Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Egentlig er det litt vittig dette med farger og sonenfolk... For ALLE er jo enige om at det er helse, temperament og bruksegenskaper som kommer først - men hvem roper over seg over FINE FARGER, spennende farger og herrreguuuuuuud jeg må bare ha meg en *insert rase* med sånn eller sånn farge når noen har fått seg ny hund, viser fram hunden sin - eller har valper? :lol:. Eller for å si det sånn - det blir jo alltid gjettekonkurranse om fargefordeling når soniser venter valpekull :lol:.

  • Like 17
  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig er det litt vittig dette med farger og sonenfolk... For ALLE er jo enige om at det er helse, temperament og bruksegenskaper som kommer først - men hvem roper over seg over FINE FARGER, spenne

Jeg vet at det i Sverige bla finnes border collie oppdrettere som kun avler på fine farger, de har uregistrerte hunder som ikke har gjeterprøve og de selges som familiehunder i spesielle farger. De ka

Jeg kjøper bare hund fra dønn seriøse oppdrettere, så kravene mine når det gjelder foreldredyr vil være ivaretatt i utgangspunktet. Jeg liker tre av fire fargevarianter på bearded collie. Fawn er også

Posted Images

Skrevet

På min rase er det selvfølgelig helsvart eller "rød med sort maske" som er hovedvalgene. Hva som er rød er det litt forskjell på, noen er nesten gule og noen har forsvinnende liten maske. I tillegg er grå med sort maske også godkjent farge på terv. De er det færre av og har visstnok en tendens til å gjøre det dårligere på utstilling, for dem som er opptatt av det.

Jeg skjønner godt at noen foretrekker visse farger. Det er burde være lov å si at "hvis det ikke kommer en grå terv som passer meg, så venter jeg til neste kull". For andre er det helt likegyldig, og det er også greit. Selv hadde jeg sikkert firt på mine preferanser dersom valpen som passet best til oss var en gronne i et tervkull eller grå - jeg er ikke særlig opptatt av utstilling og hadde elsket den valpen likevel.

Men fargepreferanser er en egenskap det er lov å foretrekke på samme måte som ører og pelslengde, mener jeg.

Skrevet

Fargen vil jo alltid være i bakhodet, men erfaringsmessig så er det ikke fargen som betyr noe til sist. Vi fikk en blå mellompuddel som fargemessig ser ut som en blanding av dårlig svart og brun (noe jeg absolutt ikke ville hatt). Likevel, finere hund kunne jeg ikke bedt om! På en annen side ønsker jeg meg sølv neste gang, men når jeg hører om sonen-pudler i andre farger som skal avles på, så er det vanskelig å ikke si at man vil være fôrvert. Ikke så mye konstruktivt å si egentlig.

Skrevet

Men om jeg skjønte greia i an rett, så var ikke "problemet" at man foretrekker en bestemt farge, men at det avles først og fremst på farge på en bestemt rase, ikke bruksevne på en bruksrase. (Ble avlet på, kunne blitt, jeg kjenner ikke omstendighetene)

  • Like 2
Skrevet

Egentlig er det litt vittig dette med farger og sonenfolk... For ALLE er jo enige om at det er helse, temperament og bruksegenskaper som kommer først - men hvem roper over seg over FINE FARGER, spennende farger og herrreguuuuuuud jeg må bare ha meg en *insert rase* med sånn eller sånn farge når noen har fått seg ny hund, viser fram hunden sin - eller har valper? :lol:. Eller for å si det sånn - det blir jo alltid gjettekonkurranse om fargefordeling når soniser venter valpekull :lol:

Det er jo en ting å drømme, ønske seg osv og en helt annen å faktisk stå der å skulle kjøpe en hund da :P

Det jeg syntes er rart, er at jeg på feks driter helt i farge på en av rasene jeg vurderer, og på den andre rasen har jeg preferanser...

Skrevet

Jeg vet at det i Sverige bla finnes border collie oppdrettere som kun avler på fine farger, de har uregistrerte hunder som ikke har gjeterprøve og de selges som familiehunder i spesielle farger. De kan også ta forskjellig pris på forskjellige farger - sjeldne farger prises høyere bla.
Det er vel den type ting som man er negativ til

  • Like 8
Skrevet

Jeg kommer nok aldri til å synes at en oppdretter som kun avler blå staffer er seriøs, de som gjør det idag spyr ut valper for å dekke etterspørselen (fatter og begriper ikke hvorfor de er så etterspurte!) uten å tenke på helse, gemytt og utseende.

