Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før eller senere ser jeg for meg at vi skal ha en hundekompis til Albert. Dersom en tispe dukker opp som den perfekte match for oss, hva tenker jeg om det..det er hva jeg funderer på akkurat nå..

Hva er deres erfaringer og tanker rundt det? Ser litt for meg at det kan bli mas og vanskelig, men om "den riktige" dukker opp kanskje det er verdt det..?

  • Like 1
Skrevet

Det er veldig individavhengig. Her i huset går det helt fint, men datter Sara og samboeren strever. Hos dem kan det bli så slitsomt at en av dem sitter i bilen sammen hannhunden og hører på radio, bare for å få en pause fra stressing og hyling.

Guest lijenta
Skrevet

Det kan være alt fra veldig bra og bare litt uro i stådagene ca to dager til at du ikke orker å ha den ene i huset under hele løpetiden. Jeg var heldig og fikk liten reaksjon i to dager under løpetiden da jeg hadde hanen og tispe. Jeg tok sjansen fordi det ikke var så mange årene igjen for hannen i gjenomsnitt

Skrevet

Jeg har hatt hannhund og tispe sammen. Gikk greit til vanlig, men var til gjengjeld VELDIG slitsomt når tispen hadde stådager i løpetiden.

Jeg hadde ikke valgt en av hvert kjønn igjen.

Skrevet

Her går det helt fint. Holder de adskilt i den tiden, litt stress på hannene med minimalt sammenlignet med hva andre opplever. Nå er det helt normalt at det går fint med min rase, så kanskje et tips kan være å høre med andre som har din rase og hva deres erfaring er?

Tar jeg med den tiden da jeg bodde i leilighet med en venninne under studietiden så har jeg hatt hann og tispe i samme hus/leilighet totalt i over 10 år, helt problemfritt. Og det er snakk om 4 ulike hanner, 6 ulike kjønnsmodne tisper.
Utenom løpetid er det selvsagt ennå mindre problem, da trenger jeg jo ikke engang å passe litt ekstra på dem. De er jo ikke adskilt da.
Pr idag har jeg 2 kjønnsmodne hanner og 4 kjønnsmodne tisper (og en valp av hvert kjønn)

Skrevet

Jeg har en hannhund som er tispe gæærn (men definitivt ikke av de værste som man hører historier om!). Men han er ikke alltid like hannhundvennlig, så jeg skal ha tispe. Han er ganske styrbar, så tror at med rimelig tydelige beskjeder rundt løpetid, og at han blir litt vant til det så skal det gå rimelig greit :) Jeg gjør det fordi han ikke vil ha samme gleden av en hannhund som en tispe ellers i året. Så i de værste perioder får jeg ha med meg en av de (sannsynligvis hannhunden, han får best plass i bilen :P) i bilen på jobb, så han ikke sitter å hyler når jeg ikke er der og kan varsle at det, det er ikke greit det. Tipper det vil gå greit jeg. Så håper jeg at jeg ikke får meg en stor overraskelse :P

red. Kan jo legge til at han ikke har vært noe særlig interessert i hunden til mamma og pappa før hun ble kastrert. Men føler ikke det teller så mye, da han har vokst opp ganske tett med henne, så han ble jo vant med henne og hennes løpetid fra starten av liksom.

Skrevet

Nå er min tispe snippa, så føler jeg ikke har noe å komme med, annet enn at eksen hadde hannhund før vi tok livmora på Jatzy. Og det gikk helt fint, ikke noe mas rundt løpetiden. Men så var det en veldig grei hannhund sånn sett, han jeg har nå er mer horny,

Skrevet

Snuser litt selv på det å ha tispe som neste hund. Har en hannhund fra før. Så denne tråden skal jeg følge med på.

Nå er min krypt da, så tiden vil vise om han kommer til å være intakt eller ikke som voksen.

Skrevet

Blandet erfaringer som forventet.. Han er en rolig og grei gutt, nå 17 mnd, og som jeg ser han nå, ser jeg for meg at det ikke skal bli helt ille..men det er kanskje vanskelig å forutsi både mtp at han faktisk ikke bor med tispe nå og alder? Han er tenkt til bruk i avl, vil det sannsynlig gjøre forskjell?

Skrevet

Her kommer det aldri til å bli hannhund og tispe i hus samtidig igjen noen gang, med mindre situasjonen er slik at jeg garantert får satt vekk en av dem i løpetiden. Det er riktig nok ikke så mye tid det er snakk om, men når det står på så virker det som en evighet, stress for hannhunden, stress for meg som ikke får sove pga piping, stress med å følge med dem inne eller dårlig samvittighet for at en må ligge i bur/stenges ut av flokken.

