

 

Nå er egentlig hundeholdet der verre og jeg vurderer å melde fra om det, men det er vel lite vits :(

Guest Klematis
Skrevet

Nå var dette en liten aggressiv hund vi var utsatt for, men den hadde også skarpe tenner.

Så jeg tok tak i enden på båndet til den ene hunden min, passet på å holde mine hunder bak meg, smalt med båndet i lufta, samtidig som jeg trampet hardt i bakken og gikk raskt frem mot hunden og brølte GÅ HJEM!

Jeg måtte gjenta det flere ganger før bikkja til slutt gav seg, men det fungerte. 

Skrevet

Så lenge du har en hund som ikke biter eller stikker av så slipp båndet og gå unna. Det gjør jeg med begge mine, den ene ordner de fleste situasjoner fint når han er løs, selv om han kan bråke ganske heftig mot enkelte hannhunder i bånd. Den fryktaggressive slipper eg bare om jeg ikke kan unngå at den andre kommer borttil, han kjefter og bråker, men biter ikke.

Om du holder i én eller begge hundene og det blir anspent er faren større for at det smeller. Dette er jo så lenge man er noenlunde trygg på at hundene ikke virkelig vil skade hverandre, men de færreste gjør det. Har man en hund som kan finne på å angripe på alvor eller det er stor størrelsesforskjell blir vurderingen kanskje litt annerledes. Men jeg slapp lille sinnataggen på 8 kg på en storpuddel senest i dag, faktisk (han ble ikke sint før hun kom helt borttil og avbrøt treningen vår).

Skrevet

Mens jeg ikke ville sluppet båndet og gått unna annet enn som absolutt siste utvei. 

Jeg ville tatt min hund bak meg i kort bånd, og stilt meg breibeint mot den møtende hunden og truet den unna oss. Ja, jeg har gjort det, og ja, det funka, og ja, jeg hadde kontroll på begge hundene mine begge gangene. 

Skrevet

Jeg har heldigvis ikke møtt noen som min hund har reagert på. Han vil som regel bare hilse, selv om den andre hunden er litt sur, og da gir jeg bare ut litt bånd sånn at det ikke blir noe "spenning", og da har det gått greit. Men hadde det gått veldig dårlig så hadde jeg nok brølt og prøvd å skremme vekk den andre hunden - jeg har måttet gjøre det en gang ei tispe jeg trente med ble overfalt av en annen på fellesdekk.

Skrevet

Er det noen som har hatt med seg f.eks en ridepisk på turer der man forventer å treffe løse drittbikkjer?

Ser for meg det må være en kjekk ting å "bevæpne" seg med i slike situasjoner som blir skikkelig ille om man ikke får vekk den andre hunden..

Vi har heldigvis turområdene stort sett for oss selv- de få vi møter er alltid i bånd.

Skrevet
1 time siden, AussieAllTheWay skrev:

Er det noen som har hatt med seg f.eks en ridepisk på turer der man forventer å treffe løse drittbikkjer?

Ser for meg det må være en kjekk ting å "bevæpne" seg med i slike situasjoner som blir skikkelig ille om man ikke får vekk den andre hunden..

Vi har heldigvis turområdene stort sett for oss selv- de få vi møter er alltid i bånd.

Ikke på tur med hund, men på tur med hest måtte jeg ty til pisk en gang. En løs (og døv) dobber gikk i beina på en drektig hoppe jeg red på tur. Hunden var fullstendig døv for eiers innkalling og eier var for langt unna til å kunne ta kontroll over hunden. Da fikk hunden et rapp over låret. Hunden løp da avgårde med en gang.

------------

 

Dersom omgivelsene ikke tillater at jeg kan slippe løs egen/egne hund(er) kaster jeg en neve godbiter midt i fleisen på hunden som kommer løs og satser på at den er glad i mat. Ellers er det å gå rolig vekk fra situasjonen noe som ofte fungerer. Men ingen regel uten unntak. 