Skrevet

Jeg vet at det i Sverige bla finnes border collie oppdrettere som kun avler på fine farger, de har uregistrerte hunder som ikke har gjeterprøve og de selges som familiehunder i spesielle farger. De kan også ta forskjellig pris på forskjellige farger - sjeldne farger prises høyere bla.

Det er vel den type ting som man er negativ til

Det finnes dessverre i Norge og..

Skrevet

Farger er gøy, ingen tvil. Og enkelt å prate om og veldig ufarlig.

Jeg ville helst ikke ha en sort pyrre, men det var fordi mange hunder reagerer på sorte hunder. Men deg har blitt ett veldig lite problem, merker ikke noe til det i det hele tatt. Men det er mye språk i Vipsa da. :P

Skrevet

Veldig vanskelig, men helt essensiell forskjell på fargeavl og fargevalg.

Vesentlig forskjell, ja! Avl på spesifikke farger forekommer nærmest utelukkende innenfor selskapsraser/eksteriørlinjer av jakt/brukshunder. Ønsker man feks en dachshund med merle, brindle el, får man ingen jakthund. Fordi det ikke finnes på jaktlinjer, og ingen har heldigvis prøvd å avle det inn i jaktlinjer "bare fordi". Det er nok annet å ta hensyn til, om man ikke skal begynne å styre med farger også...

Skal man ha en brukbar bikkje, får man velge i de fargene som er i de aktuelle kull, rett og slett. Og på det nivået er det da helt greit å velge på farge. Det gjør jeg selv også, for å gjøre valget lettvindt. "Tric'en i hygenkullet, eller den mørkeste i strihårskullet" samme det, liksom :P

  • Like 2
Skrevet

Når jeg skulle ha belgisk fårehund så falt valget mellom groenendal (sort) og tervueren (rød m/sort maske)

Jeg valgte terv da jeg syntes de får et helt annet uttrykk i ansiktet enn de sorte.

Så kom kullet og jeg hadde preferanser om hvem jeg ville ha.

Og endte opp med den som sto sist på lista mi.

Og grunnen til at han sto sist var at jeg syntes han hadde mye hvitt i brystet.

Men oppdretter anbefalte han i henhold til hva jeg skulle bruke han til (LP, bruks, gjeting og litt utstilling)

Jeg valgte han og har aldri angret.

Han vokste seg til å bli den vakrest hannen i kullet, har gjordt det veldig bra på utstilling og er veldig bra både i gjeting, LP og bruks.

Nå som det kommer en valp til om 4 uker så vet jeg mer om rasen og denne gangen velger jeg utifra hvem som det er mest futt og arbeid i (så langt man kan se det)

Jeg har også hatt et ønske om å ha en grå terv. En skikkelig grå en.

Nå har de faktisk hevded seg i utstilling de siste årene så jeg har ingen motsetninger mot å kjøpe en grå.

Skrevet

Klart jeg vil ha en eksakt farge! Men farge er en bonus for meg. Jeg velger ikke kombinasjon etter farge :-) ikke på de rasene jeg har hvertfall. Helse,gemytt og bruksegenskaper kommer først. Jeg kan gjerne fortelle oppdretter hvilken farge jeg foretrekker, samtidig understreker jeg at farge IKKE er det viktigste :-)

På dalmis hadde jeg ingen fargepreferanser. På Kelpie nr 1 ville jeg ha brun, svart kelpie var det siste jeg skulle ha. Ups, vips! Svart kelpie there is :-D Deretter var jeg forelska i svart og ville gjerne ha en svart en til. Vips, en brun. Og jeg er fornøyd jeg. Farge blir man vant til. Det viktigste er at hunden fungerer ellers... Min drøm er en black and tan eller red and tan kelpie, jeg synes de er nyyyydelige rett og slett. Men alt annet kommer før farge ;-)

Skrevet

Neste BC skal helst ikke ha ticking sånn som Keiron har. De er litt irriterende. Men helse og gemytt er mye viktigere enn farge. Jeg merker jeg har mer preferanser for tegningene og hvor mye hvitt de har enn selve fargen. Jeg liker dem jo best svart og hvit, men jeg dauer ikke om jeg ender med merle, rød eller noe annet. Jeg liker dem ikke med mest hvitt bare, det vil jeg nok skygge litt unna - skal jeg ha hund med mye hvitt så får det bli en helhvit en liksom.

