Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før eller senere ser jeg for meg at vi skal ha en hundekompis til Albert. Dersom en tispe dukker opp som den perfekte match for oss, hva tenker jeg om det..det er hva jeg funderer på akkurat nå..

Hva er deres erfaringer og tanker rundt det? Ser litt for meg at det kan bli mas og vanskelig, men om "den riktige" dukker opp kanskje det er verdt det..?

  • Like 1
Skrevet

Det er veldig individavhengig. Her i huset går det helt fint, men datter Sara og samboeren strever. Hos dem kan det bli så slitsomt at en av dem sitter i bilen sammen hannhunden og hører på radio, bare for å få en pause fra stressing og hyling.

Guest lijenta
Skrevet

Det kan være alt fra veldig bra og bare litt uro i stådagene ca to dager til at du ikke orker å ha den ene i huset under hele løpetiden. Jeg var heldig og fikk liten reaksjon i to dager under løpetiden da jeg hadde hanen og tispe. Jeg tok sjansen fordi det ikke var så mange årene igjen for hannen i gjenomsnitt

Skrevet

Jeg har hatt hannhund og tispe sammen. Gikk greit til vanlig, men var til gjengjeld VELDIG slitsomt når tispen hadde stådager i løpetiden.

Jeg hadde ikke valgt en av hvert kjønn igjen.

Skrevet

Her går det helt fint. Holder de adskilt i den tiden, litt stress på hannene med minimalt sammenlignet med hva andre opplever. Nå er det helt normalt at det går fint med min rase, så kanskje et tips kan være å høre med andre som har din rase og hva deres erfaring er?

Tar jeg med den tiden da jeg bodde i leilighet med en venninne under studietiden så har jeg hatt hann og tispe i samme hus/leilighet totalt i over 10 år, helt problemfritt. Og det er snakk om 4 ulike hanner, 6 ulike kjønnsmodne tisper.
Utenom løpetid er det selvsagt ennå mindre problem, da trenger jeg jo ikke engang å passe litt ekstra på dem. De er jo ikke adskilt da.
Pr idag har jeg 2 kjønnsmodne hanner og 4 kjønnsmodne tisper (og en valp av hvert kjønn)

Skrevet

Jeg har en hannhund som er tispe gæærn (men definitivt ikke av de værste som man hører historier om!). Men han er ikke alltid like hannhundvennlig, så jeg skal ha tispe. Han er ganske styrbar, så tror at med rimelig tydelige beskjeder rundt løpetid, og at han blir litt vant til det så skal det gå rimelig greit :) Jeg gjør det fordi han ikke vil ha samme gleden av en hannhund som en tispe ellers i året. Så i de værste perioder får jeg ha med meg en av de (sannsynligvis hannhunden, han får best plass i bilen :P) i bilen på jobb, så han ikke sitter å hyler når jeg ikke er der og kan varsle at det, det er ikke greit det. Tipper det vil gå greit jeg. Så håper jeg at jeg ikke får meg en stor overraskelse :P

red. Kan jo legge til at han ikke har vært noe særlig interessert i hunden til mamma og pappa før hun ble kastrert. Men føler ikke det teller så mye, da han har vokst opp ganske tett med henne, så han ble jo vant med henne og hennes løpetid fra starten av liksom.

Skrevet

Nå er min tispe snippa, så føler jeg ikke har noe å komme med, annet enn at eksen hadde hannhund før vi tok livmora på Jatzy. Og det gikk helt fint, ikke noe mas rundt løpetiden. Men så var det en veldig grei hannhund sånn sett, han jeg har nå er mer horny,

Skrevet

Snuser litt selv på det å ha tispe som neste hund. Har en hannhund fra før. Så denne tråden skal jeg følge med på.

Nå er min krypt da, så tiden vil vise om han kommer til å være intakt eller ikke som voksen.

Skrevet

Blandet erfaringer som forventet.. Han er en rolig og grei gutt, nå 17 mnd, og som jeg ser han nå, ser jeg for meg at det ikke skal bli helt ille..men det er kanskje vanskelig å forutsi både mtp at han faktisk ikke bor med tispe nå og alder? Han er tenkt til bruk i avl, vil det sannsynlig gjøre forskjell?

Skrevet

Her kommer det aldri til å bli hannhund og tispe i hus samtidig igjen noen gang, med mindre situasjonen er slik at jeg garantert får satt vekk en av dem i løpetiden. Det er riktig nok ikke så mye tid det er snakk om, men når det står på så virker det som en evighet, stress for hannhunden, stress for meg som ikke får sove pga piping, stress med å følge med dem inne eller dårlig samvittighet for at en må ligge i bur/stenges ut av flokken.

