Akkurat nå August

[Monikawt]

Bittelitt misunnelig på dere som ikke har båndtvang lenger. Her er det fremdeles sau i marka, og båndtvangen er vel til 15. oktober eller "naturlig beiteslutt". Hurra for inngjerdet jorde.

Båndtvangen over? Hæ?

Her er det for varmt for jakttrening enda, så for oss er det null forskjell..

[Ane]

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro

Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling

Sent fra min E6553 via Tapatalk

[H P]

På kort varsel skal jeg sannsynligvis (venter endelig bekreftelse) på en middag i morgen med gresk tema. Noen kreative sjeler som har forslag til antrekk som lar seg ordne i morgen tidlig, og som helst er litt mer spennende enn hvitt laken-toga? Tenker for harde livet

[rosinbolle]

På kort varsel skal jeg sannsynligvis (venter endelig bekreftelse) på en middag i morgen med gresk tema. Noen kreative sjeler som har forslag til antrekk som lar seg ordne i morgen tidlig, og som helst er litt mer spennende enn hvitt laken-toga? Tenker for harde livet

Og jeg som tenkte å foreslå toga

[Eplefe]

Fikk plutselig panikk for mating av nurket vårt tidligere. Dette blir første valpen jeg har hatt noe å si på kostholdet til som ikke blir fôret helrått. Jeg innså hvor utrolig lite jeg vet om tørrfôr og har brukt tre timer nå på å sette opp forskjellige forslag til fôrplaner. Litt nevrotisk, bare.

[Snoffe]

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro

Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling

Sent fra min E6553 via Tapatalk

Gu så utrolig gøy å lese! Fine Nora<3

[Guest Christine]

Flinke Vegas!

Ja Jeg var litt nervøs pga en del folk osv, men Vegas så på meg med et blikk som sa "Slapp av muttern, jeg fikser dette!", også viste han seg fint frem

[SFX]

Når jeg er sliten, kan jeg få rare syn - at jeg tror jeg ser noe, men når jeg blunker blir det borte igjen.

På kveldsturen i går trodde jeg at jeg så en ulv (jeg vet enda ikke hva det var, om det var noe). På kveldsturen i dag trodde jeg at jeg så en løpsk UFO (det viste seg å være to tenåringer som kjørte radiostyrte biler i skogen, med sterke frontlys...)

Da er det så deilig å komme hjem, og skravle på FB med ei venninne, hvor en kan diskutere helt seriøst hvorvidt en ringer psykologen eller viltnemda først den dagen en ser en rosa elefant

[Raksha]

Når jeg er sliten, kan jeg få rare syn - at jeg tror jeg ser noe, men når jeg blunker blir det borte igjen.

På kveldsturen i går trodde jeg at jeg så en ulv (jeg vet enda ikke hva det var, om det var noe). På kveldsturen i dag trodde jeg at jeg så en løpsk UFO (det viste seg å være to tenåringer som kjørte radiostyrte biler i skogen, med sterke frontlys...)

Da er det så deilig å komme hjem, og skravle på FB med ei venninne, hvor en kan diskutere helt seriøst hvorvidt en ringer psykologen eller viltnemda først den dagen en ser en rosa elefant

Ååh ulv og ufo høres kjekkere ut en min "hallusinasjon". Jeg ser nemlig edderkopper om jeg er veldig sliten og holder på å sovne eller våkne. Heldigvis er jeg ikke panisk redd edderkopper lenger så resulterer ikke i panikkhopping opp av senga og saumfare alle kriker og kroker etter edderkoppene som kravlet over hodeputa, i taket, på dyna... *grøss*

Jeg vil gjerne se rosa elefant da!

[Th3a]

Imorgen skal slutten på båndtvangen feires med å tilbringe formiddagen og ettermiddagen i skogen! Gleder meg.

[Guest 2ne]

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro

Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling

Så bra! Må føles veldig godt for deg at det går så bra med henne

[Rocket]

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?
På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

[SFX]

Ååh ulv og ufo høres kjekkere ut en min "hallusinasjon". Jeg ser nemlig edderkopper om jeg er veldig sliten og holder på å sovne eller våkne. Heldigvis er jeg ikke panisk redd edderkopper lenger så resulterer ikke i panikkhopping opp av senga og saumfare alle kriker og kroker etter edderkoppene som kravlet over hodeputa, i taket, på dyna... *grøss*

Jeg vil gjerne se rosa elefant da!

