Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, Arthur forguder barn! Også små barn, og er veldig flink med dem. Følger selvfølgelig nøye med og viser hvordan de klapper/hilser. Alle ungene i nabolaget er fast inventar i hagen vår, Arthur elsker det :)  Jeg, ikke alltid :P Jeg er alltid er ute med dem og av og til orker jeg ikke å preike med 5 unger i 20 minutter :P 

  • Like 2
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

Skrevet

Ja det får de alltid :) Synes bare det er hyggelig jeg og frøkena her er veldig rolig så endel unger som er litt skeptisk til hunder har våget hilse på når ser hvor rolig hun er.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kommer ann på situasjonen. Elvis som er eldst er ikke superbegeistrert for barn, men kan takle dem greit liksom, så sant de oppfører seg. Kiska er jeg mer skeptisk til fordi hun er en voldsom hund. Kommer HELT ann på hvordan ungen (og foreldrene) er.

Skrevet

Pluto ja, Bjørn nei. Pluto elsker alt og alle og Bjørn liker best å være i fred. De fleste kommer bort og spør om de kan klappe den lille hunden (Bjørn) så sier jeg nei, men du kan godt klappe han store. Da løper de avgårde. :lol: Veldig forståelig, altså, han er jo ganske stor. 

Skrevet

Jeg er litt opp og ned. Jeg synes ofte det er litt styr om barn skal hilse, så hvis vi skal et sted så sier jeg som regel nei. Blitz elsker folk, både små og store, men hun er fryktelig hoppete og skal slikke og nusse og vet egentlig ikke helt hvilket bein hun skal stå på når hun treffer folk, så jeg pleier å holde henne i selen og holde henne nede når folk vil hilse. Egentlig så opplever jeg helst bittsmå barn(etpar år gamle) og voksne som ikke spør. Litt eldre barn pleier å spørre først. Voksne har som oftest et skikkelig "hilsetryne" så det kommer jo ikke som noe overraskelse når de setter seg ned. Spør det først, så passer jeg på at de ikke blir overfalt, spør de ikke og bare setter seg ned så synes jeg de fortjener å få en happy rakett i nesa :P 

Med Nemi så er hun i utgangspunktet ikke interessert i mennesker. Hun synes ikke det er direkte ekkelt, men hun er ikke spesielt interessert i å hilse på fremmede. Det kan være litt kult om de snakker med pipestemme og gjør seg litt spennende, men det er det ikke så mange som gjør. Spør folk om de kan få hilse så sier jeg at de gjerne må prøve, men det er tvilsomt at de får noe respons :P  Siden hun er schäfer og "skummel" synes jeg det er fint at barn kan få en fin opplevelse med en slik hund, og barn er som regel fornøyd bare de får stryke litt på henne, så da pleier jeg å ha en håndfull godbiter, ber henne stå i ro og trener litt kontakt med ungene klapper på henne. De gangene jeg tar meg tid til det. Som oftest passer det best når vi går en tur i skogen eller andre steder hun går løs. Går hun i bånd så skal vi som regel noe.

Har jeg med begge to alene på tur, sier jeg som regel nei, fordi det blir litt mye å holde styr på. Med en hund som elsker alle og en som mener fremmede er under hennes verdighet :P 

Skrevet

Vi fikk dette spørsmålet i dag da det kom en mor med smårolling i barnevogn på bussen. Keo får ikke hilse på folk på bussen fordi neste busstur kan bli meeeget slitsomt, i tillegg satt han innklemt mellom beina mine. Jeg sa "nei, han får ikke hilse på bussen, han blir bare så veldig sosial av seg" da moren spurte, jeg sa nei når ungen likevell stakk seg frem til Keo. Moren reagerte med å småkjefte på ungen at neste gang blir han bitt i ansiktet. Hun virket ikke bekymret, men brukte det som taktikk for å få ungen til å la Keo være. Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Skrevet

Kovu er glad i og trygg med barn, og får stort sett hilse hvis de spør. Odin får hilse hvis han vil, men blir fort litt stressa, han synes de er masete, etter en litt slitsom opplevelse som valp. Han trekker seg unna heldigvis, og har aldri vist tegn til å true barn, men viser med kroppsspråket at han ikke trives om det blir for mye.

I forrige uke møtte vi en barnehage på 15 unger som ville hilse. De virket spesielt trygge på hunder (muligens en konsekvens av å være utebarnehage i Grefsenkollen?) så jeg sa ja, og fulgte godt med Odin. Begge hundene var omringet av unger som klappet og klødde, og begge koste seg. Jeg var veldig stolt av Odin da. Etter noen minutter så jeg at Odin var lei, så jeg sa at han var ferdig, mens de fikk kose litt til på Kovu før vi gikk hjem.

