Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

18 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis du trenger noen å snakke med, så er det bare å sende på meg ei melding, evt for å legge meg til på Facebook :) 

jeg har også kjent på angsten, for hver fødsel, men det var dog lettere med første ungen enn andre, for da ante jeg ikke hva jeg gikk til :aww: fødsel nr 2 var vondere i tillegg, så ved en evt fødsel nr 3, så skal jeg fortrenge alt i forveien :lol: 

Tack snälla! Jag tar dig på ordet och sänder dig ett meddelande snart :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

2 timer siden, Vimsan skrev:

Jag är så rädd ?? tack :flowers: jag har termin den 2 augusti så jag går in i vecka 37 nu till helgen. 

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MarieR skrev:

Tack :hug:

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

 

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Er kanskje tanken på at en ikke vet hva en går til? Hvordan fødselen blir, hvor lang tid det vil ta, hvor vondt det vil gjøre, osv?

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig og blid MarieR! :wub:

Gratulerer masse rosinbolle! :flowers:

Fødsel var ikke så vondt for meg om det er noen trøst Vimsan. (Riene startet svakt direkte etter at den gikk. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

:hug:

 

Jeg hadde nok en sånn fødsel som kan skremme mange ser jeg i ettertid, så skal ikke utbrodere den (styrtfødsel), men til tross for det hadde jeg en superfin opplevelse! Følte aldri at smertene var uutholdelige (fødte uten smertestillende, rakk ikke), de førte jo fremover til et mål liksom. Husker jeg tenkte veldig på at hver rie gjør at det er en rie mindre til han kommer, det hjalp meg. Og alt forsvant når han kom ut, det var det mest utrolig som alle sier og jeg ikke trodde på på forhånd, hvordan alt bare slapp når babyen var ute. Jeg var også veldig heldig med jordmor syns jeg, selv om ting gikk heftig fort var hun veldig rolig, trygg og tydelig, og særlig det siste var viktig for meg, og det er noe jeg kommer til å be om hvis jeg skal føde igjen engang. Tydelige beskjeder på en forståelig måte var alfa og omega! Eksempelvis om pusting og pressing, det hjalp når jeg fikk til å høre på henne fremfor å prøve selv. Så det er egentlig mitt beste tips, ikke hver redd for å be om veiledning fra jordmor, og be henne være tydelig om du kjenner at det hjelper deg. For det er ikke sånn at du skal trenge å føle deg alene eller at du må finne ut av ting selv :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.7.2016 at 8:08 PM, Wachita skrev:

 

 

59 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er helt merkelig hvordan smertene bare slipper fullstendig taket med en gang ungen er ute.. 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

Jo, det hadde jeg.. Men de ble fikset av Paracet og naproxen.. Så i forhold til fødselen, var det ingneting :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hadde dere etterrier på første fødsel også?

Jeg hadde ikke, men hører mange får det på fødsel nr 2.

Hadde etter første også, men da var det mest når jeg ammet. Denne gangen var de ganske heftige fra etter fødsel og jeg som ikke liker be om sånt maste til og med på smertestillende :P drøye fire uker siden fødsel og har de enda, men nå er de som mensmurringer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, tusen takk for alle gratulasjoner! :heart::heart:

På Friday, July 08, 2016 at 10:41 AM, Martine skrev:

Gratulerer så mye! :heart: E veide også 2970g og var 46 cm lang! :D 

Takk, og neimen, så artig! Det er en fin størrelse å ha ;)

23 timer siden, Aslan skrev:

Gratulerer @rosinbolle!! Endelig! Nydelig navn :heart: håper alt går bra med dere begge og at de er like snille med dere på sykehuset som de var med oss!

Tusen takk! De er kjempesnille med oss, vi føler oss godt ivaretatt her :) Barselhotellet er genialt. 

23 timer siden, Vimsan skrev:

Stort grattis ❤️?? 

______________________________________

En liten fråga till er alla sonenmammor, hur lång tid tog det för er innan födseln satte igång efter att "slimproppen" gick? ?

Den kom med riene hos meg, så ikke før fødselen var i gang. :)

14 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Du kommer til å klare det! Uansett hvordan det blir, så kommer du 1) til å få en nydelig baby som premie, 2) ikke til å være gravid mer etterpå og 3) få god veiledning underveis. Har du noen å snakke med om det på forhånd, som skal være med deg på fødselen? 

Min fødsel varte i over et døgn før vi endelig fikk lov å komme inn på sykehuset for å sjekke framgang og det viste seg at jeg var i aktiv fødsel. Selv om jeg var sliten av å ha rier da, så var de overraskende håndterlige selv da. De første 12 timene kommenterte jeg ofte at dette var langt fra så vondt som jeg hadde forventet, og 1-1,5 min går overraskende fort forbi fordi man konsentrerer seg. Dessuten har man gode pauser som er smertefrie imellom. Og da vi endelig fikk komme inn, følte jeg meg så mye tryggere og ivaretatt at det gikk greit da også. Fikk sitte i badekaret lenge, det lindret godt (elsker badekaret!), fikk veiledning om hvordan jeg skulle puste, osv. Da jeg kom opp av badekaret og lå på senga sovnet jeg i pausene mellom riene. Det hele framstår som en opplevelse som var lang (rundt 36 timer+), men mye mindre vond enn folk forespeilet meg. Rett og slett som noe som er mulig å gjennomføre, for man får så god støtte på sykehuset (og for min del, av far). Beklager om det blir litt tmi her, men jeg vil bare få fram at det ikke trenger å være så skremmende og vondt som mange skal ha det til :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...