Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd ved flytting?


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke si jeg har merket så mye til redsel når jeg har hentet valp. Tenke tenke. Nysgjerrige  tja litt redusert matlyst som fort tar seg opp igjen, egen meninger som med den siste, HAr dem bitt redd så har det vært noe uventet men dem har gått på etter to sekunder for å fine ut av hva det var som dem ble redd for. Altså normalt friske hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ingen her som har vært litt usikre en gang. De har tatt alt som den største selvfølge. Eneste unntaket er han som var 3 mnd gammel og hadde vokst opp i en hundegård langt inni skogen og aldri hadde sett annet enn skog, folk og hunder, da jeg henta han. Han var redd første kvelden og litt forsiktig dagen etter også. Etter det gikk det helt fint for han og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Første min fikk seg et sjokk når hun flyttet virket det som, hun var ikke redd alt altså, fin og rolig inne, trygg på meg, men verden utenfor var skummel. Misstenker at hun kanskje ikke har fått så mye preging og sosialisering som oppdretter ga uttrykk for basert på ting jeg har lært i ettertid også, ikke bare reaksjonen der og da. Hun kom seg fint da og ble verdens stødigste hund på alt. 

Nr to tok alt med knusende ro. (han vet jeg også var godt sosialisert og preget)

Nr tre fikk mildt sagt sjokk når vi kom å tok henne med oss (vims), men det er en helt annen rase og hun var nesten 4 mnd og sterkt knyttet til oppdretter. Det er jo vanskelig og si, men jeg er ganske sikker på at hun hadde hatt mye lettere for det om hun skulle byttet hjem ved 8 uker, samtidig som hun skiltes fra mor og resten av valpene. Og jeg vet at hun ikke har fått stort av sosialisering eller miljøtrening og det har nok heller ikke hjulpet noe. (Han har hatt 3 kull, inkl vims sitt siden jeg begynte å følge han og det yngste kullet er vell nå 8 mnd og det er flere fra alle kull som  har vært eller ligger ute for omplassering av samme årsak, usikker på fremmede..) Det er kjente, gode linjer, foreldrene er sosiale og de 3 kullene er fra forskjellige linjer, så jeg tror nok det er en del som må skyldes på oppdretter her. Hvordan vims ender opp til slutt gjenstår jo å se. 

Ellers har jeg jo kjent en del andre med valp også og mitt inntrykk er heller ikke at det bruker å være veldig problematisk(eller traumatisk) for valpene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har reagert særlig på flytting. Sistemann som kom fra Ungarn 4 mnd gammel, løp inn med største selvfølge, bøllet litt med de voksne før han prøvde å klatre opp på alt av benker og bord. Tidligere valper (8 uker) har gjerne vert litt rolige første dagen, må liksom sjekke litt rundt og bli kjent før de blir husvarme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker ikke som om det er så veldig normalt om man ser kommentarene her i alle fall :)

Ingen av mine var redde ved flytting. 

Shibaen ble levert som ti uker gammel valp og han syntes alt var kult. 

Ungareren var 12 uker da jeg hentet han. Eneste han var redd for var busser, men det var ikke så overraskende etter å ha gått fra å bo midt ute i skogen til midt i en by med to millioner innbyggere. Det gikk over etter en dag eller to, utenom det var han ikke redd for noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine valper har vært redde for flyttinga. Retrieveren var en usikker sjel hele livet, men flyttinga i seg selv var ikke noe problem. Malamutene var ikke usikre i det hele tatt. De var veldig trygge på alt nytt de ble introdusert for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

Jeg tenkte også det. Men når vedkommende presterer å insistere på at alle valper er redde og kommer med eksempel på en som virker langt over det jeg har erfart av nervøsitet og redsel rundt flytting så tror jeg personen i det minste mener dette er helt normalt.  

 

57 minutter siden, Pixie skrev:

Har sett noen steder at valpene har en "frykt"-periode ved 8-ukers alder og at det egentlig ikke er beste tiden å bytte hjem på, kanskje de kan ha lest det samme og misforstått?

Vedkommende sier at H*n har stor erfaring med hund og at ting er selvopplevd,  dessverre. 

Ord som livredd, pistre og skjelve som et aspeløv ble nevt.

Til resten :

Puh, jammen godt og høre at mine ikke er utskuddene her :lol: 

Jeg trodde jo ikke det, men i og med at jeg kun har hatt en rase så kunne det jo være mer vanlig enn min oppfatning av saken...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kommer mye an på hva valpen har blitt sosialisert med og hva den er vant til pluss individet også. Den vi kjørte opp til svigerfar forrige helg var ganske redd alt. Men vi fant ut at de ikke har blitt sosialisert noe som helst. Kun stått i en sauinngjerding på låven hvor mannen har gått inn med mat ett par ganger til dagen. Så da tenker jeg at for stakkars lille valpen er det helt naturlig å være redd. Så kommer det nok og litt an på rase. De som er mer selvstendige vil nok ikke bli redde så fort som de som er nervøse og usikkre av natur.