Når jeg får fobiske anfall ikke bare ser jeg hoggormer overalt, men jeg KJENNER de kravler i dynetrekket og under lakenet.

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

Jeg synes det var veldig deilig hver gang jeg fikk en diagnose i løpet av de siste årene - det var en lettelse at det var noe, og at det kanskje var noe som en kunne gjøre noe med, og hvis ikke kunne jeg uansett forholde meg til noe konkret og tilpasse meg. For eksempel da ubestemmelige smerter i foten over ti år endelig ble diagnostisert til beinbrudd som har grodd galt og fått forkalkninger. Det suger svett balle at jeg for alltid vil ha vondt i den foten - men nå vet jeg hva det er, vi kunne behandle det noe, og lære meg både øvelser og forholdsregler så det i det minste ikke blir verre.

[Wachita]

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant? 

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett. 

Det er bra du endelig har fått en diagnose, og endelig får hjelp! Det gjør ganske mye for folk å vite at man endelig har fått svar selvom det er vanskelig!

Masse lykke til fremover!

[H P]

Og jeg som tenkte å foreslå toga

Det er nok reserveplanen Sånn annet enn at jeg ikke eier et hvitt laken, så må eventuelt se om det kan skaffes rimelig et sted!

[MarieR]

Ble noen timer på jobb i dag også, fint for meg at varene kommer sent slik at de trenger mer folk Og snilleste @rosinbolle plukket meg opp så jeg fikk med meg LP trening også - tusen takk skal du ha!

Feiret slutten på båndtvangen på kveldsturen, og overså glatt det faktum at den fremdeles gjelder langs fortau etc Whatever, møtte ikke en sjel

[mokken]

Har en veldig god nyhet til dere som har lest og hørt om Nora sine problemer siden jeg hentet henne 8 uker gammel. Nora er nå, endelig, fire år gammel, med på fellestreninger med agilityklubben. Hun kan trene med masse folk og hunder ute. Mandag trente vi i tre baner på en fotballbane og Nora var med på lik linje som alle de anddre hundene. Jeg må være på henne, som i følge med og pipe med ball når hun fokuserer på løpende hund på nabobanen, men hun løp ikke fra meg en gang. Nora eeelsker agility, og jeg er kjempe glad for at jeg får trent henne litt mer også Jeg er heller ikke redd for at noe skjer om hun løper bort til en hund. Det er deilig å kunne ta det mer med ro Imorgen debuterer jeg og Ida i agility på stevne. Går hopp og agility imorgen og lørdag. Håper feltene sitter! Gambling Sent fra min E6553 via Tapatalk

Synes hun viste fine takter på treningene før sommerferien jeg

Lykke til i helgen!

[Rocket]

Når jeg får fobiske anfall ikke bare ser jeg hoggormer overalt, men jeg KJENNER de kravler i dynetrekket og under lakenet.

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min

Jeg synes det var veldig deilig hver gang jeg fikk en diagnose i løpet av de siste årene - det var en lettelse at det var noe, og at det kanskje var noe som en kunne gjøre noe med, og hvis ikke kunne jeg uansett forholde meg til noe konkret og tilpasse meg. For eksempel da ubestemmelige smerter i foten over ti år endelig ble diagnostisert til beinbrudd som har grodd galt og fått forkalkninger. Det suger svett balle at jeg for alltid vil ha vondt i den foten - men nå vet jeg hva det er, vi kunne behandle det noe, og lære meg både øvelser og forholdsregler så det i det minste ikke blir verre.

Det er bra du endelig har fått en diagnose, og endelig får hjelp! Det gjør ganske mye for folk å vite at man endelig har fått svar selvom det er vanskelig!

Masse lykke til fremover!

Takk begge to, det hjelper veldig å få den diagnosen ja. Er ikke 100% satt enda, men mest sannsynlig. Regner med jeg får 100% svar på neste time. Fint å ha noe konkret å si når noen spør, å ha en forklaring på de dårlige dagene/timene. Ikke minst så er det en lettelse for familie å vite også, å ha noe konkret å forholde seg til.

[Wednesday]

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

Jeg fikk også diagnosen dystymi for mange år siden Veldig mye har skjedd siden den gang, da... Fint at du endelig kan få skikkelig hjelp

[Snoffe]

Takk begge to, det hjelper veldig å få den diagnosen ja. Er ikke 100% satt enda, men mest sannsynlig. Regner med jeg får 100% svar på neste time. Fint å ha noe konkret å si når noen spør, å ha en forklaring på de dårlige dagene/timene. Ikke minst så er det en lettelse for familie å vite også, å ha noe konkret å forholde seg til.