Skrevet
58 minutter siden, maysofie skrev:

Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Skrevet
4 minutter siden, Perfect Image skrev:

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Fordi ungen satt resten av turen og var redd for hunden min, samt delte høylytt med den folkefulle bussen at han Keo kom til å bite han i ansiktet. 

Skrevet
2 timer siden, Mud skrev:

Jeg prøver stadig å skremme vettet av A i mine forsøk på å holde han i live, men det fungerer dårlig :P 

 

Så det du sier egentlig er at du sliter med å holde A i live? O.o *flire*

Skrevet
3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Så det du sier egentlig er at du sliter med å holde A i live? O.o *flire*

Det er overraskende lite selvoppholdelsesdrift i små gutter! Jeg er oppriktig forbauset at det ikke er større svinn med så mange sløve foreldre :aww: 

Sønnen min har prøvd iherdig på å drukne,  brekke nakken, bli påkjørt,  sette ting i halsen etc siden han ble mobil . Jeg må være streng på daglig basis faktisk, og jeg er ikke veldig hysterisk.  Bare det at man ikke løper i glatte trapper med tannbørste i munnen er tema hver.eneste. dag....*sukk* 

  • Like 3
Skrevet

Koda elsker mennesker, uansett størrelse og alder, så de som vil, får hilse. Men er det barn, holder jeg godt i ham, slik at han ikke får muligheten til å kaste seg lykkelig over dem og rive dem overende i all sin iver. [emoji28]

Skrevet

Som regel nei. Hvorfor? Fordi jeg som regel går med 3stk og de hilser ikke nødvendigvis pent :-P de er superglad i folk og barn og jeg har bare 2 hender så jeg vil ikke risikere at 3 hunder velter dem!!

Dersom jeg bare går med 1 eller 2 så får de lov av og til forutsett at de faktisk spør først og at jeg har tid/lyst :-)

Skrevet

Som regel ja. Barn som er flinke og spør må belønnes, synes jeg :) Frøkna er også veldig flink til å signalisere når hun synes det er nok (jenter er hun ikke så glad i, det blir litt mye "whiiiii åååå såå søøt!", gutter er mer avbalansert så de liker hun bedre).

Å, kom forresten på en helt syk opplevelse her da frøkna var unghund. Hun er jo ikke veldig stor (drøyt 5kg), og da så hun nok ekstra valpete ut. Skulle passere et par med barnevogn, da faren (uten å si så mye som et ord til meg) går bort til frøkna, løfter henne opp og putter henne nedi barnevogna! Jeg blir fortsatt litt sjokkskadet av å tenke tilbake på det.

Skrevet

Ja, hvis ungene spør får de som regel hilse. Hunden min er veldig glad i folk og barn, så det er bare hyggelig :) Han er ganske stor da, så små barn pleier helst å se på ham på avstand mens de peker. Store barn går all in og skal superkose...

Skrevet

De får som regel hilse. Hunden blir glad for å hilse på barn hun kjenner. Hun er mer likegyldig til fremmede barn, men synes det er greit å bli klappet likevel. (Fremmede voksne er derimot alltid spennende). Jeg har også stor hund så det er som regel litt større barn som spør om å få hilse.

Skrevet

Nei, de får ikke hilse. 

Hvorfor ikke? Fordi det vil alltid være mitt ansvar om det skulle skje noe, og jeg vil ikke sette min hund i den situasjonen heller. I tillegg er han voldsom og ikke kjempe glad i barn. Han reagerer også på folk som er redd hunder eller oppfører seg unormalt. 

  • Like 1
Skrevet

Traff noen barn her for noen dager siden som høflig spurte om de fikk hilse på Eine (jeg blir stadig like imponert over hvor høflig ungene her er, det er noen voksne som kunne ha lært av dem!). Hun ene spør: "Stemmer det at tennene til hundene er giftige?" og mens hun ser på halen: "Hva betyr det at den... *leter etter ord* veiver sånn med den? *peke på*" :lol: Var jo fint å kunne bidra med litt opplysninger :ahappy:

Skrevet (endret)

Jeg lar noen få barn hilse på hunden min. Om de spør først og de virker rolige og foreldrene er tilstede så svarer jeg at de kan få hilse om hunden min har lyst. Hun er som regel ikke interessert, hun bare overser de og later som ingenting og da synes jeg hun skal få slippe. 

 

Edit: De siste månedene har hun ikke fått hilst på noen barn da hun har hatt en del smerter i benet og jeg er redd hun skal få dårlig erfaring med barn

Endret av Maries
Tilleggsinfo

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...