En hund jeg endte opp med å brøle mot mens jeg viftet med armene, snudde og løp mot eieren sin før den bråvendte igjen og kom i full fart og fløy på ene hunden min. Etter det så slipper jeg ikke løse hunder med blikket før de er på trygg avstand /koblet i bånd.

Har en gang måtte løfte opp egen hund og det ble en veldig stresset situasjon så vil helst prøve å unngå det. Da hadde jeg valp på armen, voksen hund bak ryggen mens jeg prøvde å holde en løs hund på avstand foran meg med en utstrakt fot. Og samtidig prøvde å forklare til hundens eier at nei, hennes hund fikk ikke hilse på mine. Hun hadde litt tungt for det... :hmm:

Skrevet

Jeg har vært borti noen situasjoner med møte med løs hund, og har vel aldri gjort det samme. 

Møtte en gang en løs krabat i skogen, den gang jeg hadde en småforvirra cocker. Var ikke et alternativ å slippe han, for da hadde han bare gått på. Men den andre hunden gikk mot min, det smalt og jeg fikk skilt dem. Ikke de tøffeste kara i skauen, for var dårlig med skader på noen av dem. 

Gikk tur med dvergen og muttern sin relativt store blandingshund da vi møtte en løs illsint gordon setter. Jeg holdt begge mine, virket tøff og sa "Nei!". Funka relativt dårlig, men da blandingen til a mor brummet og viste ei tann så var visst ikke setteren så fryktelig tøff lenger og rusla hjemover. 

Møtte også naboens amerikanske akita i skogen en gang, endte med det verste basketaket jeg har vært borti hitill. Helt og holdent min feil da min var løs, men den akitaen var fanken ikke god :P Fikk til slutt skilt dem, etter at jeg for lengst hadde gitt opp håpet etter et veldig langt og voldsomt snutegrep. 

 

Guest Christine
Skrevet

Jeg ville heller ikke ha sluppet min hund. Setteren ble plutselig flydd på av en hund vi kjenner godt mens de begge var løse, og han prøvde å flykte. Ikke kult å se at hunden forsvinner mens den stadig blir angrepet. "Heldigvis" falt min totalt sammen i et buskas slik at vi fikk kommet til. 

Når det kommer løshunder bak oss tar jeg hundene mine bak meg og stiller meg opp foran mens jeg prøver å skremme den vekk.

Skrevet

Skjer det når jeg går alene med mine tror jeg at vi har et problem. Mine tålererer ikke slik oppførsel, så å slippe hadde vært helt uaktuelt! Da hadde mine slått seg sammen i flokk og forsvart seg. Har aldri opplevd at en løs hund som er usikker eller viser tegn til aggresjon tør å komme bort til oss, men skjer det er jeg nok nødt til å prøve å binde fast mine og få kontroll på den løse hunden. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg og samboer gikk tur med hundene for et par uker siden. Lang rett grusvei, og to hus i en innkjørselen der. Vi kom til innkjørselen og der kommer eier og schnauzeren løs. Den ser oss (toppen 30m avstand), og spurter mot oss mens jeg roper om han kan kalle inn bikkja si. Jeg gikk med Taipa som gikk nærmest innkjørselen, og schnauzeren flakser rett på henne. Idet jeg løfter foten bitcher Taipa tilbake, hun gidder ikke sånn bullshit. Schnauzeren hoppa unna akkurat tidsnok til at den ikke fikk seg et kraftig spark. Da fikk eieren opp øynene fra bakken og brøla til bikkja si. 

Hadde jeg gått alene med begge bikkjene er jeg usikker på hvordan Aron hadde reagert. Skrekken min når schnauzeren kom mot oss var jo at den skulle ta Aron, siden Aron er usikker i bånd etter å ha blitt angrepet tidligere. Aron bråker hvis han blir usikker på møtende hund, men han er ikke aggressiv. Samtidig vet jeg også at han svarer hvis han blir angrepet. Jeg kan ikke slippe bikkjene mine, så det alternativet har jeg ikke. Det er MYE vilt her, og jeg tar ikke sjansen på å slippe jaktbikkjer uten GPS :P 

møter jeg løsbikkjer igjen har jeg null problem med å brøle og sparke. 

