Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før eller senere ser jeg for meg at vi skal ha en hundekompis til Albert. Dersom en tispe dukker opp som den perfekte match for oss, hva tenker jeg om det..det er hva jeg funderer på akkurat nå..

Hva er deres erfaringer og tanker rundt det? Ser litt for meg at det kan bli mas og vanskelig, men om "den riktige" dukker opp kanskje det er verdt det..?

  • Like 1
Skrevet

Det er veldig individavhengig. Her i huset går det helt fint, men datter Sara og samboeren strever. Hos dem kan det bli så slitsomt at en av dem sitter i bilen sammen hannhunden og hører på radio, bare for å få en pause fra stressing og hyling.

Guest lijenta
Skrevet

Det kan være alt fra veldig bra og bare litt uro i stådagene ca to dager til at du ikke orker å ha den ene i huset under hele løpetiden. Jeg var heldig og fikk liten reaksjon i to dager under løpetiden da jeg hadde hanen og tispe. Jeg tok sjansen fordi det ikke var så mange årene igjen for hannen i gjenomsnitt

Skrevet

Jeg har hatt hannhund og tispe sammen. Gikk greit til vanlig, men var til gjengjeld VELDIG slitsomt når tispen hadde stådager i løpetiden.

Jeg hadde ikke valgt en av hvert kjønn igjen.

Skrevet

Her går det helt fint. Holder de adskilt i den tiden, litt stress på hannene med minimalt sammenlignet med hva andre opplever. Nå er det helt normalt at det går fint med min rase, så kanskje et tips kan være å høre med andre som har din rase og hva deres erfaring er?

Tar jeg med den tiden da jeg bodde i leilighet med en venninne under studietiden så har jeg hatt hann og tispe i samme hus/leilighet totalt i over 10 år, helt problemfritt. Og det er snakk om 4 ulike hanner, 6 ulike kjønnsmodne tisper.
Utenom løpetid er det selvsagt ennå mindre problem, da trenger jeg jo ikke engang å passe litt ekstra på dem. De er jo ikke adskilt da.
Pr idag har jeg 2 kjønnsmodne hanner og 4 kjønnsmodne tisper (og en valp av hvert kjønn)

Skrevet

Jeg har en hannhund som er tispe gæærn (men definitivt ikke av de værste som man hører historier om!). Men han er ikke alltid like hannhundvennlig, så jeg skal ha tispe. Han er ganske styrbar, så tror at med rimelig tydelige beskjeder rundt løpetid, og at han blir litt vant til det så skal det gå rimelig greit :) Jeg gjør det fordi han ikke vil ha samme gleden av en hannhund som en tispe ellers i året. Så i de værste perioder får jeg ha med meg en av de (sannsynligvis hannhunden, han får best plass i bilen :P) i bilen på jobb, så han ikke sitter å hyler når jeg ikke er der og kan varsle at det, det er ikke greit det. Tipper det vil gå greit jeg. Så håper jeg at jeg ikke får meg en stor overraskelse :P

red. Kan jo legge til at han ikke har vært noe særlig interessert i hunden til mamma og pappa før hun ble kastrert. Men føler ikke det teller så mye, da han har vokst opp ganske tett med henne, så han ble jo vant med henne og hennes løpetid fra starten av liksom.

Skrevet

Nå er min tispe snippa, så føler jeg ikke har noe å komme med, annet enn at eksen hadde hannhund før vi tok livmora på Jatzy. Og det gikk helt fint, ikke noe mas rundt løpetiden. Men så var det en veldig grei hannhund sånn sett, han jeg har nå er mer horny,

Skrevet

Snuser litt selv på det å ha tispe som neste hund. Har en hannhund fra før. Så denne tråden skal jeg følge med på.

Nå er min krypt da, så tiden vil vise om han kommer til å være intakt eller ikke som voksen.

Skrevet

Blandet erfaringer som forventet.. Han er en rolig og grei gutt, nå 17 mnd, og som jeg ser han nå, ser jeg for meg at det ikke skal bli helt ille..men det er kanskje vanskelig å forutsi både mtp at han faktisk ikke bor med tispe nå og alder? Han er tenkt til bruk i avl, vil det sannsynlig gjøre forskjell?

Skrevet

Her kommer det aldri til å bli hannhund og tispe i hus samtidig igjen noen gang, med mindre situasjonen er slik at jeg garantert får satt vekk en av dem i løpetiden. Det er riktig nok ikke så mye tid det er snakk om, men når det står på så virker det som en evighet, stress for hannhunden, stress for meg som ikke får sove pga piping, stress med å følge med dem inne eller dårlig samvittighet for at en må ligge i bur/stenges ut av flokken.

