Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

18 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis du trenger noen å snakke med, så er det bare å sende på meg ei melding, evt for å legge meg til på Facebook :) 

jeg har også kjent på angsten, for hver fødsel, men det var dog lettere med første ungen enn andre, for da ante jeg ikke hva jeg gikk til :aww: fødsel nr 2 var vondere i tillegg, så ved en evt fødsel nr 3, så skal jeg fortrenge alt i forveien :lol: 

Tack snälla! Jag tar dig på ordet och sänder dig ett meddelande snart :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

2 timer siden, Vimsan skrev:

Jag är så rädd ?? tack :flowers: jag har termin den 2 augusti så jag går in i vecka 37 nu till helgen. 

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MarieR skrev:

Tack :hug:

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

 

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Er kanskje tanken på at en ikke vet hva en går til? Hvordan fødselen blir, hvor lang tid det vil ta, hvor vondt det vil gjøre, osv?

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig og blid MarieR! :wub:

Gratulerer masse rosinbolle! :flowers:

Fødsel var ikke så vondt for meg om det er noen trøst Vimsan. (Riene startet svakt direkte etter at den gikk. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

:hug:

 

Jeg hadde nok en sånn fødsel som kan skremme mange ser jeg i ettertid, så skal ikke utbrodere den (styrtfødsel), men til tross for det hadde jeg en superfin opplevelse! Følte aldri at smertene var uutholdelige (fødte uten smertestillende, rakk ikke), de førte jo fremover til et mål liksom. Husker jeg tenkte veldig på at hver rie gjør at det er en rie mindre til han kommer, det hjalp meg. Og alt forsvant når han kom ut, det var det mest utrolig som alle sier og jeg ikke trodde på på forhånd, hvordan alt bare slapp når babyen var ute. Jeg var også veldig heldig med jordmor syns jeg, selv om ting gikk heftig fort var hun veldig rolig, trygg og tydelig, og særlig det siste var viktig for meg, og det er noe jeg kommer til å be om hvis jeg skal føde igjen engang. Tydelige beskjeder på en forståelig måte var alfa og omega! Eksempelvis om pusting og pressing, det hjalp når jeg fikk til å høre på henne fremfor å prøve selv. Så det er egentlig mitt beste tips, ikke hver redd for å be om veiledning fra jordmor, og be henne være tydelig om du kjenner at det hjelper deg. For det er ikke sånn at du skal trenge å føle deg alene eller at du må finne ut av ting selv :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.7.2016 at 8:08 PM, Wachita skrev:

 

 

59 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er helt merkelig hvordan smertene bare slipper fullstendig taket med en gang ungen er ute.. 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

Jo, det hadde jeg.. Men de ble fikset av Paracet og naproxen.. Så i forhold til fødselen, var det ingneting :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hadde dere etterrier på første fødsel også?

Jeg hadde ikke, men hører mange får det på fødsel nr 2.

Hadde etter første også, men da var det mest når jeg ammet. Denne gangen var de ganske heftige fra etter fødsel og jeg som ikke liker be om sånt maste til og med på smertestillende :P drøye fire uker siden fødsel og har de enda, men nå er de som mensmurringer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, tusen takk for alle gratulasjoner! :heart::heart:

På Friday, July 08, 2016 at 10:41 AM, Martine skrev:

Gratulerer så mye! :heart: E veide også 2970g og var 46 cm lang! :D 

Takk, og neimen, så artig! Det er en fin størrelse å ha ;)

23 timer siden, Aslan skrev:

Gratulerer @rosinbolle!! Endelig! Nydelig navn :heart: håper alt går bra med dere begge og at de er like snille med dere på sykehuset som de var med oss!

Tusen takk! De er kjempesnille med oss, vi føler oss godt ivaretatt her :) Barselhotellet er genialt. 

23 timer siden, Vimsan skrev:

Stort grattis ❤️?? 

______________________________________

En liten fråga till er alla sonenmammor, hur lång tid tog det för er innan födseln satte igång efter att "slimproppen" gick? ?

Den kom med riene hos meg, så ikke før fødselen var i gang. :)

14 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Du kommer til å klare det! Uansett hvordan det blir, så kommer du 1) til å få en nydelig baby som premie, 2) ikke til å være gravid mer etterpå og 3) få god veiledning underveis. Har du noen å snakke med om det på forhånd, som skal være med deg på fødselen? 

Min fødsel varte i over et døgn før vi endelig fikk lov å komme inn på sykehuset for å sjekke framgang og det viste seg at jeg var i aktiv fødsel. Selv om jeg var sliten av å ha rier da, så var de overraskende håndterlige selv da. De første 12 timene kommenterte jeg ofte at dette var langt fra så vondt som jeg hadde forventet, og 1-1,5 min går overraskende fort forbi fordi man konsentrerer seg. Dessuten har man gode pauser som er smertefrie imellom. Og da vi endelig fikk komme inn, følte jeg meg så mye tryggere og ivaretatt at det gikk greit da også. Fikk sitte i badekaret lenge, det lindret godt (elsker badekaret!), fikk veiledning om hvordan jeg skulle puste, osv. Da jeg kom opp av badekaret og lå på senga sovnet jeg i pausene mellom riene. Det hele framstår som en opplevelse som var lang (rundt 36 timer+), men mye mindre vond enn folk forespeilet meg. Rett og slett som noe som er mulig å gjennomføre, for man får så god støtte på sykehuset (og for min del, av far). Beklager om det blir litt tmi her, men jeg vil bare få fram at det ikke trenger å være så skremmende og vondt som mange skal ha det til :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...