Så lenge man tenker på helse og gemytt også, hvorfor skal man ikke få lov å ønske seg en spesifikk farge som rasen kan ha?

Skrevet

Om jeg blir kontaktet av en valpekjøper som ønsker DEN fargen, og alt annet er uvesentlig, får de ikke den fargen så vil de ikke ha fra kullet. Så får de ikke stå på valpelisten min. Ferdig snakket.

Er de interessert i min avl så er det egenskaper og gemytt de er ute etter, er det pga jeg kommer til å få en spesiell farge de vil ha fra meg. Bare glem det.

De kan gjerne komme med ett ønske. Men jeg kommer aldri til å godta det som ett krav.

Jeg er så heldig jeg at jeg som oppdretter kan sette akkurat de kravene jeg vil til valpekjøpere også :D

sånn er jeg også. Jeg fargeavler ikke og ønsker kjøpere som ønsker hundene min for hvordan de er, ikke hvilken farge de har på pels og øyne.

Egentlig er det litt vittig dette med farger og sonenfolk... For ALLE er jo enige om at det er helse, temperament og bruksegenskaper som kommer først - men hvem roper over seg over FINE FARGER, spennende farger og herrreguuuuuuud jeg må bare ha meg en *insert rase* med sånn eller sånn farge når noen har fått seg ny hund, viser fram hunden sin - eller har valper? :lol:. Eller for å si det sånn - det blir jo alltid gjettekonkurranse om fargefordeling når soniser venter valpekull :lol:.

Men farger er jo morsomt. Det er artig å tenke på hvilke farger som kan komme i et kull for så å sjekke med "fasiten" når de er født. Det sagt så er det ikke sånn at jeg sitter å håper på så og så mange av farge x og helst ingen av farge y ;)

Jeg vil også si at det er litt forskjell på å fargeavle på raser som er fargedelte (som GD), eller til og med dømmes som ulike raser på bakgrunn av farge (schnauzere) og det å fargeavle på en rase som min hvor alt er tillatt og ingen farge skal gis en preferanse i henhold til standarden.

Det ER jo folk som fargeavler Siberians. Mange av de avler først og fremst hunder som ikke blir brukt til hverken a eller b, noen andre rettferdiggjør sin fargeavl med at "men den gjør det jo sånn og sånn på arena a eller b også". Men som 2ne skriver, i det de velger partner utfra farge så vil noe annet måtte vike.

Skrevet

For meg ble fargen valgt først og så fant jeg en god oppdretter som hadde fokus på det jeg så på som viktig når jeg kjøpte valp. Sånn sett er det enklere med dverg/toy pudler - det er mange oppdrettere og stadig flere som avler på SAR farger.

Da jeg satte meg på liste hos denne kennelen var jeg ikke garantert sølv valp da det kunne komme blå og hvite pudler, men siden jeg fikk et så godt inntrykk av oppdretter hadde jeg sikkert kjøpt en blå/hvit valp om det kom i stedet. Så farge er ikke alt, men en god pekepinn på hvor jeg begynte å lete, den eneste grunnen til at jeg fant denne oppdretteren var at jeg så på sølvoppdrett i første omgang.

Neste hund skal ideelt være en rød dvergtispe med sort pigment - for det er så nydelig! Men jeg er i grunn mest åpen for en omplasseringshund og da spiller farge liten rolle - selv om jeg helst vil unngå sort og sølv siden det er så "nært" de hunden jeg har/hatt.

Skrevet

Hva i alle dager er galt med fargeavl på BC? Så lenge hundene er greie, og de fleste er jo knall hunder til gjeting, lydighet og agility osv. Hva er forskjellen på bevisst fargeavl kontra alle de BC eierne som parrer sin sort/hvite eller tricolour med nabobikkja. Generelt er det ett problem at det kryr av BC her i landet.

