Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Vann tørker definitivt ut huden. Hilsen atopikern som "bader" hver dag hele sommeren. 

@Mud det er helt vanlig at hår ikke blir fettete dersom man slutter å vaske det (etter en periode med "tilvenning). 
Flere og flere har sluttet å vaske håret med shampo, med godt resultat. 

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

@Krelise åh fy fader så skummelt! :o  

 

Vår er forsikra, rett og slett fordi jeg ikke var det og burde vært det slik ting har utviklet seg. 

  • Like 3
Skrevet

Så ekkelt @Krelise godt det bare gikk fint :) 

Ja, altså, her i Norge så skal man jo få ting til å gå rundt på et vis med offentlig stønad ved behov osv, og de forsikringene for barn koster jo litt, og klart, over 26 år eller så så blir det en del penger, men det offentlige dekker jo helst det livsnødvendige, man lever ikke akkurat fett om det skulle skje noe. Ikke barnet i resten av sitt liv (om man feks blir ufør i ung alder e.l.) og det der med om de blir så pleietrengende at foreldre må bruke tid hjemme over kortere eller lengre perioder.. Det skal nok gå, men ikke noe mer enn det. Så jeg har vell havnet på at jeg synes de kr er verdt det, og får man ikke bruk for forsikringen så får man vell heller være glad for det enn å gråte over noen "tapte" kr. Det kan bli mye verre om det blir motsatt. 

Ah, teite kynnere i dag, har sluppet fint unna de tidligere, hadde vell noen få ganger tidligere i svangerskapet, men i dag har de virkelig herjet jevnt og trutt. Ikke veldig ille da så får vell tåle det :) 

  • Like 2
Skrevet

Våre har vært forsikret i ACE barneforsikring. Det er en ulykkesforsikring, og man får utbetalt et lite beløp (rundt 500 kr, tror jeg) pr døgn hvis man er innlagt på sykehus med barnet.

Vi hadde også noe som het Postbankens trygghetskonto. Det var også en ulykkesforsikring og den gjaldt så lenge barnetrygden gikk inn der og så sant den aldri var tom ( kunne stå bare en krone for at den skulle gjelde).

Jeg har vært for lite flink til å bruke forsikringen når jeg har vært innlagt på sykehus med barn. Men det har vært en trygghet å ha den likevel. Vi tegnet ikke annen forsikring i vårt ordinære selskap. Da vi fikk tilbud, hadde ene ungen fått autismediagnose samt en tilleggsdiagnose. Det føltes helt feil å få forsikre tre og ikke den ene. Så vi bestemte oss for at det holdt med ACE, selv om den bare dekker ulykke.

Skrevet
10 timer siden, enna skrev:

Nei. Barn er godt dekket i folketrygden. Og har mange rettigheter. Inkludert om de skulle bli uføre. Jeg syns det å selge forsikring til barn er å spille på foreldrenes bekymring, med lite ekstra igjen om noe skulle skje. Sammenlignet med hva barnet har av rettigheter uten forsikring.

Vår er forsikret, fordi jeg ble syk da jeg var 14, og er nå 80% ufør. Har aldri jobbet normalt og dermed aldri rukket å ha en jobb eller ha pensjonsgivende inntekt. Jeg kommer aldri til å ha god, eller "grei"økonomi, og det unner jeg virkelig ingen andre.
Jeg har også en del skader som ikke har blitt godt behandlet, og jeg har fått beskjed fra flere leger at jeg skulle vært til rett behandling for mange år siden, men nå er toget gått og jeg er ufør av sykdom, har slitasjegikt og store leddproblemer som følge av en kneskade. 
Min sønn skal få mulighet til den beste behandlingen dersom han blir syk eller skadd, og et halvt liv med "svart belte i sykehus" har lært meg at det får han ikke på offentlig sykehus.

 

9 timer siden, Krelise skrev:

Nå er pulsen tilbake til normalen her. 

Junior sov i vogn på verandaen og jeg slappet av i sofaen til jeg hørte et vræl i babycallen. Hentet inn hylskrikende baby og brukte lang tid på å roe han ned.  Kikket over han og fant et vepsestikk på halsen med brodden sittende fast så det var ingen tvil om hva det var. Fant et stikk til som satt på hånda.

