Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har hatt valper før, hva gjorde dere for å gjøre valpens første nyttårsaften best mulig? Thundershirt og adaptil, har det noe for seg? Vi har bare tenkt å gjøre ting mest mulig som vanlig, gå tissetur i god tid før rakettene og så legge oss til vanlig tid. Vi har mørkleggingsgardiner på soverommet som vil stenge ute lysglimtene. Så bare koser og snakker vi med valpen så lenge det smeller ute. Høres det ut som en grei plan?

Skrevet

Jeg har bare gjort ting som vanlig, eneste "hensyn" jeg har tatt har vært å gjøre unna tur før det begynner å smelle som verst ellers er gardiner fratrukket, normalt volum på tv, ingen adaptil, iharmoni, thundershirt eller noe annet og de har alltid bare sovet seg igjennom det.. Dere høres ut som dere er litt stressa for det å har planlagt å gjøre alt bortsett fra det dere gjør til vanlig? Antagelig ikke noe problem, men senk skuldrene å lat som ingen ting dere, det går nok helt fint. 

  • Like 5
Skrevet

Samme som Malamuten. Dvs, Odin tok vi faktisk med ut rundt midnatt. Jeg ville nok ikke gjort det nå, selv om det gikk helt fint. Han er oppvokst i byen da, så var allerede godt vant med støy fra byggeplasser og sånt.

 

Skrevet

Vi var hjemme og inne den første nyttårsaften med Ayla, men hun reagerte ikke overhodet. 

Det er kanskje litt sent, men du kan jo prøve: Søk på youtube etter videoer med fyrverkeri, og forsøk en hurtigtilvenning. Begynn med lav lyd, og skru opp etterhvert. Ikke gjør noe vesen av det, kos og trøst kan forsterke frykt. Snakk rolig, og prøv å kontrollere dine egne nerver for hva som kan skje, det smitter over på valpen. 

Når det smeller for alvor, så kan det være greit å sette på en radio eller noe musikk. Ikke høyt, du klarer ikke å overdøve smellene likevel. Gå en lang tur tidligere på dagen, og slit ut valpen med hjernetrim på ettermiddagen. Og igjen, ikke lag noe styr, samt ikke forvent det verste. Mange hunder blir redde nettopp fordi eierne bekymrer seg for hvordan hunden vil reagerer, og det blir en selvoppfylt profeti. 

Skrevet

Er ikke så veldig stressa nei... Vi hører på musikk og ser på film på vanlig volum vi, så valpen er vant til smell og høye lyder, samme med lysglimt. Så vi hadde faktisk tenkt å gjøre alt som vanlig... Har ikke tundershirt eller annet stæsj...

Skrevet

Det spørs vel litt hvilken rase du har - har du en rase med mye lydberørthet ville jeg vel kanskje passet på litt mer enn om du har en rase som har lite lydberørthet. Og ikke minst hvor du bor. :) Bor du midt i eksplosjonsmekka så kan det sikkert være lurt å ta for gardinene og ha på radio/tv med litt høyt volum.

  • Like 1
Skrevet

Har sørget for at valpen er sliten og trøtt før bråket begynner, og når det begynner har vi bare latet som ingenting og oppført oss som normalt. Har aldri hatt noe problem med at noen av de har reagert på det. 

Skrevet

Vi gjorde ingen verdens ting vi :P 

så tv med vanlig volum, og bikkja steinsov hele kvelden. Helt til klokka var rett over midnatt, da måtte han visst tisse han. Så vi gikk ut og tissa. Han brydde seg lik null om rakettene.

Det sagt; han var tilvent smelling. Første gang han var med på parkeringa på skytebanen var han 3 måneder gammel :) blinkingen kunne jo gitt en annen reaksjon, også det at det var høye smell hjemme, det var han jo ikke vant til.

Skrevet

Han er litt var for lyder, men sover fint ved siden av oss mens vi ser film. Litt mer på vakt når vi har lagt oss, har hendt han har knurra litt eller vært oppe og vandra litt ved festlyder fra naboer. Har alltid gått og lagt seg igjen når vi har bedt ham om det og snakka litt med ham. Er en vokterrase som ofte er litt ekstra "på" når det er mørkt. 

