Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Skrevet

Jeg trur det bare er litt "godt voksne" (og ikke bli fornærma nå) som fortsatt synes at nettdating er kleint, altså. :) 

Møteplassen er så vidt meg bekjent litt utdatert, "alle" er på Sukker, om du bare vil ha deg litt finnes Tinder og om du ikke vil skrive først finnes Happen, og om du er litt fin på det, har du Elite Singles. :teehe:Og det finnes sikkert en del andre alternativer også som jeg ikke har fått med meg. 

Bare gjør det! I disse dager er nettdating en helt naturlig måte å treffe folk på, og det å være ærlig om intensjonen sin helt fra start ("jeg vil treffe noen") er egentlig veldig greit og rydder unna en del innledende rusk i kommunikasjonen. 

  • Like 2
Skrevet

 

Ble jo litt prat om dette i AN for litt siden :)

 

Fortsatt mye grums der ute,  men også mye bra. Holdt på å gi opp da jeg møtte min flamme, etter 1 mnd med "idioter" :P

Skrevet

Møtte min sambuar gjennom Tinder, og fikk han utruleg nok til å flytte 3 timar opp hit til meg :lol:
Det er (var i vert fall) ein gratis app, så den var heilt grei syns eg. Diverse grums, men det trur eg ikkje man klarar å unngå heilt uansett :) 

Skrevet

Jeg traff samboern på Møteplassen. Var der av og på i flere år faktisk, og traff mange trivelige mannfolk. Noen idioter er det så klart, men det er det ute på byen også. Internett har blitt en grei måte å treffe andre på :) 

Skrevet

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Skrevet

Syns nesten litt synd i alle jeg avviser jeg :icon_redface: Altså jeg lagde meg profil på match og kjenner alt nå at jeg bare henger i døren og syns dette var veldig kleint :lol: 

Skrevet

Jeg har "deita" litt via forskjellige sider, og mitt tips er å møtes før det går for lang tid. Greit å utveksle noen meldinger først, men om man drøyer å møtes og får en veldig god tone, så kan det være utrolig kjipt å møtes om kjemien/tiltrekkninga ikke fungerer i det hele tatt.

Det er også greit å ikke ta det for seriøst, og å bruke blokkeringsmuligheter flittig der man har det, når folk begynner å være for ufine.

  • Like 1
Skrevet

Er fornøyd med Sukker :-) Dvs, man må regne med å sile ut utrolig mye rart, men innimellom alt finnes noen skikkelig trivelige folk! Dog endte jeg opp med å date en gammel bekjent likevel, men sånn er jo livet...

Give it a go!

Skrevet

Venninna mi prøvde Tinder, og en liten stund etter giftet hun seg med mannen hun møtte der :)

Jeg har ingen gode erfaringer :P Min erfaring er at når man først møter noen man liker og man har snakket en del sammen og blitt litt kjent så blir de bare helt stille og forsvinner. Det skjer omtrent hver eneste gang, og da blir jeg litt lei av å fortelle så mye om meg selv. Så jeg tror cluet er å møtes så fort som mulig. Jeg traff en del trivelige og kjekke folk på Møteplassen før, men nå synes jeg bare det er søppel :( Bare rare mannfolk der. Sukker har jeg ikke brukt så mye, bare litt. Tinder har jeg gitt opp, når jeg får match med noen så skriver de ikke tilbake selv om de sender melding først. Det var så "ille" at jeg til og med slettet appen og installerte den på nytt i tilfelle det var noe galt :P Snart tar jeg det personlig, hehe ;)

 

Jeg tror ikke man taper noe på det, bare vær forberedt på at det er mye rare folk der ute :)

Guest Klematis
Skrevet

Dette kunne jeg skrevet en svært tykk bok om, men jeg skal fatte meg i korthet.

Brun sunn fornuft, og ikke ta alt for god fisk.

Det er mye løgn på både alder og sivilstatus, jobb/utdannelse, hva man egentlig er ute etter, og generelt en del påpyntede sannheter.

Men, det er også mange ærlige, redelige flotte menn der ute.

Og selv om man føler det virker som en god match på nett og i telefonen, så stemmer ikke det alltid med virkeligheten.