Spesielt siden det ene satt på halsen fikk jeg litt hetta og ringte 113 som tok meg alvorlig og sendte ambulanse. Innen de kom var humøret hans tilbake til normalen og han virket helt fin. De festet et bånd rundt foten hans og sjekket noe som heldigvis var helt fint. Ene ambulansearbeideren snakket med en lege og kom fram til at det ikke var nødvendig å bli med inn men at jeg kunne ringe fastlegen og høre om vi evt skulle komme inn til en undersøkelse. Og selvfølgelig ha lav terskel for å ringe 113 igjen om noe skulle endre seg. 

Hevelsen har nå gått ned og det røde utslaget er nesten helt borte og han virker helt normal og seg selv. Så det gikk bra. Men fy det var ekkelt en stund der :hmm:

Kommer til å trippelsjekke insektsnettet framover i hvert fall..

Så skummelt! Godt det går bra bra med lillegutt:hug:


700.jpg

Hipp hurra for gullgutten som blir 2 år i dag:D:wub: Fineste, beste gullet til mor:wub:

  • Like 11
Skrevet

Gratulerer, begge to! 

I går hadde jeg borrelåsbaby, i dag har jeg ligge-for-seg-selv-og-skravle/sove-baby. Jeg synes babyen er litt vanskelig å forstå seg på, men benytter anledningen til litt sårt tiltrengt husarbeid. Etterpå skal jeg lese bok. 

For øvrig har Astrid begynt å vokse ut av størrelse 50 nå, og det er både :bye:og:thumbs:. Ikke min lille nyfødte lenger og hurra, hun vokser og blir stor, fin pike som pludrer og kikker oppmerksomt rundt seg. :wub:

  • Like 5
Skrevet
22 minutter siden, rosinbolle skrev:

Gratulerer, begge to! 

I går hadde jeg borrelåsbaby, i dag har jeg ligge-for-seg-selv-og-skravle/sove-baby. Jeg synes babyen er litt vanskelig å forstå seg på, men benytter anledningen til litt sårt tiltrengt husarbeid. Etterpå skal jeg lese bok. 

For øvrig har Astrid begynt å vokse ut av størrelse 50 nå, og det er både :bye:og:thumbs:. Ikke min lille nyfødte lenger og hurra, hun vokser og blir stor, fin pike som pludrer og kikker oppmerksomt rundt seg. :wub:

Ja, de vokser fort ❤️ Aldri skjønt meg på de som frivillig er masse borte fra barna i den tiden jeg, eller ellers forøvrig :P

Skrevet
2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Ja, de vokser fort ❤️ Aldri skjønt meg på de som frivillig er masse borte fra barna i den tiden jeg, eller ellers forøvrig :P

Nei, man har jo fått dem for å være sammen med dem :)

Skrevet
33 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Synes nyfødtperioden var tøff jeg, så jeg kan forstå det :P (selvom jeg og mannen var med han 99% av tida)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er alene i perioder og synes det kan være ganske så intens imellom slaga.. Så jeg kan også forstå at foreldre trenger alenetid :aww: 

 

  • Like 2
Skrevet

Litt alenetid må man ha, ja, men mye borte? Nei :) Jeg skal på spa på onsdag (babyshowergave), men det blir bare noen få timer. Det blir første gang jeg er lenger borte fra Astrid enn en halvtimes morgentur med bikkja! 

Skrevet
34 minutter siden, Perfect Image skrev:

Synes ikke man skal være for raske til å dømme verken til eller fra jeg, for enhver situasjon er unik :) 

Veldig enig! Selv om det kan være fort gjort å tenke sine tanker :whistle: 

feks så har jeg en mann som jobber mye. Det er jo forsåvidt et valg vi har tatt, men det er jo for at jeg skal få større frihet mtp jobb slik at ungene slipper å være 10 timer i barnehagen hver dag, at de slipper å måtte stå opp kjempe tidlig hver eneste dag osv. Selvfølgelig kan vi ikke bare ha "feriedager", men det hjelper en del :) 

akkurat nå jobber han 2 uker om gangen borte. Men da er han også hjemme 2 uker, og dermed blir det noe/lite/ingenting barnehage og ungene er med på det som skjer.. Ja, det er lite kult de to ukene han er borte, men det går greit. Veldig deilig de ukene han er hjemme.. Men jeg vet om flere som absolutt ikke ville hatt en slik ordning, uten at det er noe mer riktig eller galt noe av det.. 

