Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Kan ikke si jeg har merket så mye til redsel når jeg har hentet valp. Tenke tenke. Nysgjerrige  tja litt redusert matlyst som fort tar seg opp igjen, egen meninger som med den siste, HAr dem bitt redd så har det vært noe uventet men dem har gått på etter to sekunder for å fine ut av hva det var som dem ble redd for. Altså normalt friske hunder

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ingen her som har vært litt usikre en gang. De har tatt alt som den største selvfølge. Eneste unntaket er han som var 3 mnd gammel og hadde vokst opp i en hundegård langt inni skogen og aldri hadde sett annet enn skog, folk og hunder, da jeg henta han. Han var redd første kvelden og litt forsiktig dagen etter også. Etter det gikk det helt fint for han og. 

Skrevet
18 minutter siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Første min fikk seg et sjokk når hun flyttet virket det som, hun var ikke redd alt altså, fin og rolig inne, trygg på meg, men verden utenfor var skummel. Misstenker at hun kanskje ikke har fått så mye preging og sosialisering som oppdretter ga uttrykk for basert på ting jeg har lært i ettertid også, ikke bare reaksjonen der og da. Hun kom seg fint da og ble verdens stødigste hund på alt. 

Nr to tok alt med knusende ro. (han vet jeg også var godt sosialisert og preget)

Nr tre fikk mildt sagt sjokk når vi kom å tok henne med oss (vims), men det er en helt annen rase og hun var nesten 4 mnd og sterkt knyttet til oppdretter. Det er jo vanskelig og si, men jeg er ganske sikker på at hun hadde hatt mye lettere for det om hun skulle byttet hjem ved 8 uker, samtidig som hun skiltes fra mor og resten av valpene. Og jeg vet at hun ikke har fått stort av sosialisering eller miljøtrening og det har nok heller ikke hjulpet noe. (Han har hatt 3 kull, inkl vims sitt siden jeg begynte å følge han og det yngste kullet er vell nå 8 mnd og det er flere fra alle kull som  har vært eller ligger ute for omplassering av samme årsak, usikker på fremmede..) Det er kjente, gode linjer, foreldrene er sosiale og de 3 kullene er fra forskjellige linjer, så jeg tror nok det er en del som må skyldes på oppdretter her. Hvordan vims ender opp til slutt gjenstår jo å se. 

Ellers har jeg jo kjent en del andre med valp også og mitt inntrykk er heller ikke at det bruker å være veldig problematisk(eller traumatisk) for valpene. 

Skrevet

Ingen av mine har reagert særlig på flytting. Sistemann som kom fra Ungarn 4 mnd gammel, løp inn med største selvfølge, bøllet litt med de voksne før han prøvde å klatre opp på alt av benker og bord. Tidligere valper (8 uker) har gjerne vert litt rolige første dagen, må liksom sjekke litt rundt og bli kjent før de blir husvarme. 

Skrevet

Virker ikke som om det er så veldig normalt om man ser kommentarene her i alle fall :)

Ingen av mine var redde ved flytting. 

Shibaen ble levert som ti uker gammel valp og han syntes alt var kult. 

Ungareren var 12 uker da jeg hentet han. Eneste han var redd for var busser, men det var ikke så overraskende etter å ha gått fra å bo midt ute i skogen til midt i en by med to millioner innbyggere. Det gikk over etter en dag eller to, utenom det var han ikke redd for noe. 

Skrevet

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

  • Like 1
Skrevet

Har sett noen steder at valpene har en "frykt"-periode ved 8-ukers alder og at det egentlig ikke er beste tiden å bytte hjem på, kanskje de kan ha lest det samme og misforstått?

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

  • Like 8
Skrevet

Ingen av mine valper har vært redde for flyttinga. Retrieveren var en usikker sjel hele livet, men flyttinga i seg selv var ikke noe problem. Malamutene var ikke usikre i det hele tatt. De var veldig trygge på alt nytt de ble introdusert for.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

Jeg tenkte også det. Men når vedkommende presterer å insistere på at alle valper er redde og kommer med eksempel på en som virker langt over det jeg har erfart av nervøsitet og redsel rundt flytting så tror jeg personen i det minste mener dette er helt normalt.  

 

57 minutter siden, Pixie skrev:

Har sett noen steder at valpene har en "frykt"-periode ved 8-ukers alder og at det egentlig ikke er beste tiden å bytte hjem på, kanskje de kan ha lest det samme og misforstått?

Vedkommende sier at H*n har stor erfaring med hund og at ting er selvopplevd,  dessverre. 

Ord som livredd, pistre og skjelve som et aspeløv ble nevt.

Til resten :

Puh, jammen godt og høre at mine ikke er utskuddene her :lol: 

Jeg trodde jo ikke det, men i og med at jeg kun har hatt en rase så kunne det jo være mer vanlig enn min oppfatning av saken...

