Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

18 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis du trenger noen å snakke med, så er det bare å sende på meg ei melding, evt for å legge meg til på Facebook :) 

jeg har også kjent på angsten, for hver fødsel, men det var dog lettere med første ungen enn andre, for da ante jeg ikke hva jeg gikk til :aww: fødsel nr 2 var vondere i tillegg, så ved en evt fødsel nr 3, så skal jeg fortrenge alt i forveien :lol: 

Tack snälla! Jag tar dig på ordet och sänder dig ett meddelande snart :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

2 timer siden, Vimsan skrev:

Jag är så rädd ?? tack :flowers: jag har termin den 2 augusti så jag går in i vecka 37 nu till helgen. 

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MarieR skrev:

Tack :hug:

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

 

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Er kanskje tanken på at en ikke vet hva en går til? Hvordan fødselen blir, hvor lang tid det vil ta, hvor vondt det vil gjøre, osv?

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig og blid MarieR! :wub:

Gratulerer masse rosinbolle! :flowers:

Fødsel var ikke så vondt for meg om det er noen trøst Vimsan. (Riene startet svakt direkte etter at den gikk. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

:hug:

 

Jeg hadde nok en sånn fødsel som kan skremme mange ser jeg i ettertid, så skal ikke utbrodere den (styrtfødsel), men til tross for det hadde jeg en superfin opplevelse! Følte aldri at smertene var uutholdelige (fødte uten smertestillende, rakk ikke), de førte jo fremover til et mål liksom. Husker jeg tenkte veldig på at hver rie gjør at det er en rie mindre til han kommer, det hjalp meg. Og alt forsvant når han kom ut, det var det mest utrolig som alle sier og jeg ikke trodde på på forhånd, hvordan alt bare slapp når babyen var ute. Jeg var også veldig heldig med jordmor syns jeg, selv om ting gikk heftig fort var hun veldig rolig, trygg og tydelig, og særlig det siste var viktig for meg, og det er noe jeg kommer til å be om hvis jeg skal føde igjen engang. Tydelige beskjeder på en forståelig måte var alfa og omega! Eksempelvis om pusting og pressing, det hjalp når jeg fikk til å høre på henne fremfor å prøve selv. Så det er egentlig mitt beste tips, ikke hver redd for å be om veiledning fra jordmor, og be henne være tydelig om du kjenner at det hjelper deg. For det er ikke sånn at du skal trenge å føle deg alene eller at du må finne ut av ting selv :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.7.2016 at 8:08 PM, Wachita skrev:

 

 

59 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er helt merkelig hvordan smertene bare slipper fullstendig taket med en gang ungen er ute.. 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

Jo, det hadde jeg.. Men de ble fikset av Paracet og naproxen.. Så i forhold til fødselen, var det ingneting :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hadde dere etterrier på første fødsel også?

Jeg hadde ikke, men hører mange får det på fødsel nr 2.

Hadde etter første også, men da var det mest når jeg ammet. Denne gangen var de ganske heftige fra etter fødsel og jeg som ikke liker be om sånt maste til og med på smertestillende :P drøye fire uker siden fødsel og har de enda, men nå er de som mensmurringer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, tusen takk for alle gratulasjoner! :heart::heart:

På Friday, July 08, 2016 at 10:41 AM, Martine skrev:

Gratulerer så mye! :heart: E veide også 2970g og var 46 cm lang! :D 

Takk, og neimen, så artig! Det er en fin størrelse å ha ;)

23 timer siden, Aslan skrev:

Gratulerer @rosinbolle!! Endelig! Nydelig navn :heart: håper alt går bra med dere begge og at de er like snille med dere på sykehuset som de var med oss!

Tusen takk! De er kjempesnille med oss, vi føler oss godt ivaretatt her :) Barselhotellet er genialt. 

23 timer siden, Vimsan skrev:

Stort grattis ❤️?? 

______________________________________

En liten fråga till er alla sonenmammor, hur lång tid tog det för er innan födseln satte igång efter att "slimproppen" gick? ?

Den kom med riene hos meg, så ikke før fødselen var i gang. :)

14 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Du kommer til å klare det! Uansett hvordan det blir, så kommer du 1) til å få en nydelig baby som premie, 2) ikke til å være gravid mer etterpå og 3) få god veiledning underveis. Har du noen å snakke med om det på forhånd, som skal være med deg på fødselen? 

Min fødsel varte i over et døgn før vi endelig fikk lov å komme inn på sykehuset for å sjekke framgang og det viste seg at jeg var i aktiv fødsel. Selv om jeg var sliten av å ha rier da, så var de overraskende håndterlige selv da. De første 12 timene kommenterte jeg ofte at dette var langt fra så vondt som jeg hadde forventet, og 1-1,5 min går overraskende fort forbi fordi man konsentrerer seg. Dessuten har man gode pauser som er smertefrie imellom. Og da vi endelig fikk komme inn, følte jeg meg så mye tryggere og ivaretatt at det gikk greit da også. Fikk sitte i badekaret lenge, det lindret godt (elsker badekaret!), fikk veiledning om hvordan jeg skulle puste, osv. Da jeg kom opp av badekaret og lå på senga sovnet jeg i pausene mellom riene. Det hele framstår som en opplevelse som var lang (rundt 36 timer+), men mye mindre vond enn folk forespeilet meg. Rett og slett som noe som er mulig å gjennomføre, for man får så god støtte på sykehuset (og for min del, av far). Beklager om det blir litt tmi her, men jeg vil bare få fram at det ikke trenger å være så skremmende og vondt som mange skal ha det til :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...