Det er så deilig å ha en diagnose. Selvom det ikke gjør at man blir frisk så er eet lettere å forholde seg til sykdommen da. Både for deg og omgivelsene. Er enklere å akseptere at man ikke er frisk også når man har en diagnose å forholde seg til

[Guest LXT]

AN hører jeg på Dio - Holy Diver, drikker cowboyvin (vinglasset har bilde cowboysal og boots ) og tenker at jeg elsker hundene mine over alt i verden. Sier det til dem med jevne mellomrom; "hva skulle mamsen/muttern gjort uten dere? Hadde ikke gått det!"
Fin fredag det!

[tonjek]

ikke godt å si :/ heldigvis kan mye hende på 20 år.. medisiner og andre ting kan komme på banen.. hvis du har lyst å snakke litt med en "likesinnet" er det bare å sende en pm

Er jo lov å håpe de enten finner ut av hva det er, og får behandlet det, eller at det kommer en behandling senere.

[Snoffe]

Er jo lov å håpe de enten finner ut av hva det er, og får behandlet det, eller at det kommer en behandling senere.

Har også en sykdom der det per nå ikke finnes noe som kan hjelpe. De har kanskje noe klart om 5-7 år men hvem vet :/ Det er uansett viktig med håp men man må samtidig være realistisk (mener no jeg), hvis ikke så kan man fort ende opp med å bli unødvendig mye skuffet.

Jeg prøver å ta hver dag som de kommer, og alltid finne fine ting hver dag. Det hjelper litt, spesielt på de tyngste dagene

[Symra&Pippin]

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min

Åh!

[Raksha]

Når jeg får fobiske anfall ikke bare ser jeg hoggormer overalt, men jeg KJENNER de kravler i dynetrekket og under lakenet.

Apropos: Her om dagen kom Glam løpende inn fra hagen med ørene langt bak, sånn skremt valp-uttrykk. Min første innskytelse var at han hadde sett hoggorm i hagen (som var en naturlig konsekvens av at @JeanetteH rett før det tok og la ut bilde av en salamander i hagen - ekkel er ekkel, som kravler inn i hagene våre...), og jeg tittet forsiktig ut av verandadøra i fall hoggormen satt på trappa. Jupp, rasjonell fobi.

Og det viste seg at det bare var nabokatta som hadde hvest til Glam og skremt den pittelille valpen min

Jeg synes det var veldig deilig hver gang jeg fikk en diagnose i løpet av de siste årene - det var en lettelse at det var noe, og at det kanskje var noe som en kunne gjøre noe med, og hvis ikke kunne jeg uansett forholde meg til noe konkret og tilpasse meg. For eksempel da ubestemmelige smerter i foten over ti år endelig ble diagnostisert til beinbrudd som har grodd galt og fått forkalkninger. Det suger svett balle at jeg for alltid vil ha vondt i den foten - men nå vet jeg hva det er, vi kunne behandle det noe, og lære meg både øvelser og forholdsregler så det i det minste ikke blir verre.

Åh grøss! Jeg kjenner dem ikke, men jeg "hører" at det kravler og krasler. Går heldigvis over når jeg "våkner" litt og slipper panikk lenger. Men skvetter noe grusomt enda.

Haha søteste Glam

Akkurat nå synes jeg det er fryktelig merkelig å ha sånn ca fått en diagnose. Ganske rart etter å ha fått høre i 9 år at det er jo "bare" å skjerpe seg. Det er jo "bare" å gjøre ditt eller datt, vist ikke er man jo bare lat? Ikke sant?

På en måte er det godt å ha et navn på det, på en annen måte så er det veldig tungt å få bekreftet at man faktisk er syk. Selvom det betyr at jeg nå faktisk får hjelp med dette her. Dystymi er det jeg har, min søster har det samme og det er ikke umulig at mamma også hadde det. Så det er nok en case av genetisk disposisjon rett og slett.

Diagnoser kan være litt godt, forklarende og gi litt svar. Selv om det samtidig aldri er kult å få diagnoser.

"Glemte" Isisen ute, så måtte ut på jakt i stad - utstyrt med kun mobillommelykt og ganske stort område han kan gå på, så så jeg for meg en lang letetur. Men neida, han stod i mellomgangen i fjøset og humret til meg og tittet ut i traktorgarasjen. Han syntes tydeligvis at det var på tide å komme inn til jentene.