 

Skrevet

Tror det kommer mye an på hva valpen har blitt sosialisert med og hva den er vant til pluss individet også. Den vi kjørte opp til svigerfar forrige helg var ganske redd alt. Men vi fant ut at de ikke har blitt sosialisert noe som helst. Kun stått i en sauinngjerding på låven hvor mannen har gått inn med mat ett par ganger til dagen. Så da tenker jeg at for stakkars lille valpen er det helt naturlig å være redd. Så kommer det nok og litt an på rase. De som er mer selvstendige vil nok ikke bli redde så fort som de som er nervøse og usikkre av natur.

 

Edit: men normalt? Neppe

Skrevet

Det har jeg aldri opplevd. Mozza var litt forsiktig den første tiden,  men ikke redd. Hun var 2 år og hadde aldri vært uten moren sin og bodde i et lite hus i skogen hos oppdretter. Så flyttet hun til Drammen sentrum :P

Ellers har ingen av hundene mine brydd seg . Toddy skjønte visst ingenting av trapper når han kom til lillesøster,  men det gikk fort over. 

Ingen av valpene har hatt noe som helst tegn til frykt, selv ikke skrot-Tolleren. 

Skrevet

Overhodet ikke tegn til noe slags redsel her, frøkna oppførte seg om om hun eide hele verden fra dag én. Terroriserte kattene gjorde hun og ;) Men jeg hadde jo også hørt om denne fryktperioden rundt 8 uker og at det var uheldig for valper å flytte da, så hun var vel nærmere 9 uker da jeg henta henne.

Guest Klematis
Skrevet

Nå har jeg bare hatt èn valp på 8 uker. Han veide 900 gram, jeg var nervøs da han ble introdusert for pus som var en kjempe i forhold, men han synes det var ok. Jeg husker han satt på badet og peip når jeg sto i dusjen like ved, da. Litt forsiktig var han, men ikke mer enn jeg synes var naturlig rett etter å ha reist fra mot og søsken til ny eier på fremmed sted.

 

Skrevet

Å nei du, her har begge vært nærmest irriterende varme i trøya fra første stund. :D Men en shibavalp jeg kjenner var skikkelig betutta de to første dagene i nytt hjem. Han ville heller ligge under skohylla enn å henge med menneskene sine, men verken skalv eller pistra. Han virka bare veldig trist. Jeg trøsta eier med at de måtte nyte ro og fred mens de kunne, og det tok et par dager, så var han en sedvanlig aktiv og spinnvill husets herre. :) Jeg kjenner overhodet ikke igjen at valper, uavhengig av rase, er redde som standard når de flytter fra valpemor og søsken. 

Skrevet

Det er vel en grunn til at 8 uker har vært og fortsatt er anbefalt leveringsalder på valper. Det er da de faktisk er minst  berørt av et slikt miljøskifte - OM de er litt sarte av seg. Normalt utrusta valper takler jo et slikt miljøskifte uten problemer. 

Alle mine valper, selv den skikkelige skrapvalpen jeg fikk som første briard, har taklet å flytte hjem til meg helt uten problemer, men Willy var kanskje den som tok det på strakest arm liksom.. han bare vandret inn døra og visste at dette er mitt domene :wub:

Skrevet

Neh, kan ikke huske noe redsel hos Rocky, nå er han jo generelt veldig stødig da. Var dog kanskje noe fortumla over miljøforandringen, men det opplevde jeg mer som nysgjerrig og utforskende. Samt sitte litt i ro her og der og ta innover seg alt nytt innimellom. :P Og kanten ned fra terassen var skummel første uka ca, var litt høyt for en liten valp med 1 trinn. :lol: 
Kanskje ikke så rart når jeg regner med det eneste han har sett sine første 7 uker er mor, oppdretter, søsken og innsiden av hundegarden/valperommet og en tur hos dyrelegen for vetattest. :P 

Skrevet

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Godt å høre!

Og veldig fint at jeg ikke var helt bak mål når jeg fortalte vedkommende at redsel ikke er normalt, kun litt usikkerhet og dempet matlyst hvis noe.


Ikke at det hjalp noe da, for det var selvsagt jeg som var på bærtur (vedkommende er anonym på et annet forum så aner ikke hvem dette egentlig er). Men greit nok det, vedkommende kan få ha de pistrende, livredde valpene - jeg vil ikke ha de :P

 

 

Skrevet

Ingen av mine har vært redde. Lupin var en sutrekopp i tre døgn, men det var mer for å utrykke misnøye/forvirring over at verden hadde endret seg og at han ville prate om alt, han virket aldri redd. 

Skrevet
11 timer siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Har aldri hatt noe problem med valper, selvfølgelig er det jo "skummelt", men i mine øyne kanskje mest spennende å komme i ett nytt hjem :) Mange nye lukter, overflod av leker, nye mennesker og ingen søsken :P 

 

men aldri hatt noe valp som viser at den er redd liksom.. 

Skrevet
På 24. februar 2016 at 1:11 PM, Pringlen skrev:

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

Var min første tanke og :teehe: 

 

Tror Thorvald brukte ca en halvtime med å rusle litt rolig rundt, var litt dempet og peip litt, før han ble husvarm. Var ikke redd for noe hjemme eller i nærmiljøet senere heller, og hadde aldri noe utpreget spøkelsesperiode heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...