  • Like 3
Skrevet

Jeg valgte valp basert på farge, jeg ville ikke ha en bleik sak omtrent uten sal. (Jeg var også 14år, så prioriteringene var nok ikke helt på topp) Så da plukket jeg den mørkeste hannvalpen. (Selvom jeg var rimelig forelska i den lyseste tispa i kullet :lol: men mamma nektet å ha tispe så da... :P )
Jeg hadde også foretrukket en hund uten "spots" også, iom jeg synes det gir et renere og penere intrykk. Men jeg har nå engang en flekkulf. :P

Om jeg hadde valgt valp basert på farge igjen? Tja, om jeg hadde valget mellom 2-3 valper og eneste som skilte dem var farge/markeringer. Så ja. Da hadde jeg valgt den mørkeste skygga sobelen (iom jeg foretrekker det over lys) eller den penest tegnede merlen. (Der kan jeg være kresen og jeg er ikke nødvendigvis enig i standaren om hva som er penest) Tric syns jeg er pene uansett. Nå er jeg så heldig at jeg liker igrunn alle 3 fargene i rasen jeg vil ha neste gang, så det er ingenting som er en absolutt no for meg. Ja, utenom sånne fargeavlede da, dobbeltmerler og lignende med hvite kropper og farge på hodet f.eks. Det hadde jeg aldri gått inn for å kjøpe, og hadde sakt blankt nei om en oppdretter ville selge meg en slik. Samme med veldig feilfarget hund, iom jeg har lyst å stille min neste hund.

På den andre rasen jeg har lyst på så er det jo klart farger og nyanser jeg liker bedre enn andre. Drømmen der må nok være en mininmal brindle med blå fawn farge og sorte pigmenter rundt øyne og snute. Eventuelt en dyp rødbrun brindle, med kritthvitt bliss og igjen, sorte pigmenter rundt øyune og nese. Jeg syns også både blå og sorte er pene, men jeg hadde ikke gått inn for å kjøpe det uten å ha stor tro på bygning og gemytt i kullet. Jeg har ikke lyst på krem/hvit, eller generelt hund med mye hvitt på, men hadde gått med på det også om kombinasjonen/den spesifikke valpen var viktig nok for meg. :)

  • Like 1
Skrevet

En av mine tidligere raser ( groenendael ) er åpenbart avlet mye på farge og hårlaget.

En rase , fire varianter liksom.

Hadde det vært Faco tisper i kullet til Nico hadde jeg ikke hatt Nico. Da hadde jeg gått for faco med mindre de utmerket seg negativt ellers på noen måte.

Jeg prøver liksom litt å gå etter farge. Jeg har alltid sagt jeg ikke skal ha flere sorte hunder. Jeg har stort sett alltid en sort hund *sukk*

Skrevet

På så og si alle raser som kan være brindle, så foretrekker jeg det. Jo mer, jo bedre. Hvis oppdretter spør om jeg har fargepreferanser så sier jeg hva jeg liker, men jeg presiserer også at det ikke er så viktig. Hvis jeg får valp derifra så kommer den til å bli vakrest i verden uansett.

Unntaket er hvite, på grunn av hud/røyting/allergi, og avl på blå staff og den slags.

Det er litt morsomt, for noen over nevnte at på noen raser er fargevalg greit, mens andre raser avler man på helse, funksjon og egenskaper. I fransk bulldog miljøet er det frowned upon hos de fleste oppdrettere å lete etter valp med en bestemt farge. :P

Skrevet

Jeg har fargepreferanser ja, men jeg har Mops. En selskapshund som brukes som turkompis type lette hverdagsturer og sofakompis.

Skulle jeg hatt en hund til feks lydighet hadde jeg nok spurt om den valpen oppdretter mente egnet seg til det. Uansett kjønn og farge.

Men, nå er det jo så at jeg foretrekker "blånde showdogs" :D så holder meg til det :)

Skrevet

Hadde det vært Faco tisper i kullet til Nico hadde jeg ikke hatt Nico. Da hadde jeg gått for faco med mindre de utmerket seg negativt ellers på noen måte.

Ok, jeg gir opp. Hva er faco? Google var sykt lite hjelpsom. :P

Skrevet

Jeg syns det er litt sånn.. Vanskelig. Jeg kan skjønne at noen har mest lyst på en spesiell farge men jeg klarer ikke å skjønne de som bare tenker farge og utseende. Det må heller bli et pluss, på en måte?

Jeg hadde helst lyst på en blue merle eller red merle da jeg skulle ha aussie. Når dagen kom kunne jeg velge imellom en blue merle, en black tricolor og en black bi. Valget falt på den sorte og hvite valpen rett og slett fordi hun føltes riktig. Hun hadde noe som gjorde at jeg ville ha HUN og ikke de to andre. Hun var så søtrar på sitt vis, liten og nett, og ei lita bølle :D Så da ble det My!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...