Han tar som regel kvelden i ti-tida, da slukker vi litt lys rundt i huset og markerer at det er natta. Etter det sover han eller ligger rolig i senga si gjennom natta med unntak av tisseturer.

Så vi har virkelig tenkt å gjøre minst mulig ut av det.

Skrevet

Et annet råd: for all del IKKE luft bikkja uten bånd - ikke tidlig på dagen og ikke i løpet av kvelden. Det er så mange hunder som brått får seg en ubehagelig overraskelse og flykter i panikk... så jeg gjentar til det kjedsommelige: HOLD HUNDEN I BÅND når dere er ute :)

  • Like 13
Skrevet

Her er det fra første dag de selger fyrverkeri kun sele som duger. Etter at en hund ble påkjørt og drept på søndag etter å ha blitt skremt av fyrverkeri ser det ut til at vi må starte tidligere med det.

Men ellers er ting som normalt her, vi spiser, hører på musikk, spiller o.s.v. Er selv heftig opptatt av fyrverkeri og sitter i vinduet fra det starter til det slutter. Eldste legger seg inntil og nøyer seg med nærhete, minste står i vinduet og kikker med meg :P

Skrevet
8 minutter siden, Siri skrev:

Et annet råd: for all del IKKE luft bikkja uten bånd - ikke tidlig på dagen og ikke i løpet av kvelden. Det er så mange hunder som brått får seg en ubehagelig overraskelse og flykter i panikk... så jeg gjentar til det kjedsommelige: HOLD HUNDEN I BÅND når dere er ute :)

Jeg istemmer! Uansett om bikkja er skuddfast så det holder - hold den i bånd! Plutselig skjer det noe uforutsett, hunden blir skremt og forsvinner, og når den først har blitt skremt blir den ikke noe mindre skremt av smellinga utover kvelden.

Vår syv år gamle schäfer som var helt skuddfast ble ett år vettskremt av en nabo som skjøt opp fyrverkeri noen dager etter nyttårsaften, som havnet skjevt og eksploderte rett over hodet vårt (jeg trodde vi ble bombet, det var helt ******). Hun var heldigvis i bånd og hadde ikke noe annet enn en fryktreaksjon der og da, men i ettertid ble hun redd for fyrverkeri og torden. Skudd på jakt brydde hun seg dog ikke om.

  • Like 1
Skrevet

Min var 3 måneder på nyttårsaften i fjor, og vi bor rett over den mest populære oppskytingsplassen i nabolaget. I fjor fylte vi en hjernetrimdiskos med godis og ga valpen, mens vi satte på passe høy musikk på anlegget. Det ble ingen reaksjon på fyrverkeriet da.

I år har jeg tenkt omtrent det samme - frossen kong og griseører, pluss musikk. Vi har ikke gardiner i stua, men jeg satser på at det går bra i år også. Han har varsla litt på de få smellene som har vært så langt, men ingen redsel inn i bildet. Samme lyden som når det banker på døra. Satser på at det går greit. 

Skrevet

Har hørt noen få smell her også, de har han ikke reagert på. Har spilt av noen youtube-videoer nå, de har han ikke våkna av. Satser på at griseøre og et fang å kose i fikser biffen om han blir redd :-)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Han er litt var for lyder, men sover fint ved siden av oss mens vi ser film. Litt mer på vakt når vi har lagt oss, har hendt han har knurra litt eller vært oppe og vandra litt ved festlyder fra naboer. Har alltid gått og lagt seg igjen når vi har bedt ham om det og snakka litt med ham. Er en vokterrase som ofte er litt ekstra "på" når det er mørkt. 

Han tar som regel kvelden i ti-tida, da slukker vi litt lys rundt i huset og markerer at det er natta. Etter det sover han eller ligger rolig i senga si gjennom natta med unntak av tisseturer.

Så vi har virkelig tenkt å gjøre minst mulig ut av det.

Ayla er også veldig var på lyder utenfra. Hun kan lage masse rabalder ut av ting jeg ikke engang hører når det er mørkt, men torden og fyrverkeri bryr hun seg ikke om overhodet. Har ingen skrupler mot å la henne være alene rundt midnatt for å gå ut og titte på fargene på himmelen. I fjor merket hun ikke at vi hadde vært vekk engang.

