Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Tøv er det vel ikke. Bitch og bikkje er nok beslektete ord. Språkene har påvirket hverandre og lånt ord fra hverandre i noen hundre år. :)

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

"Bitch" vil i så fall være "tispe" for meg. "Bikkje" er (hvert fall for min sambis) et mer nedsettende ord for hund, dog ikke like nedsettende som "kjøter". Går mye i "bikkje" her i gården, men så blir jeg også påvirket av pappa og slekta på den siden :P

Skrevet

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet :P

  • Like 4
Skrevet

Har ikke lest alle svarene. Bikkje er et hokjønnsord. Ei bikkje. Mulig man kan si en bikkje, men det høres litt rart ut i mine øyne.
Jeg syns også det gir negative konnotasjoner. Det gjør jeg med bitch også, selv om det brukes i England som tispe (og ikke særskilt i negativ betydning).

Skrevet

En bikkje, bikkjen, bikkjer, bikkjene.

Jeg sier også:

En jente, jenten, jenter, jentene.

Men så kommer du opprinnelig fra Bæææærgen, da. Der sier de jo så mye rart, atte. :aww:

Mvh hun som sier "ei okse". :teehe:

  • Like 1
Skrevet

På min dialekt er bikkje den naturlige tingen å si (hund er prippent og bymål), det er kjønnsnøytralt selv om vi sier "ei bikkje". Ikke noe "bikkjen" her i gården hvertfall, vi bruker a-ending.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I min dialekt er bikkja synonymt med hund, ikke negativt ladet, og gjelder både hunn og hann :) Jeg sier så og si alltid bikkje/ bikkja og ikke hund/hunden.

Skrevet

For meg er det et nøytralt ord som brukes istedenfor hund. Kjønnsnøytralt er det også. Bruker å snakke om "bikkjedyra" mine, og det er bare kjærlig ment. :)

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Okei da ;) Da sier vi ulikt. Jeg vil bøye det som hunkjønn.

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

Skrevet

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

:lol: Dialektforvirring er festlig.

Jeg kommer ikke på noen unntak på stående fot, så mulig det gjelder alle. Men skal ikke si bastant at det ikke finnes noen som ikke kan bøyes som hankjønn.

Skrevet

Som østlending bosatt på vestlandet får jeg mange rare blikk og kommentarer da jeg konsekvent kaller de for bikkjene mine. De fleste synes ikke det er noe hyggelig :P

Guest Michellus
Skrevet

Bikkje - bikkja - bikkjer - bikkjene eller bikkj (om jeg føler meg i et morsomt humør)

Hadde jeg fortsatt bodd i Tønsberg (hvor jeg er født), så hadde jeg vel kanskje sagt bikkjen og ikke bikkja. Fikk relativt mange generelle korrekser på språket mitt da jeg flyttet til Sarpsborg og var på besøk i Tønsberg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...