Skrevet

Null problem her. Første løpetiden etter kjønnsmodning er som regel litt strev, men etter det har de nært seg når det gjelder. Har to hannhunder nå som kan fortelle meg nøyaktig når tispene står, og så lenge ikke tispa forsvinner så er de rolige.

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Skrevet

Ikke noe problem her i huset heller. Under løpetid er det lite stress bortsett fra de to stådagene, men det er ikke verre enn at han spiser som vanlig. Jeg lar dem gå sammen så lenge som mulig i løpetiden, slik at hannhunden har full kontroll på det som skjer.

Skrevet

Jeg har samme erfaring som @Siri

Jeg har mor og sønn og det går veldig fint.

Han har et par dager når hun står hvor han er litt mer på, men ellers bryr han seg lite.

Skrevet

Ingen problem her i huset heller. Hannhunden er interessert i tispa under løpetid, men ikke verre enn at jeg ber han legge seg om han blir for innpåsliten. Han godtar det helt fint, men så har ikke han vært så interessert i løpetisper før jeg fikk Alba.

Neste hund blir hannhund, (rett og slett fordi jeg trives best med hannhunder) og jeg tenker ikke over det som noe problem :)

Skrevet

To hannhunder og en tispe

Guttene har respekt for meg og hører etter. Verste er at de kan stresse litt når hun er høyløpsk. Men de forstår at nei er nei, heldigvis.

Skrevet

Ikke aktuelt med intakt hanne og tispe sammen her igjen. Jeg har rett og slett ikke interessen nok til å orke det. For her har det vært pes. Stressing og pesing i en ukes tid rundt stådager, generelt stress og mas før og etter.

Det går fint, om man gidder og er forberedt på litt ekstra styr. Jeg gidder ikke lenger, så for meg er det ikke noe offer å droppe å ha hanhunder videre siden jeg uansett trives best med tisper.

Skrevet

Jeg har hatt det før, og det gikk fint det, men nå hadde jeg aldri giddi igjen.

På den tiden kunne jeg legge opp hverdagen mye mer etter hundene, nå hadde jeg aldri tatt sjansen på å anskaffe meg et mulig problem..

Keeping it simple.

Skrevet

ha begge kjønn her. Ikke noe stress annet enn litt sutring/uling når tispene står. Det kan bli noen dager, siden tispene våre ikke har synkronisert løpetiden (på det værste var det fire mnd med sammenhengende løpetid her) men ikke noe problem.

Skrevet

Vi hadde det i 10 år og synes at det var styrete. Blir neppe flere tisper her med mindre jeg bestemmer meg for å begynne med oppdrett.

Guest Belgerpia
Skrevet

Har alltid hatt minst en av hver, aldri vært noe problem. Litt hektisk i stådagene, men gubben spiser og er forøvrig såpass veloppdragen at han hører på tilsnakk.

Skrevet (endret)

Har hatt en av hver før uten problemer...

Men har i disse dager to hanner og ei tispe i hus,hun hadde en eller annen "før løpetid" periode som var helt forferdelig. Spesiellt yngste hannen (15 måneder) var fryktelig slitsom,så flere tisper blir det ikke her.

Nå derimot,når det virkelig er løpetid har det så langt vært helt greit. Litt sutring i kveld for nå har jeg skilt dem,gutta ble litt vel interesserte :P .

Endret av Toril
Skrevet

Det har gått greit her, sålenge hannen kan være sammen med damene sine så maser han ikke. Når vi var sammen med de skilte vi de med grønne grinder, ellers var han med C på jobb og de sov på annet soverom på natta. Nå er begge tispene kastrerte, men det kommer nok ei ny tispe i hus etterhvert så blir samme prosedyre da. Skal nok aldri ha flere hanner igjen, men det er ikke pga løpetid og slikt.

Guest Michellus
Skrevet

Styrete, men overlevbart. Kommer nok an på individene. Tispa mi har aldri vist noen interesse for å la seg bli parret (vi nærmer oss løpetid nr 4 med henne i hus) med hannhunden vår, så det gjør det hvert fall litt lettere. Hannhunden her i hus blir stresset fra ca dag 5-17. Klart det blir litt slitsomt når det står på som verst, men vi overlever hver eneste gang uten noen problemer.

Sånn utenom løpetid, så kommer de overens. De er veldig forskjellige, selv om de er av samme rase.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...