 

Edit: men normalt? Neppe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri opplevd. Mozza var litt forsiktig den første tiden,  men ikke redd. Hun var 2 år og hadde aldri vært uten moren sin og bodde i et lite hus i skogen hos oppdretter. Så flyttet hun til Drammen sentrum :P

Ellers har ingen av hundene mine brydd seg . Toddy skjønte visst ingenting av trapper når han kom til lillesøster,  men det gikk fort over. 

Ingen av valpene har hatt noe som helst tegn til frykt, selv ikke skrot-Tolleren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhodet ikke tegn til noe slags redsel her, frøkna oppførte seg om om hun eide hele verden fra dag én. Terroriserte kattene gjorde hun og ;) Men jeg hadde jo også hørt om denne fryktperioden rundt 8 uker og at det var uheldig for valper å flytte da, så hun var vel nærmere 9 uker da jeg henta henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå har jeg bare hatt èn valp på 8 uker. Han veide 900 gram, jeg var nervøs da han ble introdusert for pus som var en kjempe i forhold, men han synes det var ok. Jeg husker han satt på badet og peip når jeg sto i dusjen like ved, da. Litt forsiktig var han, men ikke mer enn jeg synes var naturlig rett etter å ha reist fra mot og søsken til ny eier på fremmed sted.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei du, her har begge vært nærmest irriterende varme i trøya fra første stund. :D Men en shibavalp jeg kjenner var skikkelig betutta de to første dagene i nytt hjem. Han ville heller ligge under skohylla enn å henge med menneskene sine, men verken skalv eller pistra. Han virka bare veldig trist. Jeg trøsta eier med at de måtte nyte ro og fred mens de kunne, og det tok et par dager, så var han en sedvanlig aktiv og spinnvill husets herre. :) Jeg kjenner overhodet ikke igjen at valper, uavhengig av rase, er redde som standard når de flytter fra valpemor og søsken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en grunn til at 8 uker har vært og fortsatt er anbefalt leveringsalder på valper. Det er da de faktisk er minst  berørt av et slikt miljøskifte - OM de er litt sarte av seg. Normalt utrusta valper takler jo et slikt miljøskifte uten problemer. 

Alle mine valper, selv den skikkelige skrapvalpen jeg fikk som første briard, har taklet å flytte hjem til meg helt uten problemer, men Willy var kanskje den som tok det på strakest arm liksom.. han bare vandret inn døra og visste at dette er mitt domene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neh, kan ikke huske noe redsel hos Rocky, nå er han jo generelt veldig stødig da. Var dog kanskje noe fortumla over miljøforandringen, men det opplevde jeg mer som nysgjerrig og utforskende. Samt sitte litt i ro her og der og ta innover seg alt nytt innimellom. :P Og kanten ned fra terassen var skummel første uka ca, var litt høyt for en liten valp med 1 trinn. :lol: 
Kanskje ikke så rart når jeg regner med det eneste han har sett sine første 7 uker er mor, oppdretter, søsken og innsiden av hundegarden/valperommet og en tur hos dyrelegen for vetattest. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Godt å høre!

Og veldig fint at jeg ikke var helt bak mål når jeg fortalte vedkommende at redsel ikke er normalt, kun litt usikkerhet og dempet matlyst hvis noe.


Ikke at det hjalp noe da, for det var selvsagt jeg som var på bærtur (vedkommende er anonym på et annet forum så aner ikke hvem dette egentlig er). Men greit nok det, vedkommende kan få ha de pistrende, livredde valpene - jeg vil ikke ha de :P

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Har aldri hatt noe problem med valper, selvfølgelig er det jo "skummelt", men i mine øyne kanskje mest spennende å komme i ett nytt hjem :) Mange nye lukter, overflod av leker, nye mennesker og ingen søsken :P 

 

men aldri hatt noe valp som viser at den er redd liksom.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24. februar 2016 at 1:11 PM, Pringlen skrev:

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

Var min første tanke og :teehe: 

 

Tror Thorvald brukte ca en halvtime med å rusle litt rolig rundt, var litt dempet og peip litt, før han ble husvarm. Var ikke redd for noe hjemme eller i nærmiljøet senere heller, og hadde aldri noe utpreget spøkelsesperiode heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...