  • Like 1
Skrevet

Etter å ha hatt en lyd berørt hund som gradvis ble verre med årene så har jeg forberedt de to neste valpen/unghund jeg har hatt før nyttårsaften.  

Fra ca midten av nov har jeg spilt en helt tilfeldig fyrverkeri snutt fra YouTube,  alt fra 2 - 10 min. Begynt på lavt volum og økt gradvis, mens valpen er trøtt og mett. Og gjerne mens radio/tv/husarbeid sørger for annen bakgrunnsstøy. 

Ingen av de to vi har nå har vært berørt på nyttårsaften,  her vi bor smeller det både mye og lenge. 

Skrevet

Ikke gi hunden oppmerksomhet når den er redd, da gjør du noe ut av det. 

Ingen av mine har reagert, noen av de har stått i vinduet og kikka å vært nyskgjerrig. Jeg har alltid bare styra på som vanlig. Mine lar jeg være inne (de er voksne, jeg vet de ikke reagerer) mens jeg står på trappa å ser på.

 

Jeg tror mange gjør hunden redd, fordi de selv gjør så mye "annerledes". Høyere lyd på tv, masse godis og ekstra kos, stenger seg i kjellern osv. 

Skrevet
34 minutter siden, Kaja skrev:

Jeg tror mange gjør hunden redd, fordi de selv gjør så mye "annerledes". Høyere lyd på tv, masse godis og ekstra kos, stenger seg i kjellern osv. 

Ah, den evige "det er miljø og ikke arv"-greia. Lydredsler er sterkt arvbart, det er derfor det anbefales å ikke avle på lydredde hunder. Hunder som reagerer på raketter blir ikke redde fordi du skrur opp lyden på tv'en, gir de masse godis og klapper de litt, de blir redde fordi det skytes opp raketter. Man kan kanskje forsterke redsler, men redselen ligger i bunn, og jeg syns vi skal være forsiktig med å antyde at eieren har gjort bikkja si redd sjøl. 

Skrevet
4 minutter siden, 2ne skrev:

Ah, den evige "det er miljø og ikke arv"-greia. Lydredsler er sterkt arvbart, det er derfor det anbefales å ikke avle på lydredde hunder. Hunder som reagerer på raketter blir ikke redde fordi du skrur opp lyden på tv'en, gir de masse godis og klapper de litt, de blir redde fordi det skytes opp raketter. Man kan kanskje forsterke redsler, men redselen ligger i bunn, og jeg syns vi skal være forsiktig med å antyde at eieren har gjort bikkja si redd sjøl. 

Jeg er klar over at det er stor arvelighet i det, og at det ligger til bunn og at det ikke så trenbart. Men har man en nervøs hund som ikke er lyd/skudredd er jeg ikke tvil om at man kan påvirke den ene eller andre veien. 

 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Ah, den evige "det er miljø og ikke arv"-greia. Lydredsler er sterkt arvbart, det er derfor det anbefales å ikke avle på lydredde hunder. Hunder som reagerer på raketter blir ikke redde fordi du skrur opp lyden på tv'en, gir de masse godis og klapper de litt, de blir redde fordi det skytes opp raketter. Man kan kanskje forsterke redsler, men redselen ligger i bunn, og jeg syns vi skal være forsiktig med å antyde at eieren har gjort bikkja si redd sjøl. 

Jeg må si jeg er overrasket over hvor mange som mener at "jeg er ikke redd, da blir ikke hundene redde heller". :P De har tydeligvis aldri hatt lydredde hunder, og kommer sikkert til å få seg en overraskelse den dagen de får en.

Samt alle de som mener at det "bare" er å trene, så blir ikke hunden redd. Hvis det hadde vært så enkelt så vil jeg tro at det ikke ville vært så mange som rant ned døra hos veterinæren for å få dopet ned bikkja, folk som drar langt til fjells for å unngå raketter, setter bikkja på rakettfrie hundepensjonater mm.

Og nei, "you can't reinforce fear", så det er ingen grunn til å la lille Brutus ligge og skjelve som et aspeløv hele nyttårsaften, dersom Brutus synes det er godt å få kos eller et tyggebein eller ligge inntil beina dine.

