Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
18 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis du trenger noen å snakke med, så er det bare å sende på meg ei melding, evt for å legge meg til på Facebook :) 

jeg har også kjent på angsten, for hver fødsel, men det var dog lettere med første ungen enn andre, for da ante jeg ikke hva jeg gikk til :aww: fødsel nr 2 var vondere i tillegg, så ved en evt fødsel nr 3, så skal jeg fortrenge alt i forveien :lol: 

Tack snälla! Jag tar dig på ordet och sänder dig ett meddelande snart :flowers:

  • Like 1
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, Vimsan skrev:

Jag är så rädd ?? tack :flowers: jag har termin den 2 augusti så jag går in i vecka 37 nu till helgen. 

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

Skrevet
3 timer siden, MarieR skrev:

Tack :hug:

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

 

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Er kanskje tanken på at en ikke vet hva en går til? Hvordan fødselen blir, hvor lang tid det vil ta, hvor vondt det vil gjøre, osv?

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Skrevet

Så nydelig og blid MarieR! :wub:

Gratulerer masse rosinbolle! :flowers:

Fødsel var ikke så vondt for meg om det er noen trøst Vimsan. (Riene startet svakt direkte etter at den gikk. )

Skrevet
2 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

:hug:

 

Jeg hadde nok en sånn fødsel som kan skremme mange ser jeg i ettertid, så skal ikke utbrodere den (styrtfødsel), men til tross for det hadde jeg en superfin opplevelse! Følte aldri at smertene var uutholdelige (fødte uten smertestillende, rakk ikke), de førte jo fremover til et mål liksom. Husker jeg tenkte veldig på at hver rie gjør at det er en rie mindre til han kommer, det hjalp meg. Og alt forsvant når han kom ut, det var det mest utrolig som alle sier og jeg ikke trodde på på forhånd, hvordan alt bare slapp når babyen var ute. Jeg var også veldig heldig med jordmor syns jeg, selv om ting gikk heftig fort var hun veldig rolig, trygg og tydelig, og særlig det siste var viktig for meg, og det er noe jeg kommer til å be om hvis jeg skal føde igjen engang. Tydelige beskjeder på en forståelig måte var alfa og omega! Eksempelvis om pusting og pressing, det hjalp når jeg fikk til å høre på henne fremfor å prøve selv. Så det er egentlig mitt beste tips, ikke hver redd for å be om veiledning fra jordmor, og be henne være tydelig om du kjenner at det hjelper deg. For det er ikke sånn at du skal trenge å føle deg alene eller at du må finne ut av ting selv :) 

  • Like 1
Skrevet
På 1.7.2016 at 8:08 PM, Wachita skrev:

 

 

59 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er helt merkelig hvordan smertene bare slipper fullstendig taket med en gang ungen er ute.. 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

Jo, det hadde jeg.. Men de ble fikset av Paracet og naproxen.. Så i forhold til fødselen, var det ingneting :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Hadde dere etterrier på første fødsel også?

Jeg hadde ikke, men hører mange får det på fødsel nr 2.

Jeg hadde når jeg ammet.. Men de var ingenting i forhold til fødsel nr 2 :P 

Skrevet

Hadde ganske mye etterrier etter 2.ks, og ganske lenge etter fødsel, mye mindre etter første ks. Da husker jeg bare at det var litt mens jeg ammet. 

Skrevet

Etter rier? :huh:

tror jeg fortsetter å fortrenge at jeg skal i gjenom en fødsl en gang til om noen mnd :aww: 

Skrevet
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hadde dere etterrier på første fødsel også?

Jeg hadde ikke, men hører mange får det på fødsel nr 2.

Hadde etter første også, men da var det mest når jeg ammet. Denne gangen var de ganske heftige fra etter fødsel og jeg som ikke liker be om sånt maste til og med på smertestillende :P drøye fire uker siden fødsel og har de enda, men nå er de som mensmurringer. 

Skrevet

Igjen, tusen takk for alle gratulasjoner! :heart::heart:

På Friday, July 08, 2016 at 10:41 AM, Martine skrev:

Gratulerer så mye! :heart: E veide også 2970g og var 46 cm lang! :D 

Takk, og neimen, så artig! Det er en fin størrelse å ha ;)

23 timer siden, Aslan skrev:

Gratulerer @rosinbolle!! Endelig! Nydelig navn :heart: håper alt går bra med dere begge og at de er like snille med dere på sykehuset som de var med oss!

Tusen takk! De er kjempesnille med oss, vi føler oss godt ivaretatt her :) Barselhotellet er genialt. 

23 timer siden, Vimsan skrev:

Stort grattis ❤️?? 

______________________________________

En liten fråga till er alla sonenmammor, hur lång tid tog det för er innan födseln satte igång efter att "slimproppen" gick? ?

Den kom med riene hos meg, så ikke før fødselen var i gang. :)

14 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Du kommer til å klare det! Uansett hvordan det blir, så kommer du 1) til å få en nydelig baby som premie, 2) ikke til å være gravid mer etterpå og 3) få god veiledning underveis. Har du noen å snakke med om det på forhånd, som skal være med deg på fødselen? 

Min fødsel varte i over et døgn før vi endelig fikk lov å komme inn på sykehuset for å sjekke framgang og det viste seg at jeg var i aktiv fødsel. Selv om jeg var sliten av å ha rier da, så var de overraskende håndterlige selv da. De første 12 timene kommenterte jeg ofte at dette var langt fra så vondt som jeg hadde forventet, og 1-1,5 min går overraskende fort forbi fordi man konsentrerer seg. Dessuten har man gode pauser som er smertefrie imellom. Og da vi endelig fikk komme inn, følte jeg meg så mye tryggere og ivaretatt at det gikk greit da også. Fikk sitte i badekaret lenge, det lindret godt (elsker badekaret!), fikk veiledning om hvordan jeg skulle puste, osv. Da jeg kom opp av badekaret og lå på senga sovnet jeg i pausene mellom riene. Det hele framstår som en opplevelse som var lang (rundt 36 timer+), men mye mindre vond enn folk forespeilet meg. Rett og slett som noe som er mulig å gjennomføre, for man får så god støtte på sykehuset (og for min del, av far). Beklager om det blir litt tmi her, men jeg vil bare få fram at det ikke trenger å være så skremmende og vondt som mange skal ha det til :) 

  • Like 3
Skrevet
23 timer siden, Krelise skrev:

Hadde litt "mensmurringer" mens jeg ammet de første dagene etter fødsel, men ellers ikke noe plaget med etterrier. 

Samme som meg det, det var liksom ikke vondt bare murring og litt ubehagelig.

 

Skrevet (endret)

Jeg må bare vise fram (satser på at bildestørrelsen ble ca passe):

*fjernet bilde*

Vær så snill og ikke siter bildet :)

 

Endret av Marie
  • Like 22
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...