Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Skrevet

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

Muligens har du to omgjengelige hunder av sosiale raser som synes det er helt greit at fremmede hunder kommer bort til dem i bånd, og ikke går spesielt mye i de bynære områdene av Oslomarka?

Skrevet

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Jeg kan ikke annet enn å skrive under på dette, og jeg bor på andre siden av byen.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

På 2/27/2016 at 7:18 PM, mammaen til Luna skrev:

Var ute å gikk med min kongepuddel i dag, kort bånd og han gikk fot. Plutselig dukket det opp en løs husky, helt alene, vi var da på en skoleplass. hunden reiste bust og flekket tenner, jeg brølte å hoiet, min hannhund ville self forsvare seg, prøvde å trekke meg unna å brøle mest mulig, på det nærmeste var huskyen ca en meter fra oss. Heldigvis dukket eieren opp, viste seg den bodde på andre siden av veien, huskyen lusket seg mot eiger, reist bust og lavt hode.. Pulsen min var høy og adrenalinet pumpet... Hva hadde vært lurt å gjøre om eiger ikke hadde dukket opp? Bært min hund? Prøvd å sparke vekk den andre? Min puddel på 21 kg hadde nok ikke hatt noe å stilt opp mot en kraftig husky hannhund.... Gikk heldigvis bra, men det var en lite kjekk opplevelse:icon_cry:

 

Skrevet
7 minutter siden, 2ne skrev:

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

 

Jo, det gjør det faktisk. Nå har jeg tydeligvis oversett akkurat den setningen i startinnlegget, men løsningen min ville vært den samme, å slippe ridgebacken. Hadde jeg holdt igjen begge hundene i bånd og den hadde kommet bort hadde det garantert vært slosskamp. Ridgebacken er språksterk og god på konfliktløsning, i motsetning til minstemann (som riktignok begynner å bli en del bedre, men garantert hadde trigget på slik oppførsel fra løshunden).

Hadde det vært gårdshunden hadde jeg prøvd å skremme den bort eller i verste fall sluppet ham og prøvd å ta inn den andre hunden, men han (gårdshunden) er heller ikke normalt oppegående.

Klart, jeg har full forståelse for at folk ikke vil risikere slosskamp med en slik hund, og kjenner man sine egne hunder godt nok til at man vet at både en selv og hundene håndterer situasjonen bedre ved å holde dem igjen så er jo det bedre.

Skrevet
1 time siden, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Så lenge bikkja går forbi uten å lage noe problemer, og ikke kommer bort er det ingen problem. Det som er utrolig irriterende er når hunden flyr langt foran eier og stopper et par meter foran oss og bare glor, evt kommer bort.. Sånne løshunder er håpløst å møte! Spiller ingen trille om de er greie. Mine er og greie når hunder kommer bort, men jeg vil ikke ha fremmede hunder opp i trynet når vi går tur.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...