Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Februar


Recommended Posts

Skrevet
9 minutter siden, Snøfrost skrev:

 

Ojsann.... det hørtes ut som litt av en blanding.... og chi'en var mora? Forstår ikke hvordan det skal være fysisk mulig? :icon_confused:

Når skal dere i ringen i morgen? Vurderer å ta en tur, men vet ikke om det blir noe.

Chi'en var mora ja, skjønner heller ikke hvordan det er mulig. "Irske staffer" er jo store liksom.... Skulle ha 11500 for dem og da :P

Litt usikker, vi er nr 59 inn i ringen, men tipper vi er der fra halv ti-ti tiden :)

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes en motsats også. Det flyttet inn en flyktningefamilie i etasjen under oss i høst, to voksne og tre gutter. En herlig gjeng. Vi ringte på døra og sa velkommen til huset og ble invitert inn p

Kroppsspråk sjekk holdning og blikk, snakker om å holde ett øye med "rivalen" ?

Endelig ei tispe!

Posted Images

Skrevet
20 minutter siden, Snøfrost skrev:

Enda en grunn til å ikke skaffe seg briard o.l. :lol: 

De er totalt uegnet på 0-føre og nysnø ja :lol:. Men et par kuldegrader til, så går alt så meget bedre :D. I vinter har vi knapt hatt problemer med isklumper i det heletatt - for tenk :D. Er så praktiske så :D 

Skrevet

Har vært på shopping med mamma, så snart kommer forhåpentligvis dette på veggen min

http://www.modernartgallery.no/anne-gundersen/the-happy-and-the-sad

Anne Gundersen har så mange fine bilder. Jeg så mange jeg likte, men det der vil funke best i største størrelse i min stue. Så kan det jo tenkes at jeg fyller på med noen av de andre bildene i mindre varianter etter hvert:innocent: Elsker dette:

http://www.fineart.no/galleriobjekt/Anne_Gundersen_En_gledens_dag/363053

men helst i den minste størrelsen.

Skrevet
42 minutter siden, Siri skrev:

De er totalt uegnet på 0-føre og nysnø ja :lol:. Men et par kuldegrader til, så går alt så meget bedre :D. I vinter har vi knapt hatt problemer med isklumper i det heletatt - for tenk :D. Er så praktiske så :D 

Vet ikke helt om jeg tror på om den pelsen der er praktisk altså :aww:

Men de er i det miste fine når de er velstelte :) 

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor blir jeg så provosert av at folk spør om det går bra med meg? Vet ikke. Men jeg blir skikkelig sur av det ? JA DET GÅR JÆKLA BRA MED MEG SER JEG TRØTT UT ELLER NOE???!

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Hvorfor blir jeg så provosert av at folk spør om det går bra med meg? Vet ikke. Men jeg blir skikkelig sur av det ? JA DET GÅR JÆKLA BRA MED MEG SER JEG TRØTT UT ELLER NOE???!

I utlandet så er det en ganske normal høflighetsfrase å starte en samtale med. Og virker bli mer og mer innført i Norge også syns jeg. 

..innser jeg at jeg har vært mye på farten. Har to resultat tråder å oppdatere her inne. Ta det når jeg kommer hjem eller i morgen. Fortsatt ikke hjemme, sitter på måken og spiser. Innvilget meg det etter å ha vært på farten siden kl 0300. 

Skrevet
Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Hvorfor blir jeg så provosert av at folk spør om det går bra med meg? Vet ikke. Men jeg blir skikkelig sur av det ? JA DET GÅR JÆKLA BRA MED MEG SER JEG TRØTT UT ELLER NOE???!

Ikke trøtt akkurat, men kanskje litt stressa bekymret? Og jeg aner jo ikke hvordan du ser ut så jeg tar utgangspunkt i profilbildet ditt *flir*

 

....er jeg ganske irri. "Krangler" med en tidl. arb.giver som ikke skjønner hvorfor jeg vil at attesten min skal inneholde stillings%, arb.tid/turnus og hva jeg faktisk jobbet med. Dato til og fra holder liksom. NEI, det gjør ikke det!!

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

I utlandet så er det en ganske normal høflighetsfrase å starte en samtale med. Og virker bli mer og mer innført i Norge også syns jeg. 

..innser jeg at jeg har vært mye på farten. Har to resultat tråder å oppdatere her inne. Ta det når jeg kommer hjem eller i morgen. Fortsatt ikke hjemme, sitter på måken og spiser. Innvilget meg det etter å ha vært på farten siden kl 0300. 

Ja det er greit når man møtes og kanskje ikke har sett hverandre på en stund. Men ikke midt i en arbeidsdag ? ut av det blå gjerne.  Jeg har muligens litt bitchy resting face,  men gidder ikke gå rundt å smile bare fordi folk kan tro jeg er lei meg eller sur. Får dessuten rynker om jeg skal smile så mye. 