Nå er jeg sannsynligvis en del over snittet sær, som bare en gang hvert skuddår finner en som pirrer nysgjerrigheten noe som helst.

Det er jo veldig mange som finner hverandre via nettet, så det er jo bare å prøve, og se hva du synes om det:-)

 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Da har vi noe felles :D

Skrevet

Jeg har ikke prøvd nettdating, men jeg traff min samboer på fyllefest liksom, og det er jo nesten enda mer usannsynlig enn å finne noen ålreite på nettet i disse dager hvor nettdating tross alt blir mer og mer vanlig. Så jeg tenker go for it jeg, det er jo ikke noe å tape på hvis du tar dine forhåndsregler som det er skrevet om over her :) 

Skrevet

Jeg har egentlig aldri nettdatet, MEN, jeg har møtt ganske mange via chattekanaler og forum på internett. Kanskje ikke helt det samme, men jeg tenker at i vår tid så er det litt sidestilt med å møte folk "ute i verden". Man treffer en venn av venner på besøk, noen på en konferanse, eller noen på et nettsted.

Mannen min traff jeg på IRC (internet relay chat, gammeldags chattesystem, sånn til info for dere under 30 ;) ), på en kanal for universitetet i Trondheim, og har mange vennepar som har møtt hverandre slik.

Skrevet

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Skrevet
Akkurat nå, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Sukker (og lignende) er en fantastisk greier for alle kvinnfolk. Det er helt utrolig hvor mye meldinger man får på sånne steder på generell basis. Trenger man en egoboost er det stedet å gå for damer :)

Jeg har hørt at det er hardt å være mann på sånne sider, så du og andre av hannkjønn har mine sympatier.

Skrevet
5 minutter siden, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

 

Så mange single damer det er her kan du vel egentlig bare slenge inn en annonse på sonen? :D 

  • Like 7
Skrevet

Kjenner jeg har litt høy terskel for sånt, men tror jeg skal teste jeg også, ikke så lett å møte noen i hverdagen egentlig...

Men jeg skjønner at det kan være litt tøft å være mann på de sidene. Jeg er lærer på vgs og noen av elevene mine har det veldig gøy på tinder - de lager fake profiler og flørter i vei... De har det veldig gøy, men noen ganger synes jeg synd på de de har kontakt med. Selv om noen av dem virker forholdsvis sleipe. Har hatt et ord med dem om å være forsiktige altså.

Skrevet
12 timer siden, jaktlykke skrev:

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Jeg var i akkurat samme situasjon, ville ikke inn på gjenbruksmarkedet der jeg bodde. Jeg prøvde flere forskjellige datingsider: møteplassen ga meg et par kjappe ONS, match ga meg en fast venn/fuckbuddy. Begge deler ga meg haugevis av dickpics og mye latter, noe oppgitthet. Sukker ga meg gubben jeg har vært samboer med i seks og et halvt år :wub:

  • Like 1
Skrevet

Det er jo bare å hoppe uti? Det er så mange tilfeldigheter som skal til for å finne en man passer med uansett om det er på byen, gjennom felles venner, på jobb eller nettdating. Jeg fant kjæresten min på VGs debattforum (av alle steder) for 10 år siden faktisk, litt rart å tenke på i dag. Har forøvrig også et par veldig gode kompiser derfra som jeg har hatt som nære venner i mange år :)

Skrevet
4 timer siden, mushi skrev:

 

Så mange single damer det er her kan du vel egentlig bare slenge inn en annonse på sonen? :D 

Hahaha! Skal sette det på gjøremålslista mi :)

Skrevet

Jeg traff min elskede på et forum for alt mulig rart (Kvinneguiden)  og inntrykket jeg fikk av ham via poster han skrev der var ikke udelt positivt kan man trygt si. Men så sendte ham meg en melding full av humor i min gate og siden snakket vi hver dag via pm til vi møttes etter 3 uker og ble sammen etter andre date. 

Var så vidt innom et par Nettdating plasser, men det var ikke greia for meg.  Hadde bare gratis profil, men følte meg på syltynn is og trivdes ikke i den slags miljø overhodet.  Egentlig hater jeg å gå på dates. Bortsett fra med kjærestemannen da :wub: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...