Skrevet

Null problem her. Første løpetiden etter kjønnsmodning er som regel litt strev, men etter det har de nært seg når det gjelder. Har to hannhunder nå som kan fortelle meg nøyaktig når tispene står, og så lenge ikke tispa forsvinner så er de rolige.

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Skrevet

Ikke noe problem her i huset heller. Under løpetid er det lite stress bortsett fra de to stådagene, men det er ikke verre enn at han spiser som vanlig. Jeg lar dem gå sammen så lenge som mulig i løpetiden, slik at hannhunden har full kontroll på det som skjer.

Skrevet

Jeg har samme erfaring som @Siri

Jeg har mor og sønn og det går veldig fint.

Han har et par dager når hun står hvor han er litt mer på, men ellers bryr han seg lite.

Skrevet

Ingen problem her i huset heller. Hannhunden er interessert i tispa under løpetid, men ikke verre enn at jeg ber han legge seg om han blir for innpåsliten. Han godtar det helt fint, men så har ikke han vært så interessert i løpetisper før jeg fikk Alba.

Neste hund blir hannhund, (rett og slett fordi jeg trives best med hannhunder) og jeg tenker ikke over det som noe problem :)

Skrevet

To hannhunder og en tispe

Guttene har respekt for meg og hører etter. Verste er at de kan stresse litt når hun er høyløpsk. Men de forstår at nei er nei, heldigvis.

Skrevet

Ikke aktuelt med intakt hanne og tispe sammen her igjen. Jeg har rett og slett ikke interessen nok til å orke det. For her har det vært pes. Stressing og pesing i en ukes tid rundt stådager, generelt stress og mas før og etter.

Det går fint, om man gidder og er forberedt på litt ekstra styr. Jeg gidder ikke lenger, så for meg er det ikke noe offer å droppe å ha hanhunder videre siden jeg uansett trives best med tisper.

Skrevet

Jeg har hatt det før, og det gikk fint det, men nå hadde jeg aldri giddi igjen.

På den tiden kunne jeg legge opp hverdagen mye mer etter hundene, nå hadde jeg aldri tatt sjansen på å anskaffe meg et mulig problem..

Keeping it simple.

Skrevet

ha begge kjønn her. Ikke noe stress annet enn litt sutring/uling når tispene står. Det kan bli noen dager, siden tispene våre ikke har synkronisert løpetiden (på det værste var det fire mnd med sammenhengende løpetid her) men ikke noe problem.

Skrevet

Vi hadde det i 10 år og synes at det var styrete. Blir neppe flere tisper her med mindre jeg bestemmer meg for å begynne med oppdrett.

Guest Belgerpia
Skrevet

Har alltid hatt minst en av hver, aldri vært noe problem. Litt hektisk i stådagene, men gubben spiser og er forøvrig såpass veloppdragen at han hører på tilsnakk.

Skrevet (endret)

Har hatt en av hver før uten problemer...

Men har i disse dager to hanner og ei tispe i hus,hun hadde en eller annen "før løpetid" periode som var helt forferdelig. Spesiellt yngste hannen (15 måneder) var fryktelig slitsom,så flere tisper blir det ikke her.

Nå derimot,når det virkelig er løpetid har det så langt vært helt greit. Litt sutring i kveld for nå har jeg skilt dem,gutta ble litt vel interesserte :P .

Endret av Toril
Skrevet

Det har gått greit her, sålenge hannen kan være sammen med damene sine så maser han ikke. Når vi var sammen med de skilte vi de med grønne grinder, ellers var han med C på jobb og de sov på annet soverom på natta. Nå er begge tispene kastrerte, men det kommer nok ei ny tispe i hus etterhvert så blir samme prosedyre da. Skal nok aldri ha flere hanner igjen, men det er ikke pga løpetid og slikt.

Guest Michellus
Skrevet

Styrete, men overlevbart. Kommer nok an på individene. Tispa mi har aldri vist noen interesse for å la seg bli parret (vi nærmer oss løpetid nr 4 med henne i hus) med hannhunden vår, så det gjør det hvert fall litt lettere. Hannhunden her i hus blir stresset fra ca dag 5-17. Klart det blir litt slitsomt når det står på som verst, men vi overlever hver eneste gang uten noen problemer.

Sånn utenom løpetid, så kommer de overens. De er veldig forskjellige, selv om de er av samme rase.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...