Ok... nå kjenner jeg at medleverturnus begynner å tære. Jeg ER faktisk sur nå ??

Skrevet

I-lands problemer kan være ganske så hardt for en sliten pregzilla.. 

For man kan garantere at man er både sliten og hormonell når man er på randen til å gråte når man legger seg ned i senga for å se film og spise smågodt, og så oppdage at (den ######) internetten ikke fungerer igjen.. 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

I-lands problemer kan være ganske så hardt for en sliten pregzilla.. 

For man kan garantere at man er både sliten og hormonell når man er på randen til å gråte når man legger seg ned i senga for å se film og spise smågodt, og så oppdage at (den ######) internetten ikke fungerer igjen.. 

Da hjelper det med en Thorvald i armkroken! :thumbs: 

Skrevet

[kliss]

Må bare skrive en liten kjærlighetserklæring til hunden min. Han er så fin og god. Han har vært rolig og snill med besøk i dag, glad på tur, veldig ivrig etter å lære seg nye triks og ikke minst har han lagt seg inntil meg for å kose. Jeg elsker hunder som vil ligge inntil og kose, og han her er min :heart:

Edit: og her er et crappy mobilfoto av godingen:

56c8c852d7fff_2016-02-2021.05.32.thumb.j

[/kliss]

 

Jeg er ganske fornøyd med at det bare er lørdag, jeg. Har en hel fridag til, jo! :D

  • Like 15
Skrevet
Akkurat nå, Aslan skrev:

Da hjelper det med en Thorvald i armkroken! :thumbs: 

Jeg tror kanskje hunder skal gå slippe unna dette humøret :lol: Thorvald har koset seg masse i dag med jentene sine og yndlingsmannen T ute på flere turer i dag :lol: 

ingen fortalte bekymringer om evt hjernedødhet, så han har vel begynt å skjønt rutinen nå :lol: 

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, SagaLappen skrev:

Syns heller ikke det er greit. Skjønner ikke hvorfor folk gjør det? Det ville aldri falt meg inn!

 Noen er selvfølgelig hyggelige og søte, men andre går langt over grensa. Det verste var vel mens jeg hadde deltidsjobb i en restaurant, opplevde at en kunde satte seg utenfor og ventet til jeg var ferdig. Sjefen prøvde å få han vekk ved et par anledninger, men det endte med at hun måtte kjøre meg hjem. Dagen etter var han der igjen.. :|

 

 

3 timer siden, Tonje skrev:

Jeg synes sånt er helt greit, så lenge de ikke er ufine på noe vis selvsagt. Jeg synes det burde vært mer av det faktisk :sleep: I hvert fall den gang jeg var singel :P 

Generelt sett synes jeg samfunnet vårt er så lukket og stivt, så ja takk til folk som tørr å bevege seg i kleint eller ukjent farvann. Hva om den personen man ber med seg ut faktisk er en man kan ende opp sammen med? Det vet man jo ikke uten å ta sjansen. Eller er det bedre om de søker opp vedkommende på fb og sender en mld der? For det er jo så personlig...Eller venter og håper at de en dag møter vedkommende i en bar? Eller på butikken? Eller på tur? Kom igjen da folkens, loosen up! Det er jo bare å takke nei hvis man ikke er interessert. 

 

 

2 timer siden, Snøfrost skrev:

 

Har skjedd meg noen ganger også. Ingen halvveis interessante en gang. Synes ikke det er noe problematisk så lenge de faktisk tar nei for et nei (noen gjør jo ikke det da....)

 

Problemet, @Tonje, er at man på jobb er i en situasjon man ikke kommer seg vekk fra. Jeg synes og det er helt greit om de spør så lenge de tar nei for et nei. (Og han i dag var som sagt bare søt, og det tar jeg som et kjempekompliment).

Men her kommer problemet: Det er virkelig ikke alle som tar nei for et nei. Jeg jobbet nesten 3 år midt i Oslo sentrum (Oslo City), og det er flere ganger jeg har følt meg utrolig ukomfortabel og presset, fordi jeg har stått alene i en ende av butikken, samtidig som en ekkel fyr har presset og generelt vært ubehagelig. Det er også flere som føler de har hatt rett til å ta på oss ansatte... Og det er ikke greit! Så det er ikke bare å "loosen up og si nei", som du så fint sier. 

Skrevet

Ih! Stor flis under stortåa. Tregulv mellom soverommet mitt og badet da sjø. Har prøvd i hele kveld å få den ut, men tror nesten at legen min må få se på saken. 