Skrevet

Null problem her. Første løpetiden etter kjønnsmodning er som regel litt strev, men etter det har de nært seg når det gjelder. Har to hannhunder nå som kan fortelle meg nøyaktig når tispene står, og så lenge ikke tispa forsvinner så er de rolige.

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Skrevet

Ikke noe problem her i huset heller. Under løpetid er det lite stress bortsett fra de to stådagene, men det er ikke verre enn at han spiser som vanlig. Jeg lar dem gå sammen så lenge som mulig i løpetiden, slik at hannhunden har full kontroll på det som skjer.

Skrevet

Jeg har samme erfaring som @Siri

Jeg har mor og sønn og det går veldig fint.

Han har et par dager når hun står hvor han er litt mer på, men ellers bryr han seg lite.

Skrevet

Ingen problem her i huset heller. Hannhunden er interessert i tispa under løpetid, men ikke verre enn at jeg ber han legge seg om han blir for innpåsliten. Han godtar det helt fint, men så har ikke han vært så interessert i løpetisper før jeg fikk Alba.

Neste hund blir hannhund, (rett og slett fordi jeg trives best med hannhunder) og jeg tenker ikke over det som noe problem :)

Skrevet

To hannhunder og en tispe

Guttene har respekt for meg og hører etter. Verste er at de kan stresse litt når hun er høyløpsk. Men de forstår at nei er nei, heldigvis.

Skrevet

Ikke aktuelt med intakt hanne og tispe sammen her igjen. Jeg har rett og slett ikke interessen nok til å orke det. For her har det vært pes. Stressing og pesing i en ukes tid rundt stådager, generelt stress og mas før og etter.

Det går fint, om man gidder og er forberedt på litt ekstra styr. Jeg gidder ikke lenger, så for meg er det ikke noe offer å droppe å ha hanhunder videre siden jeg uansett trives best med tisper.

Skrevet

Jeg har hatt det før, og det gikk fint det, men nå hadde jeg aldri giddi igjen.

På den tiden kunne jeg legge opp hverdagen mye mer etter hundene, nå hadde jeg aldri tatt sjansen på å anskaffe meg et mulig problem..

Keeping it simple.

Skrevet

ha begge kjønn her. Ikke noe stress annet enn litt sutring/uling når tispene står. Det kan bli noen dager, siden tispene våre ikke har synkronisert løpetiden (på det værste var det fire mnd med sammenhengende løpetid her) men ikke noe problem.

Skrevet

Vi hadde det i 10 år og synes at det var styrete. Blir neppe flere tisper her med mindre jeg bestemmer meg for å begynne med oppdrett.

Guest Belgerpia
Skrevet

Har alltid hatt minst en av hver, aldri vært noe problem. Litt hektisk i stådagene, men gubben spiser og er forøvrig såpass veloppdragen at han hører på tilsnakk.

Skrevet (endret)

Har hatt en av hver før uten problemer...

Men har i disse dager to hanner og ei tispe i hus,hun hadde en eller annen "før løpetid" periode som var helt forferdelig. Spesiellt yngste hannen (15 måneder) var fryktelig slitsom,så flere tisper blir det ikke her.

Nå derimot,når det virkelig er løpetid har det så langt vært helt greit. Litt sutring i kveld for nå har jeg skilt dem,gutta ble litt vel interesserte :P .

Endret av Toril
Skrevet

Det har gått greit her, sålenge hannen kan være sammen med damene sine så maser han ikke. Når vi var sammen med de skilte vi de med grønne grinder, ellers var han med C på jobb og de sov på annet soverom på natta. Nå er begge tispene kastrerte, men det kommer nok ei ny tispe i hus etterhvert så blir samme prosedyre da. Skal nok aldri ha flere hanner igjen, men det er ikke pga løpetid og slikt.

Guest Michellus
Skrevet

Styrete, men overlevbart. Kommer nok an på individene. Tispa mi har aldri vist noen interesse for å la seg bli parret (vi nærmer oss løpetid nr 4 med henne i hus) med hannhunden vår, så det gjør det hvert fall litt lettere. Hannhunden her i hus blir stresset fra ca dag 5-17. Klart det blir litt slitsomt når det står på som verst, men vi overlever hver eneste gang uten noen problemer.

Sånn utenom løpetid, så kommer de overens. De er veldig forskjellige, selv om de er av samme rase.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...