  • Like 8
Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Jeg må si jeg er overrasket over hvor mange som mener at "jeg er ikke redd, da blir ikke hundene redde heller". :P De har tydeligvis aldri hatt lydredde hunder, og kommer sikkert til å få seg en overraskelse den dagen de får en.

Samt alle de som mener at det "bare" er å trene, så blir ikke hunden redd. Hvis det hadde vært så enkelt så vil jeg tro at det ikke ville vært så mange som rant ned døra hos veterinæren for å få dopet ned bikkja, folk som drar langt til fjells for å unngå raketter, setter bikkja på rakettfrie hundepensjonater mm.

Og nei, "you can't reinforce fear", så det er ingen grunn til å la lille Brutus ligge og skjelve som et aspeløv hele nyttårsaften, dersom Brutus synes det er godt å få kos eller et tyggebein eller ligge inntil beina dine.

Nei, jeg har en hund med lydredsler, og det er det samme hva jeg gjør når hun reagerer, hun reagerer like fordømt. Hun har ikke hatt all verdens av reaksjoner på raketter, men vi har bodd i kjellerleilighet, da ble vi skånet for de verste lydene og lysglimtene. Men å gå tur med henne i nærheten av en skytebane der det skytes, der har jeg prøvd alle "gode" råd som liksom skal gjøre at hun skjønner at det ikke er farlig. Jeg har oversett henne, jeg har trøsta henne, jeg har prøvd å gi henne oppgaver så hun tenker på noe annet, men merkelig nok blir hun på grensa til panisk helt uavhengig av hva jeg gjør. Og hun er det selv om vi stort sett går våre turer med hunder som  har null problemer med lyd. Null. Det hjelper ikke en dritt det heller at hun er den eneste som reagerer, hun mener jo det er vi som ikke skjønner hva slags dødsfare vi er i, ikke at hun tar feil og at det ikke er så farlig som hun tror. 

Hun er den 7. hunden jeg har hatt, og den eneste med sånne lydredsler, så jeg er faktisk 100 % sikker på at hun ikke er sånn fordi jeg har gjørt noe galt. Men det er så himla lett å skylde på eieren når de får hunder med atferdsproblemer, mye enklere enn å si at dette er et avlsproblem, et raseproblem, ikke et eierproblem. 

Skrevet

Jeg oppførte meg som vanlig. Uten at det hjalp stort(ble skikkelig skremt av fyrverkeri rett over hodet på oss et par uker før jul). I hvilken grad hun hadde blitt redd uten vet jeg ikke. Håper på at medisin virker :hmm:

Skrevet

My's første nyttårsaften så fikk hun komme ut i hagen å se seg rundt når det begynte å smelle. Gikk et lite stykke å hilste på naboer, og siden hun ikke brydde seg om smell og lys så ble det fin miljøtrening :) 2 år senere eller så bestod hun en K-test med null tegn til skuddredsel. 

Jeg ville sett det an med fremtidige valper og; er de ikke redde så er det ikke noe å bekymre seg for. Er de skeptiske er det også best å bare gjøre ting så normalt som mulig.

Skrevet
10 minutter siden, Aussieglis skrev:

My's første nyttårsaften så fikk hun komme ut i hagen å se seg rundt når det begynte å smelle. Gikk et lite stykke å hilste på naboer, og siden hun ikke brydde seg om smell og lys så ble det fin miljøtrening :) 2 år senere eller så bestod hun en K-test med null tegn til skuddredsel. 

Jeg ville sett det an med fremtidige valper og; er de ikke redde så er det ikke noe å bekymre seg for. Er de skeptiske er det også best å bare gjøre ting så normalt som mulig.

Jeg gjorde omtrent det samme med min første briardvalp. Hun var vel da rundt 8 mnd tror jeg. Hun reagerte ikke på smell eller noen ting da, lekte og hadde det gøy. Vel - det var det eneste året hun IKKE brydde seg. De neste årene utviklet hun bare mer og mer skuddredsel - og det var ikke særlig kult. Til slutt ville hun ikke engang være med på tur dersom hun kunne ane at det ble skutt på skytebanen flere km unna der vi bodde. Hun hadde antakelig  utviklet skuddredsel helt uten at jeg tok henne med ut den nyttårsaftenen, men at en valp ikke reagerer trenger ikke å være et tegn på at alt vil gå bra i årene framover heller, dessverre. 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...