Skrevet
Akkurat nå, Lunatic skrev:

 

 

Problemet, @Tonje, er at man på jobb er i en situasjon man ikke kommer seg vekk fra. Jeg synes og det er helt greit om de spør så lenge de tar nei for et nei. (Og han i dag var som sagt bare søt, og det tar jeg som et kjempekompliment).

Men her kommer problemet: Det er virkelig ikke alle som tar nei for et nei. Jeg jobbet nesten 3 år midt i Oslo sentrum (Oslo City), og det er flere ganger jeg har følt meg utrolig ukomfortabel og presset, fordi jeg har stått alene i en ende av butikken, samtidig som en ekkel fyr har presset og generelt vært ubehagelig. Det er også flere som føler de har hatt rett til å ta på oss ansatte... Og det er ikke greit! Så det er ikke bare å "loosen up og si nei", som du så fint sier. 

Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så ser du at jeg skriver at jeg synes det er helt greit, så lenge de ikke er ufine på noe vis. 

Skrevet

Det er ikke mye her i verden som er så koselig og fredelig som to hunder som har fått kveldstur og kveldsmat, og som ligger sammenkveilet i sofaen og sover. :wub:

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Tonje skrev:

Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så ser du at jeg skriver at jeg synes det er helt greit, så lenge de ikke er ufine på noe vis. 

Jeg synes likevel det er en uting, for man er i et "rart" forhold som kunde og kundebehandler, og sier man noe feil så kan det faktisk gå ut over din jobb. Igjen: greit nok at de er søte og snille, men jeg synes likevel at man blir satt i en situasjon man inne burde bli satt i som kundebehandler på jobb. Jeg hadde ikke brydd meg at all om de hadde spurt meg tilfeldig på byen eller på butikken, men på jobb så hører det absolutt ikke hjemme

Skrevet

Har en sovende valp på armen. Man blir litt soft når valpen ber om å få komme opp for å sove hos deg :wub:

Ikke fullt så kos er det når mor til valpene ligger ved bena mine og slipper stinkbomber.

eyes1.jpg

what.jpg

  • Like 20
Skrevet
1 time siden, Lola Pagola skrev:

Hvorfor blir jeg så provosert av at folk spør om det går bra med meg? Vet ikke. Men jeg blir skikkelig sur av det ? JA DET GÅR JÆKLA BRA MED MEG SER JEG TRØTT UT ELLER NOE???!

Jeg får det der spørsmålet daglig på jobb, både fra kollegaer og beboere. Det har aldri falt meg inn at det er ufint og si... :) Synes derimot at det er hyggelig at folk bryr seg :) Og som Jeanette sier, det er ganske vanlig måte å møte andre folk på i utlandet.... :) 

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Vet ikke helt om jeg tror på om den pelsen der er praktisk altså :aww:

Den er kjempepraktisk altså... kors på halsen og alt sånt der :aww:

1 time siden, Snøfrost skrev:

Men de er i det miste fine når de er velstelte :) 

:D Nå har jeg en halv sånn en... om en halvtime har jeg antakelig en hel  :ahappy:

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Lola Pagola skrev: Hvorfor blir jeg så provosert av at folk spør om det går bra med meg? Vet ikke. Men jeg blir skikkelig sur av det ? JA DET GÅR JÆKLA BRA MED MEG SER JEG TRØTT UT ELLER NOE???!

Jeg får det der spørsmålet daglig på jobb, både fra kollegaer og beboere. Det har aldri falt meg inn at det er ufint og si... [emoji4] Synes derimot at det er hyggelig at folk bryr seg [emoji4] Og som Jeanette sier, det er ganske vanlig måte å møte andre folk på i utlandet.... [emoji4] 

Tydeligvis bare meg som tar det som en personlig fornærmelse og legger for mye i det[emoji14]

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Skrevet
30 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Det er ikke mye her i verden som er så koselig og fredelig som to hunder som har fått kveldstur og kveldsmat, og som ligger sammenkveilet i sofaen og sover. :wub:

Det må være fem hunder som har fått kveldstur og kveldsmat, og ligger sammenkveilet i sofaen og sover det da?

Eller, det er kanskje mer digg enn koselig og fredelig? :lol: 

Skrevet

Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg har verdens beste mamma:heart: 
Gjett hvem som har bedt meg og søsteren med på jentetur i mai? Snilleste mamman min, det:ahappy: Så nå har vi bestilt billetter, fire dager i London i mai!:D Aldri vært der før, og jeg gleder meg sånn at jeg nesten har vondt i magen allerede:bananas:

Jeg trenger virkelig litt fri, og jentetur med mamma og lillesøss er virkelig drømmen. Happy happy happy nå:bananas:

  • Like 13
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...