Skrevet
19 timer siden, Kristin_nord skrev:

Når det skjedde meg var hunden min veldig liten, hunden var så pågående at jeg rett og slett måtte sparke den unna meg for å få løfte opp min egen hund. (eieren slapp bare ut hunden og gikk inn for å sette musikken på full guffe..) Gikk med den hunden på ryggen i en km omtrent før jeg kom hjem, snudde meg på trappa og fikk dyttta den ned igjen... 

Min hannhund likte null og niks av hannhunder etterpå. 

 

Nå er egentlig hundeholdet der verre og jeg vurderer å melde fra om det, men det er vel lite vits :(

Bedre å melde fra enn å la vær, lar du vær skjer det værtfall ikke noe, melder du fra har du gjort ditt for at det skal kunne bli bedre. Er det dårlige forhold der er det også en plikt å melde fra. 

Skrevet
2 timer siden, Poter skrev:

Bedre å melde fra enn å la vær, lar du vær skjer det værtfall ikke noe, melder du fra har du gjort ditt for at det skal kunne bli bedre. Er det dårlige forhold der er det også en plikt å melde fra. 

 ja, kommer nok til å gjøre det. Det er 2 aktive blandinger som står i en binge døgnet rundt.. De burde få brukt seg... De er bare ut av bingen for ett instagram bilde "me and my dogs" :(

Skrevet
Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

 ja, kommer nok til å gjøre det. Det er 2 aktive blandinger som står i en binge døgnet rundt.. De burde få brukt seg... De er bare ut av bingen for ett instagram bilde "me and my dogs" :(

Huff, så trist. Bra du melder i fra så noe kan bli gjort! 

Skrevet
Akkurat nå, Poter skrev:

Huff, så trist. Bra du melder i fra så noe kan bli gjort! 

Super trist. Og jeg har sagt ifra til han også. Men det skjer ikke noe. Så da føler jeg at han har fått advarselen. Er på muskelbygging trening selv halve dagen mens hundene ikke får noe annet enn litt mat.. I tillegg til at dem står å hopper på ei bølgeblikk plate, flere ganger jeg har vært oppom å sjekka poter så dem ikke skjærer seg :/

Skrevet

Kjempe ekkelt og møte løshund når man går  med valp.  Hadde et møte I dag med løshund som kom rett på, med uleselig kroppsspråk.  Men Gruff la seg rett ned og signaliserte valp alt han kunne, så hunden stoppet opp lenge nok til at mannen min rakk og ta tak I båndet til den ,så eier måtte hente hunden sin.  Det gjentok seg bare hele 3 ganger .... :blink: 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har for det meste møtt på løse småhunder. De er jo irriterende, men ikke slik at jeg frykter for mines ve og vel. Ellers har jeg møtt på en løs blandingshund som var langt større enn mine og et par settere. Men de har alle holdt seg på 1-2 meters avstand og vært mer til irritasjon for meg enn noe annet. Slippe mine er uaktuelt av flere årsaker. De agerer som en flokk og de kan like godt finne på og dra på tur aleine i nærområdet. Merkelig nok er alle bortsett fra en av disse episodene skjedd i Oslomarka... Her hjemme er hundene stort sett i bånd/under kontroll.

Skrevet

Jeg har tre hunder og ser ikke på der som en lur ting å slippe båndene. Hvis det skulle bli slosskamp så har jeg veldig liten kontroll, spesielt dersom mine hunder rotter seg sammen :-) jeg ser an hunden jeg møter veldig, hvis den virker grei så korter jeg inn båndet og lar en hund hilse med lengre bånd. Da kan jeg velge å slippe en hund dersom det går bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...