  • Like 1
Skrevet

Nå vet jeg jo ikke hvordan det blir når ungen er her, men jeg tenker jo allerede nå at det må være helt fantastisk å få litt fri innimellom, enten det er far, besteforeldre eller andre som avlaster litt. Men mye borte, nei det ser jeg ikke for meg. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å være hodestups forelsket og betatt av den lille skjønningen som kommer, men at det uansett må være godt med helt "fri" innimellom, enten det er for å ta seg en tur ut av huset, sove eller bare slenge seg på sofaen litt. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Nå vet jeg jo ikke hvordan det blir når ungen er her, men jeg tenker jo allerede nå at det må være helt fantastisk å få litt fri innimellom, enten det er far, besteforeldre eller andre som avlaster litt. Men mye borte, nei det ser jeg ikke for meg. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å være hodestups forelsket og betatt av den lille skjønningen som kommer, men at det uansett må være godt med helt "fri" innimellom, enten det er for å ta seg en tur ut av huset, sove eller bare slenge seg på sofaen litt. 

Nå skal ikke jeg sprekke boblen, men jeg vil bare si at det er også helt normalt at det tar litt tid før den overveldende forelskelsen kommer for barnet.. Sånn at du ikke tror at regelen er at den må komme med en gang du ser barnet og tror ting er galt hvis ikke :P 

  • Like 7
Skrevet

Jeg var stort sett alene med Ask de første 9 mmd. 24/7. Og han sov knapt.  Pappaen hadde han etterhvert noen timer etter at vi flyttet fra hverandre , men før det var rekorden 45 min uten fysisk kontakt ( A aksepterte ikke å ikke ha fysisk kontakt før han var langt over året ) med babyen . 

Må innrømme at jeg drømte om barnefri mer enn en gang gitt. Når jeg først fikk barnefri lenge nok til å kunne gjøre noe annet enn å tømme oppvaskmaskinen etc. ble jeg helt handlingslammet.  Jeg følte det som om jeg hadde mistet en arm og jeg klarte ikke samle meg om noe. 

Jeg tror alle trenger litt tid uten å være mamma/pappa uansett hvor glad de er i barna.  

  • Like 7
Skrevet

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

  • Like 3
Skrevet

Nå mener jeg ikke at det er negativt med barnefri innimellom (kommer garantert til å be svigermor trille/passe lille en lang tur om jeg MÅ sove eller få gjort mitt), men er heller skeptisk til de jeg kjenner som får barn, kun er hjemme minimalt med tid frivillig og så setter ansvaret over på andre, enten det er familie eller barnepasser. Om dette skjer fordi man er nødt er det en annen ting (og sikkert vondt for foreldre), men de som gjør det fullt ut frivillig skjønner ikke jeg meg på... :)

Men tviler ikke på at jeg vil synes at litt alenetid eller kjærestetid med mannen er gull verdt etter vi får barn ;) 

  • Like 1
Skrevet
28 minutter siden, puddellover skrev:

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

Den der stemmer ikke helt på A.  Nå var jeg jo uansett i praksis alene om alt, men han var tydelig mammadalt allerede ved fødsel. Jeg tror muligens det hadde noe med håret mitt å gjøre dog.  Han hang i håret mitt fra fra første sekund. Godt jeg ikke er hårsår: lol:

 

Skrevet
1 time siden, puddellover skrev:

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

Høres helt merkelig ut :P her har mine barn diskriminert fra dag 1. Anne er ekstrem, hun har siden hun ble født valgt meg. Det gjør de fleste babyene jeg kjenner ellers også, det er jo ikke så rart at de vil være med mammaen. 

 

Forøvrig, hver situasjon er unik. Hvis man som nybakte foreldre synes det er fryktelig overveldende og trenger litt pusterom så skulle en tro det er minst like fornuftig som å bli kvalt av å være med babyen hele tiden. Jeg synes babyperioden er veldig intens. Med Tuva leverte jeg henne fra meg med en gang mannen kom hjem, da hadde jeg et kjempebehpv for å være litt bare meg og ta en tur ut med hundene. Med Anne er det motsatt, jeg vil helst ha henne selv hele tiden. Så samme foreldre, veldig like babyer, men allikevel er behovet et annet denne gangen :)

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...